Hvorfor vil folk ha hund?

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært dere ts, hadde jeg blitt forvert for enten hund, katt eller kanin. Barna får lykkefølelsen over å eie et dyr og de får et ansvar. Dette ansvaret varer heller ikke i årevis og dere gjør en enorm forskjell for noen som trenger det!

Anonymkode: 5f450...a15

[345]

Vi fikk hund når minste var 7 år. Hos oss var det vi voksne som ville ha hund og barna var kjempeglade når vi foreslo det. 

Hos oss har valpe og unghundperioden vært mindre masete enn jeg hadde sett for meg, vi har hatt veldig flaks med bikkja vår

Fordeler jeg kommer på nå:

-et felles prosjekt i familien. Alle samarbeider om at vofsen skal ha det bra.

-Vi går mye mer på tur sammen enn før. Hele familien, mannen og jeg, eller en voksen og et barn. Og hunden da, han får alltid være med  

-hunden er alltid klar for kos. En god venn som barna "forteller alt til"

-fint å lære samspill og ansvar for et dyr

-en å kose meg, lære triks og leke med i hagen 

-det er mange skjermer som trekker på barnas oppmerksomhet i disse dager. Hunden trekker dem bort fra skjermene med tur, lek, kos.

 

Det sagt, så må absolutt de voksne ha lyst på hund! Det er jo oss alt ansvaret og jobben faller på. 

Og helt enig med den over her som skrev at inngjerdet hage gjør hundeholdet triveligere! Vi kan slippe ham ut i hagen om morgenen og på den måten utsette tisseturen   Og det er mye morsommere for barna å leke med ham i hagen (selvsagt under oppsikt for de som lurer på det) enn å gå tur i bånd. Anbefaler også en rase som man kan lære til å være løs på tur.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Katten? Katten er ikke et flokkdyr og klarer seg helt fint alene. 
vi er på jobb og skole hver dag, mens hunden er hjemme alene. Den tusler rundt og sover stort sett. Hunder har ikke tidsperspektiv, så om den er alene 2 eller 5 timer vet den ikke. 
vi har video fra huset, og van ligger stort sett og sover eller sitter ved verandadøra og ser ut. 
men hund tilpasser seg familiens behov. Det er ikke er barn som skal fylles med døgnet rundt. En hund er nederst på rangstigen i familien, og det er viktig at hunden forstår det. 
dette for at den ikke skal få overtaket 

Anonymkode: 4e428...175

Katter er ikke flokk dyr nei. At de ikke er flokkdyr sier ingenting om at de klarer seg fint alene. De er ekstremt sosiale dyr som knytter seg veldig til eier. Har selv hatt en katt med seperasjonsangst som vi har trent på samme måte som en hund. Katter har også godt av andre katter, hvis man ser på shelters/dyrebeskyttelser og hva de gjør ute (kolonier) så holder de seg ofte sammen. Katter er ikke dyr som trives med å være alene over lengre tid med mindre de er redde og uvant med det. 

Anonymkode: 90552...a99

[Fredelig]

Det er veldig stor forskjell på å ha "familiehund" og det å ha hund som enslig. Før jeg fikk mann og barn, var hund min store hobby og det jeg brukte all fritiden på. "Fordelen" var altså noe meningsfylt å fylle fritiden med.

Hund i familie er noe helt annet, det krever masse tid og ekstra tilrettelegging. Men du ville jo ha "fordelene" 😊

- koselig med en som alltid er glad for å se familiemedlemmene

- den får meg ut på tur, selv i drittvær og når jeg aller helst ville blitt i sofaen.

Beklager, men jeg anbefaler katt...

[Alt blir ok]

Jeg ville ikke basert valget om å skaffe hund på at barna skal ta noe som helst ansvar for hunden. Først og fremst må dere voksne bli enige om en fordeling av ansvar. Dersom barna bidrar er det en bonus. Dere må også ønske å ha hund. Hvis man egentlig ikke vil så veldig, baserer seg på hjelp fra barna og ikke har snakket om ansvarsfordeling mellom dere voksne tror jeg det fort kan bli bitterhet mellom dere. Også viktig at barna får realistiske forventninger til det å ha hund. Det er ikke slik at hunden kan herjes fritt med eller er en lekekamerat. 
 

Det er mye jobb. Det første som skjer om morgenene er at jeg tar meg av hunden. Han står opp når jeg står opp. Han bjeffer ikke om natten. I starten våknet han av og til på natten for å tisse, men det gikk fort over. I tillegg var han tidlig oppe som liten valp, men nå ved 8 mnd alder sover han til jeg står opp. Jeg går en ordentlig tur om morgenen, og en lengre på ettermiddagen. Og så er han ute og leker/trener flere ganger om dagen i hagen. Hunden skal lære seg masse. Og så er det alene hjemme-problematikken, og at man alltid må ta hensyn til at hunden ikke kan være alene for lenge. Vår hund er veldig sosial, og vil alltid være sammen med oss, selv om han takler greit å være alene hjemme. Så, det blir er ekstra individ som alltid er til stede. 

Man må ha forsikringer, mat og utstyr. Jeg bruker ganske mye penger på dyrebutikken da jeg liker å gi mat og godis av god kvalitet. 
 

Det som gjør det verdt det, er at alle i familien har glede av hunden. Alle får gitt ham omsorg og kos, og får det tilbake. Mannen og jeg liker å gå turer, og har alltid en turvenn i hunden. Det er givende å trene hunden til å være lydig. Når jeg kommer hjem fra jobb gleder jeg meg alltid til å møte den logrende halen og få tusen kyss, samt omfavne pelsdotten og få masse kos. Men nå tror jeg at jeg har en ganske grei hund i utgangspunktet. Jeg tror vi hadde slitt mer dersom han f eks hadde hatt separasjonsangst, atferdsproblemer osv. 

[Rytz]

Hund for meg er egentlig intet mindre enn selve livet. Som noen andre skrev over her, så er det å ha hund en livsstil. Hobbyen min er hund, og de hobbyene som ikke handler ene og alene om hund er hundevennlige hobbyer som hunden er med på. 

Mine drømmer og ønsker handler om hund - både på jobb og hjemme. Det jeg stort sett har mest lyst til å gjøre er å trene hund, enten mentalt eller psykisk.

En god lørdagskveld er å sjekke oppdrettere og studere linjer til kommende valp. Glem moteinteresse, men alt av hundestæsj har jeg full kontroll på. Ingen Dior eller Dolce Gabbana her, men får jeg noe  nonstop, canelana eller turklær i hus, så er det bærre lækkert. 

Bilen er kjøpt med tanke på hund, leiligheten jeg leier har jeg valgt fordi den passer til å ha hund i. 

Mener jeg at man trenger man å være sååå opptatt av hund før man skaffer seg en? Absolutt ikke, men jeg mener en hund fortjener en familie der den er en prioritet og ikke bare en ekstra glede av og til. Jeg mener man må ha en viss interesse av hund for å bli lykkelig med hunden. 

Endret 18. februar 2022 av Rytz

[skreppamedleppa]

Ja å skaffe seg en hund er mye ansvar. Det er opp og ut på tur, i all slags vær. Det innebærer trening og tålmodighet.. Men jeg ser du har fått alle krise krise krise svarene fra før av🤪 

En hund er for meg en helt ubeskrivelig glede. Kjærlighet med logrende haler og en venn uten sidestykke. Ja yttergangen ser av og til ikke riktig klok ut etter at hunden har ristet seg der, ja det er hundehår 'overalt', ja det er hundebæsj og det er tidlig opp til snø og slaps... 

Men det er og en fantastisk lojal, nydelig pelskledd skapning. Og at det er menneskets beste venn er ikke uten grunn. Det er et familiemedlem på fire bein. Hunden min krever en del av meg, jeg forpliktet meg til det men den gir så uendelig mye mer tilbake enn hva hun noensinne ber meg om og krever av meg.. 

Og det er noe med at når du har det ansvaret som en hund bærer med seg så blir også utbytte og det genuine samspillet større. Jeg elsker å bruke tid sammen med hunden min til trening og ha en kommunikasjon mellom to så ulike arter som meg og hunden min er. Å bruke tid med hunden min på tur eller trening er ikke et ork for meg men gir meg istedenfor så utrolig mye glede og energi..

Jeg får en helt egen lystbetont og givende hverdag som bare en hund kan gi meg.. Hunden min gir meg en bedre fysisk og psykisk helse.. At uansett hva som skjer og ikke skjer i løpet av en dag så er det å komme hjem til hunden noe som gir meg en glede uten sidestykke. Som i "side effects" videoen under..

 

Men det er som med argumenter om hvorfor en skal noe som helst i livet, min glede, entusiasme og kjærlighet ovenfor min hund er vanskelig å argumentere for om en ikke selv er et hundemenneske, og det kan jeg forstå. Jeg har aldri sitt poenget med egne barn f.eks og samme hvor mye andre sier at det er verdt ansvaret så er det 0 interesse fra min side..  Mitt svar er nok mere klisjé enn andre svar i tråden, det får folk leve med tenker jeg, jeg elsker hunden min så enkelt og greit ❤️

 

 

[AnonymBruker]

Jeg har hund fordi jeg elsker dyr, jeg elsker kjærligheten man får fra hunden, jeg elsker å trene henne, jeg elsker å slappe av hjemme og ha en hund hvilende på fanget, jeg elsker turer i skog og mark, men jeg skal innrømme at det kan være tøft når været er fryktelig og hunden må ut uansett. Det som nesten har kostet mest med hund er alle pengene jeg har brukt på turklær som tåler all slags vær. Det var også ekstremt mye jobb med valp. Det er ikke noe man skaffer seg kun fordi barna har lyst. Jeg mener at alle familiemedlemmer må vise aktiv interesse for hunden, for eksempel være enig om visse typer trening. Det er vanskelig om man ønsker en hund som ikke tigger ved bordet, så gir alle andre i familien hunden mat fra bordet.

Anonymkode: fb1d0...3e9

[Gjest Shawtyella]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Her ser jeg at jeg er uenig med majoriteten av svarene. Hund er et perfekt kjæledyr for barn i den alderen. Og det er helt flott å få hund fordi barna ønsker. Ts virker fornuftig, og spørsmålet hun stiller er også fornuftig.

Dere var veldig uheldig med hundepass. Man må huske at andres hund er oppdratt, eller ikke oppdratt, etter eiers ønske. Og reflekterer ikke hvordan livet ditt hadde blitt med hund.

 

fordeler;

barna lærer ansvar.

hunden er alltid glad for å se dere, og elsker dere ukritisk.

Det får dere som familie mer ut på tur.

Det blir lek og moro.

Det er sosialt å gå tur med hund.

En hund blir ikke som et kjæledyr man må passe på, men som et familiemedlem som deltar i livet.

De gir økt glede og kjærlighet i hjemmet.

Anonymkode: caf42...c3c

Her er jeg både enig og uenig med deg.

Jeg fikk en valp når jeg var 10 år, det var kjempegøy i noen måneder, hvor jeg måtte ta ansvar for den da faren min ble hjertesyk. Jeg lærte opp hunden helt selv, selvom jeg hadde mamma som tok hovedansvaret. Hun ble min beste venn, helt klart. MEN jeg ble lei etter noen få måneder, og gikk minimalt tur med henne, pappa tok over når han ble frisk. En hund er absolutt bra ansvar for barn, men nå er det jo slik at barn ikke skal få eget ansvar for dyr, og de blir som regel veldig lei av å gå tur.. interessen svinner hen.. Det ble etterhvert et slit med røyting, turer i dårlig vær og slitsom dra-ing i bånd (senebetennelser hos foreldrene mine).. vi vurderte på et tidspunkt å gi henne bort, men jeg var for glad i henne så vi holdt ut. Vi hadde jo tatt på oss ansvaret. Endte med at hun ble syk ganske ung, og gikk bort altfor tidlig. Jeg gikk inn i dyp depresjon når jeg mistet henne som 14-15 åring, og utviklet dissosiativ angstlidelse på grunn av denne sorgen og traumene. Det kan absolutt gå bra, men det kan også bli krevende for unge og barn. Poenget med å fortelle dette, er fordi det kan være tøft å miste et dyr, og hunder er jo en veldig stor del av familien. Hva om hunden får en hjerneskade og trenger ekstra tilrettelegging, takler man det? Er man usikker på om hund er riktig valg, så skaffer man seg ikke hund, enkelt og greit. Ts virker fornuftig, for all del. Men fornuftighet holder ikke alltid, spesielt så usikker som de er på katt eller hund. En katt er selvstendig på mange måter en hund ikke er. Men med en hund får du igjen mye tilbake, i form av tur og aktivitet, og grenseløs kjærlighet.

Jeg kjøpte meg ny hund som 17 åring, da forsto jeg ansvaret og kunne ta vare på han selv. Har aldri angret på dette, men etter en skade i 2020 er han lettere fysisk utviklingshemmet, noe som gjør at han er mye mer sårbar og trenger mer tilrettelegging resten av livet. Han er 7 år nå, jeg er 23. 

Det kan være fantastisk med hund sammen med barn, men det kan også være slitsomt og krevende. Man må få meg seg alle sider og både fordeler og ulemper. Slike innlegg som ts skriver, gjør at jeg tenker at dette er noen som legger ut hunden på finn om de blir lei etter et halvt år. Mitt prinsipp når jeg får hund, er å ha den til den går bort.. uansett hvor mye slit det er. Jeg tok på meg et ansvar, og en hund har ikke godt av å bytte hjem flere ganger. En hund er familie. Han blir som barnet mitt omtrent, uansett hvor sliten jeg kan bli av gneldringa hans.

 

Jeg sier ikke at man ikke bør skaffe seg hund, men folk må tenke seg om mtp ulempene også.. ikke bare fordelene..

[AnonymBruker]

Jeg synes det er viktig at de voksne i familien er interessert i hunder som en livsstil. Det påvirker hele familien veldig, og det kan aldri bli barnas ansvar. Hvem skal gå til hundetrening? Hvem skal gå tur tidlig om morgenen? Hvem skal arrangere hundepasser hvis man har bruk for det? Klippe klør og dra til dyrlegen? Jeg kjenner ingen barn som går turer fast og ikke mister interessen. 
Vi har en hund som barns har mast og mast om å få. Det er jeg som gjør nesten alt og det er en kilde til mange konflikter. Når det er sagt, så synes jeg det har vært veldig godt for barna å få en hund i familien. Så lenge vi voksne vet at det er vårt ansvar og tar det på oss 100 %. 

Anonymkode: 72494...f4e

[Rucula]

å ha hund er på mange måter som ha et barn til... på godt og vondt

mye arbeid, ansvar og kostnader. Og man må sette dyrets behov over dine egne stadig vekk

samtidig gir det kjærlighet, latter og glede!

jeg virkelig elsker hunden min. Men man må ville det

[AnonymBruker]

Typisk barn det der.. kjøp katt eller gjør det beste, kjøp ingen husdyr. Barn og ungdom bidrar stort sett minimalt, så det blir dere som foreldre som sitter igjen med all jobben. 

Anonymkode: 61b74...58b

[AnonymBruker]

Barn bør absolutt ikke få gå tur med hunder alene, uansett hvor ansvarlige foreldrene tror de er. Jeg har sett utallige ganger at barn er ufine mot hundene på tur (uten at barna er klar over det selv, de har det bare gøy).

Barn med hver sin hund/valp, hvor barna lo mens den store hunden løp etter den lille valpen, og sistnevnte var livredd.

Barn som syntes det var gøy at hundene fikk rykk av flexibåndet når de trykket inn stopp-knappen.

Barn som drar og hoier med båndet for å få med seg hunden.

Barn som lar hunden vimse mot MINE hunder.

Og som en annen brukte som eksempel, dersom barn og hund blir angrepet av en ukjent løshund på tur, hva gjør barnet da? Jeg opplevde det selv som 13 åring, og den panikken unner jeg ingen andre små.

Jeg blir direkte sint når jeg ser barn med hund alene på tur, for jeg tenker det er totalt uansvarlig og at de aller fleste barn er faktisk ikke så ansvarlige og greie som foreldrene tror.

 

Sååå... konklusjonen er; skal dere få dere hund, så beregn å gå alle turene enten alene eller MED barn og hund samtidig.

Anonymkode: 96212...eb5

[Alice123]

Å ha hund er en livsstil, ikke en hobby. Jeg har hund (i flertall) og hundene bestemmer hva slags bil, bolig, møbler, hobbyer, jobb og ferier jeg har.

Så til overskriften "hvorfor vil folk ha hund?" så har jeg ikke noe godt svar. Jeg har hunder fordi livet mitt ville vært veldig tomt uten. Jeg harhatt hund hele mitt voksne liv og vet ikke om noe annet, og kan heller ikke se for meg noe annet.

Endret 22. februar 2022 av Alice123

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 18.2.2022 den 9.50):

Har to barn på 8 og 10 år som ønsker seg hund eller katt. Jeg og mannen heller mest mot katt, fordi det rett og slett er mindre arbeid, hvis man har luke kan den gå inn og ut som det passer seg, vasker seg selv og ordner opp. Jeg passet på en hund en helg og helt ærlig - jeg var utslitt etterpå. Hunden bjeffet om natten, verre enn en nyfødt baby, krevde tre turer om dagen i all verdens vær og var kort og godt mer krevende enn et barn. Men så virker det jo koselig å kunne ha med en hund på fjellturer osv. 

 

Jeg forstår at barna ikke kan ha ansvaret for hunden, men de har fått beskjed om at hvis vi skaffer oss hund så får de bidra med å gå tur osv. Men er redd for at vi tar oss vann over hodet. Dere som har hund, opplever dere at hen er like krevende som et menneskebarn, men at gleden over det overveier arbeidet? For per nå er jeg usikker på om det er verdt det (barna synes selvfølgelig det  ). Trenger å overbevises, så kom gjerne med fordeler dere som er hundefolk 😂

Anonymkode: 4f989...063

Foretrekker hund over katt.

Har passet hunder som har bjeffet hele natten de første nettene (det er ofte pga seprasjonsangst, av og til pga uoppdradd hund). Har hatt flere hunder og de bjeffer kun ved behov (feks innbrudd). Tur ja men går ikke langtur i pissavær

 

 

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 18.2.2022 den 10.00):

Ts her. Det var ikke det jeg spurte om. Jeg spurte om hvilke gleder og fordeler hund har. Presiserte jo at barna ikke kommer til å ha ansvaret, skjønner jo at det er mye å sette seg inn i før vi kjøper hund. De er modne for alderen, og gutten på 10 år er nok sterkere enn mora si når det gjelder å holde igjen hunden (som for øvrig kommer til å være av en liten rase, ikke en diger rottweiler). 

Anonymkode: 4f989...063

Det har og noe med stemmen å gjøre. Lar ikke noen under 12 holde båndet alene. 

[Fru Uperfekt]

LadyGrey skrev (På 18.2.2022 den 10.24):

For å vri litt på spørsmålet ditt TS: istedenfor for å overtales av alle de positive sidene ved å ha hund, hadde du taklet alt det som kan være negativt og ulemper ved å ha hund? 

Det er ett 24/7 ansvar og jobb. Spesielt det første året. 

Du må bruke masse tid på riktig sosialisering og miljøtrening. Oppsøke folk i alle fasonger og ulike miljø. 

Du bør gå på valpekurs og kanskje unghundkurs også. 

Du bør vite hvordan man unngår at hunden utvikler atferdsproblemer. Kjedelig med en hund som klikker på andre hunder på tur, en hund som har separasjonsangst som ikke kan være alene. Osv osv. 

Du kan få en hund med allergi som trenger spesiallfôr og mange turer til veterinæren. 

Du bør å ha en god forsikring. Koster alt fra 2000-5000,- i året. 

Kurs og bøker koster litt, men verd å investere i. 

Om du får deg en såkalt pelshund koster det å få pelsen stelt 4 ganger i året. Eller du kan kjøpe utstyr og gjøre jobben selv. 

Listen er lang, ikke at alt dette er ulemper, men det er ting man må ta i betraktning. 

 

Må en ha forsikring?

Har aldri hatt det, hadde faktisk ikke lønt seg for min del

[LadyGrey]

Fru Uperfekt skrev (6 timer siden):

Må en ha forsikring?

Har aldri hatt det, hadde faktisk ikke lønt seg for min del

Nei, man må ikke. 

Der må man bare vurdere om man har råd til å punge ut fra egen lomme om det skulle skje noe. Operasjon pga livmorbetennelse kommer seg fort på ca 20-30K. Får hunden patellaluksasjon koster det alt fra 25-30K pr kne. 

For min egen del har det lønnet seg. Har en hund som har vært mye syk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.2.2022 den 11.09):

Ok mister psycho 😂😂

Anonymkode: 27710...52e

Miss, takk! 

Anonymkode: e8c5d...d3e

[AnonymBruker]

Rytz skrev (På 18.2.2022 den 18.07):

Hund for meg er egentlig intet mindre enn selve livet. Som noen andre skrev over her, så er det å ha hund en livsstil. Hobbyen min er hund, og de hobbyene som ikke handler ene og alene om hund er hundevennlige hobbyer som hunden er med på. 

Mine drømmer og ønsker handler om hund - både på jobb og hjemme. Det jeg stort sett har mest lyst til å gjøre er å trene hund, enten mentalt eller psykisk.

En god lørdagskveld er å sjekke oppdrettere og studere linjer til kommende valp. Glem moteinteresse, men alt av hundestæsj har jeg full kontroll på. Ingen Dior eller Dolce Gabbana her, men får jeg noe  nonstop, canelana eller turklær i hus, så er det bærre lækkert. 

Bilen er kjøpt med tanke på hund, leiligheten jeg leier har jeg valgt fordi den passer til å ha hund i. 

Mener jeg at man trenger man å være sååå opptatt av hund før man skaffer seg en? Absolutt ikke, men jeg mener en hund fortjener en familie der den er en prioritet og ikke bare en ekstra glede av og til. Jeg mener man må ha en viss interesse av hund for å bli lykkelig med hunden. 

Dette kunne jeg selv skrevet. Hund er meningen med livet og hundetrening er det jeg brenner for❤️ Trener redningshund og det er en livsstil og stor del av meg.

Anonymkode: f9972...bcb