Om du hadde ei venninne - lite engasjert i dine barn

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke hva jeg skal snakke om om barn for jeg vet ikke hvordan det er å ha barn eller hva man gjør med barn, så å snakke om barna til venninner blir som om jeg skulle begynne å snakke om flykonstruksjoner eller andre ting jeg ikke vet noe om. Jeg spør såklart i blandt hvordan det går med barnet men ikke hver gang og ikke utdypende, betyr ikke at jeg ikke bryr meg. Syns det er en smule teit å tenke at dette er personlig ment mot deg og betyr at hun ikke gidder så nå skal du ta hevn. Hallo dere kommer til å få mye mer til felles å snakke om hverandres barn når hun også får barn og vet hva det går i! 

Anonymkode: c8f63...73f

[AnonymBruker]

Jeg er ikke en person som bryr meg spesielt mye om barn, men jeg bryr meg om mine nevøer og nieser, og det strekker seg jo også til mine venners barn - til en viss grad.

Men usikker på om jeg lever opp til dine krav. Jeg foretrekker jo å være med vennene mine uten barna deres, jeg er aldri barnevakt og har aldri kjøpt bursdagsgaver til mine venners barn. Man sklir jo også litt fra hverandre når den ene har barn og den andre ikke, tenker det er ganske vanlig og naturlig, og da blir det ikke sånn at man stikker innom hele tiden eller i det hele tatt aner når de har bursdag eller blir invitert i noe barnebursdag for den saks skyld.

Jeg har flest venner uten barn, akkurat som noen av de som var mine nærmeste en gang som fikk barn, nå har flest venner med barn. Life happens, get over it.

Anonymkode: 0e116...a52

[AnonymBruker]

Hehe, min bestevenninne og jeg har til sammen fire barn i alderen 2-16 år. Vi er begge skjønt enige om at andres unger er relativt uinteressante, selv barna til svært gode venner. Vi møtes også helst uten barn, ingen av ungene våre er jevnaldrende, så playdates utgår automatisk. Og vi har behov for å snakke om helt andre ting når vi er sammen, vi er jo ikke kun mammaer.

Jeg har aldri skjønt hvorfor det er så viktig for mange kvinner at folk er engasjert i ungene deres. Men, jeg er vel neppe en kandidat til "Årets mor"-prisen, så hva vet vel jeg

Anonymkode: fb7a2...d14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hehe, min bestevenninne og jeg har til sammen fire barn i alderen 2-16 år. Vi er begge skjønt enige om at andres unger er relativt uinteressante, selv barna til svært gode venner. Vi møtes også helst uten barn, ingen av ungene våre er jevnaldrende, så playdates utgår automatisk. Og vi har behov for å snakke om helt andre ting når vi er sammen, vi er jo ikke kun mammaer.

Jeg har aldri skjønt hvorfor det er så viktig for mange kvinner at folk er engasjert i ungene deres. Men, jeg er vel neppe en kandidat til "Årets mor"-prisen, så hva vet vel jeg

Anonymkode: fb7a2...d14

Du er som meg😂 

Anonymkode: 28428...68a

[Whistler]

Jeg er mann med fire barn og ni barnebarn.  Selvfølgelig er jeg glad i alle sammen, men jeg kunne ikke bry meg katta om at andre skulle være opptatt av mine.  Foreldre går inn i foreldrebobla når de får barn og det er jo helt klart at barnet er helt unikt, fantastisk og  alt det der.  De som står på utsiden har et helt annet perspektiv på den situasjonen og venner opplever at de blir utkonkurrerte, og at alt dreier seg om det videreførte arvematerialet.  Ingen gidder å høre på noen som tilsynelatende er "verdensmester" i å være gravid, verdens beste foreldre eller at ungen er et unikum.  Alle barn er unike, og det er ikke noe spesielt med det.  Det er bare sånn det er.  Vi blir litt flinkere til å se oss selv fra utsiden når barn nummer to, tre og fire kommer. 
Vennskap handler om andre ting enn hvor flink du er til å få og ha barn.  Om jeg skulle kuttet ut venner og familie som hadde glemt mine og mine barns bursdager hadde jeg vært foreldreløs, koneløs og barnløs.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ville du da engasjert deg i hennes graviditet/barn? 

Manglende engasjement menes i denne sammenheng med: 

- Besøker oss sjelden og tar aldri initiativ til besøk hjemme hos henne. Blir innimellom invitert, men kommer hun føles det veldig "stivt" ut. Ikke inntrykk av at hun liker andres barn, hvertfall ikke mine. 

- Spør svært sjelden hvordan det går med barna. 

- Husker ikke på bursdagen deres eller kjøper gave (er også gudforelder). Kjøper julegaver da.. 

Anonymkode: 8e15f...54a

jeg synes det er rart at man ikke kan være koselig tilbake selvom noen ikke er det, jeg hadde vert hyggelig

Anonymkode: 7f955...08c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vær nå litt raus. Andres barn er rimelig uinteressant før man selv har barn. For mange! 

Anonymkode: 87f9b...aff

Andres barn er da også fullstendig uinteressant når man selv har barn.

Anonymkode: 9c852...9b7

[AnonymBruker]

Jeg tror det er helt naturlig for mange å ikke ha så stor interesse for andre barn før de får barn selv. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med barn eller hvordan jeg skal oppføre meg rundt de. Når jeg får barn selv vil nok det komme naturlig, og da vil det nok også bli lettere å forholde meg til andres barn. 

Anonymkode: 6cadc...c7b

[AnonymBruker]

Veldig mange her som ikke gidder høre om barna fordi de ikke interesserer seg for barn. Er dere sånn med alt? Gidder ikke høre om trøbbel på jobb, i forholdet, en ferietur, noens syke mor etc? Det er helt normalt i et vennskap å bry seg om det den andre bryr seg om. 

Anonymkode: 4034e...350

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn ganske tidlig, og mine nærmeste venner har enda ikke fått barn (30-årene). De har aldri engasjert seg særlig i mitt barn, og dermed har vi mistet litt kontakten. Vi møtes i såfall når jeg har barnefri. Når de får barn, vil de vite hvordan det føles. Jeg vet at de oppfører seg sånn pga mangel på kunnskap og uvitenhet om barn, og når de får barn selv, vil jeg engasjere meg i de jeg føler jeg fortsatt har kontakt med. Kommer ikke til å ekskludere de, fordi de ikke ga meg oppmerksomhet når jeg ble mor i tidlig 20-årene.. Ikke alle elsker barn. Ikke jeg heller, selv om jeg har barn selv. Ikke straff folk.

Anonymkode: b9cd0...a6b

[AnonymBruker]

Ok, så nå bør jeg engasjere meg i hennes graviditet og kommende fødsel?🤪 Har ingenting i mot å møtes uten barn altså. Er vant med det og forstår at andres gull-unger ikke er for alle! Bare litt usikker på hvordan man stiller seg til feks snapper om graviditeten, forberedelse til babyen kommer osv. Nå er faktisk jeg ferdig med babytida for lengst og er faktisk glad for det! Om ikke mange år kan faktisk jeg bli bestemor, og hun skal da ha unge i småskolen. 

Anonymkode: 8e15f...54a

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for diskriminerende ytringer
- Rhodiola, mod.

[AnonymBruker]

Jeg er frivillig barnløs. Og svaret er nei. Jeg har ikke vært spesielt engasjert når venninner har fått sine barn. 

Men de kjente meg godt fra før, og vet jeg overhodet ikke interesserer meg for barn, og vil helst slippe å ha noe med dem å gjøre. Så de har heller ikke forventa noe spesielt engasjement fra min side.

Dessuten skjer det noe med damer når de blir mødre. De aller fleste kan ikke snakke om NOE annet enn barn og det å være mamma. Alt annet slutter ganske enkelt å eksistere inni deres hoder. Jeg sier ifra på en pen måte om slik oppførsel. Litt informasjon er greit, men ikke når det er det eneste samtaleemnet som skal diskuteres når vi treffes. 

Anonymkode: fa3a9...d9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2022 den 17.23):

Jeg er ikke en person som bryr meg spesielt mye om barn, men jeg bryr meg om mine nevøer og nieser, og det strekker seg jo også til mine venners barn - til en viss grad.

Men usikker på om jeg lever opp til dine krav. Jeg foretrekker jo å være med vennene mine uten barna deres, jeg er aldri barnevakt og har aldri kjøpt bursdagsgaver til mine venners barn. Man sklir jo også litt fra hverandre når den ene har barn og den andre ikke, tenker det er ganske vanlig og naturlig, og da blir det ikke sånn at man stikker innom hele tiden eller i det hele tatt aner når de har bursdag eller blir invitert i noe barnebursdag for den saks skyld.

Jeg har flest venner uten barn, akkurat som noen av de som var mine nærmeste en gang som fikk barn, nå har flest venner med barn. Life happens, get over it.

Anonymkode: 0e116...a52

Hvorfor i all verden skulle man gjøre det? Jeg har barn, ene bestevenninnen min er frivillig barnløs, flere andre bære venninner er barnløse, og den andre bestevenninnen min møter jeg 90 % av tiden uten barn - det er da ikke hverandres barn vi ønsker å henge med? Vi vil trene, skravle, drikke vin, drikke kaffe, snakke om ting som ikke egner seg for barneøyer, og ikke minst ikke bli mast på eller ha bråk og kaos rundt oss når vi er sammen.

Den venninnen jeg skled bort fra når vi fikk barn var hun som fikk barn samtidig som meg. Men min begynte i barnehage da den var nesten 2 år, mens hennes aldri gikk i barnehage. Jeg gadd jo ikke møte henne og ungen hennes mens min var i barnehage, når man har barn selv er barnefrie timer hellige! Og så fortsatte hun å få flere barn, og jeg orker ikke kaoset og bråket og ståket som følger med hele den barneflokken, og hun kan aldri gjøre noe uten barna. 

Jeg foretrekker absolutt å henge med de barnløse vennene mine. De er også stort sett mer fleksible siden de ikke er avhengige av barnevakt eller at mannen er hjemme for å kunne finne på noe. Å finne en kveld to mødre har barnefri samtidig er skikkelig vanskelig!

AnonymBruker skrev (På 30.3.2022 den 19.09):

Andres barn er da også fullstendig uinteressant når man selv har barn.

Anonymkode: 9c852...9b7

Dette!

Anonymkode: 6e2a0...21c

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke latt være å engasjere meg i venners barn for straff, nei. Og jeg har full forståelse for at venner som ikke har barn heller ikke er så interessert i mitt barn. Jeg er også lite interessert i andres barn, selv om jeg har barn selv. Da er det kun de aller nærmeste venners barn jeg interesserer meg for. Men tviler på at jeg ville vært interessert på samme måte om jeg ikke hadde hatt barn selv.

Anonymkode: ba404...bf1

[AnonymBruker]

Vel, jeg sender god bedring❤️ Om de er syke, å kommenteter «gratulerer med dagen» på bursdags innlegg fra foreldrene. 

gaver har vi prøvd å gi noen år, med det går kun fra oss, de skulle gjøre det de også.. men det er to bursdager siden😅

har også ei gravid venninne jeg spør hvordan jordmor timen gikk om jeg vet hun har vært der.

jeg har egentlig nok med mine egne barn😊

Anonymkode: 75187...39b

[AnonymBruker]

Mine venninnen husker såvidt hva barna mine heter🤭 Jeg snakker ikke om barna når jeg er med barnløse venner, og forventer ikke at de spør om barna heller. 

Nå har ei venninne nylig blitt smelt på tjukken, og jeg kjenner allerede jeg er lei av å høre om det. Det er så mye babybabbel at ørene mine blør. Blir vel å zoome henne ut sakte men sikkert. Vet hun har andre venninner som har babyer, så hun trenger ikke meg nå uansett.

Anonymkode: 4ee2e...c51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2022 den 13.17):

Ville du da engasjert deg i hennes graviditet/barn? 

Manglende engasjement menes i denne sammenheng med: 

- Besøker oss sjelden og tar aldri initiativ til besøk hjemme hos henne. Blir innimellom invitert, men kommer hun føles det veldig "stivt" ut. Ikke inntrykk av at hun liker andres barn, hvertfall ikke mine. 

- Spør svært sjelden hvordan det går med barna. 

- Husker ikke på bursdagen deres eller kjøper gave (er også gudforelder). Kjøper julegaver da.. 

Anonymkode: 8e15f...54a

Herregud, se på hva du forventer?

Du har dessverre fått mødrebrillene dine på, er først når kvinner får barn man ser hvor egoistiske de kan være.

Hva gir du tilbake egentlig? Du stiller jo bare krav!

Skjerp deg, få deg litt sosiale evner kvinne. Ikke alle som er like glad i barn, spesielt andre sine barn.

Anonymkode: 58ef6...c73

[MollyJones]

Jeg fatter ikke hvorfor man gjør venninner til faddere eller gudmødre - med mindre de ytrer et sterkt ønske om å inneha denne rollen, i allefall når det følger med krav til denne rollen som vedkommende tydeligvis ikke ønsker. 

Jeg synes du krever for mye, og det merker hun kanskje at hun ikke lever opp til dine krav og det er med på å gjøre det stivt. 

Er dere gode venner så kan dere snakke sammen om det - si at du føler at dere glir fra hverandre, og at du føler det har noe med barnet ditt å gjøre - også kan dere ha en åpen og ærlig samtale og ta det hele derfra. 

[AnonymBruker]

MollyJones skrev (3 minutter siden):

Jeg fatter ikke hvorfor man gjør venninner til faddere eller gudmødre - med mindre de ytrer et sterkt ønske om å inneha denne rollen, i allefall når det følger med krav til denne rollen som vedkommende tydeligvis ikke ønsker. 

Jeg synes du krever for mye, og det merker hun kanskje at hun ikke lever opp til dine krav og det er med på å gjøre det stivt. 

Er dere gode venner så kan dere snakke sammen om det - si at du føler at dere glir fra hverandre, og at du føler det har noe med barnet ditt å gjøre - også kan dere ha en åpen og ærlig samtale og ta det hele derfra. 

Ja, hun stiller jo bare krav. Oppskriften på å støte et menneske fra deg.

Vi mennesker kan ha mye oppfattninger av ting i livet, derfor lurt å snakke om hva de forventer å tenker. Kravene hun ramser opp ville nok fått de fleste til å rømme.

Anonymkode: 58ef6...c73