Autism Spectrum Quotient

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvis verken skole eller helsesøster eller lege la merke til noe galt. Så hadde du ikke store problemer!

Anonymkode: 1bab2...4a5

Jo de la merke til noe, de tok det bare ikke alvorlig. Jeg ble tatt ut av barnehagen etter 6 mnd fordi jeg ikke tålte det. Og listen er lang. 

Nå svarer jeg deg ikke mer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Dette høres ut som meg. Bare at jeg ikke har fått noe diagnose. Jeg må psyke meg opp til å snakke med lege e.l. om dette.

Anonymkode: d15ea...bd2

Bor du også hjemme? 

Føler mine problemer er så usynlig, for jeg masker hele tiden. Tar alltid på et smil og later som alt er bra. 

Utad virker jeg så bra, men folk merker det er noe med en gang de kommer innpå meg. 

Det at jeg fikk aspergerdiagnosen var viktig for meg, for alle har vært så sinte og frustrerte og irriterte på meg i altfor mange år. De forstår ikke hvorfor jeg ikke bare kan ta meg sammen og leve normalt. Jeg har ofte blitt utstøtt og mange som baksnakker meg og ikke orker meg. 

Da jeg fortalte alle rundt meg at jeg hadde asperger, falt alle brikker på plass. Alle rundt meg sa "DET FORKLARER ALT!" 

Anonymkode: 9049b...c02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

TS: Takk for svar alle sammen. ☺️ Her er noen trekk ved meg som jeg stusser litt over. Tenkte å skrive det ned så jeg har en oversikt over hvor fucka jeg er haha. Tror mye av det også er tegn på sosial angst, som jeg heller ikke har blitt utredet for. Fortell meg gjerne hva dere tenker hvis dere kjenner godt til autisme. 

• Jeg har få venner, og det er venner som jeg har kjent siden barnehagen. Har ikke klart å skaffe meg venner i voksen alder. Hvis jeg snakker med noen jeg ikke kjenner, tapper det meg fullstendig for energi. Trenger mye alenetid etter å ha vært sosial. 
• Som barn hatet jeg sosiale sammenkomster (sommeravslutninger, juletrefester). Jeg kunne gråte fordi jeg ikke ville dra. Slik er det fortsatt. Prøver å komme på alle mulige unnskyldninger for å ikke delta på julebord etc. Som barn deltok jeg heller aldri på noen fritidsaktiviteter.
• Jeg pleier å lage manus i hodet før jeg skal snakke med noen. Hvis den andre personen ikke følger manuset så blir jeg skikkelig sosialt klein og klarer ikke å tilpasse meg når samtaleemnet endres. 
• Jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere i samtaler. Dermed observerer jeg andres reaksjon og kopierer den. 
• Jeg må forberede meg før jeg skal noe. F.eks gå til legekontoret noen dager på forhånd slik at jeg vet veien, hvor lang tid det tar osv. Sliter veldig med å gjøre ting alene som jeg ikke har gjort før. Å ta tog alene er f.eks. uaktuelt.
• Jeg blir veldig opphengt i hobbyene mine og de er veldig spesifikke. Metal detektor er eksempel på noe jeg har blitt helt oppslukt i i det siste. Den oppsluktheten avtar vanligvis etter hvert, men erstattes da med en annen litt sær hobby.
• Takler ikke small talk. Vet ikke hvordan jeg skal føre samtalen. Sier mye som ikke bidrar til samtalen i det hele tatt som "oi, nei uff, seriøst, er det mulig, haha". Sliter med å komme med oppfølgingsspørsmål. 
• Jeg er mye i min egen boble. Fjern/distré. Mye i samfunnet "flyter" forbi meg, som samfunnsnyheter, politikk, generelle ting som man burde vite. Synes dette er flaut fordi det hemmer meg totalt fra å ha samtaler med kolleger. 
• Jeg er veldig organisert. Skriver alltid lister over det jeg skal gjøre i løpet av en dag, men klarer ikke alltid å følge opp. Blir stresset hvis ting ikke er som jeg vil ha det. 
• Jeg foretrekker at andre tar avgjørelser for meg. Blir overveldet hvis det er fullt og helt opp til meg å ta en avgjørelse.
• Sensitiv til lyd og lys. Ekstremt kresen når det kommer til mat. 

Anonymkode: 96918...b6e

Det viktigste kriteriet for å få aspergerdiagnosen er at du hadde problemer som barn. Om problemene kom som voksen, har du ikke asperger, da er det noe annet. 

Kjenner meg igjen i alt du skriver, og jeg har den diagnosen. 

Fikk 36 på testen din, og jeg sliter ganske mye med å få til livet. 

Anonymkode: 9049b...c02

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (2 timer siden):

Jo de la merke til noe, de tok det bare ikke alvorlig. Jeg ble tatt ut av barnehagen etter 6 mnd fordi jeg ikke tålte det. Og listen er lang. 

Nå svarer jeg deg ikke mer. 

Jeg fikk aspergerdiagnosen som voksen, men jeg slet mye som barn. Alle rundt meg skjønte at jeg slet med noe da jeg var barn og tenåring, men ikke forstod hva. 

 

Anonymkode: 9049b...c02

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg fikk aspergerdiagnosen som voksen, men jeg slet mye som barn. Alle rundt meg skjønte at jeg slet med noe da jeg var barn og tenåring, men ikke forstod hva. 

 

Anonymkode: 9049b...c02

Ja, jeg også slet mye, og det har ikke vært lett. 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (6 minutter siden):

Ja, jeg også slet mye, og det har ikke vært lett. 

Nei, det er vanskelig å gå hele livet og slite og ikke få til livet. Og jeg syns det er fælt når jeg prater med mennesker som ikke forstår meg... 

Det er en stor lettelse å prate med og omgås mennesker som forstår meg. 

Anonymkode: 9049b...c02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Lege og psyokolog. Legen kjenner meg ikke, men mener jeg fremstår som "normal", og mener derfor at utredning er unødvendig. Psykologen har gitt meg diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse, og mener at denne er korrekt, og sier jeg ikke fremstår som autistisk, og at utredning derfor er unødvendig. Føler nesten at hun blir litt fornærmet over at jeg stiller spørsmål ved hennes diagnose. Skal bytte psykolog, men tar litt tid.

Anonymkode: 1f37d...7d4

Herlighet 😅

Jeg har en sønn på 8 med svært høytfungerende barneautisme. Ingen - og da mener jeg selv ikke utdannede pedagoger som jobber i PPT kunne skjønne hvorfor han skulle ha utredning for noe som helst. Det eneste de så avogtil var litt stimming som de ikke stusset på.

Han sliter foreløpig ikke sosialt eller faglig, men har likevel fått diagnosen. Da svært høytfungerende.

Min fetter har aspberger, og det er da ikke noe man merker på et 10 minutters legebesøk. De kjempet i åresvis for å bli utredet, og jammen hadde han ikke helt åpenbart aspberger 🤷‍♀️

Anonymkode: 0b814...fa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis verken skole eller helsesøster eller lege la merke til noe galt. Så hadde du ikke store problemer!

Anonymkode: 1bab2...4a5

Ja helt enig. 

Lærere er nemlig pliktet til å melde ifra dersom de ser barn som sliter vesentlig. 

Anonymkode: c1883...fc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det viktigste kriteriet for å få aspergerdiagnosen er at du hadde problemer som barn. Om problemene kom som voksen, har du ikke asperger, da er det noe annet. 

Kjenner meg igjen i alt du skriver, og jeg har den diagnosen. 

Fikk 36 på testen din, og jeg sliter ganske mye med å få til livet. 

Anonymkode: 9049b...c02

Jepp. Om du ikke hadde store problemer fra barnehagealder av så er det nok heller en annen diagnose. F. Eks unnvikende pf, eupf eller sosial angst. 

Anonymkode: c1883...fc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Herlighet 😅

Jeg har en sønn på 8 med svært høytfungerende barneautisme. Ingen - og da mener jeg selv ikke utdannede pedagoger som jobber i PPT kunne skjønne hvorfor han skulle ha utredning for noe som helst. Det eneste de så avogtil var litt stimming som de ikke stusset på.

Han sliter foreløpig ikke sosialt eller faglig, men har likevel fått diagnosen. Da svært høytfungerende.

Min fetter har aspberger, og det er da ikke noe man merker på et 10 minutters legebesøk. De kjempet i åresvis for å bli utredet, og jammen hadde han ikke helt åpenbart aspberger 🤷‍♀️

Anonymkode: 0b814...fa3

Ja, jeg er 40 år gammel kvinne som nylig har fått diagnosen, som aldri har fått til livet og er feildiagnostisert med det ene og det andre. Har hatt svært lite penger hele veien pga aap og halveisr forsøk på å jobbe litt nå og da. 

Nå skal jeg endelig bli uføretrygded, etter å ha strevd med livet hver dag i 20 år. Er aldri noen som trodde at jeg kunne ha asperger. 

Jeg ser frem til å kunne slå meg ned et sted og leve resten av livet mitt i ro og fred uten å ha stress hengende over meg hver dag. Gleder meg til å føle hvordan det er å ha det bra. Tror jeg kommer til å sove i 1 år den dagen jeg får innvilget uføretrygd. 

Anonymkode: 9049b...c02

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (8 timer siden):

Min mor forsøkte å få hjelp, men min fastlege på den tiden var ubrukelig. Skolen henviser til PPT, som så kan komme med anbefalinger mtp videre oppfølging. Slik de gjorde med min eldste sønn som har ADHD. 

For øvrig skårer jeg 39 på den testen. 

Det er altså så mange som ikke vet at foreldre kan henvise barnet sitt til PPT selv. 
Synd foreldrene dine ikke hadde kunnskap om det den gangen. 

Anonymkode: fcd9a...c29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jepp. Om du ikke hadde store problemer fra barnehagealder av så er det nok heller en annen diagnose. F. Eks unnvikende pf, eupf eller sosial angst. 

Anonymkode: c1883...fc2

Som barn i barnehagen trodde de voksne at jeg var tilbakestående. Jeg sa aldri et ord og det var vanskelig å få kontakt med meg. 

Jeg er den typen som er veldig stille og usynlig og reagerer innover, helt til det blir for mye sammen og jeg kan bryte sammen. 

Anonymkode: 9049b...c02

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 5.12.2021 den 13.17):

Hvis verken skole eller helsesøster eller lege la merke til noe galt. Så hadde du ikke store problemer!

Anonymkode: 1bab2...4a5

Det stemmer ikke alltid.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (2 minutter siden):

Det stemmer ikke alltid. Jeg har gått i klasse med en person som fikk aspergerdiagnosen som voksen. Gjennom hele skolegangen sa hun ingenting. Hun var sjenert, stille, men gjorde alltid som hun fikk beskjed om. Aldri noe tull med henne. Hun var bare der, og gjorde aldri noe ut av seg. Hun ble fanget opp altfor sent. Skolen tenkte sikkert at alt gikk fint siden hun var så stille og aldri sa noe? Hun var der bare, og skapte aldri noen problemer, men hadde det nok mye vanskeligere enn noen forstod.

Jeg har aspergerdiagnosen, og det var som om du beskrev meg da jeg var barn. Eneste er at lærerne reagerte på at jeg var så altfor stille. Jeg sa ikke ett ord. 

Foreldrene mine reagerte heller ikke på at jeg var stille og ikke sa noe. De syns det var rart, men de visste ikke hva de skulle gjøre. De tenkte jeg bare var sånn

MEN JEG SYNS DET ER RART AT FORELDRENE MINE ALDRI TENKTE PÅ DET VAR RART DE ALDRI VISSTE HVORDAN JEG HADDE DET. JEG SA ALDRI NOE. JEG BAR ALT INNI MEG.

Anonymkode: 9049b...c02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det viktigste kriteriet for å få aspergerdiagnosen er at du hadde problemer som barn. Om problemene kom som voksen, har du ikke asperger, da er det noe annet. 

Kjenner meg igjen i alt du skriver, og jeg har den diagnosen. 

Fikk 36 på testen din, og jeg sliter ganske mye med å få til livet. 

Anonymkode: 9049b...c02

Kan vel slite med sosial angst allerede i barnehagen?

Anonymkode: 1bab2...4a5

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er altså så mange som ikke vet at foreldre kan henvise barnet sitt til PPT selv. 
Synd foreldrene dine ikke hadde kunnskap om det den gangen. 

Anonymkode: fcd9a...c29

Ja, det er det kanskje. Hun var i hvert fall frustrert over å ikke få hjelp og at barnehage og skole ikke gjorde noe. Den utryggheten jeg levde med og alt som foregikk inni meg, hvordan jeg ikke forstod andre barn osv. Satte sine spor. Og å bli dette mobbeofferet fordi jeg var annerledes fra de andre barna, mageknipen hver kveld pga jeg måtte på skolen osv osv. Det var ikke noe godt. Ble mobbet helt til utgangen av VGS, og gikk på trynet sosialt sett igjen og igjen. 

Men tenker det at mine foreldre kunne ikke klandres. Eller min far var svært frustrert over meg og ble lett sint på meg. Jeg var veldig ulik min søster som ikke har slike problemer. Men det var bare ingen der til å fange meg opp i offentlig sektor. 

Endret 5. desember 2021 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Kan vel slite med sosial angst allerede i barnehagen?

Anonymkode: 1bab2...4a5

Vet ikke når man utvikler sosial angst, men husker jeg fikk det rundt 10-års alder. 

Anonymkode: 9049b...c02