Om barn og takknemlighet.

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er enig med deg. Jeg tenker at takknemlighet er noe man føler, en god følelse. Man kan egentlig ikke bare bestemme at andre skal være takknemlig for noe. Man kan lære bort høflighet, og man kan hjelpe barna til å bli gode på å oppfatte hvordan andre mennesker reagerer på det de sier å gjør. 

Jeg skjønner jo moren i tråden du nevnte godt. Jeg har kjent på et vidt spekter av ugreie følelser selv når jeg gjør noe jeg tror barna skal bli glade og takknemlige for, og så blir de ikke det. 

Hvor mye en kjenner på ekte takknemlighet, tror jeg også varierer fra person til person. Og så varierer det hvor tydelig og overstrømmende vi viser den takknemligheten vi kjenner. Og hvor gode vi er til å late som hvis vi egentlig ikke er så takknemlige, men vil være høflige eller gjøre den andre glad. 

Jeg prøver å trekke pusten dypt og sette meg inn i hvorfor barna ikke var fornøyde med det jeg tenkte de skulle bli glade for. Da minsta nylig fikk en tegning i postkassen fra en venninne, som hun ikke hadde planer om å si takk for fordi hun ikke syntes den var noe spesielt, holdt jeg på å si at det var dårlig gjort. Men det er jo egentlig ikke dårlig gjort å ikke bli glad for noe. Jeg klarte å la være, og det hjalp å snakke om hva venninnen kanskje hadde tenkt og følt da hun tegnet og puttet tegningen i postkassen, og hva hun tenkte og følte om den nå. Da datteren min endelig skjønte at den andre jenta kanskje var spent på om hun hadde sett tegningen og håpet at hun skulle henge den på rommet sitt, fikk hun plutselig lyst til både å henge den opp og å ringe og si takk.

Anonymkode: a6681...48c

Ikke hadde planer å si takk for 😄 det var et bra eksempel du kom med her. Det er greit å appellere til barns forestillingsevne når de er på samme nivå. Og veldig bra at du tok deg i å si at det ikke var dårlig gjort å ikke bli glad! Sånt er så lett å plumpe ut med. 

[Hactar]

Jeg tenker at takknemlighet er en viktig følelse, men den må læres med litt smidighet. Det går dårlig å tvinge den frem. Mye går inn indirekte ved at man som forelder viser takknemlighet selv. Når barnet er lite, kan man takke for/sammen med/på vegne av det, og vise begeistring eller interesse for det barnet har fått, uansett hvor lite det er. Man kan også snakke om hvordan giveren har ønsket å gjøre noe fint, selv om det kanskje ikke helt traff. 

Jeg tror moren med julekalenderen gjorde et godt valg, når hun tok klagene på alvor og sa hun kunne ta tilbake gaver barnet ikke likte så de ikke bare ble liggende. Da fikk barnet en sjanse til å tenke over både hva hun egentlig syntes om gavene og hvordan hun fremstod. Å ta vekk julekalenderen, kunne kanskje lært barnet å holde munn, men om hun hadde blitt så mye mer takknemlig, er ikke sikkert. Avhengig av modenhet, hadde hun kanskje heller lært at mamma blir sinna når jeg er skuffet, eller følelsene mine er feil. Førjulen kan være krevende å manøvrere følelsesmessig, med spenning og små skuffelser. Sånn sett er det mindre utfordrende med en sjokoladekalender. Når man vet hva man får, er det mye lettere å være fornøyd.

[SoWhat?]

Milky skrev (9 minutter siden):

Det er helt greit å ikke like alt man får, det handler om hvordan man sier det videre. Hvis jeg får en julegave av mannen som ikke var helt i min stil så begynner jeg ikke å surmule og klage på gaven. Så ja jeg legger alt på ungen for det er ungen som klager. Mor har ikke gjort noe galt, hun har gjort noe koselig. Hun kunne bare kjøpt en enkel sjokoladekalender til 20 kr istedet. 

Jeg hater plastplanter. Det vet alle mine nære veldig godt. Hadde de da kjøpt det fordi de syns den var fin, så vet jeg ikke om jeg hadde holdt munn og klart å takke. Jeg eier ikke pokerfjes. Så jeg hadde spurt om det var en vits kanskje... 

Det må være noen friområder hvor en kan legge høflighet fra seg syns jeg. 

Mor gjorde ikke noe galt nei. Men hun gjorde noe mest for egen skyld. Uten å klandre henne. Mange foreldre gjør den tabben. 

[AnonymBruker]

Man kan ikke forvente takknemlighet av andre, det er en følelse og det kan man ikke styre. Tenker også det er en følelse som krever en del modenhet, ikke noe man kan forvente av de minste, der er det mer glede som er en naturlig respons om de får noe. Men man kan forvente høflighet passende til barnets alder. Som feks innebærer å ikke vise/si høyt til mottaker at man er misfornøyd med en gave, å si takk uannsett når noen gjør noe for en eller gir deg noe. 

Dette kan barn lære ganske tidlig altså.. og det er jo opp til foreldrene selv å lære barna sånt gjennom oppveksten. 

Anonymkode: b9264...f13

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man kan ikke forvente takknemlighet av andre, det er en følelse og det kan man ikke styre. Tenker også det er en følelse som krever en del modenhet, ikke noe man kan forvente av de minste, der er det mer glede som er en naturlig respons om de får noe. Men man kan forvente høflighet passende til barnets alder. Som feks innebærer å ikke vise/si høyt til mottaker at man er misfornøyd med en gave, å si takk uannsett når noen gjør noe for en eller gir deg noe. 

Dette kan barn lære ganske tidlig altså.. og det er jo opp til foreldrene selv å lære barna sånt gjennom oppveksten. 

Anonymkode: b9264...f13

Jo, men skal barn gå rundt å være høflige mot foreldrene sine? Vil du at barna skal late som overfor deg? 

[AnonymBruker]

Det er et godt poeng dette med høflighet mot foreldrene. Jeg vil heller at de skal være ærlige, sånn egentlig. 

Nå før jul driver jeg med mye rart av førjulskos, som jeg vil skal være fint for barna. Men det er jo egentlig mye for meg. Jeg elsker ikke å bake pepperkaker, særlig ikke å år som jeg er nyoperert og har mest lyst til å sove til januar. Men jeg elsker å se at barna blir så glade, smaker på deigen, blir stolte av sine pepperkaker osv. Det hadde jo vært helt fælt om de bare latet som for å være høflige mot meg.

Jeg har ikke tenåringer enda, men har jobbet med tenåringer. Så jeg har definitivt sett sure miner fordi de ikke får den jakka til mange tusen av den "håpløse moren sin". De er umodne. Og det ligger så mye der. Ingen forstår hvor viktig den jakka er for dem, at hadde de bare hatt den med rett farge og fasong hadde de kanskje sett litt penere ut, passet litt bedre inn, det hadde vært lettere å snakke med den gjengen hvor den bestemte gutten er med osv. Og da mener jeg ikke at de bare kan få dyre ting. Men de trenger forståelse for at det er viktig for dem. Og det er skikkelig lett å bli provosert, og møte dem med alt annet enn forståelse. Jeg kommer helt sikkert til å stå der og rive meg i håret selv når mine kommer i den alderen.

Anonymkode: a6681...48c

[Milky]

SoWhat? skrev (38 minutter siden):

Jeg hater plastplanter. Det vet alle mine nære veldig godt. Hadde de da kjøpt det fordi de syns den var fin, så vet jeg ikke om jeg hadde holdt munn og klart å takke. Jeg eier ikke pokerfjes. Så jeg hadde spurt om det var en vits kanskje... 

Det må være noen friområder hvor en kan legge høflighet fra seg syns jeg. 

Mor gjorde ikke noe galt nei. Men hun gjorde noe mest for egen skyld. Uten å klandre henne. Mange foreldre gjør den tabben. 

Det du sier er noe helt annet! Å kjøpe noe du vet den andre ikke liker, med vilje!!! Da har du selvfølgelig lov til å syntes det er teit. Dette er ikke det som har skjedd med denne kalenderen

[SoWhat?]

Milky skrev (Akkurat nå):

Det du sier er noe helt annet! Å kjøpe noe du vet den andre ikke liker, med vilje!!! Da har du selvfølgelig lov til å syntes det er teit. Dette er ikke det som har skjedd med denne kalenderen

De syns jo planten var fin... Det var godt ment. 

[Gjest Albbas]

Jeg syns dette er viktige spørsmål. Og jeg personlig synes at takknemlighet og ektefølt unnskyldelse er to av de tingene som er vanskeligst å lære barna om.

Folkeskikk er nå en ting, det er ikke vanskelig å lære barna å si takk, men vi har vel alle erfart å motta et falskt takk fra et barn som tydeligvis har lært folkeskikk men ikke kjenner takknemlighet? Det samme gjelder unnskyld. Barn som dytter med vilje samtidig som de roper unnskyld. Det er helt poengløst, og jeg tvinger ikke mine barn til å verken unnskylde eller takke hvis de absolutt ikke vil. 

Så da prøver vi jo å gå mer innpå det, snakke om hvorfor det er viktig å mene unnskyld. Snakke om hvorfor vi sier takk, og hva takknemlighet faktisk er. Neivel, den gaven du fikk var kanskje ikke så fin, men klarer du å sette pris på at gammeltante Olga hadde tanke for deg da hun kjøpte den? Men det er jo en prosess som tar tid, man er ikke utlært når man er ti liksom. Vi må gå foran som gode eksempler, og hjelpe barna når de sliter. Jeg har troen på den gode samtalen jeg da, i etterkant av situasjonen, der man lar barnet komme med sine tanker. Men det er ikke så lett, og jula kan nok bli et stort press og mas på barn også, der de skal gå rundt og vise så mye takknemlighet samtidig som de overøses med gaver. Det er jo ikke lett! Og det er jo vi voksne som legger opp til det, med en gavefest uten like der barna til slutt blir helt utmattet av alt det flotte og nye de ikke greier å holde rede på. 

[SoWhat?]

Albbas skrev (3 minutter siden):

Jeg syns dette er viktige spørsmål. Og jeg personlig synes at takknemlighet og ektefølt unnskyldelse er to av de tingene som er vanskeligst å lære barna om.

Folkeskikk er nå en ting, det er ikke vanskelig å lære barna å si takk, men vi har vel alle erfart å motta et falskt takk fra et barn som tydeligvis har lært folkeskikk men ikke kjenner takknemlighet? Det samme gjelder unnskyld. Barn som dytter med vilje samtidig som de roper unnskyld. Det er helt poengløst, og jeg tvinger ikke mine barn til å verken unnskylde eller takke hvis de absolutt ikke vil. 

Så da prøver vi jo å gå mer innpå det, snakke om hvorfor det er viktig å mene unnskyld. Snakke om hvorfor vi sier takk, og hva takknemlighet faktisk er. Neivel, den gaven du fikk var kanskje ikke så fin, men klarer du å sette pris på at gammeltante Olga hadde tanke for deg da hun kjøpte den? Men det er jo en prosess som tar tid, man er ikke utlært når man er ti liksom. Vi må gå foran som gode eksempler, og hjelpe barna når de sliter. Jeg har troen på den gode samtalen jeg da, i etterkant av situasjonen, der man lar barnet komme med sine tanker. Men det er ikke så lett, og jula kan nok bli et stort press og mas på barn også, der de skal gå rundt og vise så mye takknemlighet samtidig som de overøses med gaver. Det er jo ikke lett! Og det er jo vi voksne som legger opp til det, med en gavefest uten like der barna til slutt blir helt utmattet av alt det flotte og nye de ikke greier å holde rede på. 

Godt poeng med alle gavene de får. 

[Milky]

SoWhat? skrev (15 minutter siden):

De syns jo planten var fin... Det var godt ment. 

Nå spiller du dum.. her har ikke mor aktivt gått inn for å kjøpe noe jenta ikke liker. Om noen som vet du ikke liker fake planter, gir deg en i gave så er det noe helt annet…

[AnonymBruker]

Takknemlighet er nesten en følelse av å bli rørt, fordi andre har lagt inn innsats for å gjøre deg en tjeneste. For eksempel lage middag, julekalender eller annet.

Jeg er noe enig med TS - at barn ikke har lært å være takknemlige. For det er en lært følelse, slik som empati. Noen er genetisk "utsatt" for å være mer empatiske (takknemlighet er en bifølelse av empati), mens andre er genetisk hardwired til å vise mindre takknemlighet.

Felles er at begge to må lære når og hvor det passer seg å være takknemlig. 

Barn burde ikke bli kjeftet på, eller truet ("nå passer du deg", "så slem du var nå") når de ikke viser takknemlighet. De burde heller bli møtt på en rolig og vennlig måte ("Jeg skjønner at du ikke forstår hvor mye tid jeg brukte på denne kalenderen / middagen") og bli forklart hvorfor det er bedre å respondere med høflighet istedenfor frekkhet.

Det å referere til barn som drittunger synes jeg viser mer om forelder/voksen enn om barnet. Manglende forståelse og empati for et barn i vekst.

Anonymkode: 2ab4c...e69

[AnonymBruker]

Selv om alle andre får noe betyr ikke at mitt barn automatisk skal få det.

Hvis alle i klassen til ditt barn får iPhone så mener du at ditt barn skal få det også? Siden alle får det. Det er din logikk TS? 🤷‍♀️

Det er et privilege å få pakkekalder. Det er et gode i min familie. Oppfører mine barn seg utakknemlig og klager på ting jeg gjør for å være snill så ryker faktisk godene. Greit barn ikke ser det store bildet, men å oppføre seg ufyselig er ingen unnskyldning her i huset.

Mine barn veit hvordan barna i Afrika har det. Det fikk de se bilde av som 4 åringer når de klagde på lørdagsgodteriet de fikk en helg. Da tok vi en god prat og nå er barna mine heller der at de gjør noe for andre enn å klage på ting. De er 14 og 16. 

Sikkert gammeldagse holdninger, men en pakkekalender er ikke noe som skal forventes som en naturlig ting. Det får de fordi de faktisk fortjener det.

Ikke pga at alle andre får det 🤦‍♀️

Anonymkode: 4b75d...905

[SoWhat?]

Milky skrev (5 minutter siden):

Nå spiller du dum.. her har ikke mor aktivt gått inn for å kjøpe noe jenta ikke liker. Om noen som vet du ikke liker fake planter, gir deg en i gave så er det noe helt annet…

Jeg tenker at vi må gå i oss selv litt. Vi har så lett for å rope opp før vi virkelig tenker over. Det er det som er så fint med å diskutere ting. Ofte går man helt i forsvar, eller til angrep. Uten å reflektere ordentlig. Alle roper opp om utakknemlighet, men så blir det bare en frase vi sier fordi vi er opplært til det. De yngste foreldrene er bedre som regel, fordi de fikk ikke dette så hardt tredd ned over hodet. Og det er et annet syn på barn som mer likestilte mennesker nå. 

Vi som voksne viser hverken takknemlighet eller glede over å få ting vi ikke liker. Jeg håper ikke du nekter på det. 

Så da tenker jeg at det blir så feil å forvente noe av barn som vi ikke klarer eller vil selv. Rent bortsett fra å tenke over hva man egentlig har som formål med å oppdra. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, SoWhat? said:

Barn og ungdom klarer ikke å se de helt store perspektivene alltid.

Derfor er det de voksnes oppgave å veilede. 

Jeg omgås en del unge via arbeid på en høyskole, og jeg må si at jeg opplever at mange har en slags tattforgitthet at vi skal fikse noe ekstra for akkurat dem. 

Innimellom opplever jeg unge voksne som blir direkte sjokkerte om de ikke kan få goder eller utsettelser, eller sammenbrudd fordi de har fått kritikk på sin første deltidsjobb eller sitt første arbeidskrav. 

Kjærlighet er viktig, men jeg er enig i den boken som påstår at det er ikke alt. Lær barna motstand også. Og gjerne takknemlighet for de som gjør gode ting for deg. 

Jeg leste kun første post i tråden om pakkekalenderen, og jeg forstår godt at sånt er frustrerende. Tenker det var en flott mor som søkte råd fremfor å ta ut frustrasjon på barnet! 

Anonymkode: 21a42...c25

[Milky]

SoWhat? skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker at vi må gå i oss selv litt. Vi har så lett for å rope opp før vi virkelig tenker over. Det er det som er så fint med å diskutere ting. Ofte går man helt i forsvar, eller til angrep. Uten å reflektere ordentlig. Alle roper opp om utakknemlighet, men så blir det bare en frase vi sier fordi vi er opplært til det. De yngste foreldrene er bedre som regel, fordi de fikk ikke dette så hardt tredd ned over hodet. Og det er et annet syn på barn som mer likestilte mennesker nå. 

Vi som voksne viser hverken takknemlighet eller glede over å få ting vi ikke liker. Jeg håper ikke du nekter på det. 

Så da tenker jeg at det blir så feil å forvente noe av barn som vi ikke klarer eller vil selv. Rent bortsett fra å tenke over hva man egentlig har som formål med å oppdra. 

Vel vet ikke hva slags folkeskikk du har, men jeg takker for ting jeg får uansett om jeg liker det eller ikke. Er handlingen som teller ikke hva selve tingen er. Du svarer ikke på det jeg spør om, ang at din sammenligning er helt feil. Og jeg er ingen gammel dame som har et annet syn på barn, jeg er 24. Men er ikke enig i hele den greia om at barn skal unnskyldes for absolutt alt bare fordi de er barn. Barn forstår mye, og de lærer hvis man oppdrar dem godt. 

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Selv om alle andre får noe betyr ikke at mitt barn automatisk skal få det.

Hvis alle i klassen til ditt barn får iPhone så mener du at ditt barn skal få det også? Siden alle får det. Det er din logikk TS? 🤷‍♀️

Det er et privilege å få pakkekalder. Det er et gode i min familie. Oppfører mine barn seg utakknemlig og klager på ting jeg gjør for å være snill så ryker faktisk godene. Greit barn ikke ser det store bildet, men å oppføre seg ufyselig er ingen unnskyldning her i huset.

Mine barn veit hvordan barna i Afrika har det. Det fikk de se bilde av som 4 åringer når de klagde på lørdagsgodteriet de fikk en helg. Da tok vi en god prat og nå er barna mine heller der at de gjør noe for andre enn å klage på ting. De er 14 og 16. 

Sikkert gammeldagse holdninger, men en pakkekalender er ikke noe som skal forventes som en naturlig ting. Det får de fordi de faktisk fortjener det.

Ikke pga at alle andre får det 🤦‍♀️

Anonymkode: 4b75d...905

Jeg skrev bare hva et privilegie ikke er. Hva en velger å gi barna er opp til hver enkelt. 

Dine barn vet hvordan barn i Afrika har det, fordi du viste et bilde og tok en god prat da de ikke var fornøyd med lørdagsgodteriet? Da var de 4 år.  Jeg vet ikke hvordan jeg skal respondere på dette. Beklager.

Jeg vet ikke hvorfor du er stolt av at du har gamledagse holdninger, men det er gammeldags i seg selv  🙂

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Derfor er det de voksnes oppgave å veilede. 

Jeg omgås en del unge via arbeid på en høyskole, og jeg må si at jeg opplever at mange har en slags tattforgitthet at vi skal fikse noe ekstra for akkurat dem. 

Innimellom opplever jeg unge voksne som blir direkte sjokkerte om de ikke kan få goder eller utsettelser, eller sammenbrudd fordi de har fått kritikk på sin første deltidsjobb eller sitt første arbeidskrav. 

Kjærlighet er viktig, men jeg er enig i den boken som påstår at det er ikke alt. Lær barna motstand også. Og gjerne takknemlighet for de som gjør gode ting for deg. 

Jeg leste kun første post i tråden om pakkekalenderen, og jeg forstår godt at sånt er frustrerende. Tenker det var en flott mor som søkte råd fremfor å ta ut frustrasjon på barnet! 

Anonymkode: 21a42...c25

Hvis man opplever at noen gjør gode for en, så føler man automatisk glede eller takknemlighet. Det er ikke noe en må lære. Man erfarer det. 

Selvfølgelig er hun en god mor. Er enig i det. 

[SoWhat?]

Milky skrev (5 minutter siden):

Vel vet ikke hva slags folkeskikk du har, men jeg takker for ting jeg får uansett om jeg liker det eller ikke. Er handlingen som teller ikke hva selve tingen er. Du svarer ikke på det jeg spør om, ang at din sammenligning er helt feil. Og jeg er ingen gammel dame som har et annet syn på barn, jeg er 24. Men er ikke enig i hele den greia om at barn skal unnskyldes for absolutt alt bare fordi de er barn. Barn forstår mye, og de lærer hvis man oppdrar dem godt. 

Ikke vær personlig. Dette handler om å diskutere sak, og ikke hva man tenker om hverandre, eller lurer på om hverandre. 

Jeg skrev at vi ikke liker alt vi får, og vi er heller ikke alltid takknemlige for hva vi får.

 

[Milky]

SoWhat? skrev (2 minutter siden):

Ikke vær personlig. Dette handler om å diskutere sak, og ikke hva man tenker om hverandre, eller lurer på om hverandre. 

Jeg skrev at vi ikke liker alt vi får, og vi er heller ikke alltid takknemlige for hva vi får.

 

ok du har tydeligvis ikke noe å svare og prøver å bytte tema… jeg har aldri sagt at man alltid må være takknemmelig, du kan godt hate alle gavene men det er ikke nødvendig å si det videre til den som gir deg gaven.