Datter utsatt for overgrep

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Har jeg noe sted skrevet at det ikke er et overgrep? Har jeg lagt skylden noe annet sted enn på den voksne? Nei.

I motsetning til deg forsøker jeg å ha en rasjonell tilnærming til omstendighetene og ikke agere ut fra mine egne opprørte følelser av rett og galt, men ut fra hvordan jenta har opplevd situasjonen. 

Du later til å ville ta større hensyn til egne hevntanker og higen etter straff av overgriper, enn å ivareta jenta.

Godt jobba.

Anonymkode: d6b64...a07

Du leste ikke innlegget mitt før ditt da,skjønner jeg....å skjønnmale bildet som du gjør er problematisk.  Moren gir ingen hentydninger i gata du portretterer. 

Endret 18. mai 2022 av Havspeil

[Havspeil]

Pippi Lotta skrev (31 minutter siden):

Så trist TS, det høres veldig vanskelig ut. Jeg synes rådet om å ringe anonymt til en overgreps telefon høres ut som en bra begynnelse! Eventuelt snakke med fastlegen eller andre helsepersonell. 
 

Jeg synes ikke det er lurt av deg å tenke at du selvfølgelig skal gå til politiet. Fra et samfunns preventivt perspektiv er det riktig å gjøre, men dit ansvar er først å fremst datteren din. Hun må selv få bestemme om dette er riktig for henne, og hun bør få ta det valget etter å ha snakket med noen profesjonelle som kan forklare henne om prosessen og hva en anmeldelse vill koste henne.  Det er utrolig invaderende å måtte gjenfortelle alle fæle detaljer først i avhør og så i en retten og det er stor sannsynlighet for at overgriperne slipper unna uansett. Hadde moren min utsatt meg for noe slikk i mot mitt ønske hadde jeg aldri tilgitt henne! Det ville være et nytt traumatiserende overgrep. Jeg forstår at du ønsker rettferdighet, men systemet som skal sikre rettferdighet fungerer ikke. Leste for ikke så lenge siden en sak om en undersøkelse hvor politi og helsepersonell som jobber med overgreps og voldtekt selv hadde svart at de trolig ikke hadde anmeldt selv, det sier noe om hvordan systemet behandler ofrene. 
 

Fokuser på å finne hjelp til datteren din og ta hensyn hvordan hun ønsker å håndtere situasjonen. Jeg ville ventet med å ta opp en eventuelt anmeldelse til hun hadde fått bearbeidet hva som er skjedd og så ville jeg respektert hennes ønsker. 

Dette er jo galskap!! Ikke rart kvinner og barn lider i stillhet. 

Selvsagt må slikt anmeldes!  Din problematikk er trist og i visse tilfeller reell,men ikke løsningen å utelate rettsvesenet. 

Endret 18. mai 2022 av Havspeil

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (På 17.5.2022 den 2.38):

I alderen hun er i, er sexlivet noe privat man definitivt ikke ønsker å dele med resten av verden, så hvis du skrur blålysene på for fullt, kommer dette trolig til å være et like stort overgrep mot henne som det hun allerede har blitt utsatt for.

Hadde det vært min datter, hadde jeg først spurt henne om hva hun mener om å anmelde dette - dersom du gjør dette over hodet hennes, uansett hvor velment dette måtte være, er jeg redd for at hun kan oppfatte deg som enda en som vil styre livet hennes.

Det siste hun ønsker, er at alle hun kjenner på skolen, skal få vite dette - ta hensyn til privatlivet hennes, uten å forhaste deg mer enn hun gir deg lov til; det er hun som er offeret her, ikke du.

Anonymkode: 6863b...b6f

Viktig rettelse:

Dette er ikke datterens sexliv. 
 

Hun er utsatt for maktovergrep. Med seksuelle handlinger. Men det er IKKE hennes sexliv. 
 

Men ja - jeg hadde vært forsiktig med å trigge traumene feil. Så jeg hadde ringt Stine Sofie stiftelsen og bedt om råd - og tatt henne med på en samtale for å gi henne rom til å fortelle på sine premisser. 
 

Men på ikke for lang sikt hadde jeg definitivt forsøkt å få til en anmeldelse og involvere politi. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Som en som har opplevd overgrep, gått gjennom en rettssak med alt det innebærer tenker jeg at dette må datteren din selv få bestemme, det beste du kan gjøre er å lytte til henne, akseptere hennes ønsker og være der for henne. 

Rettsprosessen er ofte verre enn overgrepene.. Og personlig, om jeg som mor opplevde at mine barn ble utsatt for dette ville nok jeg som personen over i langt større grad vært villig til å ødelegge overgriperen enn å la barnet mitt gå gjennom rettsprossessen jeg selv måtte gjennom dersom ikke barnet selv ønsket en slik. Annmeldelsen er det enkleste, man skal avgi vitneforklaring der man dras i tvil, man møter spørsmå om ens egen oppførsel - hva kunne du gjort ulikt osv, man gjøres til alt annet enn ett offer og man opplever at overgriperens advokater osv også legger mye ekstra belastning til en,  være offer i en overgrepssak er jævlig tøft - det er ofte ikke verdt dommen, i min sak var det en omfattende sak, titals jenter og titalls gutte rover mange år - likevel ble dommen fem år totalt, hvor av tre med åpen soning.. Et hån mot alle som ble misbrukt og dratt gjennom dritten over mens overgriperen satt i retten med et smil om munnen.. Overhode ikke verdt all smerten ved å gå gjennom det, overhode ikke.. 

Anonymkode: b5d08...c7b

Problemet er at om man IKKE anmelder og varsler så får personen fortsette å utøve overgrep i denne posisjonen han har. 
 

Det er ikke akseptabelt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.5.2022 den 2.38):

I alderen hun er i, er sexlivet noe privat man definitivt ikke ønsker å dele med resten av verden, så hvis du skrur blålysene på for fullt, kommer dette trolig til å være et like stort overgrep mot henne som det hun allerede har blitt utsatt for.

Hadde det vært min datter, hadde jeg først spurt henne om hva hun mener om å anmelde dette - dersom du gjør dette over hodet hennes, uansett hvor velment dette måtte være, er jeg redd for at hun kan oppfatte deg som enda en som vil styre livet hennes.

Det siste hun ønsker, er at alle hun kjenner på skolen, skal få vite dette - ta hensyn til privatlivet hennes, uten å forhaste deg mer enn hun gir deg lov til; det er hun som er offeret her, ikke du.

Anonymkode: 6863b...b6f

 

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Som en som har opplevd overgrep, gått gjennom en rettssak med alt det innebærer tenker jeg at dette må datteren din selv få bestemme, det beste du kan gjøre er å lytte til henne, akseptere hennes ønsker og være der for henne. 

Rettsprosessen er ofte verre enn overgrepene.. Og personlig, om jeg som mor opplevde at mine barn ble utsatt for dette ville nok jeg som personen over i langt større grad vært villig til å ødelegge overgriperen enn å la barnet mitt gå gjennom rettsprossessen jeg selv måtte gjennom dersom ikke barnet selv ønsket en slik. Annmeldelsen er det enkleste, man skal avgi vitneforklaring der man dras i tvil, man møter spørsmå om ens egen oppførsel - hva kunne du gjort ulikt osv, man gjøres til alt annet enn ett offer og man opplever at overgriperens advokater osv også legger mye ekstra belastning til en,  være offer i en overgrepssak er jævlig tøft - det er ofte ikke verdt dommen, i min sak var det en omfattende sak, titals jenter og titalls gutte rover mange år - likevel ble dommen fem år totalt, hvor av tre med åpen soning.. Et hån mot alle som ble misbrukt og dratt gjennom dritten over mens overgriperen satt i retten med et smil om munnen.. Overhode ikke verdt all smerten ved å gå gjennom det, overhode ikke.. 

Anonymkode: b5d08...c7b

Er dessverre enig med disse innleggene. 

Min datter ble utsatt for overgrep og jeg anmeldte uten at hun ville fordi jeg etter samtale og råd fra andre fikk beskjed om at jeg var det voksne som måtte ta ansvar og gjøre det rette.

Overgrepet var en såkalt "kompis-voldtekt" der de var venner før.

Angrer dypt i dag dessverre. Jeg hadde en alt for naiv tro på rettsvesenet.

Hadde jeg visst det jeg vet i dag så hadde jeg aldri anmeldt, men skaffet barnet mitt traumebehandling og flyttet fra stedet der overgriperen kunne få tak i henne.

For prosessen etterpå var såpass hard at hun holdt på å ta sitt eget liv.

Vi hadde ingen bevis på overgrepet så det endte med at det ble ord mot ord og saken ble henlagt. I tillegg mente overgriperen at datteren min løy og anmeldte henne for falsk forklaring. Og dermed ble det ny sak der hun var mistenkt og han var fornærmet. 

Det ble lekket ut av en eller annen og dermed fikk hele bygda vite det, og hun fikk skjellsord ropt etter seg på skolen og på fritiden. Venner ble splittet i hvem de trodde på.

Datteren min har fått ptsd av saken og får panikkanfall når vi ser politi ute feks. 

Overgriperen lever tilsynelatende som før virker det som. Vi har flyttet nå og prøver å få til å leve et normalt liv.

Anonymkode: 4149a...75b

[Havspeil]

Fløff skrev (1 minutt siden):

Problemet er at om man IKKE anmelder og varsler så får personen fortsette å utøve overgrep i denne posisjonen han har. 
 

Det er ikke akseptabelt. 

Nettopp ! Man MÅ anmelde for å stoppe videre overgrep,samt stille vedkommende ansvarlig. 

Samtidig som offeret får helsehjelp i tillegg! 

[AnonymBruker]

Havspeil skrev (3 minutter siden):

Nettopp ! Man MÅ anmelde for å stoppe videre overgrep,samt stille vedkommende ansvarlig. 

Samtidig som offeret får helsehjelp i tillegg! 

Dette er kun for samfunnets beste og ikke nødvendigvis for offerets beste. Jeg tenkte sånn før jeg og før det skjedde min datter. Skulle ønske jeg ikke hadde ofret hennes ve og vel for samfunnets beste.

Anonymkode: 4149a...75b

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Er dessverre enig med disse innleggene. 

Min datter ble utsatt for overgrep og jeg anmeldte uten at hun ville fordi jeg etter samtale og råd fra andre fikk beskjed om at jeg var det voksne som måtte ta ansvar og gjøre det rette.

Overgrepet var en såkalt "kompis-voldtekt" der de var venner før.

Angrer dypt i dag dessverre. Jeg hadde en alt for naiv tro på rettsvesenet.

Hadde jeg visst det jeg vet i dag så hadde jeg aldri anmeldt, men skaffet barnet mitt traumebehandling og flyttet fra stedet der overgriperen kunne få tak i henne.

For prosessen etterpå var såpass hard at hun holdt på å ta sitt eget liv.

Vi hadde ingen bevis på overgrepet så det endte med at det ble ord mot ord og saken ble henlagt. I tillegg mente overgriperen at datteren min løy og anmeldte henne for falsk forklaring. Og dermed ble det ny sak der hun var mistenkt og han var fornærmet. 

Det ble lekket ut av en eller annen og dermed fikk hele bygda vite det, og hun fikk skjellsord ropt etter seg på skolen og på fritiden. Venner ble splittet i hvem de trodde på.

Datteren min har fått ptsd av saken og får panikkanfall når vi ser politi ute feks. 

Overgriperen lever tilsynelatende som før virker det som. Vi har flyttet nå og prøver å få til å leve et normalt liv.

Anonymkode: 4149a...75b

Dette er ingen kompisvoldtekt. En helt annen kontekst. 

Sympati med deres erfaring,men det eneste du oppnår med å dele din erfaring på den måten ,er å skremme andre fra å varsle.  

Jeg føler virkelig med deg ❤

 

[AnonymBruker]

Havspeil skrev (21 minutter siden):

Du leste ikke innlegget mitt før ditt da,skjønner jeg....å skjønnmale bildet som du gjør er problematisk.  Moren gir ingen hentydninger i gata du portretterer. 

Jeg har ikke skjønnmalt noe som helst.

Jeg har åpnet opp for at jenta må få fortelle sin historie før man agerer overilt. Det jeg skisserer er kun ett eksempel på flere av mulige scenarier i denne situasjonen. Verken du eller jeg sitter med nøyaktig hendelsesforløp, men i motsetning til deg så mener jeg jenta først må få forklare seg før det igangsettes noe som kan gjøre vondt verre.

 

Anonymkode: d6b64...a07

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Er dessverre enig med disse innleggene. 

Min datter ble utsatt for overgrep og jeg anmeldte uten at hun ville fordi jeg etter samtale og råd fra andre fikk beskjed om at jeg var det voksne som måtte ta ansvar og gjøre det rette.

Overgrepet var en såkalt "kompis-voldtekt" der de var venner før.

Angrer dypt i dag dessverre. Jeg hadde en alt for naiv tro på rettsvesenet.

Hadde jeg visst det jeg vet i dag så hadde jeg aldri anmeldt, men skaffet barnet mitt traumebehandling og flyttet fra stedet der overgriperen kunne få tak i henne.

For prosessen etterpå var såpass hard at hun holdt på å ta sitt eget liv.

Vi hadde ingen bevis på overgrepet så det endte med at det ble ord mot ord og saken ble henlagt. I tillegg mente overgriperen at datteren min løy og anmeldte henne for falsk forklaring. Og dermed ble det ny sak der hun var mistenkt og han var fornærmet. 

Det ble lekket ut av en eller annen og dermed fikk hele bygda vite det, og hun fikk skjellsord ropt etter seg på skolen og på fritiden. Venner ble splittet i hvem de trodde på.

Datteren min har fått ptsd av saken og får panikkanfall når vi ser politi ute feks. 

Overgriperen lever tilsynelatende som før virker det som. Vi har flyttet nå og prøver å få til å leve et normalt liv.

Anonymkode: 4149a...75b

Veldig trist å høre om datteren din; hun er ikke den eneste som har opplevd noe slikt, og det er viktigere å ta hensyn til barnet enn å ri sine egne prinsipper, slik mange her i tråden dessverre gjør - det er barnet som er offeret, ikke foreldrene.

Anonymkode: 6863b...b6f

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke skjønnmalt noe som helst.

Jeg har åpnet opp for at jenta må få fortelle sin historie før man agerer overilt. Det jeg skisserer er kun ett eksempel på flere av mulige scenarier i denne situasjonen. Verken du eller jeg sitter med nøyaktig hendelsesforløp, men i motsetning til deg så mener jeg jenta først må få forklare seg før det igangsettes noe som kan gjøre vondt verre.

 

Anonymkode: d6b64...a07

.Ditt scenario føltes malplassert for hvordan jeg leste morens innlegg. 🤷‍♀️Jeg har tiltro til systemet som utgangspunkt.  Selvsagt kan jenta på 15 forklare seg først,har ikke sagt noe annet. Alle instanser bør inn I slike tilfeller.  Det er noe som heter taushetsplikt i dette landet. Og offer har krav på beskyttelse og oppfølging.  Du snakker om å agere overilt? Hva legger du i det ?

[sicario]

Vet hva jeg hadde gjort, men det skriver jeg ikke på nett.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Havspeil said:

.Ditt scenario føltes malplassert for hvordan jeg leste morens innlegg. 🤷‍♀️Jeg har tiltro til systemet som utgangspunkt.  Selvsagt kan jenta på 15 forklare seg først,har ikke sagt noe annet. Alle instanser bør inn I slike tilfeller.  Det er noe som heter taushetsplikt i dette landet. Og offer har krav på beskyttelse og oppfølging.  Du snakker om å agere overilt? Hva legger du i det ?

Dette høres kanskje fint ut i teorien, men fakta er at vi lever i et land der selv ofrene etter 22. juli fikk problemer med helsevesenet til tross for massiv mediedekning, og å tro at et tilfeldig overgrepsoffer vil få mer støtte, er rett og slett utrolig naivt. Har man ikke et godt og solid nettverk rundt seg, er ofrene i Norge i det store og det hele overlatt til seg selv, og det er ikke få som har tatt livet sitt eller fått store problemer på veien mot en rettssak, uten at man har kunnet tilby mer "hjelp" enn noen måneders ventetid på time hos psykolog.

Anonymkode: 6863b...b6f

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Dette er kun for samfunnets beste og ikke nødvendigvis for offerets beste. Jeg tenkte sånn før jeg og før det skjedde min datter. Skulle ønske jeg ikke hadde ofret hennes ve og vel for samfunnets beste.

Anonymkode: 4149a...75b

Uenig. Man skal aldri tie stille, uansett utfall eller oppreisning. ❤

 

[AnonymBruker]

Ta kontakt med nærmeste Statens Barnehus eller med Smiso (https://smiso.no/)

De kan hjelpe deg, du kan snakke med dem anonymt og drøfte ulike muligheter. 
Velger dere å anmelde vil datteren din få komme til tilrettelagt avhør på barnehuset - det blir tatt opp på video så hun slipper å fysisk møte opp og vitne under en eventuell rettssak. Etter avhøret får hun tilbud om medisinsk undersøkelse og både hun, og dere foreldre, får tilbud om noe oppfølging i etterkant. 
Hun vil få egen bistandsadvokat. 

Anonymkode: 77186...c27

[Havspeil]

Får rope litt høyere da 😅❤ 

Jeg VET at systemet ikke er optimalt.  Jeg VET at mye henlegges.  Jeg VET straffene er altfor milde.  

Har selv erfart det på kroppen. Derfor MÅ man stå på barrikadene ! Det er ikke bare våre erfaringer eller våre døtres nå i 2022. 

Vi legger jo føring for rettsstaten hva kvinner gjelder for generasjoner fremover . Såpass burde vi vite pr dags dato. 

Vi skal hvertfall ikke holde kjeft. Heldigvis er det flere kvinner inne i bildet i hjelpeapparatet nå enn for 20 år siden. Da fantes knapt et slikt apparatet.  

# Det store bildet- som reflekteres i  dette konkrete # ❤❤❤❤

Idealist mer enn nødvendig? Absolutt.  Jeg velger også mine kamper i livet. Men noen må man stå i. 

Endret 18. mai 2022 av Havspeil

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.5.2022 den 2.01):

Hvordan hadde du som forelder reagert hvis du fikk vite at datteren (14-15 år) din hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep av en eldre mann som er i en maktposisjon ovenfor henne? Vil ikke gå for i dybden slik at innlegget blir gjenkjennelig, men vil gjerne høre folk sine tanker. Hun vet ikke at jeg vet enda. Skal selvfølgelig snakke med henne, men veldig usikker på hvordan jeg skal gripe det an. Burde jeg kontakte psykolog, overgrepsmottak osv med en gang? Kommer selvfølgelig til å anmelde til politet. Overgrepene har funnet sted i en lengre periode. Er helt knust, men vet ikke hvordan jeg skal snakke med henne om det og fortelle at jeg vet alt. Vet at det sikkert er et kjempesårt tema for henne og utrolig vanskelig å snakke om, så hvordan burde jeg best innlede samtalen?

Anonymkode: aa1a5...205

Om du anmelder det,så er det noen andre som tar den samtalen med henne. Det vil nok være best for deg og din datter også, tror hun vil nekte for det overfor deg. Lar du politiet gjøre det,uten at din datter vet at du vet,så vil hun nok åpne seg fortere.

Anonymkode: d3fe3...400

[Anciol]

La oss si det sånn , leste noe intressant i et historieblad ……

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Dette høres kanskje fint ut i teorien, men fakta er at vi lever i et land der selv ofrene etter 22. juli fikk problemer med helsevesenet til tross for massiv mediedekning, og å tro at et tilfeldig overgrepsoffer vil få mer støtte, er rett og slett utrolig naivt. Har man ikke et godt og solid nettverk rundt seg, er ofrene i Norge i det store og det hele overlatt til seg selv, og det er ikke få som har tatt livet sitt eller fått store problemer på veien mot en rettssak, uten at man har kunnet tilby mer "hjelp" enn noen måneders ventetid på time hos psykolog.

Anonymkode: 6863b...b6f

Jeg vet,,,😪, nettopp derfor må ting endres. Og da må man fortsette å stille krav til systemet . 

[Luckiness]

Kontakt overgrepsmottak. Her vil dere få den støtten, oppfølgingen og hjelpen hun trenger. De vil også kunne gi råd og veiledning om veien videre.