Gå til innhold

Jeg er 24. Begge foreldrene mine har fått kreft.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Mamma har fått ondartet kreft i livmoren og pappa har fått ondartet kreft i tarmen. 

Flere som har opplevd begge på en gang? Føler dette er så tungt. Jeg må bidra mye til kjøring nå og må derfor si opp min lærlingstid, så jeg kommer til å tenke alt for mye. Noen tips på hva man kan finne på eller hvordan man skal komme på andre tanker. 

Dere som har opplevd dette.. gikk det greit med begge eller en av de? 

Anonymkode: 5a32c...e69

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har ingen gode råd men sender deg masse trøst og gode tanker ❤

Anonymkode: 8ec95...636

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist! Håper virkelig det går bra! 
 

En venninnes mor gikk nettopp gjennom kreft i bukspyttkjertelen med veldig dårlige prognoser, men ble helt frisk! Var utrolig tøft da det sto på, men det gikk fint! Det kan absolutt gå bra! Stor klem! ❤️

Anonymkode: aab2e...693

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var trist å høre! Men du bør ikke si opp lærlingplassen. Snakk med sjefen, og søk permisjon. Og be om hjelp fra slekt og venner! Ikke stå alene i dette. Klem ❤

Anonymkode: d0390...f49

  • Liker 38
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff det høres vanskelig ut! Har du noen søsken som også kan hjelpe til? 

Anonymkode: 20ed6...d9d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har de ikke venner eller familie utenom som kan bidra med kjøring, ikke bra at du stopper opp og setter livet på vent heller. Blir en voldsom påkjenning på deg om du ikke skal ha noe live utenom livet som pårørende.

Anonymkode: 25830...748

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mamma har fått ondartet kreft i livmoren og pappa har fått ondartet kreft i tarmen. 

Flere som har opplevd begge på en gang? Føler dette er så tungt. Jeg må bidra mye til kjøring nå og må derfor si opp min lærlingstid, så jeg kommer til å tenke alt for mye. Noen tips på hva man kan finne på eller hvordan man skal komme på andre tanker. 

Dere som har opplevd dette.. gikk det greit med begge eller en av de? 

Anonymkode: 5a32c...e69

Sykehusene er flinke så det går bra. Krysser fingre for det. Stor klem 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei TS, ikke si opp læreplassen din sånn med en gang! Snakk med sjefen og med opplæringskontoret, de kan hjelpe i forhold til NAV og at foreldrene dine har rett på drosje for eksempel.. Samtidig snakk med egen fastlege, det kan være det du står i gjør at du har rett på sykemelding, evt at permisjon står sterkere i din situasjon.. Vi mistet en i familien julaften til kreft, jeg kjente det skikkelig i magen når jeg leste tråden din! ❤️ 

Anonymkode: 03250...5da

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei TS, ikke si opp læreplassen din sånn med en gang! Snakk med sjefen og med opplæringskontoret, de kan hjelpe i forhold til NAV og at foreldrene dine har rett på drosje for eksempel.. Samtidig snakk med egen fastlege, det kan være det du står i gjør at du har rett på sykemelding, evt at permisjon står sterkere i din situasjon.. Vi mistet en i familien julaften til kreft, jeg kjente det skikkelig i magen når jeg leste tråden din! ❤️ 

Anonymkode: 03250...5da

Det er mulig å sette læretiden på pause om du tar kontakt med opplæringskontoret. 

Anonymkode: 868b9...561

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg, så tungt at du må gå igjennom dette med begge foreldrene dine ❤️ Jeg har mistet mange til kreft, men også mange som har overlevd! Jeg var fulltidsstudent og jobbet tre jobber da min pappa fikk kreft, og det var skikkelig dårlig diagnose og vi fikk beskjeden i alenerom med leger og en boks kleenex på bordet. Fem år senere er han kreftfri og har så langt hatt gode scanninger ❤️  Veien dit var tung og vi var mye på sykehuset (dette var jo lenge før korona). Siden jeg hadde mistet familie til kreft før, var jeg kjent med det å vente på prøvesvar, verdier, henge på sykehus osv. men det var veldig belastende å gå med angsten for å miste en så nær til kreft. Det tar veldig lang tid, og jeg vil oppfordre deg til å snakke åpent om det, og godta at dette er en lang prosess. Jeg krysser fingrene for dine foreldre, det høres ut som det kan være gode behandlingsmuligheter på disse to typer kreft, og kanskje det ikke er spredning heller? Klem til deg, ❤️  Ps. studiene og jobb fikk jeg til, men jeg fikk perm fra jobb da det stod på som verst, og skulle ønske jeg hadde tillatt meg litt mer fri, men jeg følte samtidig at jeg måtte gjøre andre ting og beholde noe rutine for å klare det.

Anonymkode: ae359...d5a

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leit å høre. Det er tungt. Men. Det går som oftest bra!

Jeg tror ikke foreldrene dine vil at du skal si opp din lærlingtid. At du klarer deg bra er godt for dem å se, slik at de ikke får dårlig samvittighet for å ha hindret deg i å fullføre utdannelsen, det må du sørge for å gjøre; det følger ingenting godt med å droppe det for den grunnen at de skal kjøres.

Har selv hatt kreft (i 40-årene), og forelder som har hatt kreft. Jeg kjørte selv til de aller fleste behandlingene... Å kjøre bil selv går jo fint, og eventuelt vil man kunne få taxi om det er nødvendig (med legeerklæring).

En slik kreftdiagnose er absolutt ingen dødsdom, i dag overlever flertallet kreft. Det er beintøft, ja, men nettopp derfor viktig for deg å holde fast ved noe annet å ha tankene på. 
Jeg selv, min forelder og to tanter er kreftoverlevere med ulike typer. Fatt mot! Klem
 

Anonymkode: e512d...c43

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær så snill; ikke si opp lærlingplassen din! Det tror jeg ikke foreldrene dine ønsker heller. 

Jeg har ei datter på alder med deg, og da jeg fikk uhelbredelig kreft for litt over 1 år siden så var hennes første tanke å avbryte utdanningen for å komme hjem og være til hjelp og støtte. Hun hadde nettopp begynt på masteren sin da. Men nei, jeg ønsker for alt i verden at hun, og lillesøsteren, skal fortsette livene sine og i allefall ikke ofre og gi opp utdanningsdrømmen sin pga meg 

Du har det nok ekstra tøft siden begge foreldrene dine har fått kreft, og det er flott at du stiller opp og er til hjelp og støtte, men det blir helt feil at du skal forsake ditt liv og dine drømmer. I allefall hvis det er pga praktisk hjelp i hverdagen. Hvis de ikke allerede er i kontakt med kommunen sin kreftkoordinator så få de til å gjøre det. En kreftkoordinatoren har oversikt og skal hjelpe til med å kople de opp mot ulike hjelpetilbud. De kan f.eks få hjemmesykepleie, hjemmehjelp (til f.eks renhold), hjelpemiddelsentralen kan bistå med ting som gjør hverdagen lettere (jeg har f.eks sykehusseng i stua, dusjstol, gripetang og skal få en lenestol). Ift skyss så kan de ha rett på å få dekket drosje, 

Selv om det er tøft så må du huske å ta vare på deg selv. Som de sier på fly; sett på din egen oksygenmaske før du hjelper sidemannen med sin oksygenmaske. Og snakk med foreldrene dine om hvilke forventninger de har til deg. Jeg hadde i allefall blitt skikkelig trist og lei meg hadde det vært mi datter som sa opp lærlingplassen sin og ikke fikk leve livet sitt pga meg 

Mange tanker til deg, det er ikke lett det du går gjennom nå❤️ 

  • Liker 6
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mamma har fått ondartet kreft i livmoren og pappa har fått ondartet kreft i tarmen. 

Flere som har opplevd begge på en gang? Føler dette er så tungt. Jeg må bidra mye til kjøring nå og må derfor si opp min lærlingstid, så jeg kommer til å tenke alt for mye. Noen tips på hva man kan finne på eller hvordan man skal komme på andre tanker. 

Dere som har opplevd dette.. gikk det greit med begge eller en av de? 

Anonymkode: 5a32c...e69

så trist ❤️ har ingen erfaring dessverre. vil bare gi deg en klem

Anonymkode: e0ceb...627

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei TS, ikke si opp læreplassen din sånn med en gang! Snakk med sjefen og med opplæringskontoret, de kan hjelpe i forhold til NAV og at foreldrene dine har rett på drosje for eksempel.. Samtidig snakk med egen fastlege, det kan være det du står i gjør at du har rett på sykemelding, evt at permisjon står sterkere i din situasjon.. Vi mistet en i familien julaften til kreft, jeg kjente det skikkelig i magen når jeg leste tråden din! ❤️ 

Anonymkode: 03250...5da

❤❤❤

Anonymkode: 5a32c...e69

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var trist og høre. Det er vanskelig å komme gjennom slik krevende tid. 

Ta vare på deg!

Anonymkode: b8e68...d19

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

IKKE si opp lærlingplassen din! Jeg er selv leder for en lærling og jeg ville gjort alt jeg kunne for at vår lærling skulle få ferdig opplæringen sin. Det går an å finne løsninger. 

Anonymkode: a1628...c28

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres helt grusomt ut!

Ikke si opp plassen din, du trenger normalitet i livet ditt nå. Om jeg ikke tar feil er foreldrene dine i et pakkeforløp, og har muligens en koordinator som kan ordne med pasientreiser? 

Snakk med fastlegen din, vær ærlig med skolen - og snakk med NAV på chat. Ikke minst Kreftforeningen!

Jeg går utfra foreldrene dine fungerer kognitivt? De må ordne dette selv, det er ikke riktig at du skal gi opp en så stor mulighet som lærligeplass.

Sjansen for at man er syk lenge er der også selv om prognosene er kjempedårlige. Og uten å vite noe om disse to - så overlever de fleste. 

Og du må også kunne leve - og bygge opp ditt liv. For om worst case scenario skjer så er det jo DU som skal leve videre. Og da trenger du noe å holde fast i, som jobb/egen familie kanskje etterhvert osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke HELT det samme.. men mistet min mor til kreft for et par år siden. Nå er pappa alvorlig kreftsyk. Er beintøft. Må gjerne sende PM om du trenger å lufte noen tanker ❤

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke opplevd det, når det gjelder foreldre. Men har opplevd lignende tøffe hendelser som skjer av personer jeg var/er ganske nær. Det kan være utrolig tøft! Kirkens SOS, Mental Helse sine telefoner og lignende kan være gode å prate med. Alder har ikke alltid noe å si, når det gjelder sykdom. Det kan ramme når som helst. Føler med deg. 

Anonymkode: 5292d...5d6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...