Om barn og takknemlighet.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, SoWhat? said:

Hvis man opplever at noen gjør gode for en, så føler man automatisk glede eller takknemlighet. Det er ikke noe en må lære. Man erfarer det. 

Selvfølgelig er hun en god mor. Er enig i det. 

Jeg forklarte meg dårlig. Det er akkurat det jeg opplever at nge voksne i dag ikke gjør. 

Det er en slik tattforgitthet at alle skal gjøre noe ekstra for dem hele tiden, at de heller reagerer med vantro og sinne om man ikke gjør det. 

I det lange løp går jo dette utover den selv, vil jeg tro 

Anonymkode: 21a42...c25

[AnonymBruker]

Veldig interessant problemstilling! Av personlighet er jeg veldig konservativ og av den gamle typen. Jeg vil at mine barn skal takke giver med en rørende barnesetning og et tindrende blikk😄 Vi øver på høflighetsfraser fra før de kan prate ordentlig. Og i nåtidens miljø- og målestokk er de lite bortskjemte fra oss foreldre. Vi arver klær, reparerer ting, de to eldste får en veldig liten sum ukepenger, og sparer selv til tegneserier f.eks. Jeg burde med andre ord ha ganske gode forutsetninger for takknemlighet og høflighet. Så har jeg tre ulike små barn, og møter realitetene. De har en gavekalender som de deler, og får derfor en liten ting hver tredje dag. Og det er ymse reaksjoner! Fra høylydt gråt: «Det var ikke det jeg ønsket meg». «Hvorfor fikk hun det, JEG ville ha den!» til gledesstrålende hyl, og noe midt imellom. Jeg gir gaver mellom 10-30 kroner. Både jeg og ungene lærer mye av kalenderen. Jeg ser at uansett opp- og nedturer ELSKER de ritualene og forventningene. Om de blir skuffet eller glade der og da, er ikke det viktigste. Konseptet er viktigst. Ungene lærer at hvis de sier uhøflige ting er det stor fare for at kalenderen forsvinner. Jeg lærer noe jeg visste: Å gjøre ungene sine for bortskjemte på materielle ting, er en forbrytelse. Du tar fra dem mye evne til glede da. 
 

Kjempefornøyd, jeg!😄

Anonymkode: 7465e...8d4

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg forklarte meg dårlig. Det er akkurat det jeg opplever at nge voksne i dag ikke gjør. 

Det er en slik tattforgitthet at alle skal gjøre noe ekstra for dem hele tiden, at de heller reagerer med vantro og sinne om man ikke gjør det. 

I det lange løp går jo dette utover den selv, vil jeg tro 

Anonymkode: 21a42...c25

Ok.

Men om du hadde gjort det ekstra for dem. Ville de vært takknemlige? 

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Veldig interessant problemstilling! Av personlighet er jeg veldig konservativ og av den gamle typen. Jeg vil at mine barn skal takke giver med en rørende barnesetning og et tindrende blikk😄 Vi øver på høflighetsfraser fra før de kan prate ordentlig. Og i nåtidens miljø- og målestokk er de lite bortskjemte fra oss foreldre. Vi arver klær, reparerer ting, de to eldste får en veldig liten sum ukepenger, og sparer selv til tegneserier f.eks. Jeg burde med andre ord ha ganske gode forutsetninger for takknemlighet og høflighet. Så har jeg tre ulike små barn, og møter realitetene. De har en gavekalender som de deler, og får derfor en liten ting hver tredje dag. Og det er ymse reaksjoner! Fra høylydt gråt: «Det var ikke det jeg ønsket meg». «Hvorfor fikk hun det, JEG ville ha den!» til gledesstrålende hyl, og noe midt imellom. Jeg gir gaver mellom 10-30 kroner. Både jeg og ungene lærer mye av kalenderen. Jeg ser at uansett opp- og nedturer ELSKER de ritualene og forventningene. Om de blir skuffet eller glade der og da, er ikke det viktigste. Konseptet er viktigst. Ungene lærer at hvis de sier uhøflige ting er det stor fare for at kalenderen forsvinner. Jeg lærer noe jeg visste: Å gjøre ungene sine for bortskjemte på materielle ting, er en forbrytelse. Du tar fra dem mye evne til glede da. 
 

Kjempefornøyd, jeg!😄

Anonymkode: 7465e...8d4

Godt poeng med å ikke gjøre unger bortskjemte.

Noe av det tristeste jeg har sett her inne, var et mindre barn som ikke ønsket seg noe til jul... 

Endret 10. desember 2021 av SoWhat?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, SoWhat? said:

Ok.

Men om du hadde gjort det ekstra for dem. Ville de vært takknemlige? 

Det er det vi ofte gjør, strekker oss langt for å få ordnet opp i ting de selv ofte har rotet til mtp å ikke holde frister osv. 

Får vi takknemlighet? Svært sjelden. Kun en forventning om at alt fikses pronto. 

Synes dett har endret seg siste ti årene 

Anonymkode: 21a42...c25

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er det vi ofte gjør, strekker oss langt for å få ordnet opp i ting de selv ofte har rotet til mtp å ikke holde frister osv. 

Får vi takknemlighet? Svært sjelden. Kun en forventning om at alt fikses pronto. 

Synes dett har endret seg siste ti årene 

Anonymkode: 21a42...c25

Ok. Ja, jeg syns mange er veldig kravstore. Det må jo ha startet et sted. Det er jo mulig det er bortskjemthet. Synd om mange skal miste evnen til å føle takknemlighet da. Det er en viktig følelse. 

[Jadzia]

For meg handler det ikke om gammeldagse holdninger, takknemlighet osv. det handler om normal folkeskikk og oppførsel. Alle unger kan feile der. Og bør veiledes til den riktige måten å håndtere ting på. Her har femåringen hatt sine øyne på ei av pakkene på kalenderen i flere dager, noe som gjorde at alle gavene var dritt fordi det bare var den ene han ville ha. Da handler det om å se årsaken bak reaksjonene. Hadde de sutra og klaget uansett samme hva de fikk, og når de fikk det, så hadde det vært noe annet. 
 

jeg har nok ganske bortskjemte unger både i forhold til oppmerksomhet, oppvarting og ting de får. Sitter de i sofaen og kommanderer, så letter jeg ikke en finger. Spør de pent derimot, så kan jeg fint gjøre ting for dem. 
 

jeg har hatt gjester med barn, hvor maten eller kakene jeg har brukt lang tid på ikke har falt i smak. Noe som er helt greit, alle liker ikke alt. Men hvis ungen høyt sier æsj, er frekk og stygg når det sier at det ikke liker det eller lignende, ja da reagerer jeg faktisk! Alt handler om hvordan ting sies og gjøres. 

[SoWhat?]

Jadzia skrev (9 minutter siden):

For meg handler det ikke om gammeldagse holdninger, takknemlighet osv. det handler om normal folkeskikk og oppførsel. Alle unger kan feile der. Og bør veiledes til den riktige måten å håndtere ting på. Her har femåringen hatt sine øyne på ei av pakkene på kalenderen i flere dager, noe som gjorde at alle gavene var dritt fordi det bare var den ene han ville ha. Da handler det om å se årsaken bak reaksjonene. Hadde de sutra og klaget uansett samme hva de fikk, og når de fikk det, så hadde det vært noe annet. 
 

jeg har nok ganske bortskjemte unger både i forhold til oppmerksomhet, oppvarting og ting de får. Sitter de i sofaen og kommanderer, så letter jeg ikke en finger. Spør de pent derimot, så kan jeg fint gjøre ting for dem. 
 

jeg har hatt gjester med barn, hvor maten eller kakene jeg har brukt lang tid på ikke har falt i smak. Noe som er helt greit, alle liker ikke alt. Men hvis ungen høyt sier æsj, er frekk og stygg når det sier at det ikke liker det eller lignende, ja da reagerer jeg faktisk! Alt handler om hvordan ting sies og gjøres. 

Men mister ikke bortskjemte barn muligheter til å føle mer takknemlighet? 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, SoWhat? said:

Ok. Ja, jeg syns mange er veldig kravstore. Det må jo ha startet et sted. Det er jo mulig det er bortskjemthet. Synd om mange skal miste evnen til å føle takknemlighet da. Det er en viktig følelse. 

Ja, det er mulig vi egentlig er enige altså. 

Jeg vet ikke om jeg er så opptatt av takknemlighet i jobben, men jeg savner en bevissthet rundt det at her får de et gode. Ga det mening? 

Det samme gjelder evnen til å ta ansvar selv, uten å FORVENTE ekstra goder. 

Anonymkode: 21a42...c25

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men er det virkelig så ille å måtte kjenne på litt dårlig samvittighet? Jeg vet at jeg utad ble oppfattet som veldig høflig og veloppdragen gjennom barndommen og ungdomsårene mine, og jeg var absolutt ingen "drittunge" mot foreldrene mine heller, men jeg kan lett se for meg at jeg noen ganger surmulet litt overfor foreldrene mine over kalendergaver fordi jeg mente de ikke var kule nok. Det handlet mest om at jeg vokste opp i et miljø hvor mange fikk veldig mye, så fokuset mitt var ikke på hvor takknemlig jeg burde være overfor foreldrene mine for at jeg i det hele tatt fikk noe, men på at det var kjipt å komme på skolen og fortelle at jeg hadde fått neglelakkfjerner eller en Eventyrsjokolade når venninnene mine hadde fått klær eller sminke. Jeg synes absolutt ikke at det hadde vært feil av foreldrene mine å realitetsorientere meg litt ved nettopp å gi meg litt dårlig samvittighet over min manglende anerkjennelse av den innsatsen som ble lagt i å lage kalender for meg. I tillegg kommer selvfølgelig det som går på å lære verdien av penger osv, som jeg tenker er et annet og separat tema.

Anonymkode: fe6db...3b1

Nei, det er ikke feil å ha dårlig samvittighet om man har gjort noe feil. Selvfølgelig ikke.

Men når en forelder gjør noe fordi den tror at det er bra, fordi h*n savnet det selv som barn fks, så blir det feil i mitt syn å påføre barn dårlig samvittighet og skyldfølelse. Jeg syns i det hele tatt at foreldre bør unngå det, for barn skal ikke ansvarligjøres for hva foreldre gjør og tenker og føler.

Man ser nok ting i et annet perspektiv som voksen. Det er da en ser og tenker på feil og gode ting foreldre gjorde. Men det viktigste er å huske hvordan en følte og opplevde ting den gangen. 

Endret 10. desember 2021 av SoWhat?

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja, det er mulig vi egentlig er enige altså. 

Jeg vet ikke om jeg er så opptatt av takknemlighet i jobben, men jeg savner en bevissthet rundt det at her får de et gode. Ga det mening? 

Det samme gjelder evnen til å ta ansvar selv, uten å FORVENTE ekstra goder. 

Anonymkode: 21a42...c25

Ja, jeg skjønner hva du mener.