Hvem tok opp temaet rundt å bytte etternavn?

[AnonymBruker]

For noen er det å ha samme navn i hele familien viktig og for andre ikke. Så er problemet om det er viktig for begge samt at de ønsker at sitt navn skal vidreføres. For meg var det viktig at vi hadde samme navn i familien og mens jeg hadde et gørrkjedelig navn (Hansen) hadde han er mye finere og stedsbasert navn med rikelig historie. Så valget for meg var lett. Men forstår godt at ikke alle har det slik.

Anonymkode: 196de...5c1

[AnonymBruker]

On 11/23/2021 at 12:52 PM, AnonymBruker said:

Og hva ble dere enige om?

Ble det noe uenigheter/diskusjoner/krangler?

Angrer du i dag eller er du fornøyd?

Anonymkode: 913a2...6c4

Mannen spurte om jeg ville bytte navn og det er jeg egentlig ikke så interessert i, og jeg spurte mannen om han ville bytte navn og det var han ikke så gira på. 

Vi har snakket litt om å bytte navn så alle i familien heter det samme (barna heter Fornavn Mittnavn Hansnavn), men det er bare så styr med navnebytte. 

Verken mine eller hans foreldre tok hverandres navn så det er et lite kontroversielt valg.

Anonymkode: b0988...aa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Om du mener meg med "sistenevnte", så har du rett, nei jeg bryr meg ikke om å bygge en merkevare eller å gjøre karriere. Familien er min hovedprioritet. Om man har barn mener jeg at det ikke er mulig at både mor og far er karrierejegere, hvert fall ikke på samme tid, det er ikke rettferdig for barna. Barna mine skal alltid ha et trygt og varmt hjem å komme hjem til, og mannen min er overhodet i familien, det betyr ikke at "nakken" ikke er like viktig!

Anonymkode: 25713...5dd

Ingen som har sagt du ikke er viktig😊 Så lenge du ikke går i motsatt-fella og tror at alle som beholder sin identitet har kalde hjem😉 For meg er det fremmed å være så selvutslettende, men jeg er tilhenger av at alle velger selv, så lenge de er bevisst konsekvensene av valgene sine.

Anonymkode: 69b63...f93

[AnonymBruker]

Kipling skrev (17 timer siden):

Joda, men det er nettopp det, at jeg tror det ER sunt for en kvinne å gi opp egen identitet.

For det er jo det hun er nødt til å gjøre, hun er nødt til å se på seg selv ikke lenger primært som sine foreldres datter, men nå som sin manns hustru, og hans fremtidige barns mor. 

Og det er litt det som er symptomet på mange moderne kvinners syn på ekteskapet, nemmelig at det endrer ikke på hennes identitet. Hun er den samme hun alltid har vært, hun er nå bare i et forhold med en kar, så lenge det varer og når det brister så fortsetter hun med sin egen identitet som hun har beholdt hele veien. Hun er ikke faktisk investert, hun er ikke faktisk all-in. 

Og det er fair enough at hun har den holdningen, men da syns jeg det er en dårlig ide å gifte seg med henne. Ekteskap er en dårlig nok deal for menn i disse dager uten at man i tillegg skal gifte seg med en kvinne som beholder en fot utenfor døra.

Og nei, det handler ikke om å "tilhøre hverandre" en slags sentimental betydning. Det handler om at mannen er familiens overhode og at hun må til en viss grad melde seg ut av sin gamle familie for å kunne melde seg inn i deres nye familie ledet av ham.

Jeg er fult klar over at det er en rimelig kontroversiell måte å se ting på i disse dager, og spessielt rundt her. Og det er jo fint lov å være både uenig og å bli provosert, men det er slik jeg ser det.  

Oppgi sin identitet? Som om identiteten til enhver til er knyttet til at man har en "eier" som er mann - først far, så ektemann. Min identitet er meg og det jeg står for. En mann som i utgangspunktet ser på meg som min fars datter og ikke MEG, er uinteressant. (Og hvis min far hadde sett på meg som sin "eiendom", ville jeg brutt kontakten for mange år siden.)

Anonymkode: 552c1...cfb

[Kipling]

23 hours ago, AnonymBruker said:

Men det er ingen likestilling i at kvinnen skal gi opp sin identitet men ikke mannen. Navnet en har er ikke nødvendigvis noe man kun assosierer med å være sine foreldres datter heller, det er snakk om navnet kanskje mange i den utvidede familien, som man er så glad i, som også har samme navn. Og man kan like navnet sitt og føle at det klinger bra. Det er mange grunner til å ville beholde.

Jeg kan forstå at hvis du ønsker visse roller i ditt forhold så blir det noe annerledes for deg. Men jeg blir fortsatt litt smått provosert og mener at dette ikke henger sammen med hvor glad du er i en person. For jeg mener det er like naturlig at det ene kjønnet skal skifte navn som det andre.

Og at man ikke skifter navn betyr ikke at ingenting er forandret, at man ikke har investerte følelser eller kan være et slags nytt menneske på et vis heller. Synes ikke det er så svart-hvitt som det.

Hva er grunnen til at du mener kjønnsroller er viktige egentlig? 

Anonymkode: 05441...392

Det er ingen likestilling? Hvorfor skulle det være det? Det er heller ingen likestilling i at du må føde og ikke jeg, eller at det er jeg som må stå opp å ta turen ut i huset med golfkølle og lommelykt dersom noen hører en rar lyd midt på natta.

Joda, det er lov å bli smått provosert, men min erfaring er at en kvinne tilpasser seg mannen hun er glad i, og er hun ikke villig til å bytte navn så ser jeg på det som et symptom på et større problem.

Og nei det er ikke like naturlig at mannen bytter navn. Det har aldri vært det og finnes ingen tradisjon for det, så hvorfor skulle det plutselig bli det? Mannen bør være familiens overhode og derfor er det riktig at hele familien heter det samme og at det er hans navn.

Og grunnen til at jeg mener kjønnsroller er viktig er fordi det er menneskelig instinkt og jeg tror ikke vi kan komme unna det. Jeg føler i alle fall det instinktet sterkt og har ikke lyst til å leve på noen annen måte. Jeg liker å være en maskulin mann og er ikke interessert i noe annet enn en ekte feminin kvinne med tradisjonelle verdier. Kan ikke tenke meg noe mer kjedelig og meningsløst enn å date enn en av de androgyne og likestilte "Basic bitch"ene man ser overalt nå om dagen.

[AnonymBruker]

Kipling skrev (1 time siden):

Det er ingen likestilling? Hvorfor skulle det være det? Det er heller ingen likestilling i at du må føde og ikke jeg, eller at det er jeg som må stå opp å ta turen ut i huset med golfkølle og lommelykt dersom noen hører en rar lyd midt på natta.

Joda, det er lov å bli smått provosert, men min erfaring er at en kvinne tilpasser seg mannen hun er glad i, og er hun ikke villig til å bytte navn så ser jeg på det som et symptom på et større problem.

Og nei det er ikke like naturlig at mannen bytter navn. Det har aldri vært det og finnes ingen tradisjon for det, så hvorfor skulle det plutselig bli det? Mannen bør være familiens overhode og derfor er det riktig at hele familien heter det samme og at det er hans navn.

Og grunnen til at jeg mener kjønnsroller er viktig er fordi det er menneskelig instinkt og jeg tror ikke vi kan komme unna det. Jeg føler i alle fall det instinktet sterkt og har ikke lyst til å leve på noen annen måte. Jeg liker å være en maskulin mann og er ikke interessert i noe annet enn en ekte feminin kvinne med tradisjonelle verdier. Kan ikke tenke meg noe mer kjedelig og meningsløst enn å date enn en av de androgyne og likestilte "Basic bitch"ene man ser overalt nå om dagen.

Jaja. Jeg er kanskje ikke så tradisjonell av meg og jeg er feminist. Men ser på meg selv som veldig feminin og på ingen måte gjennomsnittlig selv jeg ikke ønsker å være underlagt noen mann. Å ikke ville bytte navn er ikke noe symptom på et problem, selv om det tydeligvis ikke er noe for deg å leve med en sånn kvinne. 

Anonymkode: 05441...392

[Kipling]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jaja. Jeg er kanskje ikke så tradisjonell av meg og jeg er feminist. Men ser på meg selv som veldig feminin og på ingen måte gjennomsnittlig selv jeg ikke ønsker å være underlagt noen mann. Å ikke ville bytte navn er ikke noe symptom på et problem, selv om det tydeligvis ikke er noe for deg å leve med en sånn kvinne. 

Anonymkode: 05441...392

Tja.... når jeg sier feminin så mener jeg i hovedsak ikke fysisk, men psykologisk. Selv om fysisk femininitet også er viktig, så er det ikke det jeg prater om her. Jeg prater om en kvinne med en feminin personlighet og psykologi, som utstråler feminin energi. 

Vi lever jo i en tid hvor andelen kvinner som faktisk har feminin energi er en minoritet, da en enorm andel av kvinnene i vårt samfunn, selv om de fortsatt forstår at de må se feminine ut, spirituelt sett er mer som menn.

Det er ironisk nok en av hovedgrunnene til at jeg ikke liker feminisme, at det forhøyer og priviligerer det maskuline over det feminine og har gjort at mange kvinner skammer seg over femininiteten sin og prøver å være dårlige immitasjoner av menn istedt for å være ekte kvinner.

Det som pleide å være kun standarden for menn er blitt opphøyet til å nå være standarden for alle, og de sterkeste, beste og mest heroiske av tidligere generasjoners kvinner ville blitt sett på som tapere om de levde idag fordi de ikke var ute og brukte all energien sin på å prøve å konkurrere med menn. 

Det værste symptomet kan du jo observere her, bare hør hvordan kvinner på KG ofte omtaler den unikt kvinnelige og ekstremt viktige jobben det er å skape nytt liv. 

[AnonymBruker]

Jeg tror det var ei venninne av meg som spurte en gang både mannen og jeg var til stede om jeg skulle bytte etternavn.  "Nei", sa jeg.  Det ble ikke noe mer snakk om det.  For mannen var det viktigst at vi giftet oss, og at det skjedde i kirka.  Etternavn har han ikke sterke følelser for.  Ingen av oss har -sen navn, mitt er ganske sjeldent.

Hvis vi hadde fått barn, hadde vi lagt til hverandres etternavn begge to, slik at alle i familien het det samme.  Vi fikk ikke barn, så her sitter vi med hvert vårt etternavn etter snart 25 år.  Det er for øvrig ingen som ville funnet på å kalle meg feminist.

Anonymkode: ed8df...050

[Kipling]

On 11/24/2021 at 11:23 AM, Peonjenta said:

Hvorfor skal  mannen være familiens overhode og hvilke kvaliteter har han som tilsier at han bør være det?    Du kan fortsatt se på deg selv som dine foreldres sønn men konen din kan ikke se på seg lengre som sine foreldres datter?  Hvorfor skal hun tas fra sin identitet og ikke du, og hvorfor har du mer rett på den enn henne?  Forklar. 

Som et spørsmål om identitet så vil jeg jo da ikke lenger være mine foreldres sønn, men overhodet i en ny familie.

Og det som tilsier at han bør være det er mannlig og kvinnelig psykologi. Menn er bedre ledere enn kvinner og menn er bedre beslutningstagere i hovedsak fordi vi er mer logiske og mindre emosjonelle enn kvinner. 

Jada jada, jeg er sikker på at du kjenner 100 menn som er totale idioter og tilsvarende antall kvinner som har IQen til magnus karlsen og aldri gjør noe dumt. 

Men når en måte å orrganisere ting på har vært en universal ting i alle sivilisasjoner som noensinne har eksistert av det vi vet om, så stoler jeg litt mer på det enn jeg gjør på individuelle kvinners påstander om at blandt vennene deres så er kvinnene klokere. Hadde kvinner vært bedre ledere enn menn så hadde kvinnelige ledere vært normen for årtusener siden. 

[AnonymBruker]

Kipling skrev (11 timer siden):

Tja.... når jeg sier feminin så mener jeg i hovedsak ikke fysisk, men psykologisk. Selv om fysisk femininitet også er viktig, så er det ikke det jeg prater om her. Jeg prater om en kvinne med en feminin personlighet og psykologi, som utstråler feminin energi. 

Vi lever jo i en tid hvor andelen kvinner som faktisk har feminin energi er en minoritet, da en enorm andel av kvinnene i vårt samfunn, selv om de fortsatt forstår at de må se feminine ut, spirituelt sett er mer som menn.

Det er ironisk nok en av hovedgrunnene til at jeg ikke liker feminisme, at det forhøyer og priviligerer det maskuline over det feminine og har gjort at mange kvinner skammer seg over femininiteten sin og prøver å være dårlige immitasjoner av menn istedt for å være ekte kvinner.

Det som pleide å være kun standarden for menn er blitt opphøyet til å nå være standarden for alle, og de sterkeste, beste og mest heroiske av tidligere generasjoners kvinner ville blitt sett på som tapere om de levde idag fordi de ikke var ute og brukte all energien sin på å prøve å konkurrere med menn. 

Det værste symptomet kan du jo observere her, bare hør hvordan kvinner på KG ofte omtaler den unikt kvinnelige og ekstremt viktige jobben det er å skape nytt liv. 

Mener selv jeg har en veldig feminin personlighet også. Men jeg er ikke en tradisjonell person og i tillegg feminist, så det er mulig vi legger ulike ting i det å være feminin.

Jeg er for likestilling og at alle gode egenskaper skal bli verdsatt enten de er typisk feminine eller maskuline. Selv ser jeg på meg selv som en ganske feminin kvinne, men det er ikke noe dårligere om en kvinne er maskulin. Jeg synes ikke det går an å være, som du skriver, en dårlig versjon av en mann. Samfunnet har en vei å gå for å bli enda mer aksepterende ogg inkluderende, og jeg kan forsåvidt være enig i at det er dumt at enkelte (ikke bare kvinner men også menn) skammer seg over å oppføre seg typisk feminint. Samtidig er det også noen som skammer seg over typisk maskulinitet.

Anonymkode: 05441...392

[AnonymBruker]

Vi hadde bare en generell samtale om det. Jeg har alltid vært klar på at jeg ikke kom til å bytte navn, men han var velkommen til å ta mitt, eller vi kan slå dem sammen med bindestrek. Han valgte da det siste, da han ønsket beholde sitt som del av navnet også. 

Anonymkode: 31449...d86

[AnonymBruker]

Det kunne faktisk ikke falt meg inn å bytte navnet mitt! Glemmer aldri hvor paff jeg ble, når min kommende svigerinne spurte om jeg skulle beholde mitt navn som mellomnavn eller droppe det helt. Og jeg bare eh... jeg skal da ikke endre navn! (Og såpass sterke følelser hadde mannen min for meg at vi er fortsatt sammen nesten 20 år senere, til tross for å ha hvert vårt etternavn )

Anonymkode: fd2d3...66c

[Jytte]

Skulle gifte meg en gang, men var ikke snakk om å bytte etternavn verken for han eller meg. Vi prata ikke om det. Det var en selvfølge. Selv om han har et sen-etternavn er det en stor del av hans identitet, også offentlig og innen karriere. 

Har barn med en annen jeg ikke var gift med. Barna og barnebarna har farens navn, et beskyttet navn. Det gjør meg ingenting selv om mitt etternavn vil dø ut. Så for omtrent ti år siden byttet jeg etternavn selv, og har mitt gamle som mellomnavn. Sånne ting gamle jomfruer kan finne på. Angrer ikke, men det var rart i starten. 

La oss si at jeg gifter meg om tre år. Hvilket etternavn ville dere vært villige til å ta? Bare for moro skyld at jeg spør. 

[Eilis]

Peonjenta skrev (På 23.11.2021 den 13.29):

Hvorfor er det "kvinnens plass" å bytte til mannens etternavn?  Hvis du velger å gå ut av et forhold bare pga et etternavn sier det mer om deg enn dama for å si det sånn. 

Han tøver nok bare 😂

[Eilis]

Eilis skrev (5 minutter siden):

Han tøver nok bare 😂

Eller kanskje ikke, etter å ha lest resten av tråden 🤯

[Eilis]

Kipling skrev (På 25.11.2021 den 22.28):

Som et spørsmål om identitet så vil jeg jo da ikke lenger være mine foreldres sønn, men overhodet i en ny familie.

Og det som tilsier at han bør være det er mannlig og kvinnelig psykologi. Menn er bedre ledere enn kvinner og menn er bedre beslutningstagere i hovedsak fordi vi er mer logiske og mindre emosjonelle enn kvinner. 

Jada jada, jeg er sikker på at du kjenner 100 menn som er totale idioter og tilsvarende antall kvinner som har IQen til magnus karlsen og aldri gjør noe dumt. 

Men når en måte å orrganisere ting på har vært en universal ting i alle sivilisasjoner som noensinne har eksistert av det vi vet om, så stoler jeg litt mer på det enn jeg gjør på individuelle kvinners påstander om at blandt vennene deres så er kvinnene klokere. Hadde kvinner vært bedre ledere enn menn så hadde kvinnelige ledere vært normen for årtusener siden. 

Å ettertrakte undertrykte damer er det få menn i dag som gjør. Heldigvis går verden fremover

[AnonymBruker]

Jeg tok det opp. Han sa "Jeg vil ikke endre navn. Du kan gjøre som du vil, samma for meg"

Våre navn passer ikke sammen, så noe dobbeltnavn eller bindestrek var ikke aktuelt. Jeg syntes det var viktig å samme navn, og jeg ville ha samme navn som mine barn. Så jeg byttet.

Anonymkode: 4ab67...55b

[AnonymBruker]

On 11/25/2021 at 9:28 PM, Kipling said:

Som et spørsmål om identitet så vil jeg jo da ikke lenger være mine foreldres sønn, men overhodet i en ny familie.

Og det som tilsier at han bør være det er mannlig og kvinnelig psykologi. Menn er bedre ledere enn kvinner og menn er bedre beslutningstagere i hovedsak fordi vi er mer logiske og mindre emosjonelle enn kvinner. 

Jada jada, jeg er sikker på at du kjenner 100 menn som er totale idioter og tilsvarende antall kvinner som har IQen til magnus karlsen og aldri gjør noe dumt. 

Men når en måte å orrganisere ting på har vært en universal ting i alle sivilisasjoner som noensinne har eksistert av det vi vet om, så stoler jeg litt mer på det enn jeg gjør på individuelle kvinners påstander om at blandt vennene deres så er kvinnene klokere. Hadde kvinner vært bedre ledere enn menn så hadde kvinnelige ledere vært normen for årtusener siden. 

Overhodet i en ny familie, javisst. Jeg sa det til samboeren min og han holdt på å le seg skakk. Han legger til at han ville følt seg "både kvalt og antikvert" om han skulle påberope seg noen slik tittel. Vi skal gifte oss om et par år, og jeg beholder navnet mitt. Jeg er akademiker, har publisert ganske mye, og det blir altfor mye administrativt hodebry om jeg plutselig skal ha nytt etternavn. Det er litt mer enn en lapp på postkassa, for å si det enkelt. Han vurderer å ta mitt, mens jeg synes det må være helt opp til han, navn er en personlig ting og trenger ikke dikteres av konservative tradisjoner.

Og du, det finnes sivilisasjoner utenom den overordnede vestlige kristenkonservative retning fra slutten av romeriket og frem til i dag, bare så det er sagt. Kvinnelige ledere er overhodet ikke noe moderne fenomen, selv om de konservative midtøsten-religionene - understøttet av britisk/europeisk imperialisme - vil ha det til at det er på noe vis unaturlig.

Anonymkode: f8f5f...059

[Kipling]

On 1/4/2022 at 9:34 PM, AnonymBruker said:

Overhodet i en ny familie, javisst. Jeg sa det til samboeren min og han holdt på å le seg skakk. Han legger til at han ville følt seg "både kvalt og antikvert" om han skulle påberope seg noen slik tittel. Vi skal gifte oss om et par år, og jeg beholder navnet mitt. Jeg er akademiker, har publisert ganske mye, og det blir altfor mye administrativt hodebry om jeg plutselig skal ha nytt etternavn. Det er litt mer enn en lapp på postkassa, for å si det enkelt. Han vurderer å ta mitt, mens jeg synes det må være helt opp til han, navn er en personlig ting og trenger ikke dikteres av konservative tradisjoner.

Og du, det finnes sivilisasjoner utenom den overordnede vestlige kristenkonservative retning fra slutten av romeriket og frem til i dag, bare så det er sagt. Kvinnelige ledere er overhodet ikke noe moderne fenomen, selv om de konservative midtøsten-religionene - understøttet av britisk/europeisk imperialisme - vil ha det til at det er på noe vis unaturlig.

Anonymkode: f8f5f...059

Jaja, lykke til med "ekteskapet" da, godt å høre at samboeren din har en god sans for humor, gode odds for at han kommer til å trenge det 😄 

Joda, det er mer enn en lapp på postkassa, og det er litt det som er poenget mitt. Og dersom du tror at det bare er en konservativ tradisjon som ikke har noen betydning, så er det jo ikke rart at det virker arbitrært, men poenget mitt er at de tradisjonene har en begrunnelse og det er en dypere betydning som ligger bak. Det er en refleksjon av noe reelt i menneskets natur, og i hvordan samfunnet fungerer.

Hvilket felt er du akademiker innen? Bare nygjerrig.

Selvsagt har det vært en og annen kvinnelig leder her og der, men hvor mange sivilisasjoner har gjort det til praksis å ha kvinnelige ledere istedet for mannelige og har overlevd?

Har du noen eksempler på vellykkede sivilisasjoner som hadde flere kvinnelige ledere enn mannlige i en periode hvor sivilisasjonen vokste? Er ikke akkurat bare kristenkonservative kulturer som vet at menn er bedre ledere enn kvinner. Er vel omtrendt ingen kulturer i verden som ikke har oppdaget det. 

[AnonymBruker]

Han! Vi hadde i utgangspunktet ikke snakket om det, men da jeg var gravid med første barnet lurte han på hvordan det ble. Han hadde ønske om at barna hadde hans etternavn, jeg ønsker selvfølgelig å ha mitt. Så ble enig om at barna skulle ha begges, og da synes han også det var naturlig at vi hadde samme etternavn. 

Det synes jeg var veldig fint, og jeg liker at vi alle har samme etternavn. Jeg har et litt sjeldent etternavn, han har et typisk "sen-navn". Er personlig ikke så glad i sen-navn, men han ville ikke gi det fra seg. Jeg ville heller ikke gi fra meg mitt. Da ble det naturlig å møtes på halvveien, uten noe videre diskusjon 😊 også tok vi bare den rekkefølgen som klinger best! 

Anonymkode: 4b9ee...c3f