Bortskjemte barn i julaften

[AnonymBruker]

Savner virkelig da min nevø var 3-4 år og gledet seg mest til å spille med familien rundt bordet med leire, kort og slikt i jul, men nå handler det seg bare om julegavene  han er 6 år nå, ikke noe nevning om spill men bare snakk om julegavene og at han gleder seg bare til gavene. Han har blitt litt bortskjemt med så mye gaver, og blir sur når han får klær osv i julegave. 
Ja barn er barn men syntes er så leit at det bare skal handle om gaver  hva med dere?

Anonymkode: 9a4fb...fe4

[AnonymBruker]

De er bortskjemte bare hvis foreldre tillater det. 
Kjøp ÉN gave og ferdig med saken. 

Anonymkode: 973bf...ddf

[AnonymBruker]

Han er 6 år gammel. Ja klær er for de fleste veldig kjedelig, og mange gaver gjør de glade.

Det er en del av det å være barn. Man kan selvsagt prøve å lære barn opp til å kunne være mindre gira på gaver, og sette pris på alle gaver. Men en 6 åring har ikke like stor evne til å kontrollere seg selv. Vent noen år, så kommer det seg.

Anonymkode: c4712...30b

[AnonymBruker]

Barn elsker gaver, og sånn skal det være. Du klarer aldri å lære et barn til å ikke være opptatt av gaver, men du kan lære et barn å i det minste late som om at alle gaver er fine. Barn som sutrer åpenlyst over gaver, er bortskjemte og dårlig oppdratt.

Anonymkode: f5e61...83e

[AnonymBruker]

En seksåring vil klart være "materialistisk" og ha kjempefokus på det som er viktig for barnet; gaver!!

Det er ikke å være bortskjemt, det er helt naturlig. Selvsagt bør foreldre forsøke å korrigere, så det blir bedre over tid mtp. hvordan man skal oppføre seg selv om man får myke pakker ol., men at jula handler om gaver for de små barna er jo ikke noe nytt.

Anonymkode: 87755...6b4

[AnonymBruker]

Da jeg var seks år gledet jeg meg også mest til gavene. Og myke pakker var kjedelig. Slik er det vel for mange barn. Som ungdom/voksen har jeg gledet meg mest til maten, stemningen og være sammen med familien og jeg ser min barndoms julaftner i et "nytt lys" og det er ikke gavene jeg minnes da. ☺️ mine barn gleder seg nok også veldig mye til pakkene, og det tillater jeg absolutt. Det er klart det er spennende! Og jeg skjønner også at gutten min på 7 ikke synes det er like stas med klær som leker. Jeg lærer dem at de skal takke for alt de får, men så er det også viktig å huske at mange barn er veldig ærlig i sine reaksjoner. Det handler om utvikling her også. Vi voksne takker og smiler over de gusjegrønne putene vi får av tante Olga til jul, selv om vi innvendig tenker at de aldri i verden skal være fremme i huset. Jo eldre barnet er, jo mer kan man forvente at de viser takknemlighet. 

 

Anonymkode: 84021...b34

[AnonymBruker]

En seksåring har bedre forståelse for konseptet 'gaver' enn en treåring. Derfor ser du denne endringen. Seksåringer er generelt materialistiske egosentriske smådjevler - det er helt normalt for utvilingsnivået de ligger på. Så etter hvert som de oppdras og modnes begynner de å se verdien i det sosiale samværet og setter mer og mer åpenlyst pris på det.

For en seksåring er brettspill og kos hverdagslig og slik det skal være, de har ikke en stressende hverdag der de løper mellom plikter til de endelig kan sette av en time til å være sammen. Gavehaugen under treet, derimot - den er virkelig spennende!

Anonymkode: bedd4...802

[SoWhat?]

Det er jo nesten barnemishandling å gi en gutt på seks år klær han ikke har sagt at han ønsker seg, i julegave 🤣

Det tar noen år før de skjønner helt konseptet med å ønske seg, og å få gaver. Det er jo også det foreldre og andre legger vekt på at blir det spennende også. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Savner virkelig da min nevø var 3-4 år og gledet seg mest til å spille med familien rundt bordet med leire, kort og slikt i jul, men nå handler det seg bare om julegavene  han er 6 år nå, ikke noe nevning om spill men bare snakk om julegavene og at han gleder seg bare til gavene. Han har blitt litt bortskjemt med så mye gaver, og blir sur når han får klær osv i julegave. 
Ja barn er barn men syntes er så leit at det bare skal handle om gaver  hva med dere?

Anonymkode: 9a4fb...fe4

Hva med å være litt oppfinnsom, og snakk om julenagien. Og at hvis han bare tenker på gavene så går han glipp av den. Også kan man snakke om hva julemagi kan være. Feks hvordan det føles egentlig å pynte seg litt. Hvordan de andre koser seg med deilig mat. Hva dere snakker om. Osv. 

En 6 åring jeg var stemor til med adhd, var ikke, så flink med penger. Fikk han en krone, skulle den brukes med en gang. Så hadde jeg en fin kopp med lokk jeg hadde arvet med sølv beslag. Jeg sa at hvis han gjorde gode ting. Som å hjelpe til litt, si unnskyld til en venn som ble lei seg ol. Så vokste det penger i koppen. Men for at pengene skulle vokse måtte han legge litt penger i koppen hver gang han var hos oss. Det hadde uante effekter. Den koppen ga han et bedre fokus på å bli litt mer selvbevisst. Sparte til ting som sto på ønskelista. Satte mer pris på tingene. Og mer bevisst på de rundt seg. Da mye av valgene ble gjort pga hva koppen kunne gi. Jeg putta selvfølgelig små pengene etter butikken i koppen, men holdt også igjen noen til noen små oppgaver. Nå er han godt voksen og fortsatt ganske god på økonomi og sette pris på ting. Men noe slites med fortsatt da. 

6 åringer er som regel med på slike skrøne ting. Og syntes det er gøy. Samtidig som de lærer mye av det på fine måter. Men ingen straff i bildet. Og for all del, det må følges opp. 

En 6 åring som var barnebarnet til de jeg leide av, hadde sjukt dårlig impuls kontroll. Og siste mnd før jul gikk det alltid over styr. Traff han i gangen og sa. Skal jeg fortelle deg en hemlighet? Jaaa sier gutten. Lurer du på hvor julenissen er når det ikke er jul, jaaaa, sier gutten. Det er egentlig meg, men er bare mann i jula, så ingen skal vite at nissen egentlig er en dame. Han slo opp store øyne å sa åååå, og løp inn til bestemor. Han plutselig ville hjelpe til, og ble mye roligere. Men han ville jo helst være hos bestemor og bestefar i desember for han ville se nissen. Så når jeg så han, satte jeg hysje finger på munnen, vinket og viste tommel opp. Og han lyste opp der han satt i vinduet. Måtte jo fortelle dem etter en stund, da bestemor lurte på hva som hadde skjedd med gutten som plutselig var ivrig på å lage kaker og hjelpe til å ordne ting til jul, uten katastrofer. Og ikke minst mye roligere. Selvfølg fikk kan også pakke fra nissen 

Anonymkode: 31a7c...bd0

[AnonymBruker]

Barna mine på 4 og 6 år gleder seg enormt til gaver. De er ikke bortskjemte   Men det er normalt at barn gleder seg mest til gavene, det husker jeg selv som liten. 
Det jeg derimot lærer barna mine er at vi ikke skal forvente å få gaver, og om vi ikke får gaver så er det helt greit det også. Dette for at de ikke skal tro at alle i familien kjøper til dem, noen har dårlig råd osv. 

Anonymkode: 913f1...a1f

[AnonymBruker]

Har du ikke vært barn selv? Husker du ikke hvordan det var? Han er ikke nødvendigvis bortskjemt fordi han gleder seg til gavene. 

Anonymkode: 812e7...cda

[Arkana]

Han er bare 6 år og det er helt normalt at det er gavene som er i fokus da. Det er ikke det samme som å være bortskjemt. Det tar nok ikke mange år før han gleder seg like mye, om ikke mer, til andre deler av julen.

[AnonymBruker]

Du husker feil. Spør du moren din, så brydde du deg også mest om gavene da du var liten. "Når kan vi åpne gavene????" "Når vi har vasket opp!"

Anonymkode: 7e2a5...5b0

[bondevett]

Ååå de årene går så fort!! Plutselig er de store og blir ikke helt elleville rundt gaver lengre (vi er på stadiet de de ønsker seg Vipps 😆🤣).

Ta vare på de årene der barna blir helt fra seg av spenning rundt pakker, plutselig er de over! Det er snakk om så kort tid 😭 

elsker forventningsfulle barn med stjerner i øynene når de ser gavene under treet! ❤️❤️❤️ Tenk å ha den følelsen selv da! For en gave! 

[AnonymBruker]

Har samme følelse ovenfor niesen mine, etter en jul for et par år siden vi feiret sammen da de var 5 og 8 år. Det var surmuling og klaging under halve pakke åpninga, gavene ble revet opp og var de ikke spennende sa de "åh" med falsk entusiasme og la den kjapt vekk, rev til seg en ny gave og ble kjempesur når de fikk beskjed om at en annen i selskapet skulle få åpne, eller søsteren fikk åpne to på rad med uhell etc. Var hovedsaklig den eldste oppførte seg slik, mens den yngste som er litt tilbakeholden og sjenert av seg ble mest påvirket av humøret til søsteren ved å bli innesluttet. Under julegrøten lille julaften var det surmuling uten like pga mandelen ikke endte opp på eldste sitt fat, og til slutt maste hun bare om å få dra hjem for hun var lei. Det var ikke særlig koselig å være verten da 😛

Men jeg husker å ha vært barn selv, og hvordan pakkene og mandelgaven var i fokus og jeg husker å ha vært en "drittunge" selv på julaften 😂 Jeg er vare 28 år, så det er ikke så langt tilbake i tid 🤭 Vi feiret heldigvis ikke med noen utenfor husstanden etter bestemor døde da jeg enda gikk i barnehage, så var bare mamma og pappa som fikk oppleve de ufyselige barna. Lillesøster oppførte seg og oppfører seg litt slik enda av og til, som voksen, å viser tydelig misnøye ved lite gaver/dårlige gaver. Det er flaut, det. Bortskjemte minstebarnet, si. 

Anonymkode: 77cad...64f

[AnonymBruker]

Jeg opplevde en gang at min niese styrte hele showet på julaften, og hun furtet/gråt/ble sur dersom en gave var "feil". Den gangen var jeg barnløs, og bestemte meg for to ting: 1: Ikke feire jul med henne igjen. Og 2: Oppdra mine egne barn annerledes.

Og slik ble det. Har nå vært mor i 12 år, og mine barn har ALDRI oppført seg bortskjemte på julaften. De koser seg med julefrokost, julestrømpe, julefilmer og julemiddag. Takker pent for gavene de får, og har aldri vist utakknemlighet eller misnøye over hva de får i fanget. Noen gaver er litt rare, fra eldre familiemedlemmer, men barna viser høflighet rundt dette også.

Takk Gud for at man kan oppdra barn til å oppføre seg fint. Blir hyggeligere for alle, det.

Anonymkode: 155bb...3ad

[AnonymBruker]

Jeg var også veldig gira på gaver som barn. Gremmes nå med tanke på noen av de tingene jeg sa og hvor fokusert jeg var på gaveåpningen.

MEN du skal lete lenge etter et barn som var mindre bortskjemt enn meg. Julen var rett og slett den eneste tiden jeg våget å slippe meg løs.

Anonymkode: 7f2ca...354

[AnonymBruker]

Jeg synes vi skal ha litt tålmodighet med barna på julaften. Altså - jeg synes ikke nødvendigvis julaften er et godt mål på hvorvidt barna er bortskjemte, dårlig oppdratt, er utakknemlige osv. Alt med desember og jul bygger jo opp til at det nesten er nødt til å bli totalt overtenning denne ene dagen som det har vært snakket om så lenge, forventningene er skrudd skyhøyt både hos både store og små - og da er det klart at fallhøyden også blir stor. Direkte utakknemlighet og surmuling over «for dårlige» gaver har det heldigvis ikke vært så mye av i min familie, men det er ikke alltid barna er så sjarmerende som man håper, for å si det sånn. 

Jeg skjønner hvordan du føler det. Det kan være intenst med jul sammen med de i den alderen. Men jeg ville nesten synes det var rarere om et barn ikke brydde seg om gaver og ikke maste om det. Hvis man prøver å sette seg inn i hodet til en seksåring, så synes jeg det er ganske forståelig at det blir som det blir. Deres evne til empati, impulskontroll og regulering av følelser er ikke utviklet ennå.

(Og alt dette skal jeg prøve å si til meg selv mens jeg prøver å ikke bli sprø av barn i egen familie som vanligvis er trivelige å være sammen med, men som kan få overtenning og rive ned huset i jula.)

 

Anonymkode: 7f0bc...a3f

[AprilLudgate]

Hvordan var du som 6åring da?  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg opplevde en gang at min niese styrte hele showet på julaften, og hun furtet/gråt/ble sur dersom en gave var "feil". Den gangen var jeg barnløs, og bestemte meg for to ting: 1: Ikke feire jul med henne igjen. Og 2: Oppdra mine egne barn annerledes.

Og slik ble det. Har nå vært mor i 12 år, og mine barn har ALDRI oppført seg bortskjemte på julaften. De koser seg med julefrokost, julestrømpe, julefilmer og julemiddag. Takker pent for gavene de får, og har aldri vist utakknemlighet eller misnøye over hva de får i fanget. Noen gaver er litt rare, fra eldre familiemedlemmer, men barna viser høflighet rundt dette også.

Takk Gud for at man kan oppdra barn til å oppføre seg fint. Blir hyggeligere for alle, det.

Anonymkode: 155bb...3ad

fyfaen, hadde blitt så irritert av sånn oppførsel. Hva sier egentlig foreldrene til sånne små monstre? 

Anonymkode: 6443e...224