Trene og spise sunt eller bare spise sunt?

[Sandum.PT]

fotosyntesen skrev (28 minutter siden):

Sitter du her og drar inn kunder?

Det var en spøk🤣

Den gikk litt over hodet mitt 😅 Det er tilfeldigvis slik at Kvinneguiden er det norske forumet på nettet med mest aktivitet rundt trening, og jeg liker å diskutere trening! 😊 Har ikke dratt inn en eneste kunde!

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Du ville nok ikke kalt dette trening, tror jeg, men herregud så effektivt dette kan være. Det er iallefall effektivt for å skape mestring og motivasjon for å holde det gående i de mange tiår. 

Anonymkode: 51bf3...5e0

Jeg er HELT med på dette og synes det er knallbra! Kan absolutt være trening i min bok dette 😊

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det beste budskapet er egentlig å finne sine individuelle grenser selv, både innenfor kosthold, aktivitet, trening, motivasjon og mestring, og så må mål settes utifra det. 

Anonymkode: 51bf3...5e0

Dette er jeg enig i 😊 Jeg mener likevel studier kan gi oss pekepinner, som selvsagt ikke vil fungere for alle.

Tusen takk alle sammen for god diskusjon. Jeg trenger å bli tilført flere perspektiver jeg også, som alle andre.

Dette er med på utvide kunnskapshorisonten min, så det er interessant å se alle deres erfaringer knyttet til dette!

Både morsomt, bra og litt frustrerende at vi alle er så forskjellige 😉

[Bithiah]

Sandum.PT skrev (8 timer siden):

Videre vil man etterhvert som man blir bedre utholdenhetstrent også forbrenne flere kalorier på samme intensitet. I dag forbrenner du kanskje 350 kalorier på en times gåtur i snakketempo, mens du om to år med prestasjonsfokusert trening kanskje forbrenner 1000 kalorier på den samme timen, fortsatt i snakketempo. Det er bare at snakketempoet ditt har blitt høyere. 

Nå føler jeg meg litt «dum» 😂 🙈 men har lest dette avsnittet mange ganger nå, og jeg får rett og slett ikke tak på hva det betyr 🤔 eller, kanskje litt. Men..jeg trodde at kroppen brukte mer energi når en var i dårligere form? Om jeg gikk/jogget 30 min for et år siden, så ble jeg jo ikke så veldig mye mer sliten enn i dag - men det er klart det går raskere, jeg kommer mye lengre på de 30 minuttene. Trodde en da forbrant ca det samme? Og det var en enorm endring du kom med eksempel på, er det satt veldig på spissen? Hvordan i alle dager er det mulig? Beklager alle spørsmålene, og håper du gidder oppklare 🙏😇

 

TS: Jeg tror du først og fremt må tenke over hva du er motivert for, og hva du tror hadde funka for deg. Mange gode råd her, og mange veier til Rom. Jeg hadde aldri klart å begynne med trening og kosthold på en gang - men trening kom naturlig etter hvert (gikk ned 15 kg først, ned 35 nå). Hadde nok starta tidligere om jeg hadde vært klar over alle fordelene..men ikke helt fra dag 1. Men det er meg 😅

[Gjest Anonymus Notarius]

Kosthold er viktigst for vektnedgang. Trening er bra for helsa, men hvordan det virker på vekta, er veldig individuelt. For noen gjør trening det lettere å holde vekta, holde seg unna fristelser osv., mens for andre øker det matlysta slik at det blir vanskeligere å gå ned. Det kan også være vanskelig å begynne med to ting på én gang, og skal du begynne med én av dem, er det sannsynligvis mest å hente på å begynne med kostholdet. Spis mindre/færre kalorier. Når du etter hvert veier mindre, vil det også være lettere å trene. Men husk at du ikke MÅ trene, som i joggeturer og treningsstudio. Mange lever slanke og sunne liv uten. Fokuser heller på å være i aktivitet - gå, sykle, ta trappene, lek med ungene dine osv.

[Sandum.PT]

Bithiah skrev (7 timer siden):

Nå føler jeg meg litt «dum» 😂 🙈 men har lest dette avsnittet mange ganger nå, og jeg får rett og slett ikke tak på hva det betyr 🤔 eller, kanskje litt. Men..jeg trodde at kroppen brukte mer energi når en var i dårligere form? Om jeg gikk/jogget 30 min for et år siden, så ble jeg jo ikke så veldig mye mer sliten enn i dag - men det er klart det går raskere, jeg kommer mye lengre på de 30 minuttene. Trodde en da forbrant ca det samme? Og det var en enorm endring du kom med eksempel på, er det satt veldig på spissen? Hvordan i alle dager er det mulig? Beklager alle spørsmålene, og håper du gidder oppklare 🙏😇

 

TS: Jeg tror du først og fremt må tenke over hva du er motivert for, og hva du tror hadde funka for deg. Mange gode råd her, og mange veier til Rom. Jeg hadde aldri klart å begynne med trening og kosthold på en gang - men trening kom naturlig etter hvert (gikk ned 15 kg først, ned 35 nå). Hadde nok starta tidligere om jeg hadde vært klar over alle fordelene..men ikke helt fra dag 1. Men det er meg 😅

Jeg tok det på måfå fra hodet, men la oss se hvor langt unna jeg var 😃

Snakketempo burde kunne være rundt 60 % av VO2-maks. Mulig jeg bommer litt her, men jeg bruker det i kalkulasjonen, så får vi bare justere litt om noen er uenig.

Antall kalorier forbrent gjennom en økt tilsvarer antall liter oksygen forbrent. Etterforbrenning kommer i tillegg, men er ofte marginal.

En tenkt dårlig trent person kan for eksempel veie 75 kg og ha en VO2-maks på 25 ml/kg/min. Det gir et literopptak på 1,875 liter oksygen per minutt. 60 % av dette er 1,125 liter per minutt. Man forbrenner ca. 5 kcal per liter oksygen, så det gir 5,625 kcal per minutt eller ca. 338 kcal per time. 

Så trener denne personen godt i noen år. Kanskje personen går ned 5 kg også (mister en del fett, legger på seg en del muskelmasse). Med ny vekt på 70 kg og nytt opptak på 60 ml/kg/min, får vi 4,2 liter per min i maksopptak eller 2,52 liter per minutt som gir 12,6 kcal per minutt eller ca. 756 kcal på den samme timen og fortsatt i samme snakketempo.

Så ja, jeg skal ta selvkritikk på at jeg bomma litt der. Forskjellen er noe mindre i dette tenkte scenariet, men jo dårligere utgangspunkt man har og jo bedre trent man blir, jo større er forskjellen.

Man vil også klare å holde en høyere intensitet lenger, som forbrenner mer. Dette gjør at den praktiske og "utnyttbare" forskjellen vil kunne være større.

Jeg ønsker å kommentere den ene tanken du kom med her litt:

"Det er klart det går raskere, jeg kommer mye lengre på de 30 minuttene. Trodde en da forbrant ca. det samme?"

La oss si du veier det samme her i disse to scenariene. Da er massen du skal flytte det samme. Om du flytter en masse lengre, så bruker du mer energi enn om du flytter den samme massen kortere. Du kan sammenligne det med bensin eller strøm på en bil. Du bruker mer strøm når du kjører lengre. Du bruker flere kalorier når du kommer en lengre distanse.

Så om jeg er dårlig trent og kommer 3 km på en time forbrenner jeg mindre enn om jeg er veldig godt trent og kommer 12 km på en time. Veldig mye mindre! 😊

Så kroppen bruker ikke mer energi når du er i dårligere form, men intensitetsfølelsen er mye høyere på et gitt tempo. Så du føler deg mye mer sliten mens du forbrenner mindre (per minutt trent).

Altså, en overvektig dårlig trent person bruker mer relativ energi på å gå rolig enn en meget godt trent normalvektig person. I noen tilfeller også til og med kanskje flere kalorier.

Men sett en pulsklokke på begge og få dem til å ligge på samme prosent av maks, og den godt trente personen forbrenner mye mer med samme opplevde intensitet per minutt.

[Kepaløk]

Interessant diskusjon. Fikk lyst til å kommentere med min erfaring, som tydeligvis er motsatt av de fleste andre.

Jeg har helt fra starten av livsstilsendringen hatt fokus på både trening og kosthold. Lurer på om noe av forskjellen ligger allerede her i ordbruk?

Livsstilsendring eller slanking? Gå ned i vekt for helsa sin skyld eller utseendet?

Personlig har jeg hele tiden vært klar på at målet er endring i livsstil og jeg gjør det utelukkende for helsa sin skyld. Jeg har nå på snaue to år gått ned 30 kilo (i praksis stillstand siste året) som er tiden livsstilsendringen har vart. Samtlige 30 kilo jeg har mistet er fett. Mistet noe vann og annet, og i tillegg økt muskelmasse. Jeg er fortsatt tjukk, ikke bare overvektig, men i kategori fedme. Kroppen min derimot er sunn i følge alle verdier.

Kjenner heller ikke igjen det med mestringsfølelse ift trening, at det kan være vanskelig og derfor fokus på kosthold. Jeg synes det er mye lettere å gjøre ting, enn å nekte meg ting. Altså; jeg får større mestringsfølelse av å trene enn å nekte meg en ekstra brødskive. Men nå er jeg som regel alltid sulten og er glad i mat. Jeg blir også mindre sulten generelt av en god treningsøkt. Så det er ikke nødvendigvis slik at man blir sulten av trening som jeg ser andre har erfaring med.

Så for å svare på spørsmålet så tror jeg det kommer an på om målet bare er å gå ned mest mulig kilo, eller å bli sunnere og få bedre helse?

[Sandum.PT]

Kepaløk skrev (35 minutter siden):

Interessant diskusjon. Fikk lyst til å kommentere med min erfaring, som tydeligvis er motsatt av de fleste andre.

Jeg har helt fra starten av livsstilsendringen hatt fokus på både trening og kosthold. Lurer på om noe av forskjellen ligger allerede her i ordbruk?

Livsstilsendring eller slanking? Gå ned i vekt for helsa sin skyld eller utseendet?

Personlig har jeg hele tiden vært klar på at målet er endring i livsstil og jeg gjør det utelukkende for helsa sin skyld. Jeg har nå på snaue to år gått ned 30 kilo (i praksis stillstand siste året) som er tiden livsstilsendringen har vart. Samtlige 30 kilo jeg har mistet er fett. Mistet noe vann og annet, og i tillegg økt muskelmasse. Jeg er fortsatt tjukk, ikke bare overvektig, men i kategori fedme. Kroppen min derimot er sunn i følge alle verdier.

Kjenner heller ikke igjen det med mestringsfølelse ift trening, at det kan være vanskelig og derfor fokus på kosthold. Jeg synes det er mye lettere å gjøre ting, enn å nekte meg ting. Altså; jeg får større mestringsfølelse av å trene enn å nekte meg en ekstra brødskive. Men nå er jeg som regel alltid sulten og er glad i mat. Jeg blir også mindre sulten generelt av en god treningsøkt. Så det er ikke nødvendigvis slik at man blir sulten av trening som jeg ser andre har erfaring med.

Så for å svare på spørsmålet så tror jeg det kommer an på om målet bare er å gå ned mest mulig kilo, eller å bli sunnere og få bedre helse?

Dette er min erfaring også, selv om andre selvsagt har sine egne erfaringer. Jeg tror dette bare viser at alle må finne sin egen vei!

Men det kan være lurt å ikke konkludere før man har prøvd litt forskjellig.

Jeg er også veldig for et inkluderende fokus heller enn et ekskluderende fokus. Det er liksom et mentalt skifte som er mer ... Positivt, i mangel på et bedre ord 😊

Endret 18. april 2022 av Sandum.PT

[AnonymBruker]

Sandum.PT skrev (1 minutt siden):

Dette er min erfaring også, selv om andre selvsagt har sine egne erfaringer. Jeg tror dette bare viser at alle må finne sin egen vei!

Men det kan være lurt å ikke konkludere før man har prøvd.

Jeg er også veldig for et inkluderende fokus heller enn et ekskluderende fokus. Det er liksom et mentalt skifte som er mer ... Positivt, i mangel på et bedre ord 😊

Du gir så utfyllende og gode svar, ville bare si at du er virkelig en hjelpsom og hyggelig fyr 😊

Anonymkode: 9c643...a93

[Sandum.PT]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du gir så utfyllende og gode svar, ville bare si at du er virkelig en hjelpsom og hyggelig fyr 😊

Anonymkode: 9c643...a93

[Kepaløk]

Enig med forrige taler Forfriskende med hyggelige og skikkelig svar.

Lurer også litt på dette med kosthold er kilo, og trening er gram. Har jo også alltid hørt dette. Men hvordan er det i forhold til langtidseffekten? Jeg tror at med trening så er det lettere å holde en sunn livsstil resten av livet, enn bare ved mindre matinntak. Ikke sikkert det er sant, men jeg håper 😉

[Sandum.PT]

Kepaløk skrev (12 minutter siden):

Enig med forrige taler Forfriskende med hyggelige og skikkelig svar.

Lurer også litt på dette med kosthold er kilo, og trening er gram. Har jo også alltid hørt dette. Men hvordan er det i forhold til langtidseffekten? Jeg tror at med trening så er det lettere å holde en sunn livsstil resten av livet, enn bare ved mindre matinntak. Ikke sikkert det er sant, men jeg håper 😉

Det er min erfaring i alle fall!

Flere studier viser også at personer som trener klarer å opprettholde en større vektnedgang i vedlikeholdsfasen enn i aktive personer.

Trening i denne sammenheng er egentlig bare et høyere daglig aktivitetsnivå og trenger ikke å være strukturert trening i så måte 😊

Økt hverdagsaktivitet og noen øvelser på gulvet et par ganger i uken kan inngå her 😊

[Gjest loveli]

Kepaløk skrev (28 minutter siden):

Enig med forrige taler Forfriskende med hyggelige og skikkelig svar.

Lurer også litt på dette med kosthold er kilo, og trening er gram. Har jo også alltid hørt dette. Men hvordan er det i forhold til langtidseffekten? Jeg tror at med trening så er det lettere å holde en sunn livsstil resten av livet, enn bare ved mindre matinntak. Ikke sikkert det er sant, men jeg håper 😉

Før jeg ble skadet i en ulykke og måtte bli inaktiv så var oppskriften min på et bedre liv å både trene og ha fokus på kosthold. Jeg orket mer trening når jeg spiste bra og nok mat og trening er i alle normale former et stort pluss for helsa.

Da jeg fikk diagnostisert astmaen min og behandlet den så ble treningen noe ganske annet enn tidligere. Jeg klarte å puste ved anstrengelse og jeg begynte å jogge i tillegg til styrkeøktene. Joggingen gikk sakte i begynnelsen, men ga meg etterhvert en enorm mestringsfølelse. Jeg følte meg BRA fordi utholdenhetstreningen gjorde at jeg levde bedre generelt. Jeg kunne løpe til bussen uten å bli flaut andpusten, jeg kunne gå opp lange trapper uten å pese og jeg ble sjeldent rød i ansiktet av ting og jeg svettet generelt mindre fordi jeg tålte mer. Befriende!

Å bare ha fokus på kostholdet hjalp meg ingenting. Fremgangen var minimal, det gikk sakte, jeg følte meg ikke bedre, jeg ble bare lei av maten jeg spiste og jeg følte meg litt fanget. Jeg hadde nok heller ikke nok kunnskap, det skal sies. Men treningen var det som fikk meg til å føle meg bra og jeg fikk ofte høre at man kunne se på meg at jeg trente mye. Herregud for et kompliment!

(Mitt problem er at jeg har spiseforstyrrelse og ikke ser kroppen min slik andre ser den. Dessverre så jeg ikke det alle andre så, men når jeg ser bilder og videoer fra den tiden så skjønner jeg ikke at jeg ikke hadde selvtillit. Man skal ikke underdrive hvor mye slike psykiske tilstander ødelegger for egen fremgang.)

Anyways, jeg tror at en god blanding av kosthold og trening er bra for mange fordi det gjerne hører sammen. Problemet er når maten skal bestå av alt man ikke liker fordi det er sunt og i tillegg at man skal trene ting man synes er kjedelig fordi det er den beste treningen. Spiser man normalt sunt og trener akkurat passe så må det da være det beste å kombinere de to. Før jeg fikk behandlet astmaen min så hadde jeg begynt å gå overalt. Å gå 20000 skritt hver dag er bedre enn 7000 og det å røre på kroppen er så deilig!

Å gå for hardt ut er vel den største feilen man gjør, uansett om man bare tar tak i kostholdet eller kjører en kombinasjon av kosthold og trening. For det er ikke kombinasjonen kosthold og trening som er problemet tror jeg, men at det blir for overveldende å hele tiden gjøre ting man misliker. Spise noe som er frastøtende til alle måltider og pine seg gjennom drittrening i 2 timer etter jobb. Enhver mister lysten på livet av slikt.

Man får jo også fortere og bedre fremgang av en kombinasjon, noe som hvertfall gav meg en enorm boost. Istedenfor å bli tynnfeit, så blir man slank og trent. Å virkelig kjenne at kroppen er sterk og klarer det man bruker den til i hverdagen er hvertfall for meg den aller beste følelsen. Å løfte tunge ting, bære tunge handleposer hjem, leke med barna... livet blir generelt enklere. Jeg hadde ikke klart det av bare å endre kostholdet og da hadde jeg nok også mistet motivasjonen.

Herregud, jeg må virkelig ta tak. Forbannede skade!

Det ble mye dette, beklager. 😅

Endret 18. april 2022 av loveli

[MrsRose]

Jeg har lyst til å kommentere her fra min erfaring. Jeg er ikke overvektig, men skulle gjerne ha vært ned 10kg, så er kanskje 5-7 det mest realistiske. Har alltid hørt på at trening er gram og mat er kilo.

 Har gått på en del kostholdsprogram; Grethe Rode, keto, lavkarbo osv. Jeg flyr ned i vekt når jeg er streng og følger skjemaet slavisk. Jeg brukte så mye energi på mat; spesielle innkjøp, egne varianter til meg (barna mine skal ikke la lavkarbo) og lite energi med stort kaloriunderskudd at jeg klarer ikke trene. Men det er jo etter min logikk heller ikke vært nødvendig da jeg skal ned kilo og ikke gram. Problemet er at de kiloene jeg tar av kommer på igjen. For disse diettene er ikke holdbare i lengden; livet skjer med dens feiringer, selskap osv.

Så begynte jeg ny filosofi; mye mer trening og mer slækk på mat. I hverdagen er jeg nøye; spiser sundt, rene produkter og minst mulig halvfabrikata. En del protein og fokus på grønt. I helgen derimot spiser jeg mer fritt og jeg koser meg med også snacks på kvelden. Men jeg bestemte meg for å finne løpegleden. Det er enklere enn hva jeg trodde; Finn frem løpeskoene og ut døra. Jeg løper 3-4 ganger i uken og har en av disse øktene som styrkeøkt. Så når jeg nå løper 45-60 min opp til 4 ganger i uken så opplever jeg det er saktere vektnedgang enn på bare 4-5 uker som en diett, men det er kilo som går og ikke gram. Og kroppsfasongen endrer seg. Så om badevakten stopper på minus 7 og ikke minus 10, gjør ikke det noe for jeg har jo fått en annen kroppsfasong. 
Dette er i alle fall det som har fungert for meg!

[Sandum.PT]

loveli skrev (9 minutter siden):

Før jeg ble skadet i en ulykke og måtte bli inaktiv så var oppskriften min på et bedre liv å både trene og ha fokus på kosthold. Jeg orket mer trening når jeg spiste bra og nok mat og trening er i alle normale former et stort pluss for helsa.

Da jeg fikk diagnostisert astmaen min og behandlet den så ble treningen noe ganske annet enn tidligere. Jeg klarte å puste ved anstrengelse og jeg begynte å jogge i tillegg til styrkeøktene. Joggingen gikk sakte i begynnelsen, men ga meg etterhvert en enorm mestringsfølelse. Jeg følte meg BRA fordi utholdenhetstreningen gjorde at jeg levde bedre generelt. Jeg kunne løpe til bussen uten å bli flaut andpusten, jeg kunne gå opp lange trapper uten å pese og jeg ble sjeldent rød i ansiktet av ting og jeg svettet generelt mindre fordi jeg tålte mer. Befriende!

Å bare ha fokus på kostholdet hjalp meg ingenting. Fremgangen var minimal, det gikk sakte, jeg følte meg ikke bedre, jeg ble bare lei av maten jeg spiste og jeg følte meg litt fanget. Jeg hadde nok heller ikke nok kunnskap, det skal sies. Men treningen var det som fikk meg til å føle meg bra og jeg fikk ofte høre at man kunne se på meg at jeg trente mye. Herregud for et kompliment!

(Mitt problem er at jeg har spiseforstyrrelse og ikke ser kroppen min slik andre ser den. Dessverre så jeg ikke det alle andre så, men når jeg ser bilder og videoer fra den tiden så skjønner jeg ikke at jeg ikke hadde selvtillit. Man skal ikke underdrive hvor mye slike psykiske tilstander ødelegger for egen fremgang.)

Anyways, jeg tror at en god blanding av kosthold og trening er bra for mange fordi det gjerne hører sammen. Problemet er når maten skal bestå av alt man ikke liker fordi det er sunt og i tillegg at man skal trene ting man synes er kjedelig fordi det er den beste treningen. Spiser man normalt sunt og trener akkurat passe så må det da være det beste å kombinere de to. Før jeg fikk behandlet astmaen min så hadde jeg begynt å gå overalt. Å gå 20000 skritt hver dag er bedre enn 7000 og det å røre på kroppen er så deilig!

Å gå for hardt ut er vel den største feilen man gjør, uansett om man bare tar tak i kostholdet eller kjører en kombinasjon av kosthold og trening. For det er ikke kombinasjonen kosthold og trening som er problemet tror jeg, men at det blir for overveldende å hele tiden gjøre ting man misliker.

Man får jo også fortere og bedre fremgang av en kombinasjon, noe som hvertfall gav meg en enorm boost. Istedenfor å bli tynnfeit, så blir man slank og trent. Å virkelig kjenne at kroppen er sterk og klarer det man bruker den til i hverdagen er hvertfall for meg den aller beste følelsen. Å løfte tunge ting, bære tunge handleposer hjem... livet blir generelt enklere. Jeg hadde ikke klart det av bare å endre kostholdet og da hadde jeg nok også mistet motivasjonen.

Herregud, jeg må virkelig ta tak. Forbannede skade!

Det ble mye dette, beklager. 😅

 

MrsRose skrev (8 minutter siden):

Jeg har lyst til å kommentere her fra min erfaring. Jeg er ikke overvektig, men skulle gjerne ha vært ned 10kg, så er kanskje 5-7 det mest realistiske. Har alltid hørt på at trening er gram og mat er kilo.

 Har gått på en del kostholdsprogram; Grethe Rode, keto, lavkarbo osv. Jeg flyr ned i vekt når jeg er streng og følger skjemaet slavisk. Jeg brukte så mye energi på mat; spesielle innkjøp, egne varianter til meg (barna mine skal ikke la lavkarbo) og lite energi med stort kaloriunderskudd at jeg klarer ikke trene. Men det er jo etter min logikk heller ikke vært nødvendig da jeg skal ned kilo og ikke gram. Problemet er at de kiloene jeg tar av kommer på igjen. For disse diettene er ikke holdbare i lengden; livet skjer med dens feiringer, selskap osv.

Så begynte jeg ny filosofi; mye mer trening og mer slækk på mat. I hverdagen er jeg nøye; spiser sundt, rene produkter og minst mulig halvfabrikata. En del protein og fokus på grønt. I helgen derimot spiser jeg mer fritt og jeg koser meg med også snacks på kvelden. Men jeg bestemte meg for å finne løpegleden. Det er enklere enn hva jeg trodde; Finn frem løpeskoene og ut døra. Jeg løper 3-4 ganger i uken og har en av disse øktene som styrkeøkt. Så når jeg nå løper 45-60 min opp til 4 ganger i uken så opplever jeg det er saktere vektnedgang enn på bare 4-5 uker som en diett, men det er kilo som går og ikke gram. Og kroppsfasongen endrer seg. Så om badevakten stopper på minus 7 og ikke minus 10, gjør ikke det noe for jeg har jo fått en annen kroppsfasong. 
Dette er i alle fall det som har fungert for meg!

Tusen takk for at dere deler 😊

[Bithiah]

Tusen takk for utfyllende svar @Sandum.PT! Jeg tror jeg klarte følge det sånn noenlunde 😅 Spørsmålet mitt var på ingen måte ment som kritikk altså, jeg bare klarte ikke få tak på det og det virket så voldsomt.

Denne tråden viser hvor enormt forskjellige vi er! Ikke at «teorien» varierer (tror alle er noenlunde enig i at en kombinasjon er det ultimate sånn egentlig på papiret) - men at det spiller inn hva som er gjennomførbart for den enkelte.

@Kepaløk du har hatt en vanvittig reise som det står stor respekt for! Jeg må bare spørre, har du tidligere i livet hatt et ok forhold til trening? Som jeg sa tidligere, så hadde jeg aldri kunnet gått for en kombinasjon fra dag en. Begge deler var som uhåndterbare fjell for meg, der jeg totalt manglet tro på at jeg skulle klare gjennomføre. At jeg startet med kosthold var flere grunner: holde gallesteinsanfall i sjakk (grunn nr 1!), lest meg til at det var det viktigste for å gå ned i vekt, og det som virket som den minste av to onder. For, jeg har alltid hatet trening/gym. Bare nederlag på nederlag hele livet, aldri mestra noen ting på det området. Den dag i dag strever jeg med å ta meg en joggetur i områder der vi hadde gym i grunnskolen 😳 det knyter seg i magen ved tanken. Så muligens jeg hadde fiksa tanken på en kombinasjon uten den erfaringen 🤔 Interessant å få høre din bakgrunn, selv om vi kan være grunnleggende forskjellige og reagere ulikt på lik erfaring.

Men jeg gikk turer da, så kanskje det var en kombinasjon på et vis? Jeg gikk hver dag, en times tid. Aktivitet iallefall, selv om pulsen ikke gikk veldig opp.

[Sandum.PT]

Bithiah skrev (2 timer siden):

Tusen takk for utfyllende svar @Sandum.PT! Jeg tror jeg klarte følge det sånn noenlunde 😅 Spørsmålet mitt var på ingen måte ment som kritikk altså, jeg bare klarte ikke få tak på det og det virket så voldsomt.

Denne tråden viser hvor enormt forskjellige vi er! Ikke at «teorien» varierer (tror alle er noenlunde enig i at en kombinasjon er det ultimate sånn egentlig på papiret) - men at det spiller inn hva som er gjennomførbart for den enkelte.

@Kepaløk du har hatt en vanvittig reise som det står stor respekt for! Jeg må bare spørre, har du tidligere i livet hatt et ok forhold til trening? Som jeg sa tidligere, så hadde jeg aldri kunnet gått for en kombinasjon fra dag en. Begge deler var som uhåndterbare fjell for meg, der jeg totalt manglet tro på at jeg skulle klare gjennomføre. At jeg startet med kosthold var flere grunner: holde gallesteinsanfall i sjakk (grunn nr 1!), lest meg til at det var det viktigste for å gå ned i vekt, og det som virket som den minste av to onder. For, jeg har alltid hatet trening/gym. Bare nederlag på nederlag hele livet, aldri mestra noen ting på det området. Den dag i dag strever jeg med å ta meg en joggetur i områder der vi hadde gym i grunnskolen 😳 det knyter seg i magen ved tanken. Så muligens jeg hadde fiksa tanken på en kombinasjon uten den erfaringen 🤔 Interessant å få høre din bakgrunn, selv om vi kan være grunnleggende forskjellige og reagere ulikt på lik erfaring.

Men jeg gikk turer da, så kanskje det var en kombinasjon på et vis? Jeg gikk hver dag, en times tid. Aktivitet iallefall, selv om pulsen ikke gikk veldig opp.

Tok det ikke som kritikk i det hele tatt 😊

Det finnes kalkulatorer som kan estimere kaloriforbrenning basert på vekt, hastighet og tid brukt på løping. Hvis vi slår inn det jeg regner med å kunne klare på en time med min dårlige løpeform så får vi ca. 670 kalorier forbrent over 8 km. Mulig jeg per dags dato ikke hadde holdt helt ut også 😱

https://keisan.casio.com/exec/system/1350959101

Men Jakob Ingebrigtsen tror jeg ikke har noen problemer med å holde 15 km/t i en time. Det gir omtrent 1000 kcal. Og jeg tror timen hans der ville føltes mye lettere enn min!

Verdensrekorden på halvmaraton er under 58 minutter. Hvis du putter inn den statistikken i kalkulatoren så får vi en forbrenning på over 1300 kalorier. Selv om han er enda lettere enn Jakob igjen.

Verdensrekorden på maraton ville da forbrent ca. 2300 kalorier. Det er jo helt sykt at man kan brenne nesten en halv kilo fett på et par timers løping.

Men det er vel ikke noe man ville gjort hver dag 😜

[KaBom]

Jeg har ikke et forskningsperspektiv her, men av egen erfaring synes jeg at trening har gitt meg masse motivasjon til å endre kosthold. 

Jeg begynte en livsstilsendring for drøyt et år siden. Da hadde jeg vært i elendig form på grunn av svangerskap og en større operasjon som begge førte til mye stillesitting. I tillegg var både kosthold og øvrig livsstil helt ræva over en periode på flere år  på grunn av dette. Jeg har tidligere en historie med såkalt "jojo-slanking" og var ganske langt nede mentalt, da jeg absolutt følte at jeg aldri kom til å komme meg ut av en ond sirkel.

For min del begynte det med at jeg fant noen enkle treningsvideoer på YouTube. Prøvde av nysgjerrighet og oppdaget stadig flere ulike videoer: yoga, kondisjon, løping ute, styrke med og uten vekter og plutselig var jeg oppe i 4-5 økter i uka og elsket det. De første øktene var ganske seige og gjennomført av ren vilje, fordi jeg hadde høy fettprosent og lite kjernemuskler var alt ganske tungt i starten, men jeg opplevde en utrolig rask progresjon og det motiverte meg videre. 

Når jeg begynte å trene skjedde det flere ting med kostholdet: for det første så ble jeg mer bevisst på at kroppen trenger god næring for å fungere og jeg sluttet å småsulte meg (en strategi som jeg ubevisst har drevet med i flere år og som for min del har ført til mye småspising på kveldene).

I tillegg så har trening (eller rettere sagt det å finne tid til trening samtidig som man jobber fullt og har barn) gjort meg mer bevisst på hva jeg bruker tiden min til. For 1,5 år siden ble minst 4-5 kvelder i uka tilbrakt i sofaen foran TV-en. Det blir man (eller i alle fall jeg) ganske fort småsulten av. Nå gjør jeg det 1-2 kvelder i uka, og føler absolutt ikke at jeg går glipp av noe med å kutte ned på den "kosetiden" og heller trene, tvert imot, så koser jeg meg ganske mye med treningen. 

Gjennom hele dette året har jeg ikke talt kalorier (bortsett fra en ganske kort periode der jeg ville sjekke hva jeg lå på), og jeg har ikke gått ned revolusjonerende mye (rundt 7-8 kilo), men jeg har gått fra å være overvektig til normalvektig og fra størrelse 40 i bukser til 36, så endringene på kroppen har vært ganske store, noe av det sikkert takket være lavere fettprosent. 

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned litt over 30 kg med både kosthold og trening. Min veldig uvitenskapelige antakelse er at det er stor forskjell på hva folk anser som mye trening eller mye mat, og at vi derfor ikke helt snakker om det samme når vi snakker om hvor stor påvirkning trening har på vekta.
 

Det skal enormt mye trening til for å klare å gå ned i vekt og samtidig opprettholde et kosthold som tilsvarer en overvekt på +30 kg. Mange trener i underkant av en time 2-3 ganger i uka, noe som er veldig bra, men det tilsvarer sannsynligvis ikke mer enn en pizza og en øl på lørdag. Har du derimot mindre overvekt kan det kanskje hjelpe med slik trening fordi kalorioverskuddet ditt ikke er så stort i utgangspunktet.

Jeg løper en del og trener 5-6 dager i uka i tillegg til litt gåing. Ikke på nivå med supermosjonister, men løper 50-60 km i uka og trener 1-2 dager styrke. Jeg har jobbet mye med å stabilisere vekta og finne en balanse jeg kan leve med og som gir meg rom til å spise ting jeg blir servert og være med på sosiale aktiviteter. Jeg tror det hjelper meg veldig mye at jeg trener såpass og det har også hjulpet meg mye på veien ned. Men jeg merker at jeg må trene en del for at det skal skal gi noe særlig utslag. I perioder har jeg falt litt tilbake på uvanene jeg hadde før jeg gikk ned i vekt. Da merker jeg fort at vekta tikker oppover selv om jeg er veldig aktiv.

Anonymkode: af48f...435

[Kepaløk]

Bithiah skrev (3 timer siden):

@Kepaløk du har hatt en vanvittig reise som det står stor respekt for! Jeg må bare spørre, har du tidligere i livet hatt et ok forhold til trening?

Takk, og i like måte! Din reise inspirerer meg!

Jeg har jo faktisk gått ned 60 kilo totalt, jeg glemmer litt de kiloene jeg har gått ned tidligere. Gikk ned 60, gikk opp 30 og har gått ned 30 igjen. Tror noe av fasiten ligger der for min del. Jeg vil ikke gjøre samme feil igjen, og fokuserer mye på stillstand og bedre helse fremfor videre nedgang. Selv om jeg absolutt burde gått ned 30 kilo til (i følge BMI). For egen del så vet jeg at det å sulte seg fungerer i kortere perioder, men det er ingen måte jeg kan leve på. Men blir jo påvirket av samfunnet jeg også, og der ligger vel noe av det at jeg prøver å overbevise meg selv. For samfunnet ser fortsatt en tjukk dame, og ikke en som har gått ned 60 kilo og gjort livsstilsendringer slik at diabetesen er borte og kolesterol og blodtrykk har perfekte verdier.

Det var langt før jeg svarer på det egentlige spørsmålet ditt Ja, jeg har alltid hatt et godt forhold til trening. Jeg spilte fotball som barn og var på landslagsnivå i aerobic som ungdom (alt som overvektig). Jeg er "god" på styrketrening, kanskje en av få fordeler med å ha drasset rundt på alt for mange kilo hele livet. Jeg føler stor mestring med å trene. I lang tid var det styrketrening, men som du vet har jeg også begynt å jogge. Det er faktisk helt utenkelig, og absolutt ingen som kjenner meg ville trodd det.

Jeg synes det er desto vanskeligere å spise lite. Jeg spiser sunt, for meg. Masse grønnsaker, lite karbohydrater og null sukker. Men jeg elsker mat og hater å være sulten. Frokost kan f.eks være tre knekkebrød med masse grønnsaker ved siden av. For å gå videre ned i vekt så må jeg ned på to knekkebrød. (Dette er bilder for å vise at jeg nå kutte mengden). Det har jeg lite mestring på. Jeg blir en heks når jeg er sulten, i tillegg til at jeg får lavt blodsukker og lavt blodtrykk. I perioden med minst mat (og da jeg gikk ned mest) slet jeg med besvimelser. Sjekket opp av lege, sunt hjerte - "kun" blodtrykksfall. Jeg er dermed redd for å oppleve det igjen.

Så jeg føler mestring med trening, men ikke med kosthold. På en måte skulle jeg ønske det var omvendt, men tror også at det er sunnere å være overvektig og godt trent, enn tynnfeit. Selv om samfunnet som sagt ikke ser det på samme måte, det er ingen som ser at jeg har en kropp som består av 35 kilo muskler. De ser bare en for stor kropp.

[Sandum.PT]

KaBom skrev (1 time siden):

Jeg har ikke et forskningsperspektiv her, men av egen erfaring synes jeg at trening har gitt meg masse motivasjon til å endre kosthold. 

Jeg begynte en livsstilsendring for drøyt et år siden. Da hadde jeg vært i elendig form på grunn av svangerskap og en større operasjon som begge førte til mye stillesitting. I tillegg var både kosthold og øvrig livsstil helt ræva over en periode på flere år  på grunn av dette. Jeg har tidligere en historie med såkalt "jojo-slanking" og var ganske langt nede mentalt, da jeg absolutt følte at jeg aldri kom til å komme meg ut av en ond sirkel.

For min del begynte det med at jeg fant noen enkle treningsvideoer på YouTube. Prøvde av nysgjerrighet og oppdaget stadig flere ulike videoer: yoga, kondisjon, løping ute, styrke med og uten vekter og plutselig var jeg oppe i 4-5 økter i uka og elsket det. De første øktene var ganske seige og gjennomført av ren vilje, fordi jeg hadde høy fettprosent og lite kjernemuskler var alt ganske tungt i starten, men jeg opplevde en utrolig rask progresjon og det motiverte meg videre. 

Når jeg begynte å trene skjedde det flere ting med kostholdet: for det første så ble jeg mer bevisst på at kroppen trenger god næring for å fungere og jeg sluttet å småsulte meg (en strategi som jeg ubevisst har drevet med i flere år og som for min del har ført til mye småspising på kveldene).

I tillegg så har trening (eller rettere sagt det å finne tid til trening samtidig som man jobber fullt og har barn) gjort meg mer bevisst på hva jeg bruker tiden min til. For 1,5 år siden ble minst 4-5 kvelder i uka tilbrakt i sofaen foran TV-en. Det blir man (eller i alle fall jeg) ganske fort småsulten av. Nå gjør jeg det 1-2 kvelder i uka, og føler absolutt ikke at jeg går glipp av noe med å kutte ned på den "kosetiden" og heller trene, tvert imot, så koser jeg meg ganske mye med treningen. 

Gjennom hele dette året har jeg ikke talt kalorier (bortsett fra en ganske kort periode der jeg ville sjekke hva jeg lå på), og jeg har ikke gått ned revolusjonerende mye (rundt 7-8 kilo), men jeg har gått fra å være overvektig til normalvektig og fra størrelse 40 i bukser til 36, så endringene på kroppen har vært ganske store, noe av det sikkert takket være lavere fettprosent. 

Takk for at du deler 😊

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg har gått ned litt over 30 kg med både kosthold og trening. Min veldig uvitenskapelige antakelse er at det er stor forskjell på hva folk anser som mye trening eller mye mat, og at vi derfor ikke helt snakker om det samme når vi snakker om hvor stor påvirkning trening har på vekta.
 

Det skal enormt mye trening til for å klare å gå ned i vekt og samtidig opprettholde et kosthold som tilsvarer en overvekt på +30 kg. Mange trener i underkant av en time 2-3 ganger i uka, noe som er veldig bra, men det tilsvarer sannsynligvis ikke mer enn en pizza og en øl på lørdag. Har du derimot mindre overvekt kan det kanskje hjelpe med slik trening fordi kalorioverskuddet ditt ikke er så stort i utgangspunktet.

Jeg løper en del og trener 5-6 dager i uka i tillegg til litt gåing. Ikke på nivå med supermosjonister, men løper 50-60 km i uka og trener 1-2 dager styrke. Jeg har jobbet mye med å stabilisere vekta og finne en balanse jeg kan leve med og som gir meg rom til å spise ting jeg blir servert og være med på sosiale aktiviteter. Jeg tror det hjelper meg veldig mye at jeg trener såpass og det har også hjulpet meg mye på veien ned. Men jeg merker at jeg må trene en del for at det skal skal gi noe særlig utslag. I perioder har jeg falt litt tilbake på uvanene jeg hadde før jeg gikk ned i vekt. Da merker jeg fort at vekta tikker oppover selv om jeg er veldig aktiv.

Anonymkode: af48f...435

Ja, jeg tror det er litt forskjeller på begrepene man bruker her som fører til i alle fall noen av uenighetene her.

Det kunne jo virke som at jeg mente at man burde drite i kosthold og begynne å trene 1,5 timer løping 6 ganger per uke som overvektig og utrent. Slik er det jo på ingen måte!

Poenget mitt var at man burde inkludere aktivitet som en del av en livsstilsendring, og at denne aktiviteten vil hjelpe en på veien, spesielt om man også gjør små endringer i kosten (med et inkluderende og ikke ekskluderende fokus).

Men selvsagt å ta alt gradvis. Jeg bare ser det som smart å ha et mål på lang sikt (gjerne år) om å trene (være i aktivitet) moderat til ganske mye, både for helse og vektkontroll 😊

[AnonymBruker]

Sandum.PT skrev (1 time siden):

Takk for at du deler 😊

Ja, jeg tror det er litt forskjeller på begrepene man bruker her som fører til i alle fall noen av uenighetene her.

Det kunne jo virke som at jeg mente at man burde drite i kosthold og begynne å trene 1,5 timer løping 6 ganger per uke som overvektig og utrent. Slik er det jo på ingen måte!

Poenget mitt var at man burde inkludere aktivitet som en del av en livsstilsendring, og at denne aktiviteten vil hjelpe en på veien, spesielt om man også gjør små endringer i kosten (med et inkluderende og ikke ekskluderende fokus).

Men selvsagt å ta alt gradvis. Jeg bare ser det som smart å ha et mål på lang sikt (gjerne år) om å trene (være i aktivitet) moderat til ganske mye, både for helse og vektkontroll 😊

Jeg var ikke uenig med deg altså. Vi er veldig enige i at aktivitet er viktig for alle.

Tror ikke det finnes ett svar som passer alle. Det blir som med røyking. Noen synes det er greit å kutte cold turkey, mens andre må avvennes gradvis. For meg ville ikke små justeringer i kosten funket særlig bra. Jeg må gjøre ting «skikkelig» og få resultater, ellers går jeg lei og gir opp. Og jeg må kutte helt den største synderen i kostholdet mitt ellers sklir det bare ut. Som en alkoholiker som ikke kan drikke litt alkohol innimellom. Jeg kan ikke spise godteri og søtsaker når jeg er alene. Da går det helt gæli. 🤪

Anonymkode: af48f...435