Dagbok. En ny start

[Helene]

Sårer du meg hardt nok er det ingen veg tilbake.  

[Helene]

Nå har jeg gått over fra forståelse til sint. Dette er steg man må ta ved samlivsbrudd. Jeg forstår en hel masse. Jeg blir sint. Ikke såret eller kanskje. Jeg er nå sint. Ferdig med å være såret. Jeg har aldri vært martyr. Jeg gjorde mine feil. Men jeg er sint. Mannen fridde til meg, gjennom 1,5 år. For så å trekke det tilbake. Jeg trodde det var  mannen som så meg. Så feil tok jeg. 

[Helene]

Helene skrev (På 29.1.2024 den 18.57):

Sårer du meg hardt nok er det ingen veg tilbake.  

Jeg er verste diplomat til siste slutt. Men sårer  du meg nok meg nok nok. Så er det slutt 

[Helene]

Leser flere innlegg her uten å kommentere. Alt handler ikke om meg. Prøver å se ut over  min verden. 

[Helene]

Ser at flere kommer med kommentarer ang uføretrygd. Jeg velger å ikke svare på innlegg. Jeg velger å si noe her i dagboken min. Å søke om uføre er det verste jeg har gjort. Jeg nedgraderte meg selv. Men, jeg har ikke helse til å stå i jobb. Å komme til denne erkjennelsen er tøft. Jeg har gått runden. Gjennom nav. Gjennom 20 år. Jeg prøvde. 50 % uføre først. Jobbet alltid. Og gikk hjem med migrene. Det eneste jeg angrer på, at jeg lot dette gå for langt. 

[Helene]

Jeg er definitivt over overgangsalder. Jeg fryser. Kald som fy. 

[Helene]

Jeg er sint. Dette er bare en periode jeg må over. Men må gjennom tanker. X var sjøklar på at det var billigere å leie enn å eie. X betaler nå 10 000 pr mnd i leie. Han mener dette er billigere enn å bo sammen.10 000 pr måned er kun husleie. I tillegg kommer det strøm, forsikring mm. Jeg har prøvd. Men mannen er dum. Han tror at han bor billigere i dag. Jeg kan ikke endre denne personen. 

[Helene]

Hvor mange ganger skal man være omgjengelig. Jeg spør. Jeg tar vare på min søster da hun trenger dette. Ingen har tatt vare på henne gjennom år. Jeg gjør dette egentilig med glede. Dette gir meg noe. Å støtte en søster betyr mye fot meg. 

[Helene]

Men jeg spør, kan jeg få noe tilbake?   

[Helene]

Bare et sidespor, jeg har ikke ringt min søster på snart 2 uker. Dette var en test. Jeg inviterer henne ofte på middag eller stikker innom til henne på pendlerboligen. Nå har ikke jeg ringt på 2 uker, bare for å se om dette går 2 veis. Det gjør ikke det. Så lenge jeg ikke tar kontakt, er der ingen kontakt. Jeg er en dørmatte. Øver meg på å stå opp for meg selv. 

Det jeg også vil si, sendte mld til x i går. Katten vår er syk. Jeg er fortsatt sint på han, men det er ikke viktig når katten ikke har det bra. Egne følelser til side når det gjelder syke «barn». Barnet her er syk katt. Katten var hans fra begynnelsen, den ble min. Så jeg føler et ansvar for å informere han at katten er syk. Har vært hos dyrelegen. Vi vet ikke om katten overlever. De har tatt prøver, han har muligens kreft. Da må jeg la han gå. Jeg trodde x skulle bry seg. Det kommer ikke et ord fra han. Ingen kommentar, ingen spørsmål. På ene siden trodde jeg at han skulle bry seg om katten. På andre siden, er ikke overrasket over manglende interesse. Dette er x i et nøtteskall. Når ting blir vanskelig melder han seg ut. Men dette sårer meg fortsatt. En ting er hva han gjorde mot meg. En annen ting er manglende oppfølging av noe han hadde kjært. 

Med hans manglende interesse, jeg tror x mangler et gen som heter omtanke. Han eier ikke samvittighet. Han er ikke realist. Han velger å distansere seg fra vanskelige ting. Jeg hadde egentlig tenkt å invitere han sørover for å være noen dager med katten før det ble slutt. Dette var hans katt først. Uten respons fra han har jeg gått bort fra tanken. Han er ferdig med oss. Meg er ok, katten vår er ikke ok. 

Dette er vondt å skrive. Katten har vært i mitt liv i 14 år. Jeg tror jeg må la han gå. X får feie får egen dør. Det er meg som lever med pusen. Ser at pusen ikke har det godt. Dette er baksiden av å eie dyr. Du må la dem gå når de har det vondt. 

[Helene]

Min søster har omsider sett at jeg lever. Har bevist holt avstand noen uker. Tenkte og spørsmål, er det bare jeg som skal gi. Jeg vet at søster har det tøft.  Jeg vet at søster elsker sin nye jobb. Hun jobber seg ihjel.  

[Helene]

Har kraftig migreneanfall. Vil bare ligge på soverommet med kald klut. Men vet at jeg får levert medisiner i dag. Multidose. Så greier ikke slappe av. Kroppen er i alert tilstand. Derfor her inne. Migrene er noe dritt. 

[Helene]

Jeg er så sint. Mannen visste at jeg har migrene. Da er ikke jeg rasjonell. Dette er perioder, men endel av hverdagen min. Mannen lovte å støtte meg alltid.  Han fridde til og med. Jeg sa nei, da jeg har dårlig erfaring . Jeg turte ikke gifte meg igjen.

I dag tenker jeg veldig. Det såkalte ekteskapet jeg hadde gir meg bare vonde minner. Det er som å knipse. Fra å være en ok mann, til terror. Selv på bryllupsdagen var mannen mere opptatt av hvordan sin mor hadde det. 

Jeg var singel i år etter dette. Så dukket mannen opp. Egentlig dukket mannen opp tidlig. Vi var elskere i flere år. Dette var en fin tid. Sex uten forpliktelser. Passet meg .  Vi burde hold det der. 
 

Men mannen ville mere. Det var han som ville ta forholdet videre. 

[Helene]

Kredittkort og økonomi. Jeg lever på uføretrygd. Har egentlig en grei og forutsigbar hverdag. Men å være medeier i en bedrift fukker opp alt. Må betale skatt av alt i dag, eller, gjennom år.  
Men det værste, jeg har gjort meg avhengig av utbetalinger fra firma. Eier 1 kredittkort. Dette er makset ut nå. Vet at neste mnd kan jeg nulle dette ut. Ser luksusfellen og på en måte kjenner jeg igjen. På andre siden, jeg er ikke i nærheten. Eier ikke flere kredittkort. . Å eie 1 gir meg vondt i magen. Foretrekker å spare. 

[Helene]

Dette er et positivt innlegg. Hører i kveld på musikk. Helt sikkert ikke andre hører på. Dette er fransk. Dette er en av høydepunktet i livet mitt. Jeg fikk oppleve dette live. I London på stor scene. Har ikke hørt på musikken etterpå. Å høre dette live var bare fantastisk. Opplevelsen. Ok, jeg møtte en av sangerne etterpå. Det som gav meg mest, vi dro bort fra flokken. Så en mann borti gaten. Jeg sa til datteren, denne personen skrev dette stykket. Datter gikk rett bort til dette menneske, spurte er det du som har skrevet dette?  Mamma er stor fan. Datteren tok meg fram. Glem sangere. Jeg snakket med en av hovedmenn bak musikalen .  Samtalen jeg hadde med dette menneske er høydepunkt. Dengang drakk jeg litt. Samtalen foregikk litt på engelsk. Resten på fransk. Samtalen med denne  personen har inspirert meg. 

[Helene]

Ok. Dette er ting som holder meg oppe. Opplevelser. 

[Helene]

Jeg legger meg langflat. Unnskyld og unnskyld. Jeg har blitt for personlig i mine svar her inne. Istedenfor å støtte mine medsøstre. Jeg er bare et menneske. Jeg gjør feil. Jobber med å bli bedre. 

[Helene]

Nå tenker jeg ferie. Mitt inerste meg ønsker å reise til Paris. Jeg var der ifjor. 14 dager. Dette er ønsket mitt. Men dette er ikke overhordlig med økonomi. Økonomien sier, jeg skal reise til Spania. Der hat jeg gratis leilighet. Har fantastiske naboer. Noen ganger får man det vi ønsker. 

[Helene]

Jeg orker ikke se forræder eller spillet. Dette er nok i det levende liv

[Helene]

Nå blir jeg veldig personlig. Jeg har hatt flere fantastiske opplevelser i livet. Største var da jeg var i London og så, hørte og så Les miserables. Jeg gråt. Satt på 5 rad rett foran scenen. Jeg hadde da hørt på les mis gjennom 20 år. Jeg fikk oppleve dette live.  Dette er høydepunkter i livet mitt. Jeg opplevde også annen musicals. Les miserables. Nortre dame de Paris. Jeg greier ikke høre på denne etterpå. Dette var så fantastisk. Opplevelsen. Jeg hørte på denne gjennom 20 år.  Men å oppleve denne live helt fantastisk. Opplevelsen har jeg i hodet.