Det rant over for meg i dag

[Hactar]

Lacuna skrev (1 time siden):

Det barnet husker aller best i denne situasjonen er at h*n var uheldig å ødela vasen, og at sin egen leke ble ødelagt. Ergo; ødelegger du noe selv, får det konsekvenser. Om man pøser på med unnskyld og kjøper inn ny leke, kan barnet bli forvirriet og kan tilslutt tenke at "hvis noe ødelegges får jeg nytt!". 

Jeg tror derfor det virker litt mot sin hensikt å si unnskyld, men TS kjenner sitt eget barn best. 

Når man straffer barna på en skremmende måte, har straffen en tendens til å bli husket, mens grunnen til at man fikk straff blir borte i følelseskaoset. Om mor nå ikke ordner opp med femåringen, vil femåringen sitte igjen med at det er naturlig å ødelegge andres ting når man blir sint. Femåringen lærer ingenting konstruktivt om å håndtere eget sinne ved å observere mor bli overmannet av sitt sinne.

Men noen ganger klarer man ikke å reagere konstruktivt. Da er det viktig å beklage at man overreagerte og ta en god samtale om at heller ikke mor har lov til å ødelegge andres ting, og hva man heller kan gjøre når man blir sint. 

Videre forteller TS at hun har "tatt" eldstemann mange ganger for tergingen. Nå vet ikke jeg hva TS legger i "tatt", men den kjeften eller straffen han har fått, virker åpenbart ikke. Her må TS plante seg solid på femåringens parti, for med stor aldersforskjell er maktbalansen så skjev at det ikke er ordinær søskenkrangling, hvor begge er like ansvarlige og de kan ordne opp selv. Inntil TS klarer å gripe effektivt inn mot plagingen, kan hun ikke klandre femåringen for å klikke. 

[powerpuffen]

Hactar skrev (23 minutter siden):

Når man straffer barna på en skremmende måte, har straffen en tendens til å bli husket, mens grunnen til at man fikk straff blir borte i følelseskaoset. Om mor nå ikke ordner opp med femåringen, vil femåringen sitte igjen med at det er naturlig å ødelegge andres ting når man blir sint. Femåringen lærer ingenting konstruktivt om å håndtere eget sinne ved å observere mor bli overmannet av sitt sinne.

Men noen ganger klarer man ikke å reagere konstruktivt. Da er det viktig å beklage at man overreagerte og ta en god samtale om at heller ikke mor har lov til å ødelegge andres ting, og hva man heller kan gjøre når man blir sint. 

Videre forteller TS at hun har "tatt" eldstemann mange ganger for tergingen. Nå vet ikke jeg hva TS legger i "tatt", men den kjeften eller straffen han har fått, virker åpenbart ikke. Her må TS plante seg solid på femåringens parti, for med stor aldersforskjell er maktbalansen så skjev at det ikke er ordinær søskenkrangling, hvor begge er like ansvarlige og de kan ordne opp selv. Inntil TS klarer å gripe effektivt inn mot plagingen, kan hun ikke klandre femåringen for å klikke. 

Når jeg skrev det første innlegget her, så hadde jeg ikke fått med meg at aldersforskjellen var såpass stor, og det stiller jo selvsagt saken i et helt annet lys. Det er skremmende at en 14-åring synes det er gøy å terge en 5-åring, og jeg er helt enig i det siste avsnittet ditt her. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, Lacuna said:

Det barnet husker aller best i denne situasjonen er at h*n var uheldig å ødela vasen, og at sin egen leke ble ødelagt. Ergo; ødelegger du noe selv, får det konsekvenser. Om man pøser på med unnskyld og kjøper inn ny leke, kan barnet bli forvirriet og kan tilslutt tenke at "hvis noe ødelegges får jeg nytt!". 

Jeg tror derfor det virker litt mot sin hensikt å si unnskyld, men TS kjenner sitt eget barn best. 

Rettelse: at mamma er sint og uforutsigbar og straffer meg ved å ødelegge lekene mine når jeg blir overveldet og trenger hjelp til å finne mestringsstrategier for å regulere følelsene mine.

 

Anonymkode: 64eb1...a0a

[Gjest lurven]

Men du er voksen. Du kan ikke ødelegge barnas ting med vilje

[milla80]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Er det flere som ikke alltid klarer å tenke like rasjonelt da?

Tror de aller fleste foreldre på et eller annet tidspunkt i livet opplever det du opplevde der 😊 Du er ikke alene ♥️

[AnonymBruker]

Jeg hever sjelden stemmen til barna, men en dag rant begeret over og jeg ble så sint at jeg ble hes etterpå. Det var fortjent, barna ble stille å har ikke dratt strikken så langt etterpå. Jeg ba ikke om unnskyldning. Om de får varige men får tiden vise. Om strikken blir dratt så langt igjen så kommer jeg helt sikkert til å reagere på samme måte. 

Anonymkode: 25ab9...6b9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg hever sjelden stemmen til barna, men en dag rant begeret over og jeg ble så sint at jeg ble hes etterpå. Det var fortjent, barna ble stille å har ikke dratt strikken så langt etterpå. Jeg ba ikke om unnskyldning. Om de får varige men får tiden vise. Om strikken blir dratt så langt igjen så kommer jeg helt sikkert til å reagere på samme måte. 

Anonymkode: 25ab9...6b9

Knakk du leken deres?

Anonymkode: 64eb1...a0a

[skruf]

Tvillingsjel skrev (På 7.3.2022 den 21.03):

Jeg vet ikke om dette er pedagogisk riktig heller, men jeg ville satt barna til å gjøre husarbeid for å tjene penger til å erstatte lysestaken. 

Noe lignende måtte broren min og jeg gjøre hvis vi ødela noe hjemme… (4 år mellom oss, så ikke like stor aldersforskjell som ts sine barn da) Ødela aldri noe med vilje, men i kampens hete når vi kranglet og herjet så kunne ting bli ødelagt.

Så vi måtte erstatte det vi ødela med ukepengene våre (fikk ikke mye ukepenger, så vi betalte nok ikke tingenes reelle verdi, men den summen mamma satte), og da ble det noen uker uten ukepenger. Siden vi selv måtte bruke ukepengene våre på lørdagsgodt så ble det noen uker uten godteri også (var ikke snop i hus som vi visste om, og fikk ikke noe andre dager enn lørdag) For å få ukelønn så måtte vi utføre faste oppgaver hjemme. Så på den måten jobbet vi inn og betalte for det vi hadde ødelagt

Var ganske effektivt, vi ble mere forsiktige. Dette var bare hvis noe hadde blitt ødelagt som direkte konsekvens av krangling/terging/slossing, var det noe som var et helt klart uhell så var det et uhell.

Jeg synes ts bør jobbe litt med 14-åringen. Det er faktisk uhørt at en som er så gammel at han er i konfirmasjonsalder og ikke har lenge igjen til Vgs oppfører seg sånn mot et barnehagebarn. Jeg er redd for at 5-åringen utvikler traumer pga oppveksten sammen med 14-åringen. Når man er så gammel så er det faktisk unormalt å oppføre seg sånn mot små barn. Du nevner at 5-åringen har vansker med å regulere følelsene sine, men har du tenkt over at det kan ha en årsakssammenheng med å vokse opp med 14-åringen? Hvordan hadde 5-åringen vært uten eldstemann? Tenker at dette er ikke noe som nylig har oppstått; hvordan var den eldste mot den yngste da yngste var 1 år? 2 år? 3 år?

I stedet for å straffe 5-åringen så må 5-åringen beskyttes mot den eldste. I første omgang bør 5-åringen få erstattet leken sin og han bør få ei unnskyldning. 14-åringen bør få gjentatte, knallharde konsekvenser hver gang han prøver seg på noe mot yngste. Men dere bør også ha samtaler med han, vise han forståelse for det han tydelig sliter med…….noe ligger begravd en plass som gjør at han utagerer mot 5-åringen. Og dere bør ikke la barna være alene hjemme sammen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Knakk du leken deres?

Anonymkode: 64eb1...a0a

Nei. Det hadde jeg nok aldri gjort.

Anonymkode: 25ab9...6b9

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (På 7.3.2022 den 20.58):

Det andre barnet er en god del eldre, og synes dessverre det er moro å få yngste sint. Eldste er aldri utagerende, men rett og slett små erter, og yngste har alltid hatt veldig lett for å vise sterke følelser. Vet ikke hva jeg kan gjøre for å få slutt på det da det ikke spiller noen rolle hva jeg sier. Vet ikke hvor mye tilsnakk eldste har fått nettopp pga det.

Anonymkode: f0a2d...7be

Høres ut som at eldste er sjalu på den yngste. Hjelper svært lite å gi tilsnakk til eldste, da føler hen på mer skam og misunnelse. Her må du prioritere annerledes.

Endret 9. mars 2022 av Rosatoast

[AnonymBruker]

Jeg ser ingen steder i tråden at ts nevner alderen på eldste. Er eldste i tiårsalderen er han fortsatt et barn, ikke en tenåring.

To pedagogiske nøkkelord: grensesetting og veiledning. Barn skal hverken straffes eller kjeftes på, det er gammeldags og skaper kun brudd i tilknytningen mellom forelder og barn. 
I tillegg bør man som forelder være obs på egen følelsesregulering, og skaffe hjelp (terapi, kurs) ved behov. 

Anonymkode: a9794...6ba

[AnonymBruker]

Helt ærlig, TS, så synes jeg du virker harry og udannet. DU er den voksne hjemme hos dere. Om barna dine er ufordragelige, skyldes det DIN oppdragerstil. Se deg i speilet, for svingende.

Anonymkode: 0d640...70c

[AnonymBruker]

Jeg tenkte først at dette husker de nok for livet. Og lærte seg hvor grensen din gikk. Ingen big deal. 

Men så leser jeg at de er 14 og 5 år.. Du må ta en alvorsprat med 14-åringen (i fredstid!) og fortelle alvoret. Å terge og erte et så mye yngre barn er ikke nødvendig og ikke så normalt heller. 

(Jeg har barn på 14,12 og 5 år selv)

Anonymkode: e0a8e...e7b