Hvem tok opp temaet rundt å bytte etternavn?

[Kipling]

58 minutter siden, AnonymBruker said:

Verdier litt kanskje (jeg mener det er positivt å ikke bry seg så mye om kjønnsroller), men hennes følelser for deg? Hvor vidt hun ønsker å beholde eget navn har absolutt ingenting med det å gjøre.

Anonymkode: 05441...392

Det er greit det, men jeg mener at det er negativt å ikke bry seg så mye om kjønnsroller  

Jo selvsagt har det noe å si hva slags følelser hun har, kvinner som er forelsket er mye mer disponerte for å ville gjøre mannen sin til lags, og kvinner som er forelsket i menn de ser opp til er mye mer interessert i å "tilhøre" ham enn kvinner som dater en eller annen tulling fordi han er det beste de får. 

[AnonymBruker]

Kipling skrev (1 time siden):

Kvinner og menn er ikke likestilte og kommer aldri til å bli det. Vi er skapt ulike, og det kan ingen lover, regler eller politiske initiativer nulle ut. Spørsmålet er om vi vil leve i harmoni med vår natur, eller om vi vil prøve å leve i strid med den. 

Enig med deg, og jeg er dame.

Anonymkode: d29c8...1c7

[AnonymBruker]

Kipling skrev (1 time siden):

Det er greit det, men jeg mener at det er negativt å ikke bry seg så mye om kjønnsroller  

Jo selvsagt har det noe å si hva slags følelser hun har, kvinner som er forelsket er mye mer disponerte for å ville gjøre mannen sin til lags, og kvinner som er forelsket i menn de ser opp til er mye mer interessert i å "tilhøre" ham enn kvinner som dater en eller annen tulling fordi han er det beste de får. 

Men det går jo an å ville gjøre mannen sin glad og være forelsket, samtidig som man har visse ting med egen identitet man ønsker å beholde. For noen er navnet en viktig del av egen identitet. Og jeg tror ikke det er sunt å gi opp egen identitet, selv for en man elsker. For hvis den personen elsker deg nok tilbake, så forstår han/hun din side av saken like mye som sin egen.

Hvis det er snakk om å "tilhøre" hverandre, kan det være akkurat like romantisk om det er motsatt, at mannen er den som bytter navn for henne. 

Anonymkode: 05441...392

[AnonymBruker]

Er det et tema å ta opp? 

Han har et veldig fint og greit navn. Jeg har et etternavn jeg alltid må stave. Jeg sa, før vi var forlovet, at om vi en gang skulle gifte oss ville jeg sannsynlig legge til hans navn etter mitt. 

Det var det hele, og jeg endret navn fordi jeg selv hadde lyst. Mannen forventet ikke at jeg skulle gjøre det, men syns det er hyggelig å hete det samme.

Anonymkode: 2f7ec...501

[Djungelvrål]

Kipling skrev (7 timer siden):

Hva har dette med verdi å gjøre?

Det har du jo selv svart på 2-3 ganger. 

[AnonymBruker]

Samboer har et veldig sjeldent etternavn, så jeg kommer til å ta hans etternavn av eget ønske og sette mitt (som også er sjeldent) som mellomnavn. Jeg skulle gjerne tenkt meg at han også tok mitt som mellomnavn, men det får han bestemme selv. Han har allerede et annet mellomnavn. 

Anonymkode: adc2b...fd5

[AnonymBruker]

Det ene barnet har farens etternavn, jeg har mitt eget, mannen min har sitt eget og det andre barnet mitt og farens.

Vi skulle egentlig bytte, slik at min mann tok mitt etternavn på slutten, fordi det passer best sånn når man skal skrive/si navnet. Har ikke gjort det enda, gift i 3 år.

Anonymkode: 8eee8...47b

[AnonymBruker]

Kipling skrev (8 timer siden):

Ikke gift så dette er fortsatt hypotetisk for meg, men min holdning er at hvis hun ikke er entusiastisk over ideen om å ta navnet ditt så er hun ikke den riktige kvinnen. 

Eh.... Så heter hun Camilla Collett, må hun nøye seg med å bytte til Camilla Nilsen dersom hun er så uheldig å ha funnet en Nilsen? Ingen bytter et sjeldent navn mot et som alle heter -uansett.

Anonymkode: ac94f...040

[Kipling]

1 hour ago, Peonjenta said:

Det har du jo selv svart på 2-3 ganger. 

Nei, jeg har pratet om hva slags verdier man har, altså hva slags verdisett som informerer ens holdninger og verdenssyn.

Det har jo absolutt ingenting å gjøre med at den ene parten er mindre verdt enn den andre parten, på tross av at ordet ligner.

Det å være familiens overhode er en lederrolle og et ansvar man, det har ingenting å gjøre med å være mer verdt enn andre i familien. 

[Kipling]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Men det går jo an å ville gjøre mannen sin glad og være forelsket, samtidig som man har visse ting med egen identitet man ønsker å beholde. For noen er navnet en viktig del av egen identitet. Og jeg tror ikke det er sunt å gi opp egen identitet, selv for en man elsker. For hvis den personen elsker deg nok tilbake, så forstår han/hun din side av saken like mye som sin egen.

Hvis det er snakk om å "tilhøre" hverandre, kan det være akkurat like romantisk om det er motsatt, at mannen er den som bytter navn for henne. 

Anonymkode: 05441...392

Joda, men det er nettopp det, at jeg tror det ER sunt for en kvinne å gi opp egen identitet.

For det er jo det hun er nødt til å gjøre, hun er nødt til å se på seg selv ikke lenger primært som sine foreldres datter, men nå som sin manns hustru, og hans fremtidige barns mor. 

Og det er litt det som er symptomet på mange moderne kvinners syn på ekteskapet, nemmelig at det endrer ikke på hennes identitet. Hun er den samme hun alltid har vært, hun er nå bare i et forhold med en kar, så lenge det varer og når det brister så fortsetter hun med sin egen identitet som hun har beholdt hele veien. Hun er ikke faktisk investert, hun er ikke faktisk all-in. 

Og det er fair enough at hun har den holdningen, men da syns jeg det er en dårlig ide å gifte seg med henne. Ekteskap er en dårlig nok deal for menn i disse dager uten at man i tillegg skal gifte seg med en kvinne som beholder en fot utenfor døra.

Og nei, det handler ikke om å "tilhøre hverandre" en slags sentimental betydning. Det handler om at mannen er familiens overhode og at hun må til en viss grad melde seg ut av sin gamle familie for å kunne melde seg inn i deres nye familie ledet av ham.

Jeg er fult klar over at det er en rimelig kontroversiell måte å se ting på i disse dager, og spessielt rundt her. Og det er jo fint lov å være både uenig og å bli provosert, men det er slik jeg ser det.  

[Alice123]

Vi diskuterte det aldri. Jeg tenkte ikke en gang over det som en mulighet å bytte til hans navn før flere år etter bryllupet, da ei gammal tante kommenterte at jeg er "sånn derre femmenist". Om noen skulle ha byttet måtte det blitt han, siden han har et hansen-olsen-etternavn, og jeg har et skjeldent navn knyttet til familieeiendommer.

[AnonymBruker]

Kipling skrev (9 timer siden):

Joda, men det er nettopp det, at jeg tror det ER sunt for en kvinne å gi opp egen identitet.

For det er jo det hun er nødt til å gjøre, hun er nødt til å se på seg selv ikke lenger primært som sine foreldres datter, men nå som sin manns hustru, og hans fremtidige barns mor. 

Og det er litt det som er symptomet på mange moderne kvinners syn på ekteskapet, nemmelig at det endrer ikke på hennes identitet. Hun er den samme hun alltid har vært, hun er nå bare i et forhold med en kar, så lenge det varer og når det brister så fortsetter hun med sin egen identitet som hun har beholdt hele veien. Hun er ikke faktisk investert, hun er ikke faktisk all-in. 

Og det er fair enough at hun har den holdningen, men da syns jeg det er en dårlig ide å gifte seg med henne. Ekteskap er en dårlig nok deal for menn i disse dager uten at man i tillegg skal gifte seg med en kvinne som beholder en fot utenfor døra.

Og nei, det handler ikke om å "tilhøre hverandre" en slags sentimental betydning. Det handler om at mannen er familiens overhode og at hun må til en viss grad melde seg ut av sin gamle familie for å kunne melde seg inn i deres nye familie ledet av ham.

Jeg er fult klar over at det er en rimelig kontroversiell måte å se ting på i disse dager, og spessielt rundt her. Og det er jo fint lov å være både uenig og å bli provosert, men det er slik jeg ser det.  

Men det er ingen likestilling i at kvinnen skal gi opp sin identitet men ikke mannen. Navnet en har er ikke nødvendigvis noe man kun assosierer med å være sine foreldres datter heller, det er snakk om navnet kanskje mange i den utvidede familien, som man er så glad i, som også har samme navn. Og man kan like navnet sitt og føle at det klinger bra. Det er mange grunner til å ville beholde.

Jeg kan forstå at hvis du ønsker visse roller i ditt forhold så blir det noe annerledes for deg. Men jeg blir fortsatt litt smått provosert og mener at dette ikke henger sammen med hvor glad du er i en person. For jeg mener det er like naturlig at det ene kjønnet skal skifte navn som det andre.

Og at man ikke skifter navn betyr ikke at ingenting er forandret, at man ikke har investerte følelser eller kan være et slags nytt menneske på et vis heller. Synes ikke det er så svart-hvitt som det.

Hva er grunnen til at du mener kjønnsroller er viktige egentlig? 

Anonymkode: 05441...392

[Djungelvrål]

Kipling skrev (11 timer siden):

Joda, men det er nettopp det, at jeg tror det ER sunt for en kvinne å gi opp egen identitet.

For det er jo det hun er nødt til å gjøre, hun er nødt til å se på seg selv ikke lenger primært som sine foreldres datter, men nå som sin manns hustru, og hans fremtidige barns mor. 

Og det er litt det som er symptomet på mange moderne kvinners syn på ekteskapet, nemmelig at det endrer ikke på hennes identitet. Hun er den samme hun alltid har vært, hun er nå bare i et forhold med en kar, så lenge det varer og når det brister så fortsetter hun med sin egen identitet som hun har beholdt hele veien. Hun er ikke faktisk investert, hun er ikke faktisk all-in. 

Og det er fair enough at hun har den holdningen, men da syns jeg det er en dårlig ide å gifte seg med henne. Ekteskap er en dårlig nok deal for menn i disse dager uten at man i tillegg skal gifte seg med en kvinne som beholder en fot utenfor døra.

Og nei, det handler ikke om å "tilhøre hverandre" en slags sentimental betydning. Det handler om at mannen er familiens overhode og at hun må til en viss grad melde seg ut av sin gamle familie for å kunne melde seg inn i deres nye familie ledet av ham.

Jeg er fult klar over at det er en rimelig kontroversiell måte å se ting på i disse dager, og spessielt rundt her. Og det er jo fint lov å være både uenig og å bli provosert, men det er slik jeg ser det.  

Hvorfor skal  mannen være familiens overhode og hvilke kvaliteter har han som tilsier at han bør være det?    Du kan fortsatt se på deg selv som dine foreldres sønn men konen din kan ikke se på seg lengre som sine foreldres datter?  Hvorfor skal hun tas fra sin identitet og ikke du, og hvorfor har du mer rett på den enn henne?  Forklar. 

[Tsiligup]

12 hours ago, Kipling said:

Joda, men det er nettopp det, at jeg tror det ER sunt for en kvinne å gi opp egen identitet.

For det er jo det hun er nødt til å gjøre, hun er nødt til å se på seg selv ikke lenger primært som sine foreldres datter, men nå som sin manns hustru, og hans fremtidige barns mor. 

Og det er litt det som er symptomet på mange moderne kvinners syn på ekteskapet, nemmelig at det endrer ikke på hennes identitet. Hun er den samme hun alltid har vært, hun er nå bare i et forhold med en kar, så lenge det varer og når det brister så fortsetter hun med sin egen identitet som hun har beholdt hele veien. Hun er ikke faktisk investert, hun er ikke faktisk all-in. 

Og det er fair enough at hun har den holdningen, men da syns jeg det er en dårlig ide å gifte seg med henne. Ekteskap er en dårlig nok deal for menn i disse dager uten at man i tillegg skal gifte seg med en kvinne som beholder en fot utenfor døra.

Og nei, det handler ikke om å "tilhøre hverandre" en slags sentimental betydning. Det handler om at mannen er familiens overhode og at hun må til en viss grad melde seg ut av sin gamle familie for å kunne melde seg inn i deres nye familie ledet av ham.

Jeg er fult klar over at det er en rimelig kontroversiell måte å se ting på i disse dager, og spessielt rundt her. Og det er jo fint lov å være både uenig og å bli provosert, men det er slik jeg ser det.  

Et problem med denne tilnærmingen er at kvinner i langt mindre grad enn tidligere går fra sin egen familie og inn i en hustrurolle.

Kvinner bruker gjerne et tosiffret antall år på å utdanning og å bygge en yrkeskarriere. Hennes etternavn blir hennes identited "merkevare". 

Da handler det ikke om å gi slipp på datter-rollen, men om å gi slipp på en posisjon som man har jobbet over tid for å oppnå.
 

[AnonymBruker]

Jeg tok så klart mannens etternavn, det var viktig for meg, en mann som ikke hadde brydd seg hadde ikke vært den rette for meg! Vi giftet oss og ble en familie, og barna våre har alle ett etternavn, familiens etternavn!

Kanskje til kg sin store skrekk og gru, men vi tuller ofte med at jeg nå er mannen sin eiendom 🤭

Anonymkode: 25713...5dd

[AnonymBruker]

Tsiligup skrev (13 minutter siden):

Et problem med denne tilnærmingen er at kvinner i langt mindre grad enn tidligere går fra sin egen familie og inn i en hustrurolle.

Kvinner bruker gjerne et tosiffret antall år på å utdanning og å bygge en yrkeskarriere. Hennes etternavn blir hennes identited "merkevare". 

Da handler det ikke om å gi slipp på datter-rollen, men om å gi slipp på en posisjon som man har jobbet over tid for å oppnå.
 

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tok så klart mannens etternavn, det var viktig for meg, en mann som ikke hadde brydd seg hadde ikke vært den rette for meg! Vi giftet oss og ble en familie, og barna våre har alle ett etternavn, familiens etternavn!

Kanskje til kg sin store skrekk og gru, men vi tuller ofte med at jeg nå er mannen sin eiendom 🤭

Anonymkode: 25713...5dd

Jeg har en følelse av at dette er to ulike typer. Sistnevnte er neppe opptatt av å «gjøre karriere» og bygge en merkevare.

Anonymkode: 69b63...f93

[AnonymBruker]

Ble såvidt diskutert i forbindelse med bryllup, husker ikke hvem som tok det opp, men la raskt den ballen død. Både jeg og han hadde etablerte navn, så kjedelig om eldre artikler, rapporter, resultater, ikke kom opp i søk. Og at tidligere relasjoner ikke fant deg. Samt at man jo gjennom nesten 30 år har en sterk relasjon til eget navn, som det ville vært merkelig å kaste rett ut vinduet. 

Og det har vi levd fint med i 15 år som gift  Også på opphold i USA og UK der det er vanligst å bytte navn har det aldri vært utfordrende at vi ikke har noen etternavn/mellomnavn felles. 

Anonymkode: bc952...1e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Jeg har en følelse av at dette er to ulike typer. Sistnevnte er neppe opptatt av å «gjøre karriere» og bygge en merkevare.

Anonymkode: 69b63...f93

Her treffer du nesten spikeren på hodet. 

Jeg er ikke først og fremst pappas datter, eller mannens kone. 

Jeg er meg, med mine prestasjoner, og min identitet.

 

Anonymkode: bc952...1e6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Jeg har en følelse av at dette er to ulike typer. Sistnevnte er neppe opptatt av å «gjøre karriere» og bygge en merkevare.

Anonymkode: 69b63...f93

Om du mener meg med "sistenevnte", så har du rett, nei jeg bryr meg ikke om å bygge en merkevare eller å gjøre karriere. Familien er min hovedprioritet. Om man har barn mener jeg at det ikke er mulig at både mor og far er karrierejegere, hvert fall ikke på samme tid, det er ikke rettferdig for barna. Barna mine skal alltid ha et trygt og varmt hjem å komme hjem til, og mannen min er overhodet i familien, det betyr ikke at "nakken" ikke er like viktig!

Anonymkode: 25713...5dd

[AnonymBruker]

Kipling skrev (13 timer siden):

Joda, men det er nettopp det, at jeg tror det ER sunt for en kvinne å gi opp egen identitet.

For det er jo det hun er nødt til å gjøre, hun er nødt til å se på seg selv ikke lenger primært som sine foreldres datter, men nå som sin manns hustru, og hans fremtidige barns mor. 

Og det er litt det som er symptomet på mange moderne kvinners syn på ekteskapet, nemmelig at det endrer ikke på hennes identitet. Hun er den samme hun alltid har vært, hun er nå bare i et forhold med en kar, så lenge det varer og når det brister så fortsetter hun med sin egen identitet som hun har beholdt hele veien. Hun er ikke faktisk investert, hun er ikke faktisk all-in. 

Og det er fair enough at hun har den holdningen, men da syns jeg det er en dårlig ide å gifte seg med henne. Ekteskap er en dårlig nok deal for menn i disse dager uten at man i tillegg skal gifte seg med en kvinne som beholder en fot utenfor døra.

Og nei, det handler ikke om å "tilhøre hverandre" en slags sentimental betydning. Det handler om at mannen er familiens overhode og at hun må til en viss grad melde seg ut av sin gamle familie for å kunne melde seg inn i deres nye familie ledet av ham.

Jeg er fult klar over at det er en rimelig kontroversiell måte å se ting på i disse dager, og spessielt rundt her. Og det er jo fint lov å være både uenig og å bli provosert, men det er slik jeg ser det.  

Og mannen, markerer han på noe vis at han nå er ektemann og ikke bare mann?

Hvordan er ekteskapet en dårligere deal for mannen i dag enn før? Han behøver ikke å forsørge henne som før, hun tjener oftest også penger. 

Anonymkode: 2e0c8...e37