Dagbok. En ny start

[Helene]

Jeg er på opptur. Dette er mammahjerte som snakker. Min datter har det ikke bra. Jeg vil bare ha henne hjem. Glem alt mine tanker.  Datteren har det ikke bra. Hun er på en reise til familie. Mine foreldre ønsket å ta gullet med på tur. Skikkelig fint. Men, hun valgte å bli med et søskenbarn.  Nå vil jeg bare ha henne hjem. Jeg hører på henne, hun har det ikke godt. Jeg vet at hun er en voksen dame. Hun bestemmer selv. Men, jeg må ha henne hjem. Jeg kjenner henne. Hun har det ikke godt nå. Dette handler ikke om min vonde. Datteren min har det vondt. Datteren går foran alt, selv  om hun et voksen. 

[Helene]

Har familiemedlemmer som ikke alltid er bra for min datter. Jeg må gi slipp å la henne finne ut av dette selv. Denne situasjonen var vanskelig. Datteren hadde avtale med søskenbarn, som ikke fulgte opp. Datteren har minimal inntekt, så hun kan ikke gå på et fly eller tog for å komme hjem. Hun var hos familie nordafor. Jeg sa, kjøp flybillett, jeg betaler. Men bestefaren kom og sa, jeg kjører deg hjem. Familie foran alt. Jeg er ikke vant med dette, men setter stor pris på at besteforeldre stiller opp. 
 

Da kom min far hit, til mitt nye hjem. Første besøket. Hele resten av nære familie har vært her, og jeg har ennå ikke bodd 1 år her. Det var et mareritt å ha min far på besøk. Han oppførte seg som om jeg var ungdom og ikke kunne noe om å eie bolig. Han prøvde å fortelle meg hvordan en varmepumpe fungerer. Han har nettopp fått dette i huset sitt. Jeg har hatt varmepumpe i 20 år. 
 

Jeg ble gal av min far på besøk. Men, mye av det jeg kan, er takket være min far. Vi har alltid fått slippet til. 
 

 

Endret 12. august 2023 av Helene

[Helene]

Jeg ble nesten gærn av å ha min far på besøk. Dette med varmepumpen var bare et eksempel. Han kommenterte alt jeg hadde gjort, eller skal gjøre i hus og hjem. Han har meninger om alt. 
 

Jeg blir provosert. Foreldrene mine har ikke vært tilstedet i mitt liv gjennom 30 år. De oppdaget meg, at jeg var en levende person da søsteren min tok livet sitt. Før dette var jeg en ikke eksisterende person i familien. Jeg hadde det greit før. Jeg visste hvor jeg hadde familien.  Nå blander de seg inn i alt. Etter 30 år på utsiden, jeg er ikke mottakelig. Jeg hadde et godt forhold til familien, på avstand. Nå invaderer de livet mitt. 

Da min far var her, jeg kommenterte ting i huset som burde ordnes. Jeg tenker dette er normale samtaler, og dette er ting jeg kan ta over tid . Min far kritiserte alt jeg hadde gjort, og ting jeg ikke hadde gjort  

 

Ja jeg har lært av min far . Men, jeg tok mot til meg, og jeg var ærlig  jeg sa, hvor har du vært de siste 30 årene  jeg har eid bolig i 30 år. Jeg har tatt vare på mine boliger. Jeg kan snekre litt, og ta vare på hus og hjem. Ikke kom å kritisere meg i dag . 
 

Men jeg må gå i meg selv. Jeg må slutte å dele ting med familien. Jeg må ikke være så åpen . Jeg må finne tilbake til mitt gamle meg . Fortelle om overfladiske ting, og holde dem på avstand . 

 

[Ford3000]

Helene skrev (På 12.8.2023 den 4.25):

Jeg ble nesten gærn av å ha min far på besøk. Dette med varmepumpen var bare et eksempel. Han kommenterte alt jeg hadde gjort, eller skal gjøre i hus og hjem. Han har meninger om alt. 
 

Jeg blir provosert. Foreldrene mine har ikke vært tilstedet i mitt liv gjennom 30 år. De oppdaget meg, at jeg var en levende person da søsteren min tok livet sitt. Før dette var jeg en ikke eksisterende person i familien. Jeg hadde det greit før. Jeg visste hvor jeg hadde familien.  Nå blander de seg inn i alt. Etter 30 år på utsiden, jeg er ikke mottakelig. Jeg hadde et godt forhold til familien, på avstand. Nå invaderer de livet mitt. 

Da min far var her, jeg kommenterte ting i huset som burde ordnes. Jeg tenker dette er normale samtaler, og dette er ting jeg kan ta over tid . Min far kritiserte alt jeg hadde gjort, og ting jeg ikke hadde gjort  

 

Ja jeg har lært av min far . Men, jeg tok mot til meg, og jeg var ærlig  jeg sa, hvor har du vært de siste 30 årene  jeg har eid bolig i 30 år. Jeg har tatt vare på mine boliger. Jeg kan snekre litt, og ta vare på hus og hjem. Ikke kom å kritisere meg i dag . 
 

Men jeg må gå i meg selv. Jeg må slutte å dele ting med familien. Jeg må ikke være så åpen . Jeg må finne tilbake til mitt gamle meg . Fortelle om overfladiske ting, og holde dem på avstand . 

 

Det kan være vanskelig å holde familie på avstand. Dårlig samvittighet kjenner jeg på, selv om jeg vet at ikke alle i familien gjør meg like godt. Særlig min mor. Du høres ut som du er en sterk person, du har lært å overleve, du har tilegnet deg ferdigheter, du er ressurssterk. I alle fall slik jeg tolker det av dine innlegg. Det å da få høre at man burde gjort sånn og sånn, når du har klart deg så lenge alene, klart det gjør vondt. Godt du svarte tilbake til din far, men tok han det til seg? 

Selv kjører jeg samme taktikk som deg mot flere i familien. Hold det enkelt og overfladisk og hold de litt på avstand. Skulle så gjerne hatt mot nok selv til å bare kutte de helt ut, men... De er jo familie. Det gjør det ekstra vanskelig. Håper du har noen du kan være åpen med, noen du kan dele fine og vanskelige ting med og som står deg nært. Noen du kan være den ekte deg med. Sender deg en stor klem i alle fall. 

[Helene]

Ford3000 skrev (På 15.8.2023 den 8.07):

Det kan være vanskelig å holde familie på avstand. Dårlig samvittighet kjenner jeg på, selv om jeg vet at ikke alle i familien gjør meg like godt. Særlig min mor. Du høres ut som du er en sterk person, du har lært å overleve, du har tilegnet deg ferdigheter, du er ressurssterk. I alle fall slik jeg tolker det av dine innlegg. Det å da få høre at man burde gjort sånn og sånn, når du har klart deg så lenge alene, klart det gjør vondt. Godt du svarte tilbake til din far, men tok han det til seg? 

Selv kjører jeg samme taktikk som deg mot flere i familien. Hold det enkelt og overfladisk og hold de litt på avstand. Skulle så gjerne hatt mot nok selv til å bare kutte de helt ut, men... De er jo familie. Det gjør det ekstra vanskelig. Håper du har noen du kan være åpen med, noen du kan dele fine og vanskelige ting med og som står deg nært. Noen du kan være den ekte deg med. Sender deg en stor klem i alle fall. 

Takk. Jeg har en god relasjon med familien, så lenge de er på 50 mil  avstand. Men jeg har gått i tabben. Jeg begynte å fortelle hvordan jeg følte. Det takler dem ikke. Jeg er jo gærn. 
 

Så jeg må slutte å fortelle familien ting. Jeg må stole på meg selv. Her på min nye plass tror jeg at jeg kan få det til. 

[Ford3000]

Helene skrev (2 timer siden):

Takk. Jeg har en god relasjon med familien, så lenge de er på 50 mil  avstand. Men jeg har gått i tabben. Jeg begynte å fortelle hvordan jeg følte. Det takler dem ikke. Jeg er jo gærn. 
 

Så jeg må slutte å fortelle familien ting. Jeg må stole på meg selv. Her på min nye plass tror jeg at jeg kan få det til. 

Du er ikke gæren bare fordi familien ikke takler å høre hvordan du har det og føler deg. Det at de ikke klarer det, sier mer om de enn om deg. Enig, stol på deg selv. Ønsker deg masse lykke til på den nye plassen❤️

[Helene]

Ford3000 skrev (7 timer siden):

Du er ikke gæren bare fordi familien ikke takler å høre hvordan du har det og føler deg. Det at de ikke klarer det, sier mer om de enn om deg. Enig, stol på deg selv. Ønsker deg masse lykke til på den nye plassen❤️

Tusen takk ❤️

 

[Helene]

Jeg har en diskusjon med min Tante. Dette foregår på nett, på Mail. Hun er en av personene som nå bryr seg om meg, etter at min søster tok livet sitt. Tanten min har en åpenbar holdning. Hun tror mine foreldre, min far har hjulpet meg økonomisk gjennom årene. Hun er helt overbevist om det. 
 

Alt jeg eier i dag har jeg betalt for selv. Jeg ba om hjelp en gang. Jeg ringte min far og ba han hjelpe med en strømregning. Jeg fikk til svar, jeg kunne få låne pengene. Jeg takket nei da jeg visste at jeg ikke kunne betale tilbake. 
 

Faren min eier millioner. Dette er hans rikdom. Ikke min, eller min søster. Jeg har en veldig ok hverdag. Jeg har min fars økonomiske sans og har greid meg godt. Min søster sliter, hun har også lært, vi har fått det økonomiske genet. 
 

Far hjelper ikke økonomisk. Han sitter på sine penger. Jeg vet det, og blir helt motsatt. Jeg hjelper datteren min. Alt hun trenger får hun. 
 

Men jeg sliter med tanken om at min Tante tror vi har fått noe gratis. Jeg har også blitt fortalt fra nær venninne, hun trodde jeg fikk hjelp fra familien, økonomisk. 
 

Jeg fikk aldri hjelp. Alt jeg eier har jeg betalt for selv. 

[Helene]

Noen dager siden sist. Jeg har gjennomført/ øver på å holde enkelte familiemedlemmer på avstand. Synes jeg har greid det bra. Velger selv når jeg ønsker å svare på tlf. Om jeg er opptatt med noe, overser jeg glatt tlf. Min far har ringt meg ofte. Det bryr jeg meg ikke om. Nb: jeg vet at han bryr seg, men han er ikke bestevennen min. Jeg tar tlf ofte nok, og svarer at jeg har det bra. 
 

Jeg har gått i meg selv. Jeg har følt meg presset til å fortelle. Fortelle om følelser, mitt hverdagsliv. Plutselig spør jo alle om alt. Jeg ble nok tatt på senga. 
 

Konklusjonen min nå, jeg forteller det meste til min beste venninne, som er 1 person, det har jeg alltid gjort. Resten av verden har faktisk ikke krav på å vite noe om meg, mine tanker, følelser, eller min hverdag. Så jeg øver meg på å holde kjeft 🤣. 
 

Jeg har en ny hverdag etter x sambo. Bare jeg kan forme egen framtid, hverdag. Er kjempedårlig på grensesetting, blir stadig bedre 🤣. 
 

Jeg har egentlig hatt det bedre med meg selv de siste ukene. Jeg har begynt å ta tak i ting igjen. Etter lang periode med sutring, har jeg prøvd å gjøre noe selv. Da jeg flyttet gav jeg meg selv 1 år på å komme i orden, tømme esker, rydde. I oktober har det gått 1 år. Tror nesten jeg ligger litt foran skjema. 
 

Høsten har også kommet, dvs, skoleruta er igang igjen. Joda, ute er det varmt fortsatt. Men poenget er, da har jeg igjen begynt med ukentlig hobby. Ute blant mennesker. Prøver noe nytt i år, men hobby må/bør man alltid ha. 
 

Skal ikke påstå at høst og mørketid blir enkelt. Jeg bare jobber med meg selv. 

[Helene]

• Sannheten er, mannen ble brutal. Når jeg ikke ville høre på han, så dyttet han meg rundt. Jeg sa imot han, han ble brutal. Jeg gikk. 

[Helene]

Jeg har prøvd å være omgjengelig. Jeg er diplomat til enhver tid. Sannheten er et x begynte å dytte meg. Jeg fikk blåmerker. X prøvde å vise sin styrke. Jeg gikk. 

[Helene]

Jeg ser at flere omtaler uføre. Jeg orker ikke gå inn i diskusjonen. Jeg har mat på bordet, og betaler regningene mine. Jeg har tilpasset meg. Jeg er heldig. Har egen bolig, stabil inntekt. 
 

Det jeg ikke har, skulle gjerne vært hos tannlegen. Skulle gjerne fått meg briller. Dette er luksus for meg. 

[Helene]

Jeg har migrene på 4 dagen. Jeg tenker så ille. Jeg blir deprimert disse dagene. Det går over etterpå. 
 

Akkurat nå er jeg frustrert over x familie. Jeg trodde vi var venner. Skjønner at vi er ikke det. Har prøvd å ringe svigerinne. Svigermor. De tar ikke tlf. De har kuttet meg ut. Jeg er en ikke-eksisterende person. Jeg var sammen med mannen  i 18 år. Nå er jeg er jeg en ikke person. 

[Helene]

Jeg svarte på innlegget, avlyst bryllup. Dette er et skikkelig sårt tema for meg. Jeg var gift engang. Mannen var psykopat. Vi endte opp i en rettsak. Vi hadde ikke felles barn. Han krevde 300 000 i tort og svie. Dette er forhistorien min. Mannen krevde masse. I retten lo dommeren av han. Dommeren krevde at mannen skrev over boligen til meg. 
 

Så i dag, har vært med en annen mann i 18 år. Han så meg bare ikke. Han ønsket å gifte seg, jeg var/er livredd. 

[Helene]

Jeg har migrene  på 4 dje dagen. Jeg er vant med å klare meg selv. Men datteren tar vare på meg. Jeg er ikke vant med dette. Får kjeks levert . Suppe. Jeg er ganske enkelt ikke vant med omsorg. Datteren er helt fantastisk. 

[Helene]

Noen dager siden sist. Mye skjer i hverdagen min. For andre er det normale ting, for meg som kronisk syk, må velge hva jeg skal bruke energi på. 

Jeg har den siste perioden valgt å være litt husmor, men også hvilt innimellom. Jeg har egentlig hatt en god periode, forutsigbar. 

Hver  klar over at som kronisk syk er hver gang du gjør noe hverdagslig er dette en seier. Det betyr at du ikke ligger i sengen syk. Hverdagslig, lage middag, vaske klær, ta rede på klær. Støvsuge. Må sove litt etterpå  

Jeg har greid å være med på dugnad. Ok, er utkjørt etterpå i et par dager, men det er en kjempefin følelse å ha greid å gjennomføre noe. 

Enkelte tror jeg har ME. Jeg har ikke det. ME er mennesker som ikke engang greier det lille jeg gjør. De er konstant sliten og trett. Jeg er ikke det. Jeg har kronisk migrene. Kunne sagt mye om det, men velger å ikke si mere om det i dag. 

Jeg har begynt med ny hobby. Bor på en ny plass, så prøver å integrere meg i samfunnet. Hobbyen innebærer å møte nye mennesker, hver uke. Trodde høsten kom til å bli tung, har slitt med høstdepresjoner før. Akkurat nå kjenner jeg at energien bobler litt. Ble invitert til varmere strøk, for 3 uker. Jeg takket nei. Jeg har for mange ting å gjøre her hjemme akkurat nå. Øvelse hver uke, ja trenger øving. Ta vare på uteområde. Får levert ved neste uke. Når jeg endelig kan bestemme selv i hverdagen, så velger jeg å forberede hus og hage for høst og vinter. 

Pga av min kroniske sykdom trenger jeg forutsigbarhet i hverdagen. Endelig har jeg fått det. Men jeg sliter med å tro at det er sant. Dette er en tilvenning. 

Etter år med et menneske som ikke «så» meg, eller sagt på en annen måte, tråkket meg ned, jeg har en helt ny hverdag❤️

 

[Helene]

Må bare si her i åpningen, jeg har det bra. 
 

Men har hatt en åpenbaring. Egentlig burde jeg være sint. Mannen jeg har vært sammen med i x antall år, han har utnyttet meg. Han ville ikke engasjere seg i vårt forhold. Han ville bare ha sine interesser ivaretatt. 
 

Han lå kveld etter kveld og ba meg om å få gifte seg med meg. Jeg sa nei, i 1,5 år. Han sa; vi kan dra til byfogden i morgen. Til slutt gav jeg etter. Jeg sa ja, på en betingelse. Vi skal gjøre dette for oss, ingen fest for at andre skal bli fornøyde, bare barna våres skal være der. Og vi skal reise bort og gjøre dette. Dette skal handle om oss. Han sa at han var med på dette. 
 

Jeg trodde på oss. Helt til jeg ville sette dato. Skal man gifte jeg i utlandet må papirmølla være ryddig. Da jeg ville sette dato, sa mannen; jeg har ombestemt meg. Jeg vil ikke gifte meg allikevel. Jeg fikk sjokk. 
 

Der og da ville jeg gå ifra mannen. Han hadde plutselig ombestemt seg, uten noen forklaring. Men så kommet det praktiske inn. Jeg svelget kameler. Han hadde da, nettop kjøpt seg inn i min bolig. Jeg hadde latt han få gjøre det, da vi skulle gifte oss og bli gamle sammen. 

Derifra gikk forholdet ned. Jeg mistet all tiltro  Jeg gjorde et skikkelig forsøk på å få forholdet til å fungere. Jeg tenkte alt eller ingenting . Vi kjøpte hus sammen. Det fungerte ikke  

Men jeg spør meg, mannen ville ikke gifte seg, ok han elsket meg ikke nok. Men han ville kjøpe bolig sammen. Han utnyttet min EK. Jeg føler meg brukt  

Glem giftemål. Jeg ville jo ikke gifte meg i utgangspunktet. Men mannen presset meg først, vi skulle gifte oss . Så ombestemte han seg .

Etterpå utnyttet han meg . Han kunne ikke fått lån til bolig uten min EK . Vi kjøpte en bolig sammen, det ble katastrofe. Boligen trengte oppgraderinger. Ja, mannen gjorde litt. 
 

Jeg satte av penger til oppgraderinger. Tenkte vi skulle dele på utgiftene. Så feil tok jeg . Hus glemte mannen . Der var jo en garasje . Han brukte ca 70 000 på å oppgradere garasjen . Nytt elektrisk anlegg, maling , varmepumpe , flislagt gulv, mm. Garasjen.

Jeg føler meg brukt. Jeg har betalt for mannen sin hobby i mange år. Han har jobbet med sin garasje, og jeg har sittet inni huset og nesten frosset ihjel. Så jeg burde egentlig være sint på mannen. Jeg jobber med sinne. Han har ødelagt meg. 
 

Samtidig, jeg er bare så glad for at jeg kom meg ut. Jeg prøver å bli sint. Jeg har blitt brukt i mange år  

 

[Helene]

Jeg leser mange innlegg her. Jeg skjønner at jeg har det bra. Joda, jeg har litt kræsj med familien, men så lenge jeg holder dem på avstand går det bra. Jeg har sikkert ikke det perfekte liv. Men jeg har det greit nå. Jeg har en forutsigbar hverdag. Økonomiske bekymringer som de fleste i dag. Men greier meg. Det er mest i hodet mitt. 

[Helene]

Jeg holder på å bli gal. Jeg har overaktiv blære. Det vil si, jeg tisser 20 gang i løpet av en dag. Jeg har fått medisin imot dette. Og det har fungert godt. Nå har jeg fått et kopipreparat da det er leveringsproblemer på den orginale. Kopien fungerer ikke. Jeg tisser nå 20 ganger pr dag. Blir gal. Kan ikke gå ut av huset, må være i nærhet av do konstant. 

[Helene]

Når jeg gleder meg til ting, så får jeg migrene.