Er deprimerte egentlig syke? Er de ikke bare realistiske?

[Gjest Sirisiri10]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Men hvor gikk det galt? Hva bestemmer hva vi skal bli glade for? Vi her i vesten(Norge) skal ha nyoppussede leiligheter, velstelte klær, iphone byttes senest hvert 3.år, gå på den dyre fylla hver helg, reise litt. Skaffe familie og da bør man eie hus, en bil skal være Max 10 år gammel, og man skal ha råd til å gi barna nye ting også for at ikke andre skal tro de er fattige. Hvis jeg ser for meg en gjennomsnittlig nordmann. 
 

Alt dette er noe som er bestemt av samfunnet. Folk kjøper, når de har blitt hjernevasket til å tro at de ikke er bra nok om de har gamle ting o.l.

 

Anonymkode: 09750...751

Man trenger ikke å leve sånn. Å kun fokusere på ytre faktorer gir ingen lykke, kun eventuelt en kortsiktig lykke. Det er også urealistisk, usunt og ødeleggende for veldig mange. 

Da må man snu tankegangen og finne ting som faktisk gir en lykke og ta bort uromomenter. Mye jobb å komme dit, men helt fantastisk når man klarer det. 

[AnonymBruker]

Sirisiri10 skrev (20 timer siden):

Man trenger ikke å leve sånn. Å kun fokusere på ytre faktorer gir ingen lykke, kun eventuelt en kortsiktig lykke. Det er også urealistisk, usunt og ødeleggende for veldig mange. 

Da må man snu tankegangen og finne ting som faktisk gir en lykke og ta bort uromomenter. Mye jobb å komme dit, men helt fantastisk når man klarer det. 

Ja jeg er enig. Men hvor gikk det galt i samfunnet? Vet du hva som gjør meg lykkelig? Det kan være mye, men i en vanlig hverdag så er det å bare være hjemme uten å måtte ha dårlig samvittighet for å ikke gå ut, å ikke møte andre eller gjøre meg opptatt. Men samfunnet har lært oss at vi er late om vi velger å ikke gjøre noe. Det er fyfy å velge å være inne. Jeg lukker opp vinduet så jeg får frisk luft, så sitter jeg inne på rommet. Jeg vil kunne gjøre det uten å ha noe fyfy i bakhodet! Men det er litt vanskelig. Hva er det egentlig som skal gjøres der ute? Å bruke penger? Det handler jo ikke om annet. I dag skal jeg hente noe på posten. Men det er det..

Anonymkode: 09750...751

[umAxa]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Men samfunnet har lært oss at vi er late om vi velger å ikke gjøre noe.

Er det motsatte mer korrekt da? At samfunnet skulle "lært" oss å leve et uansvarlig liv, og sitte på rumpen og gjøre så lite som mulig er veien til et sunt og lykkelig liv?

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du helt vet hva depresjon er. 

Anonymkode: 5d3e6...643

[AnonymBruker]

Jeg tenker ofte litt det samme, TS. At de menneskene som er lykkeligst, har et slags slør/en hinne i tankene eller sinnet som beskytter dem mot realitetene.

For eksempel det med å tenke på døden. De som klarer å blokkere den ut, sette opp en hinne mellom seg og virkeligheten. Og klare å blokkere ut virkeligheten.

Selvsagt er livet og de bra tingene også virkelighet. Men mange ser BARE de lyse sidene. Og noen ser bare de mørke. Men lykkeligst blir man nok med en hinne, mentalt sett, som gjør at man ikke husker på at det finnes andre ting enn det som gjør en fornøyd og glad.

Anonymkode: 05632...d71

[AnonymBruker]

umAxa skrev (5 timer siden):

Er det motsatte mer korrekt da? At samfunnet skulle "lært" oss å leve et uansvarlig liv, og sitte på rumpen og gjøre så lite som mulig er veien til et sunt og lykkelig liv?

Nei, ikke oppfordre oss til å være så lite aktive som mulig. Men er du ikke enig i at det meste vi gjør nå egentlig ikke trengs? Vi trenger ikke å shoppe, pusse opp så ofte, ny mobil, ny bil annenhvert år.. for dette er bare for at det skal se flott ut. 

Anonymkode: 09750...751

[AnonymBruker]

 "Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar De selve lykken fra ham med det samme".

Anonymkode: e44e3...e1d

[umAxa]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Nei, ikke oppfordre oss til å være så lite aktive som mulig. Men er du ikke enig i at det meste vi gjør nå egentlig ikke trengs? Vi trenger ikke å shoppe, pusse opp så ofte, ny mobil, ny bil annenhvert år.. for dette er bare for at det skal se flott ut. 

Anonymkode: 09750...751

Både ja og nei, spørs på hva slags perspektiv man har i livet.

Jeg hopper rett i den dype enden; 

Fordi vi er organiske vesener, er vi bokstavelig talt utsatt for tiden og atrofi. Som levende skapninger er vår motpol selve døden. Og vår eksistens handler mye om å unngå døden. 

Vi velger ikke å bli født, men når vi først er blitt det, er vi utsatt for en livstid med motgang, alt fra å måtte lære å ta sine første skritt, lære å sette sitt ego til side for verdsette samarbeid, 10-15 år med utdanning, skatte i 50 år, trene og holde oss fysisk vedlike. Til og med pusse opp huset og kjøpe ny mobil og bil fordi de også er utsatt for tiden og atrofi.

Det reflekterer til og med hvorfor vi får barn; for lage kloner av deg selv som lever videre etter din død.

Det blir da litt feil å oppsummere at vi gjør "alt dette" for å bare se flott ut. Mye av det vi gjør er bare bare prisen for å være et levende vesen. 

Men er alt nødvendig? 

Nei, det er det ikke, vi har en "karakterfeil" som er at det er uunngåelig å ikke sammenligne seg selv med hva andre har. Hadde alle tjent like mye, kjørt samme bil, hatt samme type hus med like fin utsikt eller fravær av dette, hadde vi ikke noen å sammenligne oss med. Det er fordi i realiteten tjener halve befolkningen mer enn deg og bor i et finere hus enn deg osv som gjør at du stadig prøver å komme deg inn i den bedre halvdelen av befolkningen. Og selv om du gjør det, vil du bare flytte inn i et nabolag der det er fortsatt noen som har det bedre enn deg. Ordtaket å sammenligne seg med andre er veien til et ulykkelig liv, stemmer ganske godt her som er en del av roten til hvorfor vi streber. Her i Norge har vi det ganske godt med dyre el-biler, 75" flat skjermer og dyre kjæledyr. Med andre ord listen er satt ganske høyt og arbeidet som skal til er enda høyere, enn f.eks en gjennomsnittperson i India. 

En interessant sidenote er at det ikke tilfeldig at munker gir opp all materialske  goder, inkludert egne barn. Når man først eier noe, så deltar man også i sammenligning-racet. De tar det riktig nok ekstremt langt, men ingen kan si at de fremstår også som de mest åpensinnene og ubelastet menneskene som finnes. Så det er kanskje noe for de som ønsker å være så fri fra livets byrder som mulig.

[AnonymBruker]

umAxa skrev (2 timer siden):

Både ja og nei, spørs på hva slags perspektiv man har i livet.

Jeg hopper rett i den dype enden; 

Fordi vi er organiske vesener, er vi bokstavelig talt utsatt for tiden og atrofi. Som levende skapninger er vår motpol selve døden. Og vår eksistens handler mye om å unngå døden. 

Vi velger ikke å bli født, men når vi først er blitt det, er vi utsatt for en livstid med motgang, alt fra å måtte lære å ta sine første skritt, lære å sette sitt ego til side for verdsette samarbeid, 10-15 år med utdanning, skatte i 50 år, trene og holde oss fysisk vedlike. Til og med pusse opp huset og kjøpe ny mobil og bil fordi de også er utsatt for tiden og atrofi.

Det reflekterer til og med hvorfor vi får barn; for lage kloner av deg selv som lever videre etter din død.

Det blir da litt feil å oppsummere at vi gjør "alt dette" for å bare se flott ut. Mye av det vi gjør er bare bare prisen for å være et levende vesen. 

Men er alt nødvendig? 

Nei, det er det ikke, vi har en "karakterfeil" som er at det er uunngåelig å ikke sammenligne seg selv med hva andre har. Hadde alle tjent like mye, kjørt samme bil, hatt samme type hus med like fin utsikt eller fravær av dette, hadde vi ikke noen å sammenligne oss med. Det er fordi i realiteten tjener halve befolkningen mer enn deg og bor i et finere hus enn deg osv som gjør at du stadig prøver å komme deg inn i den bedre halvdelen av befolkningen. Og selv om du gjør det, vil du bare flytte inn i et nabolag der det er fortsatt noen som har det bedre enn deg. Ordtaket å sammenligne seg med andre er veien til et ulykkelig liv, stemmer ganske godt her som er en del av roten til hvorfor vi streber. Her i Norge har vi det ganske godt med dyre el-biler, 75" flat skjermer og dyre kjæledyr. Med andre ord listen er satt ganske høyt og arbeidet som skal til er enda høyere, enn f.eks en gjennomsnittperson i India. 

En interessant sidenote er at det ikke tilfeldig at munker gir opp all materialske  goder, inkludert egne barn. Når man først eier noe, så deltar man også i sammenligning-racet. De tar det riktig nok ekstremt langt, men ingen kan si at de fremstår også som de mest åpensinnene og ubelastet menneskene som finnes. Så det er kanskje noe for de som ønsker å være så fri fra livets byrder som mulig.

Du er inne på noe. Men hva kan jeg gjøre for å bli kvitt disse tankene mine? Å bli litt enklere i tankegangen? 
Jeg irriterer meg over at jeg er slik. 

Anonymkode: 09750...751

[umAxa]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Du er inne på noe. Men hva kan jeg gjøre for å bli kvitt disse tankene mine? Å bli litt enklere i tankegangen? 
Jeg irriterer meg over at jeg er slik. 

Anonymkode: 09750...751

At du tenker på disse tankene, enten om de er positive eller mer negative handler mye om at du tenker og analyserer dine tanker. På godt folkelig språk betyr det å være reflekterende, som er en god ting.

Om det plager deg, så er det mulig å sniffe lim og drikke deg dum, og vi alle kjenner sikkert en person eller to som er virker "fri" fra tanker, mye fordi det er bokstavelig tomt i hodet dems og så frigjørende som det virker så snakker de også før de tenker, og du har helst ikke lyst å være en av den sorten, så se heller på det som en positiv ting at du tenker mye.

Om du er irriterert over at man har tanker, handler kanskje mer om at du tror at det er en dårlig ting eller føler enormt press til å måtte bruke mer tid enn du ønsker til å bare tenke.  I slike tilfellet er løsningen egentlig å bare gi rom for å tenke deg ferdig. Ta daglige turer i skog og fjell der du kan la tankene dine vandre så er du "ferdig tenkt" til du er hjemme igjen.

[Gjest Adobyen]

De fleste er vel mer eller mindre deprimerte pga ting som har skjedd, tanker om usikker økonomi og hva hvis, tenk om.  En slags oppgitthet, sorg, tungsinn. Det er jeg også.  Ikke deprimert som syk pga det.

 

Endret 21. mai 2022 av Adobyen

[AnonymBruker]

Depresjon, angst og "utbrenthet" er slike "kvasi-lidelser" som aldri burde fått lov til å bli ansett legitime. Samme med dagens bruk at traume-begrepet, hvor det er blitt trendy å rote etter hendelser som kan ha preget livet sitt. 

Anonymkode: 09724...83c

[I Grosny]

Sirisiri10 skrev (På 18.5.2022 den 19.42):

Man trenger ikke å leve sånn. Å kun fokusere på ytre faktorer gir ingen lykke, kun eventuelt en kortsiktig lykke. Det er også urealistisk, usunt og ødeleggende for veldig mange. 

Da må man snu tankegangen og finne ting som faktisk gir en lykke og ta bort uromomenter. Mye jobb å komme dit, men helt fantastisk når man klarer det. 

Det jeg har lest (Watson& Tharp 2014, Self-directed behavior: Self-modification for personal adjustment) om å fjerne depresjon er at man kan registrere foranledninger og depresjonsforekomster. Og foranledninger og ok humørforekomster. Så kan man finne et mønster, og bytte bort foranledninger til depresjon med foranledninger til greit humør. Kjør statistikk, og sjekk om depresjonene har blitt færre eller mer kortvarige. Dette kan redusere depresjon.

Jeg tror også det er lurt å ha gode helse- og mosjonsvaner, samt behagelig inntekt.

Endret 21. mai 2022 av I Grosny

[AnonymBruker]

Depresjon er ikke det motsatte av lykke. Det er en klinisk diagnose som innebærer en kjemisk reaksjon i hjernen. Det motsatte av depresjon er vel heller mani, som også er noe klinisk. Jeg tror du forveksler dette med negative, nedstemte mennesker. Det er jo ikke sånn at alle deprimerte mennesker har skjønt noe alle andre ikke har skjønt. Jeg kjenner mange som sliter med depresjoner. Noen er veldig smarte, andre er utrolig dumme, og mange er midt på treet.

Derimot henger psykisk helse (og uhelse) tett sammen med sosioøkonomisk status. https://www.helsedirektoratet.no/tema/sosial-ulikhet-i-helse/sosial-ulikhet-pavirker-helse-tiltak-og-rad#okonomiskogsosialbakgrunnpaavirkerhelsen

Anonymkode: b0bb5...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Depresjon, angst og "utbrenthet" er slike "kvasi-lidelser" som aldri burde fått lov til å bli ansett legitime. Samme med dagens bruk at traume-begrepet, hvor det er blitt trendy å rote etter hendelser som kan ha preget livet sitt. 

Anonymkode: 09724...83c

Jeg er enig i litt av dette. Men når det går dit at man blir et helvete for sine nærmeste å være rundt, så må man kanskje ha hjelp eller? Bedre å gå til psykolog enn å bruke sine nærmeste som psykolog og søppelbøtter? 

Men jeg tror ikke det er bra at vi så lett får diagnoser. Vi føler oss ikke friskere av det. Skal ikke så mye til før man har ptsd, depresjon og traumer nå. Synes liksom «alle» har det og snart blir det vanlig med «hva er dine diagnoser da?». Det er jo såklart ikke bra. Når man får diagnoser så tror man gjerne at man bare må akseptere at man er slik. 

Anonymkode: 09750...751