Har du opplevd å være den usynlige?

[AnonymBruker]

ja, stort dette hele livet, spesielt i sosiale settinger privat, også internt i familien. Som mann spesielt,  er det veldig uheldig for psyken å føle at man ikke blir hørt og respektert. Men ikke bare uansett kjønn, så klart!

Anonymkode: 04050...137

[danbanan]

Tror det er ekstra lett å bli den "usynlige" her i Norge, hvor individualismen står sterkt og folk generelt er mest interessert i seg selv og er lite inkluderende.  Dette, kombinert med kaldt og mørket klima om vinteren er ikke helt heldig tror jeg. Er vel kanskje derfor Norge har en av de høyeste selvmordsratene i verden!?

 

Endret 10. januar av danbanan

[AnonymBruker]

Ja. 

Anonymkode: cd5ef...b4b

[AnonymBruker]

Anonymkode: df662...3bc

[AnonymBruker]

Jeg føler det handler mye om å ta den plassen man ønsker å ha. Flere av eksemplene her (ikke få rose på rosesermoni, lest opp ved feil navn etv) er ting som også har skjedd meg. Jeg har bare ikke latt det prege meg så mye. Man blir jo mer og mer usynlig jo mer usikker og stille man blir. Og man må by på seg selv og fortelle om ting som er interessante for andre å høre om. Jeg setter meg jo aldri vedsiden av noen hvor jeg er den eneste som må drive samtalen eller hvor jeg stadig kjenner det blir vanskelig å komme videre i samtalen. Jeg tenker mange som kjenner på å føle seg usynlig, bør jobbe med å bli mer synlig. I det ligger å være positiv, by på seg selv på godt og vondt og ikke minst vise aktiv interesse for andre. Ta ansvar liksom.

Anonymkode: 2a60b...a1b

[AnonymBruker]

Man overhører en diskusjon om noe som skjer; Åja, ja, du kan få komme du og. Får en facebook event invitasjon og ser at diskusjonen går flere uker tilbake. Mhm, føler seg veldig velkommen 🥲

Eller ser det er mailer som er sendt på jobb, som omfavner mitt hovedområder, og jeg ikke har blitt inkludert. Ja da er det lett å gjøre jobben sin da 😐

Anonymkode: f6b3a...8cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.11.2021 den 1.46):

Tenker både på sosiale situasjoner og jobbrelaterte saker. Har du på noe tidspunkt følt deg som "den usynlige"? I det legger jeg at man f. eks tilnærmet aldri blir invitert med på ting, til tross for at man har gjort et redelig forsøk på å bli en del av gjengen. Eller at man aldri får ros for sitt arbeid, og omtrent bli tatt som en selvfølgelighet. Uansett hvor mye du har jobbet, hva du har utrettet, eller hvor lang fartstid du har, blir du alltid forbigått til fordel for andre i køen for positiv omtale. 

Anonymkode: dd0f3...844

Har vært usynlig i tidligere svigerfamilie de 6 årene jeg og han var sammen. Selv etter vi fikk barn så ble jeg totalt oversett. 

Anonymkode: b6536...4c7