Det rant over for meg i dag

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvorfor kjøpe seg dyre lysestaker når man har småbarn?

Anonymkode: 2f744...23c

Hvorfor ikke? Jeg forventer at barna mine tar vare på tingene våre. Skal de rase, så må de gå ut eller på rommene sine.

Anonymkode: e3e28...1a7

[AnonymBruker]

Det er helt greit å bli sint som det her en sjelden gang i blant. Du viste følelser og med det også viste at mamma kan bli skikkelig sint. Du bør nok snakke med dem om dette og forklare hvorfor. Dette er noe de vil huske for evig og alltid på godt og vondt. Jeg klippet koseteppet til 8-åringen her etter at her etter at han slo meg med det gjentatte ganger. Jeg ga han mange advarsler, men han fortsatte å slå så da klippet jeg det. Jeg snakket med han om det og sydde det sammen igjen etterpå. Han husker det mange år senere, men skjønte hvorfor jeg gjorde det. Av og til er upedagogiske metoder det som må til.

Anonymkode: 354a2...903

[AnonymBruker]

En femåring blir mobbet av et eldre søsken og tar igjen/ forsvarer seg. Og så får han leken sin knust og kjeft. Hva tok du fra eldstemann? 
her må du legge mer skyld på eldste. Det yngste barnet har lov å bli sint når en blir ertet og mobbet. Du får heller ta en prat med han om at neste gang i stedet for å bli sint så må han komme til deg så skal du sørge for at det får konsekvenser for eldste. Så slipper han å føle at han må ordne opp selv

Anonymkode: 8e43c...0e6

[AnonymBruker]

Ville fått eldste til å betale for ny pyntegjenstand og halvparten av summen for ny leke til 5 åringen(om det var hans leke du knakk). Da har du sikret et skikkelig konsekvens for eldste og. Sikkert ikke pedagogisk rett det heller, men så er ikke jeg pedagog da😅 

Jeg tror at det er sunt at barna ser at vi voksne også har følelser og kan reagere spontant, tilogmed være litt urimelig. Så lenge man prater med barna etterpå og sier unnskyld dersom reaksjonen var helt urimelig, så tror jeg de lærer mye av det uten å ta skade av det. Syns ikke noe om at man hele tiden skal være så sykt behersket og takle alle situasjoner helt korrekt. Det er jo ikke reelt uti det virkelige liv. I tillegg lærer du de hvordan man ordner opp dersom man har gjort noe gale.  vinn vinn situasjon sånn egentlig, om man ser bort fra de ødelagte gjenstandene.

Anonymkode: 07492...2fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

I dag nådde jeg et punkt hvor det virkelig var nok. Har to rett og slett respektløse barn som nesten ikke hører et ord av hva som blir sagt. Nå tidligere i kveld så ertet de hverandre som vanlig og hylte og skrek. Endte med at ene på 5 år kastet en sekk mot søskenet sitt, som traff en dyr lysestake som falt i gulvet og knuste. (Ikke første gang noe har blitt ødelagt her heller).

Ble så sint at det rant over, og gikk ned på rommet til barnet og hentet en leke som jeg knakk i to. Ja jeg vet, skikkelig lite pedagogisk riktig. Barnet har fått tydelig beskjed mange ganger, at å kaste inne eller på noen er ikke greit.

Nå som jeg har roet meg har jeg selvfølgelig dårlig samvittighet. Men hva gjør dere når barna ikke hører på noen ting, og alt går over styr? Er det flere som ikke alltid klarer å tenke like rasjonelt da?

Anonymkode: f0a2d...7be

Det er din feil at de er sånn. Du må jo oppdra de vet du. 

Anonymkode: 5e9e9...217

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvorfor kjøpe seg dyre lysestaker når man har småbarn?

Anonymkode: 2f744...23c

Klassisk kg-svar. 🙄🙄🙄

Anonymkode: 6f9ad...ccc

[AnonymBruker]

Stakkars yngste. Tenkte du kanskje hadde en til, så h*n på 5 ble "dritten i midten". 

Anonymkode: afb39...f0e

[AnonymBruker]

9 hours ago, Lacuna said:

Hvorfor? Virker ikke det litt mot det faktum at barnet må lære seg at det å ødelegge andres ting får konsekvenser? Ja, det kan diskuteres hvorvidt det var nødvendig å ødelegge en leke fordi en vase ble knust, men barna må lære at det finnes en grense. De aller fleste tåler ikke hyling og grining til enhver tid. Da blir man sprø. 

Hun lærte barnet at det er greit å ødelegge andres ting. Nå har hun muligheten til å lære at konsekvensen av å ødelegge andres ting er at man sier unnskyld og erstatter det.

Anonymkode: 64eb1...a0a

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har du i det hele tatt lest hva jeg skriver? Skriver nå for tredje gang at jeg gjentatte ganger har tatt eldstemann for dette. 

Har også forklart at i dag rant det over for meg da det endte med kasting og knusing, som igjen medførte at jeg gjorde noe veldig lite rasjonelt.

Tar gjerne i mot kritikk og gode råd. Men ikke beskyldninger om at jeg trakasserer barnet mitt, der går grensa. Da får du i første omgang lære deg hva trakassere betyr. Ts

Anonymkode: f0a2d...7be

Forstår det er vanskelig, men det er allikavel viktig at du tar tak i problemet. Har du snakke med noen andre om problemet? Er denne oppførselen et problem på skolen for dit eldste barn også? Har du forsøkt å snakke med lærerne om måter å håndtere det på? Kunne du kontaktet barnreværnet å bet om støtte til å takle dette på? De har terapeuter og pedagoger som kan gi gode råd! Barnreværnet er til for å hjelpe både foreldre å barn 🙂  
 

Alle kan sprekke og gjøre noe dumt, det er vanskelig å ha barn! Men da er det viktig at vi tar grep slik at vi ikke ender opp i samme situasjon igjen. Det er ingen skam og be om hjelp, tvert om er det de mest ressurssterke som greier å gjøre det.  

[AnonymBruker]

Så du mistet besinnelsen. Sånt kan skje alle, men det er nok lurt å ta noen grep så det ikke skjer igjen. 

Først og fremst ville jeg reflektert litt over at hvis denne situasjonen ble for mye for deg, hvordan tror du det var for en femåring som enda ikke har lært seg å regulere følelsene sine? Han ble overveldet og ødela noe ved et uhell, mens du som er voksen og med en ferdig utviklet hjerne ble overveldet og gikk til et annet rom og ødela noe bevisst. Det jeg vil frem til med dette er at dersom det er ok at det også "kan bli for mye for mamma", så må det også være rom for at det blir for mye for en femåring som ikke har samme forutsetning som deg for å takle det. Han holder på å finne ut av verden fremdeles.

Og så må du avgjøre hva du gjør med situasjonen som har oppstått. Hva vil du at barnet skal lære nå? Det du kommuniserte ved å ødelegge leken hans var at det er ok å ødelegge andres ting, det er ok å ødelegge ting i sinne og at det er lov til å ta hevn. Nå har du mulighet til å lære ham at når man ødelegger andre sine ting så sier man unnskyld, og eventuelt at man erstatter det. Du kan snakke med ham om det som skjedde, at følelser noen gang tar overhånd men at ingen av dere skal ødelegge hverandre sine ting og det er viktig å si unnskyld. 

Og så må du finne ut hva du skal gjøre for å unngå slike situasjoner i fremtiden. Hvorfor har 14-åringen et behov for å terge opp 5-åringen? Trenger han hjelp? Er dette et problem på flere arenaer? Hvordan kan du roe situasjonen før det eskalerer? Hvordan kan du skille dem? Trenger du avlastning? Trenger du veiledning? Trenger du noen å snakke med? 

Anonymkode: 64eb1...a0a

[AnonymBruker]

Oisann! Her synes jeg du fikk raust med forståelse. Langt over rausheten jeg gav deg når jeg leste HI. 

Man knekker ikke lekene til ungene! Eller klipper i stykker kosepleddet som en annen her gjorde! 

Herregud - er det rart ungene blir fucka opp når de voksne ikke klarer å håndtere følelsene sine... 

Anonymkode: 1c4ae...72b

[nisselue]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Det andre barnet er en god del eldre, og synes dessverre det er moro å få yngste sint. Eldste er aldri utagerende, men rett og slett små erter, og yngste har alltid hatt veldig lett for å vise sterke følelser. Vet ikke hva jeg kan gjøre for å få slutt på det da det ikke spiller noen rolle hva jeg sier. Vet ikke hvor mye tilsnakk eldste har fått nettopp pga det.

Anonymkode: f0a2d...7be

Dette er helt typisk hos barn som har voksne som ikke står for sine trusler. Altså det blir bare med praten så hvorfor engang gidde høre etter når den voksne sier noe. Da får man barn som ikke hører etter. Hvis du truer med å ødelegge en leke dersom slik eller sånn, da må du ødelegge en leke dersom slik eller sånn. Om du syntes det er for ille, da må du skjerpe deg og komme med bedre trusler som du faktisk kan stå for. Det viktigste er at du står for ditt ord for da vil barna lære at når du sier noe så er/blir det slik.

Det er som regel ikke barna sin feil hvis de ikke hører etter men de voksne som ikke har gitt dem en grunn til å høre etter. Jeg føler med folk som har slike barn, men jeg tenker også at "dette har du gjort mot deg selv".

[nisselue]

12 hours ago, Raven.Writingdesk said:

- Hvorfor tror du barna dine erter hverandre sånn, og hyler og skriker? 

Fordi de kan og de slipper unna med det.

[AnonymBruker]

Her trengs det hvert fall repetisjon. Snakk sammen om det som skjedde, si unnskyld for det med leken, prøv å sett deg inn i barna dine sitt perspektiv! Jeg skjønner at det kan renne over, men tenk at dette kan være starten på « noe nytt». Tenk over hvordan møter du ungene før konfliktene, ertingen oppstår , mens det pågår og i etterkant.  osv ? 
Et godt råd er at man ikke kan endre barna , men endre sin tilnærming til de. Altså , endre egen adferd. Og konsekvenser , time out, irettesettelser, kjeft, « ta de» osv kan kanskje « slukke brannen» men de lærer ingenting av det, og det er absolutt ikke utviklingsstøttende. 
Først må vi vokse lære oss å regulere egne følelser, så kan vi hjelpe ungene med det samme. 
Finnes mange gode bøker, artikler å lese!

Lykke til.  

Anonymkode: e535d...07a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Er det ikke greit at barna lærer at også mamma har en grense for hvor mye fjas og tull og tøys hun tåler?

Anonymkode: 43f1f...7df

Problemet er jo at barn kopierer sine foreldres adferd og metoder for å håndtere (eller ikke håndtere) følelser. Barnet ødelegger altså ikke ting fordi det er "uoppdragent" (det er uansett ts som har til oppgave å oppdra, så om barnet ikke er oppdratt er dette hennes feil - og det er en alvorlig omsorgssvikt) men fordi ts har lært barnet at man håndterer følelser ved vold. 

Anonymkode: 6b74f...7c0

[powerpuffen]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hun lærte barnet at det er greit å ødelegge andres ting. Nå har hun muligheten til å lære at konsekvensen av å ødelegge andres ting er at man sier unnskyld og erstatter det.

Anonymkode: 64eb1...a0a

Det barnet husker aller best i denne situasjonen er at h*n var uheldig å ødela vasen, og at sin egen leke ble ødelagt. Ergo; ødelegger du noe selv, får det konsekvenser. Om man pøser på med unnskyld og kjøper inn ny leke, kan barnet bli forvirriet og kan tilslutt tenke at "hvis noe ødelegges får jeg nytt!". 

Jeg tror derfor det virker litt mot sin hensikt å si unnskyld, men TS kjenner sitt eget barn best. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her trengs det hvert fall repetisjon. Snakk sammen om det som skjedde, si unnskyld for det med leken, prøv å sett deg inn i barna dine sitt perspektiv! Jeg skjønner at det kan renne over, men tenk at dette kan være starten på « noe nytt». Tenk over hvordan møter du ungene før konfliktene, ertingen oppstår , mens det pågår og i etterkant.  osv ? 
Et godt råd er at man ikke kan endre barna , men endre sin tilnærming til de. Altså , endre egen adferd. Og konsekvenser , time out, irettesettelser, kjeft, « ta de» osv kan kanskje « slukke brannen» men de lærer ingenting av det, og det er absolutt ikke utviklingsstøttende. 
Først må vi vokse lære oss å regulere egne følelser, så kan vi hjelpe ungene med det samme. 
Finnes mange gode bøker, artikler å lese!

Lykke til.  

Anonymkode: e535d...07a

Mente reparasjon 

Anonymkode: e535d...07a

[AnonymBruker]

Lacuna skrev (59 minutter siden):

Det barnet husker aller best i denne situasjonen er at h*n var uheldig å ødela vasen, og at sin egen leke ble ødelagt. Ergo; ødelegger du noe selv, får det konsekvenser. Om man pøser på med unnskyld og kjøper inn ny leke, kan barnet bli forvirriet og kan tilslutt tenke at "hvis noe ødelegges får jeg nytt!". 

Jeg tror derfor det virker litt mot sin hensikt å si unnskyld, men TS kjenner sitt eget barn best. 

Man skal ikke ha straff når man er uheldig. Et fem år gammelt barn som ikke klarer å håndtere følelsene og blir mobbet i eget hjem…. Ts bør si unnskyld og forklare hvorfor hun ble så sint og diskutere med femåringen hvordan man kan løse slike situasjoner sammen hvis noe skjer igjen. Hun bør si at hvis han blir terget så skal han ikke bli voldelig, men komme til henne så skal hun hjelpe han med å håndtere situasjonen. 

Anonymkode: 8e43c...0e6

[AnonymBruker]

Dette er helt normalt. Barn og søsken krangler og lager leven. Mine var helt ekstrem en periode. Jeg husker jeg klikket sånn at jeg smalt en steikepanne med kjøttdeig så hardt i bordet at det sprutet all over. 
da ble de stille. Vi er bare mennesker og barna vokser opp og blir fornuftige etterhvert. 
 

Anonymkode: 2c15c...e1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Aldri favoriser ett barn, hilsen en som fikk all kjeften/dritten og lillebror slapp unna som en slimål. Vi snakker ikke i dag.

Anonymkode: 3da38...839

Helt enig i det du skriver.. Fint du poengterer dette med å favorisere ett barn, for det mente jeg ikke...  Det er utrolig vondt å oppleve det fra foreldrene, og som du sier, det sitter dype spor. Jeg ble mye plaget av min 2 år eldre bror, og følte meg sååååå forsvarsløs i perioder!! Jeg opplevde dog at mamma ``sjekket inn `` hos meg og sa til meg at hun visste at min bror kunne plage og hun så situasjonen.. (Hun fulgte selvsagt opp også..) Jeg opplevde da at bare ved at hun validerte meg, så følte jeg at støtte og at hun var litt på min side og..  Hun var også tydelig på at hun ikke godtok at jeg ble fysisk mot min bror..

Det jeg mente var at jeg tenkte det ville være fint for 5 åringen, å få en samtale med mammaen sin, der kanskje hun fikk muligheten til å validere /anerkjenne frustrasjonen som barnet kjenner på.. Ikke godta at barnet blir fysisk. 5 åringer er jo bare i følelsene sine. 

Og absolutt ha samme samtale med eldste også... 

Samtidig var det viktig for meg å også si at jeg kan kjenne meg igjen som mamma.... Noen ganger reagerer vi mammaer på en uhensiktsmessig og urettferdig måte.. Det er lett i de situasjonene å bare reagere på en enkelt ting , (Som den knuste lysestaken.) Det var kanskje det som fikk begeret til å renne over i dag. Hun fikk dårlig samvittighet , og gjorde en refleksjon på det, og jeg er helt sikker på at hun vil prøve å reparere med barna.. 

Men uansett takk, for at du kommenterte og gjorde meg obs på at formuleringen min kunne oppfattes som om jeg mente at hun skulle favorisere ett barn.. Det var ikke min hensikt, og det var godt for meg å få forklart det ❤️

Anonymkode: b37a9...363