Mummiboka

[Wonderwoman]

Mummitrollet har vært på date med en kjekk, oppegående, snill, søt og reflektert mann

Og i stedet for å stupe rett inn med hud og hår skal jeg nå bruke det jeg har lært i livet til å ta det med ro, prøve å bli kjent med vedkommende og bare se hva som skjer

Han laget middag til meg, og vi tilbragte kvelden med kaffe latte på sofaen, mens vi snakket om alt mellom himmel og jord. Timene fløy avgårde. Jeg har aldri vært med på noe lignende. Litt skummelt nesten.

Dette kan bli spennende

[Gjest Meg]

Koselig lesning her a gitt

Glad på dine vegne!!!

[Sun Mei]

Oi, så spennende

[Wonderwoman]

Mummitrollet har kjæreste

Sånn kan det gå Vi tar det litt rolig og tar tingene som de kommer, men jeg har det veldig bra Skummelt synes jeg, han har ingen drittsekkfakter

[Sun Mei]

Gratulerer

Og du, har du funnet en uten drittsekkgener så har du nok funnet den rette

[Wonderwoman]

Mummitrollet har bursdag i dag Hurra for meg

det har gått i ett i det siste, men nå er jeg snart tilbake med litt mer om livet i Mummidalen...

[Sun Mei]

[Wonderwoman]

Eh ja.... Hvor skal jeg begynne?

Jeg skjønner ikke hvorfor alt jeg begynner på ser ut til å ende i kaos og at noen blir såret. Har som sagt begynt på et forhold til en som er kjekk, oppegående, voksen, snill, og skjønner meg på alle måter. Men hva skjer? Jo jeg får panikk og føler at alt er feil, at jeg burde finne ut av ting på egen hånd før jeg drar noen andre inn i det. Rett og slett at jeg trenger tid for meg selv for å sortere det følelsesmessige kaoset jeg har inni meg. Det føles som at det stilles krav til meg fra alle kanter, og jeg trenger å være bare meg litt!

Skjønner ikke hvordan jeg skal få forklart dette til ham. Den stakkaren som har rotet seg borti meg. Og jeg orker ikke tanken på at han skal "vente" mens jeg finner ut av ting, da blir jo det også et press. Føles som om hodet mitt skal eksplodere.

Jeg vil bare være i fred.

[Gjest Meg]

Æsj, slitsomt med oss kvinner som skal være så kompliserte...

Kan ikke gi noen gode råd, du vet desverre best selv, selv om det kanskje ikke føles slik.

Ønsker deg masse lykke til og en god helg

[Sun Mei]

Du høres ut som jeg gjorde 3 uker før jeg og gubben kjøpte hus sammen

[Wonderwoman]

Huff, jeg blir så fortvila over meg sjøl.....

Jeg er så ustabil, hvordan kan jeg forvente at noen andre skal forholde seg til noe sånt.

Jeg vet hverken opp eller ned, og har så mange uavklarte ting jeg burde få ut av veien...

Endret 17. februar 2006 av Mummitrollet

[Gjest Meg]

Er han verdt det, så venter han!!!

[Wonderwoman]

Da har jeg avsluttet enda et forhold. Og det var nok det riktige å gjøre.

Nå er det på tide at mummitrollet finner seg selv, istedet for å finne andre hele tiden...

Så får vi bare se hva som skjer. Har mange vanskelige følelser akkurat nå, men også mange lyspunkter. Tar en dag om gangen. Det går vel mot lysere tider.

[Sun Mei]

Det er sikkert det rette å gjøre. Man kan ikke elske andre uten å elske seg selv

[Gjest Meg]

Vi får vente på lysere tider sammen, jeg vet at solen blir varmere snart!!

Høres fryktelig klisje aktig ut, men jeg har også planer om å "finne meg sjæl" og bruke litt tid på det.

Selv om strofen er velbrukt, så ligger det nok noe fornuftig i det.

Lykke til

[Miranda]

Gratulerer med nytt nick, forresten, Wonderwoman.

Hvordan har du det?

Miranda

[Wonderwoman]

Oi, det var lenge siden...

Generelt sett har jeg det helt fint. Livet går sin gang, jeg er frisk og rask og det samme er mitt kjære barn.

Akkurat nå er jeg likevel trist og lei. Har utviklet sterke følelser for en jeg aldri kan få :cry:

Har hatt disse følelsene ei stund nå, og det går stort sett greit så lenge jeg slipper å se han. I dag traff jeg på han for første gang på ca en mnd, helt tilfeldig. Og da har jeg bare lyst til å gå hjem og gråte... Så det gjør jeg nå...

Hva i all verden gjør man med sånt? Kanskje det som aldri skjedde er det vanskeligste å legge bak seg...

Huff :cry:

Skulle ønske jeg kunne slippe å se han. Kan jo ikke ha det sånn som dette.

Jakten på meg selv pågår forresten fremdeles... Og dere ser jo hvor det fører meg... Det må være noe galt med meg.

[Miranda]

Nei men Wonderwoman da...

Visst er du helt normal. Livet er ikke enkelt. Og vi har det med å komplisere det med våre følelser. Kanskje det er værst for oss kvinner. Vi spekulerer nok mer enn hva menn gjør.

Og hva kan man gjøre for å finne seg selv? Hva mener du med å finne deg selv?

Kanskje bli mer kjent med deg selv, dine behov og ønsker?

Tror det kommer litt an på hva du definerer deg opp i mot. Og jeg tror du kjenner deg selv. Noen ganger går det bare litt i "sort". Så blir det bedre igjen

Er han i et forhold, han du har følelser for?

Eller er det deg selv som setter begrensningene?

Det ble mange spørsmål, det her...

Ønsker deg i alle fall en fin dag.

Miranda

[Wonderwoman]

Tusen takk Miranda!

Håper du har det fint

Han er ikke i et forhold, det er andre ting som gjør det umulig... Huff. Må vel bare lære å leve med det på et vis...

Jeg er så LEI av håpløse ting. Er visst det eneste jeg roter meg bort i. Og de som vil ha meg og er tilgjengelige, de vil jeg ikke ha...

Dessuten er en eks på banen, men jeg orker ikke begynne på det, med tanke på hvor ille det endte sist...

[Miranda]

Det kommer nok til å ordne seg, skal du se.

(Og jeg har det fint, takk. Selv om jeg begynner å få en smule angrefølelse i forhold til mitt nye arbeid... Og når det gjelder dét, går det som det må gå - jeg har lært meg å leve med det ).

Miranda

Endret 22. mai 2006 av Miranda