Særkullsbarns PlayStation

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, barn skal kunne tåle forskjellsbehandling basert på alder, og mitt/ditt

Tror ikke du er ute etter å bestemme, men spørsmålet hvor mye er alle i familiens ønsker i synk.

Synes ikke stebarna skal oppta en fellestv, de trenger egen tv til det, men 8-åringer må fortsatt ikke nødvendigvis være med.  Ja, ideelt sett så skulle de kunne dele, men da burde gaven kommet fra dere for å være noe inkluderende. Hvis du ikke vil at de eldste barna stenger seg inn på eget rom for å spille for at det utestenger 8-åringen, ja da lar dere de sitte i stua, da er de i det minste i samme rom.   Det ble stilt spørsmål om hvorfor de eldste ikke vil dele, det er ganske relevant.  Er det fordi andre ting er blitt ødelagt, eller er det søskendynamikk elle hva. Rett ut, så kunne man nok ønske at de ikke spilte, og at alle søsknene var sammen hele tiden.  Har egne barn og spilling er altoppslukende, men også veldig sosialt, derfor tillater jeg barna mine å ha den hobbyen, personlig hater jeg lyden av engasjerte lyder assosiert med spilling, så ungene er flyttet langt unna meg. Hadde de vært nærmere hadde jeg brukt noise cancelling headset- noe jeg gjør når tv-lyd blir for slitsom, for mine preferanser sier at tven skulle være avskrudd nesten hele tiden, men det er jo lite realistisk i en familie med flere.

Jeg er absolutt ikke ute etter å «ta» deg på noe, men har lest nok kg- innlegg til å mistenke at det skjuler seg mye mer enn det som kommer fra i HI, og hva som skjuler seg gjør at problemstillinger får flere aspekter, flere hensyn, for ting er ikke svart hvitt.   Noen ganger har alle feil og alle kommuniserer feil. Jeg tolker det sånn - og jeg legger absolutt ikke vrangsiden til- at kommunikasjonen hos dere ikke er ideell, og at dere kanskje burde få litt hjelp utenfra for å få løst den. Forstår det også sånn at du ikke er fornøyd med sånne som meg som stiller kritiske spørsmål, det må du ihvertfall forvente fra der du søker hjelp.  Det er som du sier fortvilende å ikke føle at man får bestemme, men slik er dessverre realiteten med nye familiekontellasjoner, kommunikasjon og dynamikken møter naturlig større utfordringer her.

 

 

 

 

Anonymkode: 7d5a7...d8b

Selvsagt ligger det mer bak her enn hva jeg fikk plass til i HI. Jeg skrev det i frustrasjon, og fikk ikke med "hele historien" vår. Jeg har svart i et av svarene at vi har en historie med at hun forsøker å trå over grenser, men at dette var første gang hun bokstavelig talt trådte inn i hjemmet uanmeldt. 

Selvsagt skjuler det seg mer bak. Jeg er på ingen måte perfekt og hun en demon. Men jeg vil påstå at jeg prøver. Jeg forsøker til jeg gråter av frustrasjon og følelsen av at jeg ikke finnes mer i alle forsøk på å ta hensyn til stebarn, i å bidra uten å skulle mene noe osv. Jeg har heller ikke lagt skjul på at jeg nok får litt piggene ut fordi jeg er så dritt lei av å nærmest rettferdiggjøre eget barns eksistens. Uansett hva man spør om eller nevner som stemor, føler jeg at jeg får slengt etter meg at det er det er sikkert fordi jeg har gitt dem for lite, stilt for mye krav eller tatt for mye plass. 

Jeg bor her! Jeg betaler like mye som deres far for at de skal ha egne rom, mat på bordet, varmt vann i dusjen og nett til spilling. Jeg vil også kunne leve her! 

Du må gjerne stille spørsmål om det er noe som er uklart, det ble som sagt skrevet litt i frustrasjon/affekt og er selvsagt ikke utdypende for vår situasjon. Men jeg opplevde virkelig at du (eller at jeg blandet deg med en annen ab), var veldig ute etter å ta meg for å ikke være altoppofrende nok for stebarna. 

Det er UTROLIG sårt og krevende å gjøre alt man kan for barna, og at alt man gjør blir mistenkeliggjort. Det er sårt at jeg ser at minste får mye mindre, fordi alle er livredde for at alt ikke skal bli helt rettferdig i stebarnas favør. 

Nei, jeg forventer ikke lik deling. Ja, som nevnt skjønner jeg sykt godt at de ikke vil dele likt. Men at de skal okkupere stua med noe minste synes er utrolig spennende, men ikke engang få prøve? Ja, da reagerer jeg. 

Jeg har også forsøkt å forklare at jeg tror mangelen på deling kommer av denne berøringsangsten og at de derfor aldri har lært det. 

 

Anonymkode: 8369c...483

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det med å ikke dele spillkonsoll kan jeg lett forklare. Som nevnt av andre har ulike spill ulik aldersgrenser og selv om man setter opp med ulike kontoer til hvert enkelt barn på en konsoll så er det ikke helt enkelt.  Mange spill koster en del penger, skal alle brukerne ha de samme spillene?  Jeg og mannen min har spilt nye med ungene når de var mindre og en grunn til at man ikke alltid vil ha med nybegynnere i spillet er at de faktisk kan ødelegge fremgangen i spillet. Kan si at da spiller man sammen på en annen bruker, det kanskje ikke er like gøy.

Ene sønnen min har f.eks et kort knyttet til sin bruker, ikke sikker på at en 8-åring ville skjønt det og kunne hvis innlogget på feil bruker ha brukt mye penger. Min sønn vet at om han kjøper noe uten lov, så ryker playstation ut for godt.

Hva skjer om 8-åringen ødelegger utstyret? 

Det er ikke alltid om å ikke lære de å dele, men hvorfor dele alt.  Ja, utfordringen er hvor skal playstation stå.  Mange løser det med å ha det et annet sted enn stua.    Noen nevnte at om de skal få fortsette å bare bruke stua i tven så kan de spille når yngste legger seg.  Synes også det kan være en ganske bra løsning om man ikke vil ha flere tver inn i hus.  Synes bare ikke stebarna skal straffes for en gave de har fått hvor mor betaler for kontoene og dermed ikke få en tv bare for at de ikke deler en dyr konsoll med en liten 8-åring.  Løsning er at mor også må stå for tv for at de skal få spille om ts er i det vrange humøret. 
 

Anonymkode: 7d5a7...d8b

Man trenger ikke spille samme spillene, eller spille samtidig, for å dele. Det er bare veldig spesielt å ikke dele en spillkonsoll som står i en felles stue - om det er hovedstua pga kun en tv i huset, kjellerstua eller loftstua, med søsken. Hvis tenåringer vil ha spillkonsollen for seg selv får de selv invitere i en TV - med egne penger, ønske seg til jul etc. Å forvente at foreldre skal sørge for at det finns 4 TVer og 4 typer konsoller i hvert hus er bare helt hårreisende - snakker altså om å sy puter, hjelpes! 

Og hvis 8 åringen ødelegger, så erstatter foreldrene naturligvis. Slikt skjer! 

Anonymkode: f3f58...640

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Selvsagt ligger det mer bak her enn hva jeg fikk plass til i HI. Jeg skrev det i frustrasjon, og fikk ikke med "hele historien" vår. Jeg har svart i et av svarene at vi har en historie med at hun forsøker å trå over grenser, men at dette var første gang hun bokstavelig talt trådte inn i hjemmet uanmeldt. 

Selvsagt skjuler det seg mer bak. Jeg er på ingen måte perfekt og hun en demon. Men jeg vil påstå at jeg prøver. Jeg forsøker til jeg gråter av frustrasjon og følelsen av at jeg ikke finnes mer i alle forsøk på å ta hensyn til stebarn, i å bidra uten å skulle mene noe osv. Jeg har heller ikke lagt skjul på at jeg nok får litt piggene ut fordi jeg er så dritt lei av å nærmest rettferdiggjøre eget barns eksistens. Uansett hva man spør om eller nevner som stemor, føler jeg at jeg får slengt etter meg at det er det er sikkert fordi jeg har gitt dem for lite, stilt for mye krav eller tatt for mye plass. 

Jeg bor her! Jeg betaler like mye som deres far for at de skal ha egne rom, mat på bordet, varmt vann i dusjen og nett til spilling. Jeg vil også kunne leve her! 

Du må gjerne stille spørsmål om det er noe som er uklart, det ble som sagt skrevet litt i frustrasjon/affekt og er selvsagt ikke utdypende for vår situasjon. Men jeg opplevde virkelig at du (eller at jeg blandet deg med en annen ab), var veldig ute etter å ta meg for å ikke være altoppofrende nok for stebarna. 

Det er UTROLIG sårt og krevende å gjøre alt man kan for barna, og at alt man gjør blir mistenkeliggjort. Det er sårt at jeg ser at minste får mye mindre, fordi alle er livredde for at alt ikke skal bli helt rettferdig i stebarnas favør. 

Nei, jeg forventer ikke lik deling. Ja, som nevnt skjønner jeg sykt godt at de ikke vil dele likt. Men at de skal okkupere stua med noe minste synes er utrolig spennende, men ikke engang få prøve? Ja, da reagerer jeg. 

Jeg har også forsøkt å forklare at jeg tror mangelen på deling kommer av denne berøringsangsten og at de derfor aldri har lært det. 

 

Anonymkode: 8369c...483

Fint innlegg, her fikk du beskrevet tydelig utfordringene.

Det ER fryktelig utfordrende med mine dine våre barn og når gjerne fedre ikke helt forstår sin balanserende rolle i nye konstellasjoner, ja da blir det ekstra utfordrende. Det er derfor jeg foreslo hjelp utenfra- noen som har litt mindre bias enn alle oss her eller deg og din mann.  Hvorfor du lett får ond stemor stempel på KG, jo det er for at dynamikken ikke fungerer og at stemor viser tegn til å mislike situasjonen og dermed også barna. Vi mennesker har veldig lett for å se det verste i andre. Jeg selv er langt fra perfekt, jeg har mennesker jeg virkelig ikke kan fordra i nærheten og jeg er ikke alltid like villig til å jobbe med hvordan jeg skal slutte å la det påvirke meg. Det er lett å dyrke irritasjonen til det er alt man ser. 

Anonymkode: 7d5a7...d8b

[AnonymBruker]

Jeg ville enten nektet dem å ta med spillet fra mor, eller skaffet/lastet ned (?) et spill som minstemann kan spille sammen med dem av og til (jeg kan ikek så mye om dette, men det går vel an?), og så kan han kanskje se på når de spiller sine egne greier innimellom? 

Her fikk ungene Nintendo Switch til jul av faren til minste, yngstedatteren min liker å se på storesøster spille sine spill, og så spiller de Mario Cart sammen. Det er 5 år mellom dem, og de er halvsøsken.

Enn så lenge har det ikke vært ytret ønske om å ta med spillet herfra, enda det er far som har kjøpt det, men det kan hun selvfølgelig (det er kun yngste som har fast samvær, eldste er med når hun har lyst). 

Anonymkode: 4a44f...ab7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Fint innlegg, her fikk du beskrevet tydelig utfordringene.

Det ER fryktelig utfordrende med mine dine våre barn og når gjerne fedre ikke helt forstår sin balanserende rolle i nye konstellasjoner, ja da blir det ekstra utfordrende. Det er derfor jeg foreslo hjelp utenfra- noen som har litt mindre bias enn alle oss her eller deg og din mann.  Hvorfor du lett får ond stemor stempel på KG, jo det er for at dynamikken ikke fungerer og at stemor viser tegn til å mislike situasjonen og dermed også barna. Vi mennesker har veldig lett for å se det verste i andre. Jeg selv er langt fra perfekt, jeg har mennesker jeg virkelig ikke kan fordra i nærheten og jeg er ikke alltid like villig til å jobbe med hvordan jeg skal slutte å la det påvirke meg. Det er lett å dyrke irritasjonen til det er alt man ser. 

Anonymkode: 7d5a7...d8b

Jeg misliker ikke barna. Jeg tror oppriktig ikke jeg hater moren deres heller. Men jeg er utmattet av utspill fra henne som virker målrettet for å skape splid hos oss. 

Jeg forsøker å være tydelig, både med meg selv og for andre, hva som er min frustrasjon på situasjonen og hva som er barna. Jeg tror jeg har et bevisst forhold til at barna ikke er de jeg er sliten av, men situasjonen. 

Selvsagt kan jeg bli bedre. Men akkurat nå er jeg bare utrolig sliten. 

Anonymkode: 8369c...483

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ville enten nektet dem å ta med spillet fra mor, eller skaffet/lastet ned (?) et spill som minstemann kan spille sammen med dem av og til (jeg kan ikek så mye om dette, men det går vel an?), og så kan han kanskje se på når de spiller sine egne greier innimellom? 

Her fikk ungene Nintendo Switch til jul av faren til minste, yngstedatteren min liker å se på storesøster spille sine spill, og så spiller de Mario Cart sammen. Det er 5 år mellom dem, og de er halvsøsken.

Enn så lenge har det ikke vært ytret ønske om å ta med spillet herfra, enda det er far som har kjøpt det, men det kan hun selvfølgelig (det er kun yngste som har fast samvær, eldste er med når hun har lyst). 

Anonymkode: 4a44f...ab7

Ikke noe problem finne noe som passer for alle. Her en ps5 mannens, men har lastet ned noen spill som passer for mine barn. Og noen spill som vi kan spille med barna. 
 

Konsollen har hovedsakelig spillene til mannen (som stort sett ikke er egnet for barn), men aldri opplevd at de prøver logge inn i hans spill. De spør om de kan spille, så logger vi inn på det spillet de ønske spille av deres spill. 

Anonymkode: c6c18...db7