Hvorfor vil folk ha hund?

[LadyGrey]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Økonomien vår er god den, så det er ikke problemet her. Vi har aldri hatt hund og da er det vanskelig å gjette seg frem til gleden av den. Jeg skjønner godt at det krever tid å arbeid, har du i det hele tatt lest innlegget? Du ramser opp hundre negative sider ved hundelivet, jeg spør om positive🙄

 

ts

Anonymkode: 4f989...063

Nettopp det som var poenget. Det positive ved hundehold klarer man jo å leve med. Men er du forberedt og klar over alle ulempene? 

[LadyGrey]

Lunaris skrev (8 minutter siden):

Ikke anskaff hund med det mindset’et.
 

En hund er mye arbeid og enkelte burde aldri hatt dyr. Så hvorfor vil de likevel ha det? Romantisert forestilling om at det er koselig å gå tur i parken?  I sola? Fordi hunden blir en del av deg, den blir med overalt, og den vil påvirke hele livet. Man kan ikke sette igjen hunden alene, især ikke i flere timer. Da får man hund med atferdsproblemer etterhvert. 

Jeg ser altfor mange annonser på Finn hvor folk vil omplassere hundene sine. Bare. Ikke. Anskaff. Hund. Om. Du. Ikke. Er. Egnet. Til. Det…
 

Folk som ser på hunder og katter som «ting» de vil ha bare for å fylle et psykisk tomrom, har misforstått totalt. Fylle ensomheten med en hund, uten å engang tenke over at det er arbeid, og hvilke holdninger man selv har til andre sine dyr? Har en bekjent som ikke takler katta min sin tilstedeværelse. Håner oh etteraper den og blir sur om katta setter seg oppi sofaen…. Og vurderer å anskaffe sef hund. Jeg vil bare si nei. Det minste man må inneha er respekt for dyr. Å ha hund, er å være en omsorgsperson. Og klager man på matprisene, bensinprisene etc, går man ikke hen og anskaffer seg hund til 30 000kr med medfølgende veterinærutgifter etc. Hund er mye arbeid, og masse kostnader. Og all tid og arbeid. Regn med minst 10 000kr årlig til hund. 

Hunden skal ikke være der for DEG. Det er DU som skal være der for hunden. 

Amen! 🙌🏻 

[AnonymBruker]

Carrot skrev (2 minutter siden):

Jeg er enig med de over som sier at husdyr ikke passer dere da det må ligge et genuint ønske om å ha dyr bak, ikke fordi ungene vil det - de vokser til og mister interessen mens eksempelvis katter gjerne blir 15 år gamle og trenger mye mer enn "en luke i døra og å passe  seg selv" og hund er så absolutt helt feil med den instillingen TS skriver hun har.. 

Ja katter kan jo til og med bli 20 år og mer enn det. Hvis katten blir 20 år så er jo yngste barnet 28 år.. og begge barna sikkert flyttet ut for lengst. Det er lenge å ha et dyr som egebrlig var for barnas skyld.  Hva skjer hvis du får en katt som ødelegger ting, tisser over alt og bare gjemmer seg? Det kan skje, og det er som regel en super enkel løsning på slikt, men gidder du å lese deg opp på det og løse problemene istedenfor å kjefte på katten for å så omplassere den? 

Anonymkode: 90552...a99

[AnonymBruker]

Hvis dere ikke er villige til å ta all jobb selv i mange år så ikke skaff dere dyr. Barna overlever uten. Katter krever kanskje mindre jobb, men de krever like mye sosialt selskap og det er noe å tenke på også. Virker ikke som verken hund eller katt er noe for dere per i dag. 

Anonymkode: 5f076...9a9

[AnonymBruker]

At hunden bjeffer handler om rase og oppdragelse - jeg hadde aldri orket en hund som bjeffer, og har heller aldri hatt en hund som bjeffer.

Ut over det, så synes jeg er det mye arbeid med hund ja, med ut på tur hver dag, og man må ordne pass om man skal bort etc. Men det er mye selskap og mye glede også. 

Jeg er nok mer et kattemenneske, og vil egentlig anbefale dere å skaffe en litt hundeaktig katterase. F.eks. en siameser eller orientaler, de knytter seg til mennesker og er mer som en halvveis hund, men lukter ikke sånn hunder gjør, og klarer seg bedre alene. De er dog ofte vokale - jeg synes hunder som bjeffer er slitsomme mens katter som prater er sjarmerende. Ikke alle ser den sjarmen 😛

 

Anonymkode: 920a2...508

[LadyGrey]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Ts her. Det var ikke det jeg spurte om. Jeg spurte om hvilke gleder og fordeler hund har. Presiserte jo at barna ikke kommer til å ha ansvaret, skjønner jo at det er mye å sette seg inn i før vi kjøper hund. De er modne for alderen, og gutten på 10 år er nok sterkere enn mora si når det gjelder å holde igjen hunden (som for øvrig kommer til å være av en liten rase, ikke en diger rottweiler). 

Anonymkode: 4f989...063

Hjelper ikke med en liten hund når det kommer en løs rottweiler som vil spise hunden din til frokost.. (satt på spissen) 

Endret 18. februar 2022 av LadyGrey

[AnonymBruker]

Enig med de aller fleste her: ikke skaff dere hund! Ikke skaff dere katt heller. Det finnes nok eksempler på vanskjøttede dyr «fordi barna ville ha». Det kommer tydelig frem i innlegget ditt at dere voksne ikke vil ha dyr, da skal dere ikke ha dyr.

Personlig syns jeg også barna deres er for små til å bidra noe særlig med tur. Jeg møter stadig små barn på luftetur når jeg går med mine hunder, og det er tydelig at de ikke er kapable til å håndtere alle de forskjellige situasjonene en kommer opp i.

Det er mange fordeler med hund - hvis det er en livsstil dere voksne ønsker. Men, det er desto mer jobb - helt sykt mye jobb faktisk. Vi har to hvorav den ene har separasjonsangst og den andre fremdeles gjør fra seg inne etter 4 år. De bjeffer på alt vi møter på tur og er generelt uregjerlige. Men vi er veldig glad i dem og gjør vårt beste for at de skal ha det godt ❤️ Vi er ikke erfarne, men vi prøver. Høres ikke ut som dere har erfaring heller, så dere ender fort opp med trøblete bøllehund.

Katt er også et levende vesen som trenger tid, kjærlighet og at dere legger opp livet deres rundt at den skal være best mulig ivaretatt.

Anonymkode: 84cdf...ea9

[Carrot]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

At hunden bjeffer handler om rase og oppdragelse - jeg hadde aldri orket en hund som bjeffer, og har heller aldri hatt en hund som bjeffer.

Anonymkode: 920a2...508

Siden TS passet hunden kan det ha vært ytre påvirkning som stress som gjorde at hunden bjeffet, altså ikke oppdragelse men hjemmet til TS.. 

Den eneste grunnen til å ha hund er at man liker alt som følger med, treningen, tiden det krever, disiplinene, pelsstellet, og til slutt selskapet - hvis man ikke virkelig ønsker bruke tid på hunden, tid på å knytte bånd til den, lære den å kjenne, dens signaler, dens potensiale og dens behov skal man ikke ha hund 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

At hunden bjeffer handler om rase og oppdragelse - jeg hadde aldri orket en hund som bjeffer, og har heller aldri hatt en hund som bjeffer.

Ut over det, så synes jeg er det mye arbeid med hund ja, med ut på tur hver dag, og man må ordne pass om man skal bort etc. Men det er mye selskap og mye glede også. 

Jeg er nok mer et kattemenneske, og vil egentlig anbefale dere å skaffe en litt hundeaktig katterase. F.eks. en siameser eller orientaler, de knytter seg til mennesker og er mer som en halvveis hund, men lukter ikke sånn hunder gjør, og klarer seg bedre alene. De er dog ofte vokale - jeg synes hunder som bjeffer er slitsomme mens katter som prater er sjarmerende. Ikke alle ser den sjarmen 😛

 

Anonymkode: 920a2...508

Med holdningene til Ts bør de ikke ha katt heller. Katter skal heller ikke være noe særlig mer alene enn hunder, og de lever mye lengre så de vil bli ganske låst til barna er flyttet ut og noen år etter. 

Anonymkode: 5f076...9a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg kan prøve å svare på det du spør om jeg da (som den første😉).

Fordeler med å ha hund: 

Det er kjærlighet til enda et familiemedlem og jeg mener det kan sammenlignes med å få et tredje barn.

Det er utrolig givende for barn å ha dyr og som hundemenneske, mener jeg selvsagt at hund er det optimale kjæledyr. 
 

Du må ut å gå tur med hunden og det er positivt for alle. Så det blir en mer aktiv livsstil for hele familien. Jeg elsker å gå turer og savner det enormt nå som jeg ikke har hund og dermed ikke kommer meg ut like ofte som jeg gjorde. Det var maks et par ganger i året når været var helt ekstremt at jeg oppfattet det som noe problem.
 

Jeg er forøvrig enig i at om du ikke klarer å komme opp med argumenter for dette selv bør du droppe hele hundeholdet. Det er mye jobb med en hund og det krever både forarbeid (i form av å velge rett rase) og tid de første to årene med tanke på oppdragelse slik at du unngår en del uvaner som er slitsomt å leve med. Velger man en omplasseringshund så blir det litt mer forutsigbart hva sluttresultatet av hundens oppførsel blir, så er man usikker om man takler valpetiden så er det en mulighet. 

Anonymkode: bc07a...0de

 

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg fikk kjæledyr da jeg var barn fordi jeg ville ha. Absolutt flott for meg, for jeg var og er veldig glad i dyr.

Men, jeg hadde ansvaret for mine dyr, og barne-meg visste ikke akkurat hva som krevdes, og hvilke behov dyret hadde. Den stakkars kaninen satt alene i et lite bur fra dyrebutikken. Senere hadde jeg kanin og marsvin sammen (som er et stort nei-nei). Hadde også to hamster sammen i et lite bur, og buret var absolutt ikke laget for å dekke behovene et hamster har. 

Mine foreldre satte seg ikke inn i hva hvert dyr trengte, og jeg var et barn. Var veldig glad i dyrene mine, men nå som voksen blir jeg trist når jeg tenker over hvordan dyrene mine levde. De fikk mat, vann, kos og rene bur, men uff for et trist liv de må ha hatt, og mine foreldre satte seg aldri inn i hva som krevdes så de kunne passe på at dyrene hadde det bra. 

Om dere skaffer dere hund eller katt, så bør dere som foreldre sette dere inn i hva det vil si. Det er ikke bare å slippe en katt ut og inn. De må kastreres og chippes, de må forsikres, vaksineres hvert år, få ormkur, få en sjekk hos veterinær hvert år etc. 

En hund er enda mer komplisert. Valper kommer vanligvis rett fra helvete for å gjøre hverdagen vanskelig, og er man ikke spesielt interessert i hund, så kan man ende opp med å skrike og kjefte på valpen for helt vanlige valpefakter, eller så lar man barna og alle vennene leke med valpen gjennom hele valpeperioden så den blir en stressa, nervøs hund. 

En valp må miljøtrenes og sosialiseres på riktig vis. Den må få sove. Masse. Og det er det ikke alle valper som har lyst til. Den må hjemme-alene trenes (og det er alltid en risk for at det ikke går, og man ender opp med en hund med sepsrasjonsangst som ødelegger hjemmet hver gang den blir forlatt hjemme). Man må følge opp med vaksiner og sjekk, og forsikring dekker ikke alt (for eksempel fjerning av tannstein eller trekking av tenner pga tannstein), så det kan fort bli dyrt.

I tillegg bør man sette seg inn i hundens signaler. Små hunder spesielt har en risiko for å bite nettopp fordi de ofte ikke blir respektert. Deres "gå vekk" og dempende signaler blir ignorert (spesielt med barn i hus), og da må de eskalere til knurring og biting for å bli hørt.

Det er langt mer til hundehold enn å gå tur med hunden. Det er en livsstil. Får man seg hund, så bør man være forberedt på eventuelle adferdsproblemer som kan oppstå, og hvordan man skal jobbe med hunden for å unngå at visse problemadferder utvikler seg, eller hvordan man skal trene det vekk om det oppstår. 

Ikke få hund fordi barna vil ha hund. 

 

Anonymkode: 6d60f...c82

 

NettoppJa skrev (16 minutter siden):

Vi har hund fordi vi voksne (og barnet) elsker alle dyr (men hund passer oss best), liker å bruke tid på hund, og har selv ønsket oss hund over mange år, men ventet til forholdene lå til rette for det ift livssituasjon og boforhold. (Har hatt hund tidligere i livet, så har erfaring).

- hun er alltid glad for å se oss

- hun er med på alt vi gjør, inne og ute

- helt fantastisk turkompis

- "trøster" barnet når det er lei seg, og er mye selskap

- er en livsstil/hobby (vi er mye hjemme/på tur i norge og reiser lite til steder hunden ikke kan bli med)

Jeg kan ramse opp mange flere fordeler med å ha hund, men desto like mange ulemper. For oss er regnestykket likevel i pluss, men vil nok kun anbefale det til familier hvor absolutt alle i huset er interessert og dyrevennlige. Vårt barn går aldri tur med hunden alene, selv om den ikke er veldig stor. Hunden er de voksne sitt ansvar, men barnet er veldig involvert.

Tusen takk for konstruktive svar!   Var dette jeg var ute etter  har hatt katt i min barndom og er jo klar over at den ikke «klarer seg selv», men tross alt i større grad enn en hund (som man for eksempel ikke kan dra bort fra hvis man er invitert bort på kvelden og har jobb hele dagen). Katten ble 17 år, var godt fornøyd og fikk masse kjærlighet. Det kommer ikke til å stå på det om vi skaffer oss dyr. Synes det er rart at noen er kjappe til å si at vi skal la være, jeg driver med masse forberedelser og dette er jo en del av dem… uansvarlig ville vært å kjøpe hund uten å stille dette spørsmålet. Synes det er dumt at hundefolket ikke klarer å hoste opp flere fordeler, da. Per nå heller jeg enten mot katt eller ingenting…

Anonymkode: 4f989...063

[AnonymBruker]

Et annet alternativ, om dere ønsker at barna skal få oppleve gleden med kjæledyr, hva med et par rotter? De er rene, veldig sosiale dyr som kan lære seg triks. I tillegg lever de ikke særlig lenge. Om dere voksne tar ansvaret med å undersøke egnet habitat, adferd etc, og har regler for når og hvordan de skal håndteres, så bør det gå veldig fint. Men da må dere ta fullt ansvar for dyrenes ve og vel, og heller delegere små oppgaver til barna. Sammen, som familie, kan dere også finne på triks dere kan lære rottene.

 

Anonymkode: 6d60f...c82

[Tough cookie]

De jeg kjenner som har skaffet seg hund har gjort det fordi de skal slanke seg, og at de da har et påskudd for å komme seg ut på tur.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Et annet alternativ, om dere ønsker at barna skal få oppleve gleden med kjæledyr, hva med et par rotter? De er rene, veldig sosiale dyr som kan lære seg triks. I tillegg lever de ikke særlig lenge. Om dere voksne tar ansvaret med å undersøke egnet habitat, adferd etc, og har regler for når og hvordan de skal håndteres, så bør det gå veldig fint. Men da må dere ta fullt ansvar for dyrenes ve og vel, og heller delegere små oppgaver til barna. Sammen, som familie, kan dere også finne på triks dere kan lære rottene.

 

Anonymkode: 6d60f...c82

Rotte (og alle burdyr) er jo enda mer jobb enn hund!! De skal også ha kjærlighet og oppmerksomhet for det første. For det andre er det et lite h*lvete å holde buret i stand, bytte, vaske og styre. Jeg snakker av erfaring.

Anonymkode: 84cdf...ea9

[Gjest Shawtyella]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har to barn på 8 og 10 år som ønsker seg hund eller katt. Jeg og mannen heller mest mot katt, fordi det rett og slett er mindre arbeid, hvis man har luke kan den gå inn og ut som det passer seg, vasker seg selv og ordner opp. Jeg passet på en hund en helg og helt ærlig - jeg var utslitt etterpå. Hunden bjeffet om natten, verre enn en nyfødt baby, krevde tre turer om dagen i all verdens vær og var kort og godt mer krevende enn et barn. Men så virker det jo koselig å kunne ha med en hund på fjellturer osv. 

 

Jeg forstår at barna ikke kan ha ansvaret for hunden, men de har fått beskjed om at hvis vi skaffer oss hund så får de bidra med å gå tur osv. Men er redd for at vi tar oss vann over hodet. Dere som har hund, opplever dere at hen er like krevende som et menneskebarn, men at gleden over det overveier arbeidet? For per nå er jeg usikker på om det er verdt det (barna synes selvfølgelig det  ). Trenger å overbevises, så kom gjerne med fordeler dere som er hundefolk 😂

Anonymkode: 4f989...063

Vil påstå det nesten ikke er noen fordeler med hund for en barnefamilie. Eneste fordelen er at du kan trene med den, og kan gå lange turer med den, du får en turkamerat. Jeg har hatt Golden Retriever, og har nå en Pomeranian. Han bjeffer litt men det er overkommelig. Jeg blir nok aldri å skaffe meg hund igjen etter dette, veldig lei av å måtte gå tur på de dårlige dagene, og bjeffing er jeg lei av. Men jeg elsker vofsen min, han er min beste venn.. Ville ikke byttet han ut for noe! Aldri angret på han, nå er han 7 år og jeg 23, så fikk han som 16 åring. Det gir meg mye glede i å se han glad. Driver å går å fniser litt for meg selv når jeg ser hvor glad han er på tur, eller enkelte rare fakter han har😂Pommer har sinnsykt med personlighet. Men jeg er forsatt til tider lei av å ha begrensninger, og å alltid måtte ut. Når man er syk og ikke har noen andre til å gå tur, så er det krevende. Man tenker man skal gi dem laaange turer, men det blir til at man ikke orker de fleste dager. Pommen min er med på ALT, så han får ut mye energi på den måten, ellers måtte jeg gått lengre turer enn 30min x 4 dagen. Selvom han er liten, så er denne rasen undervurdert og trenger trim!

 

Jeg vil anbefale dere å kjøpe en katt, når dere tviler på forhånd så bør dere absolutt ikke kjøpe dere hund. Jeg har både katt og hund, og katt kan være minst like kos, kommer helt ann på individet og oppdragelsen av kattungen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

 

Tusen takk for konstruktive svar!   Var dette jeg var ute etter  har hatt katt i min barndom og er jo klar over at den ikke «klarer seg selv», men tross alt i større grad enn en hund (som man for eksempel ikke kan dra bort fra hvis man er invitert bort på kvelden og har jobb hele dagen). Katten ble 17 år, var godt fornøyd og fikk masse kjærlighet. Det kommer ikke til å stå på det om vi skaffer oss dyr. Synes det er rart at noen er kjappe til å si at vi skal la være, jeg driver med masse forberedelser og dette er jo en del av dem… uansvarlig ville vært å kjøpe hund uten å stille dette spørsmålet. Synes det er dumt at hundefolket ikke klarer å hoste opp flere fordeler, da. Per nå heller jeg enten mot katt eller ingenting…

Anonymkode: 4f989...063

Katter skal ikke være hjemme alene noe særlig lenge de heller, de skal minimum ha en sjekk daglig., så bare du reiser vekk en helg bør du heeelst ha kattepass.  Joda som du skriver, de klarer seg alene hvis dere skal på besøk etter jobb, men det kommer helt ann på hvor ofte det skjer, det er «greit» innimellom. https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/katt/kan_man_reise_fra_katten_naar_man_skal_paa_ferie.16450
 

Katter kan også få seperasjonsangst og det er nok kommet en del ny kunnskap og forskning siden den gang, når jeg var liten gav vi kattene whiskas fra butikken, reise fra de ute en hel helg og generelt var rævva på å lese kattenes kroppsspråk og vite hva behovene deres var. Synes synd på kattene vi hadde før. 

 

Anonymkode: 90552...a99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Virker som TS ikke vil ha hund, og derfor trenger noen til å overbevise seg til at hund er tingen. 
Jeg har aldri hatt lyst på barn, og uansett hva andre sier, kommer jeg ikke til å anskaffe meg det. 
Mitt motspørsmål var for refleksjon. 
 

Sånn, da har du vel husket å bli krenket i dag, hva er neste punkt på listen? 

Anonymkode: e8c5d...d3e

Ok mister psycho 😂😂

Anonymkode: 27710...52e

[AnonymBruker]

At katter krever lite er noe som går igjen flere steder, og det er overhodet ikke min erfaring. Jeg har hatt to katter. Den ene var ekstremt selskapssyk og trengte MYE kos og selskap. Den trivdes overhodet ikke alene, og ikke sjans om den kunne være alene hjemme mer enn noen timer. Da ble den kjempestresset og kunne bæsje utenfor kassen sin og sånt. Å få noen til å passe den var heller ikke optimalt, fordi den var veldig knyttet til oss og veldig skeptisk til andre. I tillegg hadde den patellaluksasjon og kraftig matallergi og måtte få spesialfor og medisiner, og var til jevnlig kontroll hos dyrlege. Så ble den overvektig pga dette foret og måtte derfor slankes. Nydelig katt da og en fantastisk følgesvenn. Veldig godt selskap og superkosete. Typisk fangkatt. Den andre katten fikk en sjelden infeksjon og ble kjempesyk. Måtte også mye til veterinæren. Denne katten var mer selvstendig, men kjedet seg fort og måtte aktiviseres for ikke å rasere hele huset. Denne katten var ikke veldig glad i kos og lå aldri på fanget. Så to veldig forskjellige dyr, var veldig glad i dem, men å si at det ikke var mye jobb er å lyve. I tillegg kostet det helt ekstremt mye penger, så takk og lov for at vi hadde forsikring!

Mange gleder med dyr, men også mye mer jobb en folk ser for seg, tror jeg. Meg selv inkludert.

Anonymkode: 3dcb6...e01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

At katter krever lite er noe som går igjen flere steder, og det er overhodet ikke min erfaring. Jeg har hatt to katter. Den ene var ekstremt selskapssyk og trengte MYE kos og selskap. Den trivdes overhodet ikke alene, og ikke sjans om den kunne være alene hjemme mer enn noen timer. Da ble den kjempestresset og kunne bæsje utenfor kassen sin og sånt. Å få noen til å passe den var heller ikke optimalt, fordi den var veldig knyttet til oss og veldig skeptisk til andre. I tillegg hadde den patellaluksasjon og kraftig matallergi og måtte få spesialfor og medisiner, og var til jevnlig kontroll hos dyrlege. Så ble den overvektig pga dette foret og måtte derfor slankes. Nydelig katt da og en fantastisk følgesvenn. Veldig godt selskap og superkosete. Typisk fangkatt. Den andre katten fikk en sjelden infeksjon og ble kjempesyk. Måtte også mye til veterinæren. Denne katten var mer selvstendig, men kjedet seg fort og måtte aktiviseres for ikke å rasere hele huset. Denne katten var ikke veldig glad i kos og lå aldri på fanget. Så to veldig forskjellige dyr, var veldig glad i dem, men å si at det ikke var mye jobb er å lyve. I tillegg kostet det helt ekstremt mye penger, så takk og lov for at vi hadde forsikring!

Mange gleder med dyr, men også mye mer jobb en folk ser for seg, tror jeg. Meg selv inkludert.

Anonymkode: 3dcb6...e01

Ja nettopp!!! At katter krever lite er en myte. 
Hvis du sier «jeg har katt og de klarer seg selv, veldig enkelt», sorry men da tror jeg ikke katten din har det noe særlig bra og han er helt sikkert understimulert og du ser sikkert ikke det dårlige kroppsspråket til katten din.

Anonymkode: 90552...a99

[Gjest Suzanne]

Fordi hunder er menneskets beste venn! De blir like glad hver gang jeg kommer hjem. Hunden min elsker meg, og jeg elsker han. Han stiller alltid opp når jeg er lei meg, med trøst og kos. Han skriker ikke, maser ikke, og godtar meg som jeg er. Han har silkemyk pels og drar meg med ut på tur 4 ganger om dagen. Hunden min bidrar til at min fysiske og psykiske form blir bedre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

 

 

Tusen takk for konstruktive svar!   Var dette jeg var ute etter  har hatt katt i min barndom og er jo klar over at den ikke «klarer seg selv», men tross alt i større grad enn en hund (som man for eksempel ikke kan dra bort fra hvis man er invitert bort på kvelden og har jobb hele dagen). Katten ble 17 år, var godt fornøyd og fikk masse kjærlighet. Det kommer ikke til å stå på det om vi skaffer oss dyr. Synes det er rart at noen er kjappe til å si at vi skal la være, jeg driver med masse forberedelser og dette er jo en del av dem… uansvarlig ville vært å kjøpe hund uten å stille dette spørsmålet. Synes det er dumt at hundefolket ikke klarer å hoste opp flere fordeler, da. Per nå heller jeg enten mot katt eller ingenting…

Anonymkode: 4f989...063

Hvis du synes det er greit å la en katt være alene mens du er på jobb hele dagen og i tillegg reiser bort på kvelden samme dag så burde du ikke ha katt. Det er så bullshit at katter trenger mindre selskap enn hunder og en 8 timers arbeidsdag + reise er å pushe det. Enda flere timer alene er uansvarlig spør du meg, unntaket er om det bare skjer noen få ganger i året. Man bør være forberedt på at en katt trenger like mange timer selskap i døgnet som en hund og pass om man skal bort, altfor mange reiser fra pus over natten selv om det ikke er lovlig. 

Anonymkode: 5f076...9a9