Evnerike barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Logg av KG og oppsøk organisasjoner som jobber for evnerike barns rettigheter. Der kan du få seriøse råd. Ifølge mobben på KG er alle evnerike barn potensielle aspergere, eller så har de bare overivrige foreldre. 

Anonymkode: 6f6b0...0bd

Hva pokker er galt med å ha Aspergers/autisme? Det er slike som deg som bidrar til økt stigma mot dem i samfunnet!!

Anonymkode: 25d47...2c2

[AnonymBruker]

Spør de i barnehagen hva de syns.

Anonymkode: 83575...d6a

[AnonymBruker]

Det er bare å få det testet, så vet du:) Gå til privat psykolog og be om en WPPSI eller WISC (avhengig av alder). Da får du et svar! Veldig mange er flinke på ulike områder uten at intelligensen er superhøy. Men det kan godt hende barnet ditt f.eks har en IQ over 130, og da er det nyttig å vite det.

Anonymkode: 11b30...39f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hva pokker er galt med å ha Aspergers/autisme? Det er slike som deg som bidrar til økt stigma mot dem i samfunnet!!

Anonymkode: 25d47...2c2

Brukeren reagerte vel på at noen er lynraske til å å slenge diagnoser etter andre, på svært tynt grunnlag. Det har jeg også reagert på, og jeg er diagnostisert selv. 

Anonymkode: 9c06e...66f

[AnonymBruker]

5 hours ago, yabbadoo said:

Jeg har en gutt på 6 år som jeg lurer på om kan være et så kalt ekstra evnerikt barn, i fare for å være helt myrsnipemor. 
 

Han er ikke veldig tidlig ute med verken lesing, skriving eller matematikk, men har alltid hatt et språk som er LANGT over hans alder og sier ting man aldri hadde forventet å høre av et barn på hans alder. Slik har det vært siden han begynte å snakke. Han var litt sen språklig, men når han begynte å snakke var det lange og kompliserte setninger og med resonnementer man slett ikke hadde forventet fra et barn. De fortalte i barnehagen da han var tre år at han pleiede å gå bort til de ansatte på småbarnsavdelingen og prate med dem, fordi de var mer i ro pg hadde mer tid til å prate. Han hadde da sånne samtaler med dem at de kom bort for å gjengi dem til meg. Pedagogisk leder sa da han var fire/fem år at han hadde argumenter på alle beskjeder de får, som er så gode at man må jo egentlig bare gi ham rett i det han sier. 

jeg har jo egentlig alltid tatt litt av æren for dette. Har alltid tatt ham på alvor, svart ham godt på alt han har spurt om og brukt et voksent språk. Jeg har tenkt at han har blitt sånn pga dette. Men jeg begynner mer og mer å forstå at grunnen til at vi har hatt alle disse samtalene på et så modent plan er fordi han har vært den han er. Han har en lillebror som jeg jo egentlig prøver å behandle likt, men det er jo alt på et helt annet nivå. 
 

nå er det sånn at nesten uansett hvor vi er så blir det bemerket av fremmede som hører ham prate at de nesten ikke kan tro det de hører fra et så lite barn. 
 

er det noen som har erfaring med «ekstra evnerike barn» og kan fortelle litt om hvordan de opplevde det? 

Så flott☺️ hvordan er han med jevnaldrende?

Anonymkode: 66927...cf4

[Vera Vinge]

Først og fremst er det jo veldig bra at han har så godt språk, det gjør mye så mye enklere, alt fra håndtering av følelser til sosialt samspill og det å tilegne seg kunnskap. (Men enig i det en sa om at dere bør passe på så han ikke blir veldig argumenterende på en negativ måte.)

Men det er jo store forskjeller på barn her, dvs det er mye som er normalt. Jeg har tre gutter som alle har vært tidlig ute med språk og snakket mye og avansert fra tidlig alder og det har også fortsatt sånn (ikke bare vi som mener det, men bhg, skole og andre). Men samtidig kan jeg tenke litt også at det skiller seg litt ut fordi de er gutter, fordi mange nesten forventer at gutter er neandertalere på enkelte områder (for å sette det på spissen). Jeg tenker at det er mange fordeler med dette med et godt språk, men at man ikke nødvendigvis er evnerik av den grunn. Mitt ene barn syns feks ikke det var bare enkelt å lære seg å lese, mens to tok det fort og tidlig. En har alltid vært veldig flink til å snakke med voksne om alle mulige tema, mens de to andre ikke har vært sånn. Likevel tenker jeg de har vært nøyaktig like flinke språklig. Mao tenker jeg det er mange ting sammen som spiller inn når det gjelder hvordan et barn oppfører seg, og språklig forståelse kan være en ting. 

Kan godt være barnet ditt er evnerikt, altså, jeg bare spiller inn noen andre momenter. Men normalt ville man vel ved skolestart da forventet at et slik barn hadde lært seg lesing og matte osv, ikke kun at de har et avansert språk?

[AnonymBruker]

Litt vanskelig å si noe på når du ikke kommer med konkrete eksempler. Jeg har tre barn, de to eldste har slitt på skolen (med skolehat), har havnet i systemet og blitt testet til å være barn med "særdeles høyt læringspotensiale". 

En av de kunne jeg krysse av veldig mange av punktene på de listene man finner på nett, den andre har vært mer "vanlig" i lek og oppførsel. Den ene lærte seg å lese av seg selv da han var fire, den andre har slitt litt med lesing hele veien. Begge tar sammenhenger veldig fort og var tidlig gode i matte. For eksempel at han skjønte romertall etter å ha lest en bok der kapitlene var skrevet med romertall og så en klokke med romertall. Eller forskjellen på partall og oddetall/dobbel konsonant fordi bestemor sa det (det sa fireåringen til meg forrige uke da jeg spurte hvordan han visste det), de trenger aldri å øve masse på ting sånn som de gjør på skolen. Det har ppt sagt til meg at er veldig vanlig og det beste kjennetegnet på barn med stort læringspotensiale. 

 

Jeg har jobbet mange år i barnehage og føler ikke at mine har snakket så mye mer avansert enn mange andre barn. 

Jeg ville I hvert fall vært obs på om ungen lærer fort, det er det som lett gjør skolen til et grusomt sted å være for mange av disse ungene. 

Anonymkode: 9c23d...e83

[AnonymBruker]

Min var sånn. Tidlig ute med språk og lesing, men også tidlig ute motorisk. Stor interesse for matematikk. Er han interessert i noe kan han lære seg "alt" om det på kort tid.

Her har vi nylig (han er snart 15) endt opp med en diagnose på autismespekteret. Ikke asperger, for han er ikke ensidig nok i interessene. Over gjennomsnittet evnerik (i følge utredning på Bup), men med store kunnskapshull pga skolevegring. Autismen har hele tiden vært skjult bak adhd og uroen som følger med der. Har aldri blitt møtt på sitt kunnskapsnivå og allerede på 5. trinn begynte han å falle av. Lærerne har hatt vanskelig for å tro på at det har vært noe, og tilretteleggingen har alltid hatt en forventning om at han skal være en normalelev. Begynner i 10. til høsten og er knapt på skolen i løpet av ei uke. Jeg tar noen økter med ham hjemme i et forsøk på å tette hull (særlig i matte), men prosessen for å komme seg dit tar lang tid fordi han er så preget av uro og store igangsettingsvansker.

Sier ikke at barnet ditt har autisme, men hadde jeg visst det jeg vet i dag hadde jeg vært ekstra oppmerksom på blikkontakt, stemmebruk (monoton vs intonasjon) og bruk av gester (f.eks peking) - i håp om at det hadde blitt plukka opp tidligere slik at skolegangen hadde blitt bedre for ham.

Anonymkode: f4f35...02c

[AnonymBruker]

yabbadoo skrev (8 timer siden):

Jeg har en gutt på 6 år som jeg lurer på om kan være et så kalt ekstra evnerikt barn, i fare for å være helt myrsnipemor. 
 

Han er ikke veldig tidlig ute med verken lesing, skriving eller matematikk, men har alltid hatt et språk som er LANGT over hans alder og sier ting man aldri hadde forventet å høre av et barn på hans alder. Slik har det vært siden han begynte å snakke. Han var litt sen språklig, men når han begynte å snakke var det lange og kompliserte setninger og med resonnementer man slett ikke hadde forventet fra et barn. De fortalte i barnehagen da han var tre år at han pleiede å gå bort til de ansatte på småbarnsavdelingen og prate med dem, fordi de var mer i ro pg hadde mer tid til å prate. Han hadde da sånne samtaler med dem at de kom bort for å gjengi dem til meg. Pedagogisk leder sa da han var fire/fem år at han hadde argumenter på alle beskjeder de får, som er så gode at man må jo egentlig bare gi ham rett i det han sier. 

jeg har jo egentlig alltid tatt litt av æren for dette. Har alltid tatt ham på alvor, svart ham godt på alt han har spurt om og brukt et voksent språk. Jeg har tenkt at han har blitt sånn pga dette. Men jeg begynner mer og mer å forstå at grunnen til at vi har hatt alle disse samtalene på et så modent plan er fordi han har vært den han er. Han har en lillebror som jeg jo egentlig prøver å behandle likt, men det er jo alt på et helt annet nivå. 
 

nå er det sånn at nesten uansett hvor vi er så blir det bemerket av fremmede som hører ham prate at de nesten ikke kan tro det de hører fra et så lite barn. 
 

er det noen som har erfaring med «ekstra evnerike barn» og kan fortelle litt om hvordan de opplevde det? 

Jeg vil vel ikke si det. Min er heller ikke det , men i Matte, norsk og engelsk bruker han 6 klassebøker og går bare i 3 klasse,men han er ikke evnerik for det, bare ivrig på og gjøre det bra

Anonymkode: 32958...31f

[yabbadoo]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Så flott☺️ hvordan er han med jevnaldrende?

Anonymkode: 66927...cf4

Han har aldri vært kjempeinteressert i andre barn, men alltid vært veldig populær. Han har alltid lekt med andre, men da på deres initiativ som regel. Nå har han en del venner han leker med både i barnehagen og hjemme og har en nesten jevnaldrende bror han leker mye med. Han vil nå gjerne ha besøk og dra på besøk på fritiden, så vil si han fungerer godt med jevnaldrende. Men han leker også veldig godt med naboen som er to år yngre. 
 

Han har ved noen anledninger sagt at ingen vil leke med ham, men i barnehagen sier de at han har gode vennskapsrelasjoner. Han trives best med rolig lek og samtaler med andre barn, men hiver seg fort med på herjeleker når det er det som pågår. 

[yabbadoo]

Vera Vinge skrev (4 timer siden):

Først og fremst er det jo veldig bra at han har så godt språk, det gjør mye så mye enklere, alt fra håndtering av følelser til sosialt samspill og det å tilegne seg kunnskap. (Men enig i det en sa om at dere bør passe på så han ikke blir veldig argumenterende på en negativ måte.)

Men det er jo store forskjeller på barn her, dvs det er mye som er normalt. Jeg har tre gutter som alle har vært tidlig ute med språk og snakket mye og avansert fra tidlig alder og det har også fortsatt sånn (ikke bare vi som mener det, men bhg, skole og andre). Men samtidig kan jeg tenke litt også at det skiller seg litt ut fordi de er gutter, fordi mange nesten forventer at gutter er neandertalere på enkelte områder (for å sette det på spissen). Jeg tenker at det er mange fordeler med dette med et godt språk, men at man ikke nødvendigvis er evnerik av den grunn. Mitt ene barn syns feks ikke det var bare enkelt å lære seg å lese, mens to tok det fort og tidlig. En har alltid vært veldig flink til å snakke med voksne om alle mulige tema, mens de to andre ikke har vært sånn. Likevel tenker jeg de har vært nøyaktig like flinke språklig. Mao tenker jeg det er mange ting sammen som spiller inn når det gjelder hvordan et barn oppfører seg, og språklig forståelse kan være en ting. 

Kan godt være barnet ditt er evnerikt, altså, jeg bare spiller inn noen andre momenter. Men normalt ville man vel ved skolestart da forventet at et slik barn hadde lært seg lesing og matte osv, ikke kun at de har et avansert språk?

Takk for innspill. Jeg har jo alltid tenkt at evnerike barn er de som kan spille sjakk med voksne i en alder av 3 år og kan lese norgeshistorien før skolestart, for å sette det på spissen. Min gutt er helt ordinær på alle sånne ting. Det eneste jeg tenker han mestrer bedre enn (mange av) sine jevnaldrende er at han er veldig god på tegne og tegner med en utrolig detaljrikdom. 

Siden han er så ordinær på de typiske tingene jeg tenker at evnerike barn ofte er god på, har jeg aldri tenkt over muligheten før et familiemedlem tok det opp og sa at det er ikke alltid disse barna er de «flinkeste». 
 

det er egentlig ikke først og fremst språket jeg reagerer på heller. Det er mer de tingene han sier, men da også måten han sier det på. Det er vanskelig å komme på konkrete eksempler. Men han har f.eks tanker om liv og død og universet, naturen og andre store tema som man kunne trodd han hadde plukket opp andre steder, men har tenkt ut selv. Og så vet jeg jo at dette er alderstypisk også, så det det litt vanskelig å sette fingeren på hvorfor jeg tenker at det er noe mer ved ham. og jeg er jo absolutt klar over at ingen her kan gi et svar på det. 
 

men det er spennende å lese om andre sine erfaringer. 

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kan han ha asperger? de er særdeles gode på et område.

Anonymkode: 85dca...91d

Eh. Nei. 

[yabbadoo]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er bare å få det testet, så vet du:) Gå til privat psykolog og be om en WPPSI eller WISC (avhengig av alder). Da får du et svar! Veldig mange er flinke på ulike områder uten at intelligensen er superhøy. Men det kan godt hende barnet ditt f.eks har en IQ over 130, og da er det nyttig å vite det.

Anonymkode: 11b30...39f

Takk for tips! Litt pinlig å komme dragende med en helt normal unge, bare. Så vil gjerne ha litt mer kunnskap om dette først. 

[yabbadoo]

Drizzt skrev (9 timer siden):

TS, det er som å lese om meg selv. Jeg var et slikt barn med forskjellen at jeg begynte å snakke tidlig og gikk med en gang over til lange, kompliserte setninger. Mine foreldre fikk også høre mye ''rart'' fra barnehagen og barneskolen angående språkevnene mine. Det endrer seg i løpet av barneskolen når de fleste barna utvikler mer komplisert språk og forskjellene blir ikke like sjokkerende, men for min del endte det opp som evne å lære nye språk raskt. 

Jeg har alltid lest mer avanserte bøker enn mine jevnaldrende og trengte et annet opplegg på skolen fordi det var ''kjedelig'' og det var alltid mye rundt min skolegang siden vi også flyttet til forskjellige land gjennom oppveksten. Jeg stortrivdes på skolen - nye språk å lære, riktig tilrettelegging. 

Jeg tipper, uten å kjenne ditt barn eller se i fremtiden, at ditt barn har evne for språk. Kanskje også høyere IQ enn gjennomsnittet med tanke på de mentale prosessene og at han forstår ironi og sarkasme. Jeg håper, for hans del, at dere oppmuntrer ham og gir ham nye stimuli og møter ham på hans nivå. Det er bare å følge utviklingen hans og kreve tilrettelegging på skolen. Norsk skole er ikke egnet for evnerike barn dessverre - passer best for de på og under gjennomsnittet, så dere som foreldre og forhåpentligvis ved hjelp av en fantastisk lærer klarer å gi barnet tilpasset skoletilbud. Og for all del - ikke la barnet falle offer for janteloven i landet  Norge er tjent med talenter ikke bare i idretten.

Takk for svar! Litt av bekymringen min er om vi vil klare å stimulere ham nok dersom det viser seg at han er evnerik, for vi er to veldig ordinære foreldre. 
 

jeg var veldig tidlig ute med lesing og skriving selv, og ble vanvittig skuffet da jeg begynte på skolen, så jeg har med vilje ikke fokusert noe særlig på å øve på dette, og han har ikke lært det av seg selv, sånn som jeg gjorde. 

[yabbadoo]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hei TS!

Jeg skjønner godt at du spør. Du sier at gutten din ikke ligger spesielt langt fremme med lesing og regning, og dermed tenker jeg at det kanskje ikke er en utfordring at skolen blir kjedelig? 

Det høres ut som han er langt fremme med språk, argumentasjon og logisk tenkning. Pass på at han ikke får lov til å bli «kverulrende». Det som er sjarmerende i barnehagen, der de er flere voksne pr barn og de voksne har mer tid til den enkelte, kan bli slitsomt på skolen der han er en av kanskje 25 på en lærer. 

Min ene var som din mtp språket. Han leste også i en alder av fire og lå langt fremme med matematikk. Han likte skolen, men kjedet seg litt, spesielt i matte. Heldigvis trivdes han på skolen og forsto det sosiale godt. Men lærte ikke å jobbe hardt for det trengte han ikke. 

Jeg tenkte at han kanskje var evnerik, og han har helt klart evner til å gjøre det mye bedre enn han gjør nå som tenåring. Han bare gidder ikke jobbe for det, og er en underyter. Det blir helt OK karakterer, men langt under hans potensial. Men vi tenker det er innafor, han kan hvis han vil (bestemmer han seg for det blir det 6’ere over hele linja), og han trives sosialt.

Poenget mitt er at det kanskje ikke er så viktig hva vi kaller det - evnerik, skoleflink, språksterk, underyter osv. Det er viktigere at de trives, får utfordringer som står i forhold til hva de kan klare, og at man tar tak ved tegn på mistrivsel. 

Anonymkode: de763...418

Takk for svar! Det du sier med å ikke la han få bli kverulerende er så viktig, og det var egentlig det som var bakgrunnen for at vi begynte å tenke i disse baner.  et familiemedlem mente at han nok har fått for mye gjennomslag for sin vilje fordi han alltid har argumentert så godt for seg. At han muligens føler seg mer kompetent på å ta beslutninger enn oss. Det var plutselig forhandlinger om aaaalt mulig og det var så mye bråk og ståhei i familien.  Dette her har vi fått tatt skikkelig tak i så fort vi ble oppmerksom på det. Selv om han er smart og klok og vet det selv, så er han jo et barn som må forstå at noen ting bestemmer bare de voksne og det er ikke alltid rom for diskusjon. Det kom seg heldigvis fort. 

[Gjest WhisperingWind]

yabbadoo skrev (2 minutter siden):

Takk for svar! Det du sier med å ikke la han få bli kverulerende er så viktig, og det var egentlig det som var bakgrunnen for at vi begynte å tenke i disse baner.  et familiemedlem mente at han nok har fått for mye gjennomslag for sin vilje fordi han alltid har argumentert så godt for seg. At han muligens føler seg mer kompetent på å ta beslutninger enn oss. Det var plutselig forhandlinger om aaaalt mulig og det var så mye bråk og ståhei i familien.  Dette her har vi fått tatt skikkelig tak i så fort vi ble oppmerksom på det. Selv om han er smart og klok og vet det selv, så er han jo et barn som må forstå at noen ting bestemmer bare de voksne og det er ikke alltid rom for diskusjon. Det kom seg heldigvis fort. 

Jeg kunne snakke voksne trill rundt i bhg. 

Er temmelig normal intelligent, men blir ekstremt god på ting jeg interesserer meg for. Raskt 

Ingen diagnose. Kun sta som f😎😅

[AnonymBruker]

Jeg VAR et evnerikt barn. Jeg snakket tidlig og mye, med grundige refleksjoner og overraskende dybde, jeg lærte meg å lese selv, laget egne språk og komplekse fantasy/scifi-historier, var flink til å tegne og lærte det meste fortere enn andre. Jeg leste på syvendeklassenivå da jeg begynte i seksårsgruppa på barneskolen og kjedet meg enormt i timene. 

Hvis barnet ditt virkelig har en sterk intellektuell kapasitet bør du lese følgende, for her kommer viktig info:
Aldri tenk at han bare kommer til å klare seg fordi han er så smart og flink. Aldri. Få ham inn på passende aktiviteter for hans intellektuelle nivå/evner så fort som mulig. Klart han skal henge med "vanlige" barn også, men det er veldig viktig at han møter likesinnede og får lære ting sammen med dem. Dette bør skje jevnlig - ukentlig, minst - fram til han er så stor at han klarer å ordne de greiene der sjøl. Offentlig skole er kanskje ikke best for ham. Google fram skoler som ivaretar slike barn. 

Hvorfor?
Fordi jeg, som kunne alt da jeg begynte på skolen, klarte ikke sitte i ro. Snakket hele tiden, snakket i munnen på andre, ble distrahert av ingenting. Ville nok fått ADHD-diagnosa om jeg ikke var jente, dette var på nittitallet og jeg ikke var flinkest i klassen. Jeg ble etter hvert et uromoment, og ble mobbet. Ikke fordi jeg var nerd, liksom - men fordi jeg var ukontrollert, understimulert og bråkete. Mobbingen fortsatte til ungdomsskolen, der jeg fortsatt var flinkest i klassen. Jeg fikk venner som ikke brydde seg om at jeg var rar... De på røykehjørnet. De som heller ikke fikk henge med de andre. Jeg skjønte at jeg kunne skulke (det var jo faen ikke skulk når jeg ble fysisk og psykisk mishandlet daglig) dersom jeg hadde angst for mobberne, og skulke gjorde jeg. Jeg bestod såvidt ungdomsskolen. Droppet ut av VGS etter ett år. Har ruset meg siden midten av tenåra, av og på. Har vært på rehab flere ganger. Kan ordlegge meg som en høyesterettsadvokat, men har ingenting å vise til. Er 35 år nå, uføretrygdet. Ødelagt. Kanskje det er håp for meg, men det hadde nok vært litt lysere dersom foreldrene mine hadde hatt vett til å ta tak i meg slik de burde ha gjort, og ikke bare tenke at "hun er flink, det går seg til". Det gikk seg ikke til.

Ikke gjør som foreldrene mine. Gi ham rett stimuli. Se ham.

Anonymkode: e2832...6d8

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du lurer på dette, og har tenkt på det samme selv. Det er vanskelig å svare på. Egentlig er jeg skeptisk til "båsen" evnerik, og tenker det man ser ofte er en blanding av personlighet, evner og interesser. Samtidig som jeg skjønner det kan være nyttig, blant annet hvis barn blir misforstått eller kjeder seg på skolen.

Vår eldste datter har skilt seg ut når det kommer til språket gjennom barnehageårene. Hun snakket tidlig, hadde et mer avansert språk enn det som var vanlig for alderen og viste forståelse for begreper en ikke forventet at et barn på hennes alder forstod. Pedlederen på småbarnsavdelingen hennes mente at det var uvanlig, men fortalte at hun har truffet noen "sånne barn" i de årene hun har jobbet i barnehage. Her har lillesøsteren også vært litt tidlig ute med språk. Men hun fremstår ikke som like kognitivt moden foreløpig i hvert fall.

Jeg tror eldstejenta her har en interesse og evne for språk, og kanskje noe som gjør at hun har større evne til å lære og huske ord enn gjennomsnittet. Kanskje har språket vært en nøkkel til å bli med i lek med eldre barn, slik at hun lærte mer av dem. Dessuten er hun nysgjerrig, glad i å stille spørsmål og glad i å prate med voksne. Men jeg tror ikke hun er evnerik. Jeg var også uvanlig tidlig ute med språk, og vet med sikkerhet at jeg ikke har evner utover det vanlige som voksen, hverken når det kommer til språk eller mer generelt. Det jevnet seg helt ut. Og jeg strevde i perioder fordi jeg likte best å snakke med voksne, og mestret ikke de sosiale kodene blant jevnaldrende. 

Hos barna mine ser jeg også at selv om de er sterke språklig, er de ikke så sterke på andre områder. Språk og hva barna er i stand til å snakke om, er så godt synlig for omverdenen, men barn har ulike evner på mange områder. Vi kjenner f.eks. en gutt på samme alder med min eldste som kan bygge det han ser for seg av det han har foran seg, på en måte jenta mi hverken har interesse for eller klarer. Og ei jente som synger klokkerent, husker melodier og har gjort det siden småbarnsavdelingen. 

Anonymkode: 5e94a...6ab

[AnonymBruker]

yabbadoo skrev (10 timer siden):

Jeg har en gutt på 6 år som jeg lurer på om kan være et så kalt ekstra evnerikt barn, i fare for å være helt myrsnipemor. 
 

Han er ikke veldig tidlig ute med verken lesing, skriving eller matematikk, men har alltid hatt et språk som er LANGT over hans alder og sier ting man aldri hadde forventet å høre av et barn på hans alder. Slik har det vært siden han begynte å snakke. Han var litt sen språklig, men når han begynte å snakke var det lange og kompliserte setninger og med resonnementer man slett ikke hadde forventet fra et barn. De fortalte i barnehagen da han var tre år at han pleiede å gå bort til de ansatte på småbarnsavdelingen og prate med dem, fordi de var mer i ro pg hadde mer tid til å prate. Han hadde da sånne samtaler med dem at de kom bort for å gjengi dem til meg. Pedagogisk leder sa da han var fire/fem år at han hadde argumenter på alle beskjeder de får, som er så gode at man må jo egentlig bare gi ham rett i det han sier. 

jeg har jo egentlig alltid tatt litt av æren for dette. Har alltid tatt ham på alvor, svart ham godt på alt han har spurt om og brukt et voksent språk. Jeg har tenkt at han har blitt sånn pga dette. Men jeg begynner mer og mer å forstå at grunnen til at vi har hatt alle disse samtalene på et så modent plan er fordi han har vært den han er. Han har en lillebror som jeg jo egentlig prøver å behandle likt, men det er jo alt på et helt annet nivå. 
 

nå er det sånn at nesten uansett hvor vi er så blir det bemerket av fremmede som hører ham prate at de nesten ikke kan tro det de hører fra et så lite barn. 
 

er det noen som har erfaring med «ekstra evnerike barn» og kan fortelle litt om hvordan de opplevde det? 

Vi har et evnerikt barn. Scoret knallhøyt i alle kategorier på testene fra ppt, men superhøyt i språktestene. 

 

Det som er, er at det ikke er lett å være svært språklig sterk. For folk rundt (og oss!), antar ofte at barnets følelser og modenhet generelt skal passe til språkets høye nivå. Men det gjør jo ikke det. Kanskje for noen få, men ikke for de fleste. (Og ikke for vår gutt.)

Det som derimot er, er at evnerike barn ofte er ekstremt gode til å lese situasjoner og forventninger - og de har også skyhøye forventninger til seg selv. Så dermed måles de, både av oss, og seg selv, til en standard de ikke kan nå opp til. Dette gjør at evnerike barn ofte har lavt selvbilde og lav selvtillit- de får jo ikke til det som forventes av dem.  (Dette gjelder jo ikke alle!,  men gjelder mange- også vår gutt).

 

Vi har brent oss på at vi har snakket til guttungen som om han var mye større enn han var. Så pass på at dere ikke forventer for mye. Det er så lett å trå feil der!

 

(Det er bare å spørre hvis du lurer på noe!)

Anonymkode: a9c4f...952

[yabbadoo]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vi har et evnerikt barn. Scoret knallhøyt i alle kategorier på testene fra ppt, men superhøyt i språktestene. 

 

Det som er, er at det ikke er lett å være svært språklig sterk. For folk rundt (og oss!), antar ofte at barnets følelser og modenhet generelt skal passe til språkets høye nivå. Men det gjør jo ikke det. Kanskje for noen få, men ikke for de fleste. (Og ikke for vår gutt.)

Det som derimot er, er at evnerike barn ofte er ekstremt gode til å lese situasjoner og forventninger - og de har også skyhøye forventninger til seg selv. Så dermed måles de, både av oss, og seg selv, til en standard de ikke kan nå opp til. Dette gjør at evnerike barn ofte har lavt selvbilde og lav selvtillit- de får jo ikke til det som forventes av dem.  (Dette gjelder jo ikke alle!,  men gjelder mange- også vår gutt).

 

Vi har brent oss på at vi har snakket til guttungen som om han var mye større enn han var. Så pass på at dere ikke forventer for mye. Det er så lett å trå feil der!

 

(Det er bare å spørre hvis du lurer på noe!)

Anonymkode: a9c4f...952

Takk for svar. Jeg fikk meg en aha-opplevelse da jeg begynte å lese om dette temaet nettopp av denne grunnen. Vi har nok forventet alt for mye av ham ofte. «Du som er så smart forstår jo at….» mens han åpenbart sikkert ikke har forstått alt det vi har tillagt ham. Spesielt når det kommer til å håndtere følelser har vi nok forventet mye mer enn det han evner. Godt å få så mange gode tips i denne tråden ❤️