Hvordan forholde meg til eks

[AnonymBruker]

Din tid og oppmerksomhet er alltid bedre investert i å skape nye relasjoner, fremfor å forsøke å reparere en relasjon som allerede har gått dunken. Hun var din kjæreste, hun er ikke din venn. Jo fortere du kutter henne ut, jo fortere kommer du deg videre.

Anonymkode: f59f5...993

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Bruddet var pent, skriver du. 

Kanskje så var det tungt for henne allikevel og hun vil ikke oppleve det samme på nytt med deg? 

Anonymkode: e8dbf...ea2

Hun har sagt mer i retning av at det er en helhetsvurdering for henne, og at hun ikke ble så fornærmet da jeg slo opp, fordi hun på det tidspunktet heller ikke var så veldig fornøyd. Uten at hun tok det opp på forhånd, elller sa det da det ble slutt. Hun har sagt det etterpå. 

Som andre skriver, dumping dreper kjærlighet. Og jeg tror særlig hos "sterke" (eller er det så sterke?) personer som ikke glemmer det å ha blitt sviktet. 

Og ja, tanken på at det kan skje igjen er der jo. 

En annen sak er at jeg er bipolar, og det skaper ekstra usikkerhet. Den oppførselen jeg har hatt har også vært preget av bipolar lidelse. 

Anonymkode: fe0b4...86d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Din tid og oppmerksomhet er alltid bedre investert i å skape nye relasjoner, fremfor å forsøke å reparere en relasjon som allerede har gått dunken. Hun var din kjæreste, hun er ikke din venn. Jo fortere du kutter henne ut, jo fortere kommer du deg videre.

Anonymkode: f59f5...993

Det tror jeg er sant i 99 prosent av tilfellene. Noen finner jo tilbake. 

Jeg kan ikke ha henne som venn, har for sterke følelser og sjalusien vil rive meg i fillebiter, er jeg ganske sikker på. Hun har en haug med mannevenner og er i veldig mannsdominerte miljø konstant. 

Det triste er at dama er noe av et kinderegg av ting jeg verdsetter, som er langt fra A4. Men jeg vet jo at på den ene side kan jeg  etterhvert som jeg møter andre, sette pris på andre ting. Samtidig er jeg godt voksen og vet godt hvilke kvaliteter jeg ser etter i en dame. De er sjeldne. Hun hadde alle dem, men noen anger issues, som jeg ikke taklet på en god måte. 

Før neste forhold, må jeg gjennom en fase med personlig vekst. Ellers blir det bare samme mønster på nytt. 

Anonymkode: fe0b4...86d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Takk for innspill. Det var en sterk historie. 

Jeg har prøvd å gjøre det ordentlig, ut fra hva jeg legger i det, men det fungerer absolutt ikke. Hun blir som nevnt bare mer og mer irritert jo mer jeg prøver. Jeg gjør nok ikke helt de riktige tingene, sier ikke de riktige ordene/og eller relasjonen er for ødelagt. Hun er en sterk person...på mange måter og veldig bestemt. 

Jeg tror at om jeg hadde troppet opp med blomster på døra og liknende, ville hun bare blitt sur. Så jeg vet ikke helt hva du mener med å gjøre det ordentlig? Jeg har i allefall sagt i klartekst hvor glad jeg er i henne. 

 

 

Anonymkode: fe0b4...86d

Tja blomster er vel ikke det jeg tenker gjør deg mer seriøs. Så her må du nok glemme det du har sett i romantiske filmer. Du må se henne. Kjenne henne og klarer du å være litt i forkant feks iht det du vet hun skal og ønsker. 

Feks min da, han visste jeg ikke hadde så god råd, pga student. Også kjøpte han med litt kaffe, godt til feks. Så en dag han spurte om å komme på kaffe, så måtte jeg skuffe han, med at kagfekoketen hadde røket. Så han kom ikke, men hadde reist å kjøpe en ny til meg og lagt den i bilen min (som alltid sto åpen) med det, så trengte han seg ikke på, og kjøpte seg en unnskyldning for å kunne fortsette å komme på kaffe. 

I starten så bare dukket han opp noen ganger i uka, på vennskapelig plan. Av og til tok med en film vi kunne se (dvd fra videobutikken) etterhvert, ca to uker senere, så begynte han å ta opp bruddet vårt og hvor dumt han syntes det var. Uten å legge press, men på en måte så vk kunne snakke om det, uten at det lå noen form forventning om avklaring at jeg måtte ta stilling iht om det var noe håp eller ikke. Han oppførte seg som en ekstra god venn som så meg. En annen side enn den litt egoistiske siden av han. Etterhvert ymtet han litt mer og mer på at det kunne vært fint med oss to igjen. Så hadde noen samtaler etappevis, iht hva jeg syntes var problematisk ved det. Ikke alt på en gang. Men han gikk og ordnet opp i ting med en gang. Feks ryktene vennene hans var med å satte ut. Det var vel siste dråpen som gjorde at jeg godtok frieriet. 

Å gå blomster og en middag, gir ikke trygghet til å inngå fohokd på nytt. Det er noe alle klarer. Men vi damer liker nest å være menneske fremfor å være bare en dame. 

Så hvis du er av typen som går til kompiser for å snakke ut om alt, og ikke snakker med dama di om ting. Da blir det et flatt forhold. Og man ser ikke hverandre. Så vil du prøve på nytt nå. Så vent litt, la henne puste, også sier du beklager for at jeg har vært påtrengende. Men kan vi møtes for en prat. Også forteller du hvor mye vennskapet hennes betyr for deg. Og eksakt hvorfor du setter så pris på hvem hun er. Dropp at: du har fin kropp og er pen. Da tenker jeg bare åja, samme det vel. Bryr meg midt i ryggen egentlig. 

Anonymkode: 405b1...5f1

[AnonymBruker 42]

 

Det finnes selvsagt ikke noen "fasit" på hva du burde/ikke burde gjøre her, TS,  men jeg tør nesten tippe på at du har litt "kjærlighetsorg"... Klassikker!!  Du er vel mer eller mindre i "abstines-fasen" her (som er det kjærlighetssorg er, mer eller mindre), og det blir litt som å prøve å forklare en narkiss hvorfor det er dumt å bare skeie ut bare bittelittegranne på fredagskvelden 😅

Var du ved dine "fulle fÆm" når du bestemte deg for at du skulle slutte av? Da var det ganske sikkert riktig også . At du nå prøver en finne en unnskyldning,  eller har et enormt ønske om å komme tilbake til "sånn ting var" er rett og slett  nesten ikke til å unngå (om du er menneskelig), og iaf. ikke til å "stole på" sånn mentalt sett...   Ikke noe mere "bare kose litt",  ikke noe mer bare litt sex, ikke noe bare snakke sammen litt, etc. CØt it all out!

OG ikke stol på meg, eller KGB generelt, men stol virkelig på deg selv "den gang da"  du bestemte deg for å gjøre det slutt!

Endret 7. juni 2022 av Beeblebrox

[Diskusjon69]

On 5/16/2022 at 2:58 PM, AnonymBruker said:

Kort fortalt. Jeg har gjort det slutt med eks for noen måneder siden. Ønsker henne tilbake.  Hun snakker om meg i fine ordelag og sier uoppfordret at hun vil ha kontakt med meg fremover. Samtidig vil hun ikke tilbake til forholdet. Dette forvirrer meg litt. Bruddet var "pent" og det er ikke noe ondt blod mellom oss. Jeg har mest lyst til å "pushe på" for å få henne tilbake, men samtidig sier all erfaring at det ikke går. Og kanksje er det bare best å være litt "fjern" slik at hun evt kommer tilbake om hun ombestemmer seg.  Men da tenker jeg "ute av syne, ute av sinn". Har lest at mens menn ofte angrer og vil tilbake til et forhold, tenderer damer mer til å gå videre. Jeg vet ikke. 
Hva ville dere gjort her? Jeg har bevisst ikke gitt mer opplysninger da jeg ikke ønsker at dette skal være gjenkjennbart.

Anonymkode: fe0b4...86d

Det beste du kan gjøre for deg selv er å kutte kontakten helt. Fortsetter du i dette sporet blir du forever en venn i hennes øyner. samtidig som du blir en simp som laffer rundt og prøvder deg... Det er ikke tiltrekkende for kvinner, i det hele tatt.

Kanskje, om du er heldig å treffer å henne senere i livet, kan det bli noe igjen, spesielt om du er blitt mer tiltrekkende innen da (bedre jobb etc).

[AnonymBruker]

Jeg tror det lureste du gjør,hvis du han fortalt og prøvd å overbevise om at du vil ha ho, er å legge deg "bakpå". 

Hvis du har fått frem poenget ditt og hun fortsatt ikke gir noe tilbake og trenerer er hun muligens ikke tøff nok til å si at hun er helt uinteressert og pakker det heller inn i "du har mange gode kvaliteter og vi kan fortsatt snakkes". Ganske klassisk for å slippe å bli for direkte. En annen årsak er at hun vil ha deg "på vent" samtidig som hun sjekker andre muligheter.

Så mitt beste råd:

Send en sms der du skriver at du har fortalt hva hun betyr for deg og hva du vil gjøre for å få det til å funke. Men for å ikke bli for pushy,og for å beskytte deg sjølv velger du å ikke ta kontakt med hun igjen og heller gå videre og se framover. Og avslutte med å ønske hun lykke til prøv å unngå bitre undertoner og avslutt med smilefjes -då virker det som at dette er ok for deg og du vil gå videre.

dersom du har håp hos hun vil hun gi en lyd fra seg innen rimelig kort tid når du har sagt du må velge å gå videre og ikke gir lyd fra deg. 

 

Min erfaring er at man må få tid nok til å kjenne at man holder på å miste noe før man helt ser verdien i det -det får hun ikke tid/guts til å kjenne når hun vet at du står og venter i andre rekke.

Anonymkode: c52d0...8bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror det lureste du gjør,hvis du han fortalt og prøvd å overbevise om at du vil ha ho, er å legge deg "bakpå". 

Hvis du har fått frem poenget ditt og hun fortsatt ikke gir noe tilbake og trenerer er hun muligens ikke tøff nok til å si at hun er helt uinteressert og pakker det heller inn i "du har mange gode kvaliteter og vi kan fortsatt snakkes". Ganske klassisk for å slippe å bli for direkte. En annen årsak er at hun vil ha deg "på vent" samtidig som hun sjekker andre muligheter.

Så mitt beste råd:

Send en sms der du skriver at du har fortalt hva hun betyr for deg og hva du vil gjøre for å få det til å funke. Men for å ikke bli for pushy,og for å beskytte deg sjølv velger du å ikke ta kontakt med hun igjen og heller gå videre og se framover. Og avslutte med å ønske hun lykke til prøv å unngå bitre undertoner og avslutt med smilefjes -då virker det som at dette er ok for deg og du vil gå videre.

dersom du har håp hos hun vil hun gi en lyd fra seg innen rimelig kort tid når du har sagt du må velge å gå videre og ikke gir lyd fra deg. 

 

Min erfaring er at man må få tid nok til å kjenne at man holder på å miste noe før man helt ser verdien i det -det får hun ikke tid/guts til å kjenne når hun vet at du står og venter i andre rekke.

Anonymkode: c52d0...8bf

Jeg er kvinne i 30-åra selv og har opplevd dette flere ganger,hvis det har betydning.

Anonymkode: c52d0...8bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg tror det lureste du gjør,hvis du han fortalt og prøvd å overbevise om at du vil ha ho, er å legge deg "bakpå". 

Hvis du har fått frem poenget ditt og hun fortsatt ikke gir noe tilbake og trenerer er hun muligens ikke tøff nok til å si at hun er helt uinteressert og pakker det heller inn i "du har mange gode kvaliteter og vi kan fortsatt snakkes". Ganske klassisk for å slippe å bli for direkte. En annen årsak er at hun vil ha deg "på vent" samtidig som hun sjekker andre muligheter.

Så mitt beste råd:

Send en sms der du skriver at du har fortalt hva hun betyr for deg og hva du vil gjøre for å få det til å funke. Men for å ikke bli for pushy,og for å beskytte deg sjølv velger du å ikke ta kontakt med hun igjen og heller gå videre og se framover. Og avslutte med å ønske hun lykke til prøv å unngå bitre undertoner og avslutt med smilefjes -då virker det som at dette er ok for deg og du vil gå videre.

dersom du har håp hos hun vil hun gi en lyd fra seg innen rimelig kort tid når du har sagt du må velge å gå videre og ikke gir lyd fra deg. 

 

Min erfaring er at man må få tid nok til å kjenne at man holder på å miste noe før man helt ser verdien i det -det får hun ikke tid/guts til å kjenne når hun vet at du står og venter i andre rekke.

Anonymkode: c52d0...8bf

Takk for innspill, men hun sier gjentatte ganger uoppfordret at det ikke blir noe mer, og er ganske så kald, så slik jeg ser det, er vi forbi det punktet der jeg kan spille ut det korttet og ha en tanke på at det kanskje kan fungerere. Det blir uansett det det blir til i praksis, bare at jeg vil si det muntlig - at jeg ikke vil kontakte henne mer, men fokusere på fremtiden for meg selv. Og at det får være opp til henne, om hun vil ha kontakt på et senere stadium.
 

Anonymkode: fe0b4...86d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for innspill, men hun sier gjentatte ganger uoppfordret at det ikke blir noe mer, og er ganske så kald, så slik jeg ser det, er vi forbi det punktet der jeg kan spille ut det korttet og ha en tanke på at det kanskje kan fungerere. Det blir uansett det det blir til i praksis, bare at jeg vil si det muntlig - at jeg ikke vil kontakte henne mer, men fokusere på fremtiden for meg selv. Og at det får være opp til henne, om hun vil ha kontakt på et senere stadium.
 

Anonymkode: fe0b4...86d

Jeg skjønner at det ikke er heeelt det anbefaler å gjøre, men det er det jeg er kommet frem til at er mest riktig å gjøre etter 3 psykologtimer. Men jeg skal tenke på forslaget ditt noen dager til. Nå skal jeg ligge litt lavt noen dager. 

Anonymkode: fe0b4...86d

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2022 den 15.23):

Eh, jo det kan du jo argumentere for. Det hadde vært litt enklere å gjøre om det ikke var for at hun sier mye pent til meg og fremdeles vil treffe meg. Det er det at jeg gjorde det slutt som kveler følelsene hennes, ikke andre trekk ved meg. Om jeg skal ta henne bokstavelig. Så kan det sikkert være flere ting som ligger bak. 

I dette tilfellet var det jeg som dumpet henne, ikke motsatt. Gjør det noen forskjell på konklusjonen din? 

Jeg håper at følelser kan vekkes til live igjen, og bli enda sterkere i et bedre forhold. Og om det hadde skjedd, tror jeg det ville vært det beste for begge to. Men det virker å være drømmetenking. Vi hadde ingen store problemer i vårt forhold - egentlig. Jeg vet at hun ikke var 100% happy, men langt fra inne på tanken om å gjøre det slutt. 

Det er utgjort at med enkelte ting får man ikke mange sjanser. Man må starte på nytt. Læringen må gjøres personlig og ikke i kraft av å være et par. Slik er verden 🤔

Takk for svar, uansett. Vanskelig å vite hva som er det mest riktige å gjøre her. 

Anonymkode: fe0b4...86d

Hvorfor gjorde du det slutt hvis du ønsker hun tilbake? Du høres jo svært ustabil ut. 

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (2 timer siden):

Hvorfor gjorde du det slutt hvis du ønsker hun tilbake? Du høres jo svært ustabil ut. 

Ja, "svært" er dine ord, men ja, jeg er ustabil. Jeg er bipolar. Vi er ikke blant de mest stabile, desverre. Det kan også være andre ting ved meg som trekker i feil retning. Samtidig hadde vi våre problemer, som jeg helt ærlig ikke reagerte særlig konstruktivt på. Som resulterte i bruddet. 

Jeg kan ikke skylde alt på diagnose, men at det er en forverrende faktor er det ingen tvil om. 

Folk vil helst unngå "ustabile folk". Jeg forstår det. Men vi kan også ha kvaliteter som gjør oss verdifulle mener jeg. Det er nå en gang slik at en viss prosentandel av oss har psykiske lidelser. 

Jeg er ikke ute etter sympati. Jeg var ute etter konstruktiv hjelp. Beklager langt tilsvar. Det du skriver er riktig, selv om jeg ikke er enig i graden av det. Du kjenner ikke meg, annet enn har skrevet. Jeg står i jobb, var i siste forhold 1,5 år, har lite konflikter rundt meg og bidrar i samfunnet. Lever som best jeg kan med den jeg er. "Peace out."

Anonymkode: fe0b4...86d

[AnonymBruker]

TS, du vet selv at du må la henne gå.

Du skriver at hun blir stadig mer avvisende og irritert dess mer initiativ du tar. Hun er ferdig med forholdet. Kommentaren om at hun ønsker kontakt o.l. tror jeg kun handler om at hun mener hun da avviser deg på en "finere" måte. Hun vil være venn, men ikke noe mer, og hun skjønner jo at vennskap ikke holder for deg, derfor avviser hun.

Dropp å tenke mer på å vinne henne tilbake. Til slutt vil du bare bli oppfattet som en stalker som invaderer livet hennes. Du må bare sørge over det som ikke ble noe av, og satse på at du finner en som passer bedre sammen med deg når du er klar for det.

Anonymkode: fa200...f79

[AnonymBruker]

Det er dags å gå videre, TS. 

Jeg skjønner at du helst vil avslutte saken personlig (mundtlig), men jeg tror ikke hun føler et tilsvarende behov. Hun trenerer avtaler, osv. = hun vil helst bare slippe. 

 

Anonymkode: 9e963...a30

[Ixion]

TS: Jeg har innsett at det er å forvente altfor mye av henne at hun skal ta meg tilbake og at det aldri kommer til å skje. Så det har jeg nå innstilt meg på. Vi tenker å beholde et vennskap, men det er nok noe som er vanskelig over tid. Hun oppfører seg kjipt mot meg- og så i forhold til det planet.

Jeg har ellers innsett at jeg har vært deprimert de siste 2 årene, og at det har påvriket tankegangen min enormt mye. Nå er jeg i en slags krise, men er sikker på at jeg kommer meg ut av det. Jeg har mer krefter til å "ta meg sammen" - jeg er friskere enn før.

Sånn. Nå er det vel på tide å avslutte oppdateringer av denne tråden. Jeg har delt mye mer enn jeg trodde jeg skulle gjøre. 
Det føles ikke helt rett ovenfor henne, selv om hun oppfører seg "dårlig" i mine øyne. Jeg tror ikke jeg skal skrive slike personlige ting på nettforum igjen, selv om jeg har fått mange gode innspill, som har hjulpet meg. Takk til alle som har lest og bidratt.