Evnerike barn

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Sykt hvor mange evnerike barn kg’ere plutselig hadde😂😂

Anonymkode: e3f2c...761

Jeg er faktisk ikke overrasket.

[kri.star]

Det er godt mulig barnet ditt er evnerikt, det er godt mulig det er gjennomsnittelig, og det er mulig det er under snittet. Det er vanskelig å si basert på det du forteller, og barnet er relativt ung enda. 

 

Men, jeg ville absolutt lagt til rette for at barnet skulle nådd sitt potensiale (gjelder jo alle barn). Vis barnet at du er imponert, la barnet utfolde seg, la barnet få utfordringer. 

 

Å ha barn som er ekstra flinke på ett eller flere felt kan faktisk være vanskelig og utfordrende. For i Norge snakker og gjør vi MYE med de barna som henger etter. Men de som gjerne er forran klassekamerater, de går som regel for lut og kaldt vann (selv om de også har lovpålagt rett på tilpasset opplæring). I beste fall får de mer lekser. 

Så her er det foreldrene som må brette opp ermene og jobbe

 

Lykke til med alle årene på skolen! 

[Gjest WhisperingWind]

O.G. skrev (1 time siden):

Nei, du er nok smartere enn mange andre, siden du kan dette med å lære som et geni.

Hmm🤔🤔🤔 

Kanskje jeg ER ubersmart🤩😂

[AnonymBruker]

Grisen85 skrev (3 timer siden):

Min sønn på samme alder er akkurat slik du beskriver. Han har tatt evnetester både av PPT da han var 3 år  (WPPSI), og privat nå som seksåring(WISC), og begge testene viser at han har en skyhøy IQ. Vil anbefale deg å ta kontakt med foreningen for evnerike barn, «lykkelige barn», der får du en foreldrekontakt som du får nyttige råd og støtte av. Vil også anbefale å teste barnet ditt, da har du det svart på hvitt dersom det viser seg at barnet har stort læringspotensiale eller ekstraordinært læringspotensiale (man har gått bort ifra å bruke begrepet evnerik da dette er misvisende. Barn med høy IQ har et stort potensiale til å tilegne seg kunnskap dersom det får nok og riktig stimuli). 

Barnet vårt tok en wisc-v-test (privat), så vi kunne ha noe håndfast i møte med skolen. Det hjalp ikke dessverre. Selv om psykologen hadde skrevet konkrete tiltak/ forslag til tilrettelegging for elever på det nivået. 

Snakket med Lykkelige barn i forkant, fikk mange gode råd. Imponerende hva den foreningen har fått til, selv  det er mye som gjenstår, dessverre... 

Anonymkode: 76777...194

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Tror ikke folk her inne skjønner hva "evnerik" faktisk er. Et intelligent barn som kan lese og reflektere når de er 4-5 år er ikke nødvendigvis evnerik. Jeg kunne lese og regne når jeg var 5 år. Har i dag en doktorgrad i partikkelfysikk, og ser på meg selv som relativt intelligent. Jeg gikk i helt vanlig skole og hadde det fint.

Evnerike barn er barn som er betydelig smartere enn det jeg var. Evnerike barn er helt eksepsjonelle og utgjør kanskje 1 av 10.000. At barnet ditt leser tidlig og er reflektert betyr på ingen måte at han/hun er evnerik og trenger spesialoppfølging.

Anonymkode: f2708...945

Dette stemmer ikke med faglitteraturen. Det opereres med ulike definisjoner, men det spenner gjerne fra på 1-5 % forekomst. 

For noen år siden ble forøvrig begrepet «evnerik» byttet ut med «stort læringspotensial». Mange elever med stort læringspotensial går under radaren fordi de ikke presterer spesielt godt. 

Anonymkode: de763...418

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt som begynte å snakke tidlig og kunne argumentere svært tidlig. Det var flere som sa til meg at han var uvanlig. Selv var jeg også uvanlig tidlig ute med å snakke, og ekstremt skoleflink. Jeg tror det er noe av grunnen til at jeg har tatt hele greia svært med ro. Jeg fikk høre så mye at jeg var flink og smart at det ble en del av min identitet. I voksen alder har det vært svært viktig for meg å bli likt for noe annet enn å være flink. Barnet skal selvsagt stimuleres, men jeg tror det er ugunstig om foreldre fokuserer for mye på dette. Til slutt blir jo de fleste mer eller mindre gjennomsnittlige likevel. Jeg gjorde det veldig godt i studiene og har en bra jobb, men det er jo ikke slik at det er noe veldig eksepsjonelt med meg i dag. 

Man står også i fare for å overvurdere et slikt barn på noen fronter. Min sønn er for eksempel intelligent og verbal og i tillegg veldig høy, men emosjonelt og sosialt er han ikke foran snittet. Han har lidd under av at en del antar at han er modnere enn han er.

Så slapp av, TS, kos deg med barnet ditt og sørg for at han har spennende ting å holde på med, men ellers bør du bare slappe av.

Anonymkode: 0b0fa...783

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.6.2022 den 9.17):

Tror ikke folk her inne skjønner hva "evnerik" faktisk er. Et intelligent barn som kan lese og reflektere når de er 4-5 år er ikke nødvendigvis evnerik. Jeg kunne lese og regne når jeg var 5 år. Har i dag en doktorgrad i partikkelfysikk, og ser på meg selv som relativt intelligent. Jeg gikk i helt vanlig skole og hadde det fint.

Evnerike barn er barn som er betydelig smartere enn det jeg var. Evnerike barn er helt eksepsjonelle og utgjør kanskje 1 av 10.000. At barnet ditt leser tidlig og er reflektert betyr på ingen måte at han/hun er evnerik og trenger spesialoppfølging.

Anonymkode: f2708...945

Neida.  

Det er litt forskjell på hva folk regner som evnerik, noen opererer med de øverste 5% og noen med de øverste 2%. Det er altså ganske mange av dem. 

Lykkelige Barn, som er en forening for evnerike barn, regner vel 5%. Dersom du ønsker, kan du ta kontakt med dem. Det er fine folk, og de finnes vel i de fleste store byene. 

Evnerike barn er ikke noe skummelt og diffust, det er kun snakk om IQ. Det er målbart og dermed konkret.  

Med tiden kan det være nyttig å vite om barnet er høyt intelligent. Jeg har to evnerike barn, og er helt åpen med dem om det. Vi har snakket om hva det faktisk betyr (da de var små var det fint å sammenligne med biler, de har en motor som går raskt). Det er aldri snakk om å være bedre, bare litt annerledes. De tenker litt raskere, lærer ofte fort osv. Det er fint for dem å vite det, fordi da har de en helt annen forståelse for at skolen er lagt opp med mye repetisjon. Og jeg kan forklare lærerene at mitt barn ikke fungerer med mye repetisjon, da blir de raskt demotiverte og stenger av. 
De har også en tendens til å knytte seg lett til andre evnerike, og vi har fokus på at man fint kan være venner og leke med mange selv om den virkelig dype connectionen er noe de bare har med noen helt få. 

Konklusjon: det er nyttig å vite.

Anonymkode: 3df35...50a

[AnonymBruker]

yabbadoo skrev (På 6.6.2022 den 9.24):

Uavhengig av mitt barn syns jeg det er så dumt (men forventet) med sånne kommentarer! Man VET jo at noen barn er evnerike og at de ofte faller utenfor i skolen og har det vanskelig fordi de ikke blir forstått og får den tilretteleggingen de trenger. Det er søren ikke rart når man FOR GUDS SKYLD må passe seg for å antyde at ens eget barn kanskje er litt mer evnerikt enn normalen. Hvordan skal disse barna få utvikle seg da?? 

Jeg vet om mange evnerike barn. De aller fleste av dem er faktisk gutter 😁 De får f eks mattebøker med 5. klassepensum i stedet for 1. klassepensum, tas ut i grupper osv. Det er nok mer vanlig enn man tror, og de fleste lærere bør være rimelig oppdaterte i fht dette. Viktig at de får de rette utfordringene for å unngå å bli urolige, utenfor osv. En av dem jeg vet om ble først utredet for ADHD liksom 🙃 Mange av dem har evner som jevner seg ut/blir "tatt igjen" ila ungdomstiden. Så jeg hadde nok prøvd å ikke legge så stor vekt på det ovenfor andre enn lærerne, i tilfelle det jevner seg ut raskt (slik at barnet ikke føler skam over å ikke være ekstra "smart" lenger, om du skjønner). 

Anonymkode: d4128...75c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vet om mange evnerike barn. De aller fleste av dem er faktisk gutter 😁 De får f eks mattebøker med 5. klassepensum i stedet for 1. klassepensum, tas ut i grupper osv. Det er nok mer vanlig enn man tror, og de fleste lærere bør være rimelig oppdaterte i fht dette. Viktig at de får de rette utfordringene for å unngå å bli urolige, utenfor osv. En av dem jeg vet om ble først utredet for ADHD liksom 🙃 Mange av dem har evner som jevner seg ut/blir "tatt igjen" ila ungdomstiden. Så jeg hadde nok prøvd å ikke legge så stor vekt på det ovenfor andre enn lærerne, i tilfelle det jevner seg ut raskt (slik at barnet ikke føler skam over å ikke være ekstra "smart" lenger, om du skjønner). 

Anonymkode: d4128...75c

Hvis du scorer høyt på evnetest/ har en høy IQ-score, så vil ikke denne "jevne seg ut" på noe tidspunkt...

Men det er absolutt en generell misforståelse at barn med stort læringspotensial gjør det bra på skolen. 

Anonymkode: 76777...194

[AnonymBruker]

yabbadoo skrev (På 6.6.2022 den 19.21):

Takk for tips! Litt pinlig å komme dragende med en helt normal unge, bare. Så vil gjerne ha litt mer kunnskap om dette først. 

Ikke bry deg om det:) Jeg jobber med evnetesting av barn. De aller aller fleste er innen normalen, men klart de med skyhøy IQ finnes der ute. Ikke flaut å ha mistanke, men samtidig være åpen for å høre at barnet "bare" er normalt. Verste er de foreldrene som nekter å godta testresultatet, fordi de er overbevist om at barnet er så mye smartere enn andre. 

Anonymkode: 11b30...39f

[AnonymBruker]

On 6/6/2022 at 8:56 AM, yabbadoo said:

Jeg har en gutt på 6 år som jeg lurer på om kan være et så kalt ekstra evnerikt barn, i fare for å være helt myrsnipemor. 
 

Han er ikke veldig tidlig ute med verken lesing, skriving eller matematikk, men har alltid hatt et språk som er LANGT over hans alder og sier ting man aldri hadde forventet å høre av et barn på hans alder. Slik har det vært siden han begynte å snakke. Han var litt sen språklig, men når han begynte å snakke var det lange og kompliserte setninger og med resonnementer man slett ikke hadde forventet fra et barn. De fortalte i barnehagen da han var tre år at han pleiede å gå bort til de ansatte på småbarnsavdelingen og prate med dem, fordi de var mer i ro pg hadde mer tid til å prate. Han hadde da sånne samtaler med dem at de kom bort for å gjengi dem til meg. Pedagogisk leder sa da han var fire/fem år at han hadde argumenter på alle beskjeder de får, som er så gode at man må jo egentlig bare gi ham rett i det han sier. 

jeg har jo egentlig alltid tatt litt av æren for dette. Har alltid tatt ham på alvor, svart ham godt på alt han har spurt om og brukt et voksent språk. Jeg har tenkt at han har blitt sånn pga dette. Men jeg begynner mer og mer å forstå at grunnen til at vi har hatt alle disse samtalene på et så modent plan er fordi han har vært den han er. Han har en lillebror som jeg jo egentlig prøver å behandle likt, men det er jo alt på et helt annet nivå. 
 

nå er det sånn at nesten uansett hvor vi er så blir det bemerket av fremmede som hører ham prate at de nesten ikke kan tro det de hører fra et så lite barn. 
 

er det noen som har erfaring med «ekstra evnerike barn» og kan fortelle litt om hvordan de opplevde det? 

Mange barn har et veslevoksent språk.

Anonymkode: d9f5a...216

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg oppfordrer deg til å se bort fra stikk fra folk her inne. 

Et av mine fire barn er evnerik. Godt og avansert språk tidlig, hun leste og skrev som 5-åring og var rask i hoderegning svært tidlig. 

Ingen diagnoser på henne, hun fungerer sosialt også. 
 

Problemet med disse evnerike barna er at de kan kjede seg lett på skolen. De må få utfordringer og de må lære seg å jobbe hardt. Min datter satt mest og kjedet seg etter å ha løst oppgavene hun skulle. Alt ble gjort raskt og feilfritt, så satt hun mest og dagdrømte eller hjalp andre elever. 
Hun sa selv at hun ikke så poenget i å gå på skolen, dette kunne hun bare ha gjort hjemme.. 

Vi byttet til en internasjonal skole sent på barneskolen, og ser i ettertid at det burde vi gjort fra begynnelsen. 

Fantastisk skole, hun har blomstret veldig og vi kan ikke få fullrost skolen nok. De jobber på en helt annet måte og hun er så fornøyd. Har ikke sagt at hun kjeder seg en eneste gang, det er så deilig! 
 

 

 

Anonymkode: 2e308...167

[AnonymBruker]

On 6/6/2022 at 10:34 AM, AnonymBruker said:

Jeg har to barn. Med eldste, hadde jeg samme tankene som deg. Jeg selv var et såkalt evnerikt barn (hater det uttrykket), og selv om han var sent ute med å snakke, så var han veldig våken, observant og lærte seg de utroligste ting. På skolen havnet han fort bak de andre, diagnoser som adhd og dysleksi kom på plass. Han er helt vanvittig rå i matte, men havner stadig lenger bak i andre fag pga dysleksien. Evnetestene viser helt normal iq, selv om både lærere og vi føler han har mer å by på der enn testene viser.

 

Anonymkode: 5e710...e22

I fagmiljøet ønsker man heller å bruke barn med stort læringspotensial. Ikke alle «evnerike» gjør det så godt på skolen. Barn med stort læringspotensial skal signalisere til de som jobber med barnet at de kan nå langt hvis det tilpasses riktig. Dessverre er ofte det motsatte tilfellet.

Anonymkode: f12c3...775

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hei!

Jeg oppfordrer deg til å se bort fra stikk fra folk her inne. 

Et av mine fire barn er evnerik. Godt og avansert språk tidlig, hun leste og skrev som 5-åring og var rask i hoderegning svært tidlig. 

Ingen diagnoser på henne, hun fungerer sosialt også. 
 

Problemet med disse evnerike barna er at de kan kjede seg lett på skolen. De må få utfordringer og de må lære seg å jobbe hardt. Min datter satt mest og kjedet seg etter å ha løst oppgavene hun skulle. Alt ble gjort raskt og feilfritt, så satt hun mest og dagdrømte eller hjalp andre elever. 
Hun sa selv at hun ikke så poenget i å gå på skolen, dette kunne hun bare ha gjort hjemme.. 

Vi byttet til en internasjonal skole sent på barneskolen, og ser i ettertid at det burde vi gjort fra begynnelsen. 

Fantastisk skole, hun har blomstret veldig og vi kan ikke få fullrost skolen nok. De jobber på en helt annet måte og hun er så fornøyd. Har ikke sagt at hun kjeder seg en eneste gang, det er så deilig! 
 

 

 

Anonymkode: 2e308...167

Vil du nevne hva slags/hvilken skole dette er? Jeg ser at mange av de private skolene har tettere oppfølging, og at mange de internasjonale har litt strengere rammer, som noen barn trives med. Men jeg har inntrykk av at det er både-og.

Anonymkode: a2cb1...21b

[AnonymBruker]

Jeg hadde et evnerikt barn. Han kunne lese skrive, regne og snakket flytende engelsk og lærte seg tysk via YouTube allerede i barnehagen, han ble. Vurdert til å starte et år tidligere på skolen men dette skjedde ikke, de to første årene på skolen la han minst 3 år foran i alle fag... Men etter det falt han ut, han kjedet seg og synes ikke fagene var noe gøy lenger.. Nå henger han etter og har store hull.. Han begynner i 8 klasse etter sommeren og jeg kvir meg til karakterer, han bryr seg ikke selv.. 

Anonymkode: fb317...024

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg hadde et evnerikt barn. Han kunne lese skrive, regne og snakket flytende engelsk og lærte seg tysk via YouTube allerede i barnehagen, han ble. Vurdert til å starte et år tidligere på skolen men dette skjedde ikke, de to første årene på skolen la han minst 3 år foran i alle fag... Men etter det falt han ut, han kjedet seg og synes ikke fagene var noe gøy lenger.. Nå henger han etter og har store hull.. Han begynner i 8 klasse etter sommeren og jeg kvir meg til karakterer, han bryr seg ikke selv.. 

Anonymkode: fb317...024

Jeg er i samme situasjon, vel, mitt barn er muligens ikke evnerikt, men scorer veldig høyt på WISC, har klisterhjerne og Aspergers. Han gledde seg til å begynne på barneskolen, men ble veldig demotivert da han ikke lærte noenting. Sluttet å gjøre lekser, det var ikke noen vits syntes han. Han skal også begynne i åttende etter sommeren. Han gleder seg til karakterer, det er det eneste som motiverer til å jobbe. Han sier at endelig skal det lønne seg å jobbe med skolen, når man får ordentlige prøver og karakterer! Jeg er bare bekymret for at han ikke har lært seg arbeidsmetodikk, når han ikke har trengt å gjøre lekser eller konsentrere seg i det hele tatt på skolen tidligere. Du kan nok surfe gjennom barneskolen uten å jobbe, men snart blir det store hull som det blir vanskelig å tette, som får konsekvenser.

Anonymkode: 3eb30...8c9

[AnonymBruker]

Mange av innleggene her viser jo viktigheten av disiplin og konsekvenser selv om barnet er pliktoppfyllende i ung alder.

Jeg gledet meg til å begynne på skolen, kunne lese og regne tidlig og fikk leksene gjort unna i en fei. Da jeg begynte på ungdomsskolen var det andre ting som tok oppmerksomheten min og jeg passet dårlig inn sosialt, som tok mye energi. Da jeg begynte å sluntre unna ble foreldrene mine svært overrasket; "du som var så arbeidssom før?". Men alt var annerledes på barneskolen.

Hvis et barn ikke gjør leksene sine eller gidder å gå på skolen, så spiller det egentlig ingen rolle om de kjeder seg fordi de synes det er vanskelig eller fordi det er lett. Resultatet er det samme, og de trenger de samme rammene. Det er lett å gi barna fripass til å skulke fordi ting er for lett og 'skolen er problemet'. Men de trenger å strammes opp uansett, og de må vite at ikke alt man skal gjøre her i livet er utfordrende på den rette måten, eller stimulerende. Om du så ender opp som forsker, så har du dager der du bretter bodyer i tre timer.

Anonymkode: a2cb1...21b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.6.2022 den 9.17):

Tror ikke folk her inne skjønner hva "evnerik" faktisk er. Et intelligent barn som kan lese og reflektere når de er 4-5 år er ikke nødvendigvis evnerik. Jeg kunne lese og regne når jeg var 5 år. Har i dag en doktorgrad i partikkelfysikk, og ser på meg selv som relativt intelligent. Jeg gikk i helt vanlig skole og hadde det fint.

Evnerike barn er barn som er betydelig smartere enn det jeg var. Evnerike barn er helt eksepsjonelle og utgjør kanskje 1 av 10.000. At barnet ditt leser tidlig og er reflektert betyr på ingen måte at han/hun er evnerik og trenger spesialoppfølging.

Anonymkode: f2708...945

Men det spørs jo hvilket nivå man sammenligner det med? Hvis gjennomsnittsnivået er ganske lavt så blir det jo ganske stor forskjell likevel. Du tar jo utgangspunkt i et allerede høyt nivå. 

Anonymkode: 8af52...4ea

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest innlegg utenom HI. 

Husk at lesing, skriving og matematikk er ferdigheter som må læres. Det vil si at man kan være evnerik - ha veldig høy intelligens uten nødvendigvis kunne disse ferdighetene. Det er også et veldig stort spenn mellom de som bare er høyere intelligens (klart over gjennomsnitt fra alder) dvs IQ mellom 110-135, og de som er evnerik dvs IQ over 135.

Det kan videre være at man er veldig sterk språklig men det andre er nærmere normalområdet. 

Når barnet begynner på skolen ser man raskere om de lærer ferdigheter raskt etc. Det å være evnerik gir ikke noe videre rettigheter, så jeg anbefaler å la det ligge og heller ta det opp når barnet er mye eldre dersom det er ønske om å utrede. Lett at man blir "stemplet" også får man ikke nok støtte i skolen (fordi han bør jo klare det selv), og da tror jeg det er bedre å vente med en slik diagnose. 

Anonymkode: feee3...f08

[AnonymBruker]

yabbadoo skrev (På 6.6.2022 den 8.56):

Jeg har en gutt på 6 år som jeg lurer på om kan være et så kalt ekstra evnerikt barn, i fare for å være helt myrsnipemor. 
 

Han er ikke veldig tidlig ute med verken lesing, skriving eller matematikk, men har alltid hatt et språk som er LANGT over hans alder og sier ting man aldri hadde forventet å høre av et barn på hans alder. Slik har det vært siden han begynte å snakke. Han var litt sen språklig, men når han begynte å snakke var det lange og kompliserte setninger og med resonnementer man slett ikke hadde forventet fra et barn. De fortalte i barnehagen da han var tre år at han pleiede å gå bort til de ansatte på småbarnsavdelingen og prate med dem, fordi de var mer i ro pg hadde mer tid til å prate. Han hadde da sånne samtaler med dem at de kom bort for å gjengi dem til meg. Pedagogisk leder sa da han var fire/fem år at han hadde argumenter på alle beskjeder de får, som er så gode at man må jo egentlig bare gi ham rett i det han sier. 

jeg har jo egentlig alltid tatt litt av æren for dette. Har alltid tatt ham på alvor, svart ham godt på alt han har spurt om og brukt et voksent språk. Jeg har tenkt at han har blitt sånn pga dette. Men jeg begynner mer og mer å forstå at grunnen til at vi har hatt alle disse samtalene på et så modent plan er fordi han har vært den han er. Han har en lillebror som jeg jo egentlig prøver å behandle likt, men det er jo alt på et helt annet nivå. 
 

nå er det sånn at nesten uansett hvor vi er så blir det bemerket av fremmede som hører ham prate at de nesten ikke kan tro det de hører fra et så lite barn. 
 

er det noen som har erfaring med «ekstra evnerike barn» og kan fortelle litt om hvordan de opplevde det? 

Hvordan går det TS, har dere funnet ut av det?😊

Anonymkode: 85dca...91d