AnonymBruker Skrevet 12. september 2022 #41 Del Skrevet 12. september 2022 Om jeg hadde hatt ett barn hadde jeg nok ikke orket mer. Derfor hadde jeg aldri kun fått ett barn, om jeg kunne velge. Kjente to stk som mistet sitt eneste barn, begge tok livet sitt innen 5 år etter dødsfallet. Nå har jeg heldigvis tre barn. Hadde blitt fullstendig knust og aldri meg selv igjen(tror jeg), men jeg hadde fortsatt å leve for barna. Anonymkode: a4657...11c 2 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
EmilieH Skrevet 12. september 2022 #42 Del Skrevet 12. september 2022 Vi mistet jenta vår i juli, bare ti timer fikk vi. Jeg trodde ikke jeg skulle komme gjennom dagene etter det som skjedde men jeg er her fremdeles selvom mange dager er en kamp. Jeg kommer til å bruke tid på dette men en dag blir det lettere. Jeg har heldigvis verdens beste samboer, venneflokk og familie. Uten dem hadde det ikke gått! 10 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. september 2022 #43 Del Skrevet 12. september 2022 Det hadde vært helt forferdelig! Jeg har to barn, hadde det ene gått bort, måtte jeg bare tatt meg sammen for det andre barnet. Hadde begge barna gått bort hadde jeg mistet livsgnisten og livsgleden, vet ikke hvordan livet da ville blitt. Anonymkode: a4ef1...93c 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
LillaGorilla<3 Skrevet 25. september 2022 #44 Del Skrevet 25. september 2022 Det er en av de tingene jeg ikke klarer å tenke på. Jeg er vanligvis ganske pragmatisk angående døden, og har sett for meg hva jeg ser for meg jeg kunne gjort både ved mannens, mine foreldres og egen død. Men når det gjelder barna mine er det helt uaktuelt, tanken er for vond. Så jeg vet rett og slett ikke- ingen gjør vel det før de står der? Og jeg håper jeg slipper. Min eldste var utsatt for en alvorlig ulykke for noen år siden, der det var nære på. Jeg må fremdeles skyve vekk det som skjedde og det som kunne ha skjedd. Tanken er rett og slett uutholdelig. Jeg håper med alt jeg har at jeg aldri noengang trenger å forholde meg til det. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 31. mars 2023 #45 Del Skrevet 31. mars 2023 Det er ingen som takler å miste et barn. En vet ikke hvordan en reagerer før man står i det. Min bror mistet barnet sitt for noen uker siden brått og uventet. Alt starter med et voldsomt sjokk, vantro og skrik. man må ha beroligende for å klare å sove. Man mister matlysten. Man har det så fysisk og psykisk vondt at man må ha beroligende på full dose gjennom døgnet for å dempe de intense følelsene en kjenner på. men føler at livet aldri blir bra igjen og man får en lammende angst. etter begravelsen er man utslitt. man tvinger tankene over på noe annet innimellom for å få puste, så kommer tankene som en vind og blåser deg overende. man må ofte ha krisehjelp og samtaler over lang tid. mye støtte fra familie og venner. Man dør ikke, men det vil gjøre vondt lenge. som tante er jeg knust og har det på den måten som beskrevet over. Men min bror og svigerinne har det enda tøffere.. Anonymkode: caea1...452 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 31. mars 2023 #46 Del Skrevet 31. mars 2023 AnonymBruker skrev (På 12.9.2022 den 21.53): Om jeg hadde hatt ett barn hadde jeg nok ikke orket mer. Derfor hadde jeg aldri kun fått ett barn, om jeg kunne velge. Kjente to stk som mistet sitt eneste barn, begge tok livet sitt innen 5 år etter dødsfallet. Nå har jeg heldigvis tre barn. Hadde blitt fullstendig knust og aldri meg selv igjen(tror jeg), men jeg hadde fortsatt å leve for barna. Anonymkode: a4657...11c Det verste som kan skje i livet er å miste sitt eget barn. Ingenting er verre enn det. Anonymkode: caea1...452 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Maskinfører Skrevet 31. mars 2023 #47 Del Skrevet 31. mars 2023 Aner ikke men Min andre onkel mistet sin sønn på 40 for noen måneder siden tror han og tante sliter fælt Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 31. mars 2023 #48 Del Skrevet 31. mars 2023 Maskinfører skrev (3 minutter siden): Aner ikke men Min andre onkel mistet sin sønn på 40 for noen måneder siden tror han og tante sliter fælt Klart de sliter. Er et helvete å komme seg gjennom. Tenk alle minnene de har hatt med han i 40 år. men skal ikke overleve sine barn Anonymkode: caea1...452 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Maskinfører Skrevet 1. april 2023 #49 Del Skrevet 1. april 2023 AnonymBruker skrev (1 time siden): Klart de sliter. Er et helvete å komme seg gjennom. Tenk alle minnene de har hatt med han i 40 år. men skal ikke overleve sine barn Anonymkode: caea1...452 Ja det er ett helvette nei foreldrene skal ikke måtte overleve barna sine han jeg kjøper jaktkort av mistet dattra si i 2020 hun ble 18 år gammel (Leukemi) tror jeg det var ikke sikker men minnegave var ved barneavdeling mener jeg og huske Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. april 2023 #50 Del Skrevet 1. april 2023 Maskinfører skrev (50 minutter siden): Ja det er ett helvette nei foreldrene skal ikke måtte overleve barna sine han jeg kjøper jaktkort av mistet dattra si i 2020 hun ble 18 år gammel (Leukemi) tror jeg det var ikke sikker men minnegave var ved barneavdeling mener jeg og huske Det er brutalt å miste sine egne barn. Eller barn du har i nær familie. Det gjør så vondt at du føler du holder på å bli gal. Uutholdelig Anonymkode: caea1...452 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. april 2023 #51 Del Skrevet 1. april 2023 Jeg mistet barnet mitt, han døde rett etter fødselen. Jeg lever videre for det andre barnet mitt. Sorgen var uendelig, og den er der fremdeles, men ikke i like stor grad. En bekjent mistet to av barna sine. Hun mistet først en. Så fikk de et nytt barn. Noen år senere døde det barnet også plutselig. Begge helt friske. Hun kommer aldri til å komme seg og bli seg selv igjen. Men hun må leve videre for det ene barnet hun har igjen. Men sorgen slipper aldri taket. Man blir helt ødelagt og full i frykt. i likhet med henne har jeg også kun et barn igjen. Man går rundt konstant livredd for å miste barnet man har igjen. Anonymkode: da98c...601 1 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. april 2023 #52 Del Skrevet 2. april 2023 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Jeg mistet barnet mitt, han døde rett etter fødselen. Jeg lever videre for det andre barnet mitt. Sorgen var uendelig, og den er der fremdeles, men ikke i like stor grad. En bekjent mistet to av barna sine. Hun mistet først en. Så fikk de et nytt barn. Noen år senere døde det barnet også plutselig. Begge helt friske. Hun kommer aldri til å komme seg og bli seg selv igjen. Men hun må leve videre for det ene barnet hun har igjen. Men sorgen slipper aldri taket. Man blir helt ødelagt og full i frykt. i likhet med henne har jeg også kun et barn igjen. Man går rundt konstant livredd for å miste barnet man har igjen. Anonymkode: da98c...601 Skjønner dere godt 💔 å miste sitt eget barn er det vondeste et menneske kan oppleve i livet. Klart man blir redd for å oppleve noe så jævlig en gang til. Anonymkode: caea1...452 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå