Dagbok. En ny start

[Helene]

Jeg er rotete i hodet. Det er ptsd. Har mareritt hver natt,  og greier ikke å skille mellom drømmer og virkelighet. Jeg får ikke behandling. Tror egentlig at jeg ikke har sovet på 4 dager. 
 

Hodet går i spinn. Jeg  har sånn tankekjør. Hele hodet er full av tanker. Tankene tar overhånd. Dette er ptsd. 
 

[Helene]

Har vært på oppvekstplassen i noen dager. Hodet og følelser tuller med meg. Jeg er ikke født der, og jeg har ikke bodd der på 35 år. Denne langhelgen har rippet opp i vonde ting. Mareritt. Blir redd for å sove. Så har lakenskrekk. Samtidig blir jeg så sliten. Vet at jeg må sove noen ganger. Har fått sovemedisin, men orker ikke å ha hengover dagen etterpå. Så den lille tabletten deler jeg i 4. Får fortsatt hengover av en kvart tablett, men enkelte ganger må jeg bare ta det. Når jeg ikke sover på 5 døgn. 
 

[Helene]

Hodet er så full i tanker, burde snakket med noen, men dagboken får duge for nå. Alt spinner, tankekjør. Var på 50 års jubileum  av bedrift. Ene ansatte fra 50 år tilbake spurte meg, husker du meg? Jeg var ærlig og sa nei. Resten av kvelden ville han ikke snakke med meg. Men helt ærlig, for 50 år siden, jeg var 4 år gammel. Så forventer mannen at jeg skal huske han?   
 

Dette er å medeie lokal bedrift. Alle vet hvem du er, og alle tror at de kjenner deg. 

[Helene]

Holder på å jobbe med hodet. Det er litt roligere i dag. Jeg har fortsatt ikke sovet godt. Men, jeg har gjort store endringer i hverdagen, og nå prøver jeg å tenke på hva jeg har klart å gjennomføre. 
 

Jeg greide å kvitte meg med sambo. Jeg elsker han fortsatt, men han var ikke bra for meg. Han er sånn type 15 åring i hodet, meg, meg, meg. Jeg flyttet 40 mil. Tenkte over, hva ville jeg med framtiden. Jeg ønsket meg mere stabilt klima, nærhet til Gardermoen, pluss et par andre ting. Jeg har greid å gjennomføre. 
 

Det har ikke vært enkelt. Jeg har fortsatt mørkedager. Akkurat nå sliter jeg mere enn på lenge. Men, jeg har en styrke, se små  positive ting. Jeg vet ikke hvor denne indre styrken kommer fra. Men den er der.  

[Helene]

Jeg tror datteren har møtt mannen i sitt liv. De er skikkelig forelsket. Men, hun har bodd i utlandet ved flere anledninger. Hun har hatt forhold med et par menn fra andre land. Dette er første gang jeg ser at hun har en ro. Det ble en nordmann. Jeg har nettopp møtt han, og familien. Men uten å vite bakgrunn, familieforhold mm. Jeg ser at denne mannen er bra for henne. 
 

Han er et par år yngre enn henne. Jeg tenker, noen år opp eller ned, dame eller mann. Det spiller ingen rolle. Han er voksen. God utdanning, en jobb han trives med. Kan man be om noe bedre?  

[Helene]

Ha ha, jeg trodde mannen til datteren var norsk. Han er dansk. Ok, født i Danmark, vokst opp i Norge. Datteren er happy. Hva mere kan man ønske for sine barn? At de er lykkelig. 

[Helene]

At datteren har funnet en kjæreste har vært en god ting. Hun har blitt mere forutsigbar. Jeg ser at hun er glad. 

[Helene]

Jeg leser innlegg, ønsker å kommentere, men vet at det blir negativt tatt opp. Da bruker jeg heller dagboken. 
 

Jeg har blitt kritisert for at jeg har reist til Frankrike annet hvert år. Helt ærlig, prisen på flybilettene er det samme som å reise til nord Norge. Mange tror at dette har vært ren ferie. Men faren til datteren er fransk. Jeg er motstander av å skille barnet fra sin familie. Jeg har prøvd, reise ned annet hvert år, så tenkte jeg, annet hvert år var det hans ansvar å komme hit. Han kom ikke hit, men, jeg gjorde mitt for at datteren skulle kjenne sin franske familie. I dag, den franske familien er som min andre familie. Glem alt dere leser om franskmenn og glamour. Dette er hverdagen. Hverdagen du og jeg har. 
 

I de årene jeg reiste til Frankrike, kunne jeg like godt reist nordover til familie. Det var dyrere å reise nordover enn å reise til Frankrike. 
 

Jeg mener oppriktig at et barn bør kjenne til begge foreldre. Jeg vet at der finnes unntak. Jeg blir dog provosert når jeg ser at mennesker bruker barn i skilsmisse. Et barn vil bare ha det trygt og godt. Og et barn vil ha nærhet til begge foreldre. 
 

Men tilbake til følelser. Disse årene, jeg har reist til Frankrike annet hvert år i datterens oppvekst. Familien har vært helt fantastisk. Alltid inkludert oss. 
 

Men, inni meg. Jeg har gjort dette for min datter.  Selv, jeg har satt mine følelser på siden.  Dette har vært skikkelig vanskelig. Jeg har kvalt alt av følelser. Jeg har vært en motor i åresvis. 
 

Mannen, far til min datter kom til Norge på ferie da gullet ble 25. Da ble datteren kjempeglad. Jeg gikk i kjelleren. Hvor har du vært i hele hennes oppvekst? 
 

Jeg fikk en skikkelig reaksjon. Hele livet til datteren, familien hans har alltid vært der, men ikke han. Min datter skjønner ikke mine reaksjoner. Hun har alltid sett at jeg greier ting. 
 

[Helene]

Jeg er i mørket. Tankene om far til barnet, prosessen gjennom mange år. Tanker. Hva kunne jeg gjort annerledes?  Vet ikke. Jeg føler at jeg har gjort riktig etter boka. Men jeg er dritlei av å gjøre ting riktig. 
 

Disse tankene om barnets far, spiser meg opp. Hvordan greier du å ignorere at du har et barn?  Heldigvis, jeg er overlykkelig. Slippe å sende gullet bort annenhver helg. Har henne hver julaften, nyttår, og påske. 
 

Nå er det ikke lenger snakke om et barn. Dette er en voksen dame. Skarp, hun er et produkt av meg. 
 

Jeg tror faren sender henne Mail innimellom. Jeg spør ikke. Jeg synes hele prosessen er vanskelig. Jeg har alltid vært alene om å ta vare på datteren. Jeg har elsket det. 
 

Elsket det i den forstand, jeg visste hva jeg kunne forholde meg til. Kunne oppdra datteren fornuftig. Slippet å krangle med far. Slapp å sende henne bort annenhver helg. Kunne ta alle avgjørelser på selvstendig grunnlag. 
 

 

[Helene]

Har vanskelige dager. Har mareritt hver natt. Sover dårlig. Det eneste positive, har stabil varme i hverdagen. Kjenner dette i hele kroppen. Men sover dårlig om natten. Er helt utslitt hver morgen, så føler for å sove igjen og igjen. Orker ingenting. Vet, dette er endel av depresjon. Jeg har jobbet hardt med å komme meg videre. Gått ifra sambo, skapt en ny hverdag. Voksen datter kom hjem. Tar vare på alle rundt meg. Men jeg er sliten. Ingen tar vare på meg. Dette er endel av det å være alene. Når dette er sagt, jeg var også alene selv når jeg hadde en samboer. Han brydde seg skjorta om hvordan jeg hadde det. Jeg var alene alltid. Mannen var som en 15 årig ungdom. Jeg vil, jeg skal. Alt handlet om hans interesser. De første årene så jeg ikke dette. Han tok vare på meg. Han var snill og omtenksom. Sakte men sikkert handlet alt om hans interesser. Jeg vet ikke hvor dette gikk galt. Det var gradvis. 

Endret 22. juni 2023 av Helene
Skrivefeil.

[Helene]

Har migrene igjen. Dette er 3 dje dagen. Blir gal. Vet, jeg dør ikke av det. Vet, dette går over. Men blir skikkelig negativ når jeg har så vondt. Jeg ønsker ikke å være negativ. Det er ikke meg. 
 

Datteren har besøk, typen og bror. Jeg har så lyst til å prate med dem. Være sosial.  Men jeg klarer ikke. Migrenen gnager i høyre tinning. Som alltid. 

[Helene]

Leser innlegg. Unge mennesker blir sjokkert over høye renter. Dette er hverdagen. Sorry Mack, sånn er det. Jeg lurer på om dagens ungdom har blitt vokst opp i en boble. Min unge, se voksen i dag, hun vet alt om faste utgifter. Jeg har vært åpen, og lært henne opp. 

[Helene]

Må bare få si takk til kvinneguiden. Får slippe ut alt av guffe. Dagboken er det beste. Jeg har sånn migrene. Høyre tinning banker, alltid. Vet at jeg ikke dør av migrene, det går over, men akkurat nå ønsker jeg ikke å være her. Men, jeg ønsket å være her i morgen. Kanskje jeg får en fin dag. Vet ikke, men håper. 

[Helene]

Vet ikke hva jeg har gjort rett. Datteren ordner suppe. Hun vet et jeg trenger næring i mine migreneanfall. Som sagt, dette er 3 dje dagen med vondt i høyre tinning. Tidligere med sambo var jeg flau. Jeg skjulte alltid hvor vondt jeg hadde det. Nå med datteren, greier å senke skuldrene. Vet, jeg må være ærlig med en mann en dag. Men er ikke der ennå. Jeg har så mye vondt. Men jeg dør ikke av det. Helt enkelt, jeg har valgt å leve. De gode dagene lever jeg godt med. 
 

Men med migrene dag ut og dag inn, jeg blir negativ. Jeg merker dette selv. Jeg har vonde tanker, mareritt. Kan ikke styre dette. Så gode dager, uten hodepine, er jeg kjempe positiv. Jeg prøver. 

[Helene]

Dette er tanker om kommer ut av migrenen min. Jeg har vært i et forhold i nesten 20 år. Jeg har prøvd å ringe mine x svigerinner. De tar ikke telefonen. For meg, dette bekrefter følelsen jeg har hatt i 20 år. Jeg ble aldri bra nok, jeg ble aldri akseptert. Mamman til barna går alltid foran meg. Hun var utro, derfor skilsmisse. Jeg, aldri vært utro, men aldri godtatt. 

[Helene]

Nå er det dag 4 med migrene. Holder på å bli tullete. Høyre tinning gnager. Tror jeg endelig har fått en reaksjon på alt som har hendt det siste året. Alt må ut, hos meg kommer det i form av migrene. Jeg dør ikke av det, det bare er jævlig vondt. 
 

Det siste året har jeg vært en maskin. Gikk på visninger, lette etter ny bolig. Pakket alt av eiendeler. Visste ikke hvor jeg kom til å ende opp. Måtte være fornuftig til enhver tid. Ja, jeg var en maskin. Nå innhenter følelsene meg. Ja, jeg fant en bolig jeg kunne leve med. Dette var maskinen og fornuften. Satte alt av følelser til side. Nå innhenter dette meg. Jeg føler så masse . Har en skikkelig nedtur. 
 

20 år av livet sammen med et menneske. Tenker både på positive ting, og negative opplevelser. Jeg er type riktig, man skal alltid være fornuftig. Men, jeg greier ikke det i dag. Mannen var skikkelig stygg med meg. Hele min familie elsker min x. Det er jo jeg som er vanskelig å bo sammen med. De vet ikke om dengang jeg ba han hente migrenemedisin, det tok han 4 timer. På 4 timer går et anfall fra lett anfall til oppkast.  
 

Vi eide bolig sammen. I min verden tar du vare på boligen. Som ufør, har liten inntekt. Men som samboer hadde jeg likevel penger til overs. Disse pengene gikk inn på sparekonto. Jeg var villig til å bruke alt av sparepenger på å oppgradere hus og hjem. Dette ønsket ikke x. Han tjente dobbelt så mye som meg, og alle pengene hans gikk rett til egne interesser. Vi eide en enebolig fra 70 tallet. Vinduene var fra byggeår. Jeg var villig og kunne betale halvparten av kostnaden for å skifte ut vinduene. Jeg nektet å betale alt. Vi var 2 om eiendelene. 
 

x valgte å oppgradere garasje. Se, oppgradere, ikke liten oppussing. Dette kommer jeg aldri over. Han skiftet ut alt av det elektriske i garasjen. Skiftet vindu, installerte varmepumpe. Malte alt, installerte lys.  Flisla hele gulvet. Ja, flisla alt, og krevde at jeg skulle hjelpe til. I eneboligen malte han 3 vegger i de årene vi bodde der. 
 

Jeg prøver å bli sint på x. Men det jeg egentlig tenker, han er et barn. Han har aldri blitt voksen. Jeg kan ikke endre han. Så i dag, x er snill og god, bare han får ta vare på egne interesser. 
 

Denne tråden startet om følelser. Jeg føler så mye. Alt er kaos inni meg. Takk og pris for kvinneguiden og dagboken. Jeg har det vanskelig, i disse dager. Men å sette ord på ting hjelper meg veldig. 
 

Da jeg var yngre, barn skrev jeg dagbok. Min mor fant denne, og leste høyt foran meg, mine innerste tanker. Hun latterliggjorde alt jeg hadde skrevet. Jeg har aldri turt å skrive dagbok etterpå. Før nå.  

[Helene]

Nå kommer alle guffe tanker ut.  X fridde til meg. Igjennnom 10 år. Jeg sa nei. Jeg var redd. Mitt lille ekteskap skremte meg. For meg, et ekteskap handler om 2 personer som elsker hverandre. Jeg har opplevd det andre. Å bli gift kun for syns skyld. Men x ga seg ikke. Fridde gang på gang. Til slutt sa jeg ja, men på egne betingelser. Ingen fest, dette er bare oss 2. Dette gjør vi pga kjærlighet. Da jeg ba om å sette dato, hadde han ombestemt seg. Ville ikke gifte seg likevel. Jeg fikk sjokk.  Hvor ondskapsfull kan en mann være?  

[Helene]

Jeg bor i syden. Jeg reiste til varmere strøk alltid, bare for å ha jevn varme. Å flytte fra Trøndelag er det beste jeg kunne gjort. Jeg bor i syden. 

[Helene]

Jeg er redd for alt. Jeg er redd hele tiden. Jeg vet ganske enkelt hvordan jeg skal komme meg videre. 

[Helene]

Jeg har ikke dusjet meg eller vasket meg på 4 dager. Dette er helt unormalt for meg. Dette betyr at jeg er i kjelleren. Har alltid, hele livet vært opptatt av god hygiene. Akkurat nå, orker ikke tenke på det. Jeg har sluttet å bry meg om hjemmet. Jeg tenker hele tiden på ting jeg ønsker å gjøre. Det er kaos i hodet. Jeg greier ikke gjøre noe. Migrenen tar overhånd. Jeg er i kjelleren. Men jeg vet at ting blir bedre. Fra kjelleren kan det bare gå oppover. 
 

Jeg må ta tak. Skjerpe meg. Jeg vil ikke være i kjelleren. Små skritt framover.