Barnefar går fra meg

[AnonymBruker]

Hei! 
Som tittelen beskriver, så ønsker barnefar nå å gå fra meg. Vi har hatt det relativt greit de siste årene, men alle med små barn, lite søvn, jobb, stress og generelt hverdagen kjenner seg nok igjen på at det går utover forholdet. Vi har ett barn på under fire år sammen. Fra min side virker det som en spontan avgjørelse selv om han legger det frem at dette er noe han har gått og tenkt på en stund. Han ønsker ikke å forsøke å redde det, han ønsker ikke å være sammen med meg mer, rett og slett. Jeg er knust, sint, redd og lei meg. Hva gjør jeg nå? Skal jeg gi slipp på han? Hvordan skal jeg oppføre meg mot han? Han flytter ut om ikke alt for lenge. Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg, jeg ønsker jo så gjerne at det skal være oss, men samtidig er jeg så sint for at han har ødelagt alt mellom oss. Jeg trenger sårt hjelp.

Anonymkode: 2762f...6a4

[AnonymBruker]

Du må begynne å planlegge det praktiske for egen del. Hva har du av penger, kan du kjøpe ham ut, hvor skal du evt. bo? Du må prate med ham om samvær, og håpe at han er åpen for en litt glidende overgang for barnet sin del. Min eks og jeg dro på felles sommerferie med da fireåringen vår da eksen dumpet meg, dette fordi ungen var så avhengig av meg at ingen av oss anså det som best for ham å plutselig skulle være på ferie i to uker uten.. 

Hvis du maner til handlekraft nå, vil du få noe annet å tenke på, og du vil etterhvert bli mindre redd. 

Lykke til.

Anonymkode: 9cf36...d20

[McMary]

Føler med deg 🧡 Jeg foreslår at du er så rolig og saklig som mulig, på den måten er det lettere for han å åpne opp og fortelle hva han har av følelser og tanker. En virkelig god dialog er det eneste som kan redde forholdet. Det at han har tenkt på dette lenge uten å si noe til deg, sier meg at dere kommuniserer dårlig og at dere ikke har den nærheten som trengs i et forhold. Du må ikke (over-)reagere når han forteller deg hva han føler eller ikke føler. Ikke avbryt han. La han snakke, spør spørsmål om hvordan han har det, hva han skulle ønske var annerledes, hvordan han ser for seg fremtiden osv. og lytt med forståelse.

Gå litt i deg selv; hvordan pleier du å reagere når han sier noe du ikke liker? Skaper du drama eller har dere rolige samtaler rundt ulikheter og uenigheter? 

[AnonymBruker]

McMary skrev (1 minutt siden):

Gå litt i deg selv; hvordan pleier du å reagere når han sier noe du ikke liker? Skaper du drama eller har dere rolige samtaler rundt ulikheter og uenigheter? 

Herregud.

Anonymkode: 336d4...d93

[McMary]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Herregud.

Anonymkode: 336d4...d93

Hva mener du med det? Det er faktisk sånn at om man får reprimande eller annet kaos når man forteller om noe, så slutter man å fortelle ting... Jeg har vært på begge sider av dette opp gjennom. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei! 
Som tittelen beskriver, så ønsker barnefar nå å gå fra meg. Vi har hatt det relativt greit de siste årene, men alle med små barn, lite søvn, jobb, stress og generelt hverdagen kjenner seg nok igjen på at det går utover forholdet. Vi har ett barn på under fire år sammen. Fra min side virker det som en spontan avgjørelse selv om han legger det frem at dette er noe han har gått og tenkt på en stund. Han ønsker ikke å forsøke å redde det, han ønsker ikke å være sammen med meg mer, rett og slett. Jeg er knust, sint, redd og lei meg. Hva gjør jeg nå? Skal jeg gi slipp på han? Hvordan skal jeg oppføre meg mot han? Han flytter ut om ikke alt for lenge. Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg, jeg ønsker jo så gjerne at det skal være oss, men samtidig er jeg så sint for at han har ødelagt alt mellom oss. Jeg trenger sårt hjelp.

Anonymkode: 2762f...6a4

Er du sikker på at han ikke har truffet en ny?

Anonymkode: 48d83...641

[AnonymBruker]

❤️ 

Anonymkode: 94d95...742

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er du sikker på at han ikke har truffet en ny?

Anonymkode: 48d83...641

Statistisk sett er dét det mest sannsynlige.

Anonymkode: a0b7b...8e2

[AnonymBruker]

McMary skrev (1 time siden):

Det er faktisk sånn at om man får reprimande eller annet kaos når man forteller om noe, så slutter man å fortelle ting... 

Det er også mange andre grunner til å slutte å fortelle ting. 

Det vanligste er nok å "teknisk sett" dele noe, men på en såpass vag måte at det ikke er tydelig eller blir forstått. 

Anonymkode: bfc67...770

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei! 
Som tittelen beskriver, så ønsker barnefar nå å gå fra meg. Vi har hatt det relativt greit de siste årene, men alle med små barn, lite søvn, jobb, stress og generelt hverdagen kjenner seg nok igjen på at det går utover forholdet. Vi har ett barn på under fire år sammen. Fra min side virker det som en spontan avgjørelse selv om han legger det frem at dette er noe han har gått og tenkt på en stund. Han ønsker ikke å forsøke å redde det, han ønsker ikke å være sammen med meg mer, rett og slett. Jeg er knust, sint, redd og lei meg. Hva gjør jeg nå? Skal jeg gi slipp på han? Hvordan skal jeg oppføre meg mot han? Han flytter ut om ikke alt for lenge. Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg, jeg ønsker jo så gjerne at det skal være oss, men samtidig er jeg så sint for at han har ødelagt alt mellom oss. Jeg trenger sårt hjelp.

Anonymkode: 2762f...6a4

Hvorfor velger han å forlate deg? 

Du sier han har ødelagt alt mellom dere? Hva betyr det? 

Anonymkode: 2917c...0bf

[AnonymBruker]

Prøv å beholde god kommunikasjon. Søk opp og kontakt nav på hva du har krav på. Skriv samværs kontakt. 

Anonymkode: 82a9a...49b

[AnonymBruker]

Ikke gjør det mer problematisk en nødvendig, ha en god tone med han siden dere har et felles barn.

 

Anonymkode: 5b197...146

[FrøkenMånestråle]

Hvis han ikke vil mer så vil han ikke mer, da må du gi slipp. Du må bare ta deg sammen, oppføre deg så normalt som du kan og prøve å beholde et slags "vennskap" for barnets skyld.  Det går seg nok til.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva gjør jeg nå?

Du kontakter familievernkontoret for å få time til den obligatiske meklingstimen dere må ha pga felles barn under 16 år. Når du har meklingsattesten, som du får uavhengig av resultatet på timen og om han møter eller ei, sender du inn til Nav og søker om overgangsstødnad og utvidet barnetrygd, og til slutt også barnebidrag. Husk å huke av på bidragsforskudd også, slik at du er sikret noen kroner om han ikke betaler bidraget.

Du tviholder ikke på en som ikke ønsker å være med deg. Du fokuserer på barnet og samarbeidet mellom deg og far, men ikke til enhver kostnad. Husk det. Du skal legge til rette for samvær, men alt innen rimelighetens rammer.

Boligsituasjon? Leier dere, eier dere? Du skriver han flytter ut. Husk at han skal bytte adresse i folkeregistret også.

Anonymkode: 7ecc7...c85

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du har det fryktelig vondt og er midt i en livskrise! Han du trodde du skulle være sammen med resten av livet har dratt vekk teppet under beina på deg sånn at livet ditt falt i tusen knas uten at du har hatt noe du skulle sagt om det.

Det ER en helt grusom følelse. Og man føler ofte at en del av identiteten din har blitt tatt fra deg. At halve deg er borte.

Han har tatt bestemmelsen om at dere ikke lenger skal være en familie. Og dessverre er det sånn at den som vil ut av forholdet bestemmer. Man kan ikke tvinge noen til å bli. Og ydmykelsen man føler etter å ha tryglet noen om å elske seg er heller ikke god å bære på i etterkant. Så det beste du kan gjøre for deg selv er å akseptere at det er slutt. 

Det eneste man kan gjøre er dessverre å sakte men sikkert stake ut en ny vei for seg selv. Jeg følte meg fullstendig lost uten eksen. Og da jeg fant ut at han hadde en ny føltes det ut som at jeg skulle dø av smerte. Jeg ønsket periodevis å dø også. 

Men litt etter litt klarte jeg å komme meg på beina igjen selv om jeg trodde jeg var ødelagt for alltid. Plutselig en dag greide jeg å føle oppriktig glede. Og så kom det mer og mer av de følelsene. 

Det har vært en lang vei men nå greier jeg å se at eksen faktisk ikke var "all that". Og jeg lover deg, at kan jeg komme dit, så kan du også ❤️ 

Det finnes en god framtid for deg TS med mennesker som elsker deg og vil være med nettopp deg❤️ 

Fokuser på deg selv og barnet ditt nå fremover ❤️ gjør ting som gir deg og barnet glede ❤️

Jeg husker en av mine overlevelsesteknikker var å gjøre familieting bare jeg og barna. Alt vi hadde brukt å gjøre som en familie gikk jeg nå inn for å greie alene, og det gav meg en veldig stor mestringsfølelse! Feks å dra på ferie alene til utlandet med barna hadde jeg aldri gjort før! Og jeg fokuserte (inni meg) på at vi ikke trengte han for å ha fine opplevelser! Flere år har vi også feiret jul alene og har hatt det veldig koselig ❤️ 

Dette greier du ts❤️

Anonymkode: ce1d9...d5e

[Ishavsrøya]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg skjønner at du har det fryktelig vondt og er midt i en livskrise! Han du trodde du skulle være sammen med resten av livet har dratt vekk teppet under beina på deg sånn at livet ditt falt i tusen knas uten at du har hatt noe du skulle sagt om det.

Det ER en helt grusom følelse. Og man føler ofte at en del av identiteten din har blitt tatt fra deg. At halve deg er borte.

Han har tatt bestemmelsen om at dere ikke lenger skal være en familie. Og dessverre er det sånn at den som vil ut av forholdet bestemmer. Man kan ikke tvinge noen til å bli. Og ydmykelsen man føler etter å ha tryglet noen om å elske seg er heller ikke god å bære på i etterkant. Så det beste du kan gjøre for deg selv er å akseptere at det er slutt. 

Det eneste man kan gjøre er dessverre å sakte men sikkert stake ut en ny vei for seg selv. Jeg følte meg fullstendig lost uten eksen. Og da jeg fant ut at han hadde en ny føltes det ut som at jeg skulle dø av smerte. Jeg ønsket periodevis å dø også. 

Men litt etter litt klarte jeg å komme meg på beina igjen selv om jeg trodde jeg var ødelagt for alltid. Plutselig en dag greide jeg å føle oppriktig glede. Og så kom det mer og mer av de følelsene. 

Det har vært en lang vei men nå greier jeg å se at eksen faktisk ikke var "all that". Og jeg lover deg, at kan jeg komme dit, så kan du også ❤️ 

Det finnes en god framtid for deg TS med mennesker som elsker deg og vil være med nettopp deg❤️ 

Fokuser på deg selv og barnet ditt nå fremover ❤️ gjør ting som gir deg og barnet glede ❤️

Jeg husker en av mine overlevelsesteknikker var å gjøre familieting bare jeg og barna. Alt vi hadde brukt å gjøre som en familie gikk jeg nå inn for å greie alene, og det gav meg en veldig stor mestringsfølelse! Feks å dra på ferie alene til utlandet med barna hadde jeg aldri gjort før! Og jeg fokuserte (inni meg) på at vi ikke trengte han for å ha fine opplevelser! Flere år har vi også feiret jul alene og har hatt det veldig koselig ❤️ 

Dette greier du ts❤️

Anonymkode: ce1d9...d5e

Wow dette var fint skrevet. Her var det mange gode råd❤ jeg hadde trengt å lese dette innlegget for 3 år siden selv.

[AnonymBruker]

Du skriver "barnefar", er dere gift eller samboere?

Anonymkode: 29e9b...104

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg skjønner at du har det fryktelig vondt og er midt i en livskrise! Han du trodde du skulle være sammen med resten av livet har dratt vekk teppet under beina på deg sånn at livet ditt falt i tusen knas uten at du har hatt noe du skulle sagt om det.

Det ER en helt grusom følelse. Og man føler ofte at en del av identiteten din har blitt tatt fra deg. At halve deg er borte.

Han har tatt bestemmelsen om at dere ikke lenger skal være en familie. Og dessverre er det sånn at den som vil ut av forholdet bestemmer. Man kan ikke tvinge noen til å bli. Og ydmykelsen man føler etter å ha tryglet noen om å elske seg er heller ikke god å bære på i etterkant. Så det beste du kan gjøre for deg selv er å akseptere at det er slutt. 

Det eneste man kan gjøre er dessverre å sakte men sikkert stake ut en ny vei for seg selv. Jeg følte meg fullstendig lost uten eksen. Og da jeg fant ut at han hadde en ny føltes det ut som at jeg skulle dø av smerte. Jeg ønsket periodevis å dø også. 

Men litt etter litt klarte jeg å komme meg på beina igjen selv om jeg trodde jeg var ødelagt for alltid. Plutselig en dag greide jeg å føle oppriktig glede. Og så kom det mer og mer av de følelsene. 

Det har vært en lang vei men nå greier jeg å se at eksen faktisk ikke var "all that". Og jeg lover deg, at kan jeg komme dit, så kan du også ❤️ 

Det finnes en god framtid for deg TS med mennesker som elsker deg og vil være med nettopp deg❤️ 

Fokuser på deg selv og barnet ditt nå fremover ❤️ gjør ting som gir deg og barnet glede ❤️

Jeg husker en av mine overlevelsesteknikker var å gjøre familieting bare jeg og barna. Alt vi hadde brukt å gjøre som en familie gikk jeg nå inn for å greie alene, og det gav meg en veldig stor mestringsfølelse! Feks å dra på ferie alene til utlandet med barna hadde jeg aldri gjort før! Og jeg fokuserte (inni meg) på at vi ikke trengte han for å ha fine opplevelser! Flere år har vi også feiret jul alene og har hatt det veldig koselig ❤️ 

Dette greier du ts❤️

Anonymkode: ce1d9...d5e

TS her. Tusen takk for et fint og ordentlig svar❤️ Akkurat nå føles det ut som jeg skal dø siden det gjør så vondt. Alt er utrygt. Akkurat nå klarer jeg ikke å se for meg at jeg skal komme dit du er nå, du er heldig! Jeg er så sliten av alle ranker i hodet, jeg blir knust når jeg ser lykkelige småbarnsfamilier på lekeplassen og jeg klarer ikke å skjønne at han ikke ønsker å ha det selv. Han påstår at han ikke har møtt noen andre siden dette kom så brått. Jeg er så sint, og klarer ikke akkurat nå å ha en hyggelig tone med han, men håper sinnet snart gir seg. Innerst inne er sviket så stort at jeg ikke ønsker å se han mer, men samtidig vil jeg ha tilbake familien min og samboeren min. 
Han har dratt på flere gutteturer etter det ble slutt, fester mye og generelt lever livet, mens jeg sitter igjen med et knust hjerte. Eneste han sier er at han ikke har hatt det bra med meg, vi krangler og det ønsker han ikke i livet sitt nå. 

Anonymkode: 2762f...6a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du skriver "barnefar", er dere gift eller samboere?

Anonymkode: 29e9b...104

Det er nok snakk om et tilfelle av graviditet innen andre date.

Anonymkode: ebd2b...5a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er nok snakk om et tilfelle av graviditet innen andre date.

Anonymkode: ebd2b...5a1

Nei. 9 år som samboere.

TS.

Anonymkode: 2762f...6a4