Det tredje skiftet

[AnonymBruker]

Hei! 

Oppretter denne tråden etter at jeg har lest ulike erfaringer rundt organisering av familieliv, blant annet barnas klær. Jeg må innrømme at jeg er bekymret og føler meg litt håpløs. 

Jeg og samboer har vært sammen i 11 år nå. Vi har begynt å snakke om barn, og tenker å starte prøvingen om et år. Vi har det veldig bra sammen, han er verdens snilleste, morsom, flink med barn og vi passer rett og slett veldig godt sammen. Vi er bestevenner og har mye humor. 

Så til det som bekymrer meg. Kilden til kranglene våre er det klassiske: husarbeid! Jeg er den som har kontroll, handler inn mat, har oversikt over hva som skal gjøres og hva som skal handles. Vi har også vært i parterapi for å prøve å løse dette, og lagde da en liste over ansvarsområder. Problemet er da at han ikke følger opp, han tar sjeldent initiativ selv til å gjøre noe - når han først gjør det så mangler han gjennomføringsevne. Etter at dette ikke fungerte har jeg gitt litt opp, jeg er den som gjør det meste av husarbeid for jeg gidder ikke mase mer.  Jeg har også prøvd å streike, ikke gjøre noe - uten hell. Har i utgangspunktet ingen problem med å vaske, rydde, handle mat osv om han bare hadde bidratt med sin del av ansvaret. 

Han har egentlig ansvar for uteområde og bil. Hagen ser ikke ut, han må minnes på når det skal skiftes dekk på bilen og når plenen burde klippes. Han startet å spyle terassen i sommer, planen var å beise. Det ble ikke gjennomført, nå ser det ikke ut. Han gjør gladelig det jeg ber om, men jeg synes det er slitsomt å være den som hele tiden skal ha kontroll. Dette er noe han sliter med, og jeg er tålmodig og det er sjeldent at jeg blir irritert slik at han merker det (i senere tid, har erfart at det ikke blir bedre med kjefting). Han er så tafatt! 

Jeg er veldig bekymret for hvordan dette skal bli hvis/når vi får barn. Jeg tror ikke jeg kommer til å takle å ha den sjefsrollen, jeg ønsker en partner som bidrar selv og tar litt mer ansvar. Er redd for at dette kommer til å bli et stort problem, og at i værste fall blir brudd med et barn i bildet. Jeg ønsker meg virkelig barn, gjerne med samboeren min. Jeg har gledet meg til dette, og vet at han ville blitt en god far.

Uff, dette ble veldig langt. Hadde behov for å lufte tankene mine. Er det håp? Vært i lignende situasjon og fått barn? Isåfall hvordan gikk det? Noen råd til oss, er det mulig å løse denne situasjonen? 

Jeg vil ikke være naiv og tro at alt blir rosenrødt og fantastisk med barn, derfor tenker jeg mye på dette. 😞 Jeg tar meg i å være misunnelig på venniner som har menn som bidrar og tar ansvar.

 

 

Anonymkode: b2631...03e

[AnonymBruker]

Veldig mange menn er veldig gode på å beskytte fritiden sin og ikke holde alt mulig av plikter og planlegging og oversikt i privatlivet i hodet til enhver tid. 

Eksempel barn: Min mann vet ingenting om klær, sko, utstyr. Han kan ta barnet fra barnehagen uten yttertøy eller sko, uten tanke for at vi skal sykle til bhg neste dag, eller om noe yttertøy trengs i helgen. Å sjekke om det er tilsølt tøy som skal hjem et helt utopi. Han har aldri på 5 år tenkt tanken om det er noe tøy som bør vaskes og være tørt før bhg eller før ferieturen, aldri lurt på om penskoene passer. Er jeg hjemme, vil han at jeg kler barnet om de skal en tur på lekeplassen. Han bruker ikke barnehagens nettportal. Han har aldri kjøpt et plagg. 

Hvis jeg blir påkjørt i morgen, ville han klart det. Han ville gått inn i barnebutikker og sportsbutikker, funnet en søt ekspeditrise, og fått henne til å anbefale alt som trengs for vintersesongen i barnehagen. Det ville blitt mye dyrere og mer fancy, og tatt mye mindre tid enn jeg bruker på planlegging, sjekk av alternativer og tilbud osv.

Til jul kan jeg bruke masse tid på å finne ut av alt som må gjøres, menyer, kaker, kattemat, snacks, baking, gjesters spesielle behov ved overnatting over flere dager , om det er servietter og nok dopapir, hva som trenger vask, at kjøleskap og fryser må tas, stryke linserviettene, hvilke blomster, osv. Hans liste over ting som må gjøres er lyslenker ute, juletre, gulvvask, rydding, gave til særkullsbarnet. Hvis han fysisk går i matbutikken og tar varehandelen etter detaljert og gjennomtenkt liste fra meg, presterer han å si at han måtte gjøre alt med handlingen. 

Hvis din ikke er lat, kan det kanskje jobbes inn at han skal sjekke en arbeidsliste daglig og krysse av etter utførelse, og at dere har rutine for å se sammen hva som er gjort/utestår/skal gjøre neste dag og av hvem. Ikke all planlegging må gjøres fra bunnen hver dag. Du vil sikkert ikke få han til å ta noe hovedansvar, men et bidrag som tilsvarer en akseptabel del av arbeidsbyrden. 

Anonymkode: 885f5...f8b

[AnonymBruker]

Her er ikke problemet at du har det tredje skiftet, men også det andre. Husarbeid, ukeshandling, alt som gjøres for å få livet til å gå rundt - men også logistikken rundt det, hvordan, når og hva som skal gjøres må planlegges før det gjøres. Når han ikke bidrar på dette en gang - da vil jeg si løpet er kjørt. Skaff dere barn, og du sitter på forumet her og klager over en hjelpesløs mann som forventer at du gjør husarbeid mens du er hjemme med en nyfødt og at middagen står klar til han kommer hjem fra jobb. 

I utgangspunktet er det helt OK om det er slik du ønsker det, men det får jeg ikke inntrykk av. Du sier at dere har gått i terapi, uten at det har hjulpet. Jeg hadde ikke fått barn med en mann som ikke kan bidra til fellesskapet i huset. 

Anonymkode: e9f4c...188

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Veldig mange menn er veldig gode på å beskytte fritiden sin og ikke holde alt mulig av plikter og planlegging og oversikt i privatlivet i hodet til enhver tid. 

Eksempel barn: Min mann vet ingenting om klær, sko, utstyr. Han kan ta barnet fra barnehagen uten yttertøy eller sko, uten tanke for at vi skal sykle til bhg neste dag, eller om noe yttertøy trengs i helgen. Å sjekke om det er tilsølt tøy som skal hjem et helt utopi. Han har aldri på 5 år tenkt tanken om det er noe tøy som bør vaskes og være tørt før bhg eller før ferieturen, aldri lurt på om penskoene passer. Er jeg hjemme, vil han at jeg kler barnet om de skal en tur på lekeplassen. Han bruker ikke barnehagens nettportal. Han har aldri kjøpt et plagg. 

Hvis jeg blir påkjørt i morgen, ville han klart det. Han ville gått inn i barnebutikker og sportsbutikker, funnet en søt ekspeditrise, og fått henne til å anbefale alt som trengs for vintersesongen i barnehagen. Det ville blitt mye dyrere og mer fancy, og tatt mye mindre tid enn jeg bruker på planlegging, sjekk av alternativer og tilbud osv.

Til jul kan jeg bruke masse tid på å finne ut av alt som må gjøres, menyer, kaker, kattemat, snacks, baking, gjesters spesielle behov ved overnatting over flere dager , om det er servietter og nok dopapir, hva som trenger vask, at kjøleskap og fryser må tas, stryke linserviettene, hvilke blomster, osv. Hans liste over ting som må gjøres er lyslenker ute, juletre, gulvvask, rydding, gave til særkullsbarnet. Hvis han fysisk går i matbutikken og tar varehandelen etter detaljert og gjennomtenkt liste fra meg, presterer han å si at han måtte gjøre alt med handlingen. 

Hvis din ikke er lat, kan det kanskje jobbes inn at han skal sjekke en arbeidsliste daglig og krysse av etter utførelse, og at dere har rutine for å se sammen hva som er gjort/utestår/skal gjøre neste dag og av hvem. Ikke all planlegging må gjøres fra bunnen hver dag. Du vil sikkert ikke få han til å ta noe hovedansvar, men et bidrag som tilsvarer en akseptabel del av arbeidsbyrden. 

Anonymkode: 885f5...f8b

Aaah, this! ☝️

Anonymkode: e9f4c...188

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Her er ikke problemet at du har det tredje skiftet, men også det andre. Husarbeid, ukeshandling, alt som gjøres for å få livet til å gå rundt - men også logistikken rundt det, hvordan, når og hva som skal gjøres må planlegges før det gjøres. Når han ikke bidrar på dette en gang - da vil jeg si løpet er kjørt. Skaff dere barn, og du sitter på forumet her og klager over en hjelpesløs mann som forventer at du gjør husarbeid mens du er hjemme med en nyfødt og at middagen står klar til han kommer hjem fra jobb. 

I utgangspunktet er det helt OK om det er slik du ønsker det, men det får jeg ikke inntrykk av. Du sier at dere har gått i terapi, uten at det har hjulpet. Jeg hadde ikke fått barn med en mann som ikke kan bidra til fellesskapet i huset. 

Anonymkode: e9f4c...188

Det du sier er helt sant, desverre. Bortsett fra en ting: samboeren min er ikke en som forventer noenting, han hadde aldri verken forventet eller krevd at jeg hadde laget middag i feks permisjon. Han er veldig snill og er ikke vanskelig å be. Som jeg skrev, ber jeg han om å støvsuge eller lage middag så gjør han det gladelig. Problemet er at det ikke skjer uten at jeg må gi en beskjed om at det skal skje. Det er jo nettopp det som er hovedproblemet her.

Jeg hadde trivdes bedre med vasking, planlegging, matlaging og organisering om han bare hadde klart å utføre sine avtalte oppgaver uten mas fra meg. Litt interesse i husholdningen hadde heller ikke skadet. Han er en laidback type, er det ikke middag så bestiller han middag. Om jeg ikke gidder husarbeid en dag så er ikke det noe han henger seg opp i. Han kan også spør når han ser at jeg holder på om det er noe han kan hjelpe med. 

Det hadde heller ikke skadet om han hadde overrasket med nyvasket hus i blant eller gjort andre ting på egen maskin. Det skjer jo nå, men det er ytterst sjeldent. Han sliter veldig med dette selv, og han er veldig fornøyd når han føler at han mestrer disse tingene. Problemet er at det varer så kort. 

Anonymkode: b2631...03e

[AnonymBruker]

Dette var kilde til konflikt i mange år i mitt forhold. Til jeg innså at det ikke kom til å snu. Jeg kom alltid til å være den som hadde kontroll. Dels fordi jeg hadde et stort behov for det, og dels fordi jeg hadde en standard som det var dårlig gjort å forvente av han (som en over her skrive - stryke linservietter til jul). 

Ting går selvfølgelig også rundt om jeg er på jobbreise, eller er syk. Men det blir gjerne til å bestille take-away i det man kommer at det er middagstid, å oppdage at det er tomt for toalettpapir i det man sitter på do, at man heller lever uten utelys enn å ringe elektriker, at svigermor ikke får blomster på bursdagen sin, at "jeg har vasket kjøkkenet" betyr ca 70%... Han er happy med alt dette, men for meg er det uholdbart, og da er det egentlig greit at jeg tar det tredje skiftet, da det er min standard som gjelder. 

Så jeg planlegger alt, men setter så opp lister til han, og delegerer jobb. Han har en stor arbeidskapasitet, og jeg må aldri mase. Han må bare vite hva som skal gjøres, så er han strålende fornøyd. Har jeg det travelt sier han ingenting på at han gjør 90% av alt praktisk den uka. 

Og jada, sikkert noen som sier at de ikke orker. Men alternativet vårt er krangling. Dette er en løsning som fungerer utmerket, for oss. 

 

Anonymkode: 849f5...9e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Veldig mange menn er veldig gode på å beskytte fritiden sin og ikke holde alt mulig av plikter og planlegging og oversikt i privatlivet i hodet til enhver tid. 

Eksempel barn: Min mann vet ingenting om klær, sko, utstyr. Han kan ta barnet fra barnehagen uten yttertøy eller sko, uten tanke for at vi skal sykle til bhg neste dag, eller om noe yttertøy trengs i helgen. Å sjekke om det er tilsølt tøy som skal hjem et helt utopi. Han har aldri på 5 år tenkt tanken om det er noe tøy som bør vaskes og være tørt før bhg eller før ferieturen, aldri lurt på om penskoene passer. Er jeg hjemme, vil han at jeg kler barnet om de skal en tur på lekeplassen. Han bruker ikke barnehagens nettportal. Han har aldri kjøpt et plagg. 

Hvis jeg blir påkjørt i morgen, ville han klart det. Han ville gått inn i barnebutikker og sportsbutikker, funnet en søt ekspeditrise, og fått henne til å anbefale alt som trengs for vintersesongen i barnehagen. Det ville blitt mye dyrere og mer fancy, og tatt mye mindre tid enn jeg bruker på planlegging, sjekk av alternativer og tilbud osv.

Til jul kan jeg bruke masse tid på å finne ut av alt som må gjøres, menyer, kaker, kattemat, snacks, baking, gjesters spesielle behov ved overnatting over flere dager , om det er servietter og nok dopapir, hva som trenger vask, at kjøleskap og fryser må tas, stryke linserviettene, hvilke blomster, osv. Hans liste over ting som må gjøres er lyslenker ute, juletre, gulvvask, rydding, gave til særkullsbarnet. Hvis han fysisk går i matbutikken og tar varehandelen etter detaljert og gjennomtenkt liste fra meg, presterer han å si at han måtte gjøre alt med handlingen. 

Hvis din ikke er lat, kan det kanskje jobbes inn at han skal sjekke en arbeidsliste daglig og krysse av etter utførelse, og at dere har rutine for å se sammen hva som er gjort/utestår/skal gjøre neste dag og av hvem. Ikke all planlegging må gjøres fra bunnen hver dag. Du vil sikkert ikke få han til å ta noe hovedansvar, men et bidrag som tilsvarer en akseptabel del av arbeidsbyrden. 

Anonymkode: 885f5...f8b

Takk for svar. 😊 

Sånn jeg forstår det så har dere en oppgavefordeling som fungerer? Trives du med dette og gjør mannen sine avtalte plikter?  

Hovedansvaret har jeg ingen problemer å ha, men jeg vil ikke ha hele ansvaret. Feks dette med klær er noe jeg ser for meg at jeg ville hatt ansvaret for, jeg er mer opptatt av detaljer og organisering. Tenker det er greit å fordele slik at man gjør det man er god på og kanskje misliker minst. Problemet her er vel at han ikke er særlig god på noen av disse tingene 🥴 Vil også nevne at han er veldig takknemlig for alt jeg gjør og klar over sitt problem. Han er vel så distre at det er glemt etter den hundrede samtalen om temaet. Om han hadde vært en utakknemlig dritt som ikke satt pris på det jeg gjør hadde jo valget vært mye enklere 😅

Dette med en lister var jo kanskje en ide, jeg kan undersøke om det finnes noen apper som vi kan prøve. 

Jeg synes egentlig at dette er et så idiotisk problem, får lyst å filleriste mannen til tider. Tenk å gå fra hverandre på grunn av dette når vi ellers har det så bra sammen 🤦‍♀️🤦‍♀️

Anonymkode: b2631...03e

[AnonymBruker]

Min er litt sånn, løst på følgende måte: vaskehjelp som han må betale og robot støvsuger og robot gressklipper. Dekkskift betaler vi andre for å ta… I tillegg må han tåle og behandles som en av barna, han velger det jo selv. Dvs det blir mast på og kjeftet på på linje som tenåringen. 
 

Det er ikke verdens undergang, kanskje alle er slik, kanskje det ikke bør gjøre noe; men det er fryktelig slitsom og irriterende. Jeg blir altså så forbanna på at det er mulig og være så tafatt! Du må passe på å beholde vettet og inngå avtaler han ikke kan bryte. Det er nok for de aller fleste med de faktiske barna, man trenger ikke en slik «mann» på toppen 

Anonymkode: 150e1...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette var kilde til konflikt i mange år i mitt forhold. Til jeg innså at det ikke kom til å snu. Jeg kom alltid til å være den som hadde kontroll. Dels fordi jeg hadde et stort behov for det, og dels fordi jeg hadde en standard som det var dårlig gjort å forvente av han (som en over her skrive - stryke linservietter til jul). 

Ting går selvfølgelig også rundt om jeg er på jobbreise, eller er syk. Men det blir gjerne til å bestille take-away i det man kommer at det er middagstid, å oppdage at det er tomt for toalettpapir i det man sitter på do, at man heller lever uten utelys enn å ringe elektriker, at svigermor ikke får blomster på bursdagen sin, at "jeg har vasket kjøkkenet" betyr ca 70%... Han er happy med alt dette, men for meg er det uholdbart, og da er det egentlig greit at jeg tar det tredje skiftet, da det er min standard som gjelder. 

Så jeg planlegger alt, men setter så opp lister til han, og delegerer jobb. Han har en stor arbeidskapasitet, og jeg må aldri mase. Han må bare vite hva som skal gjøres, så er han strålende fornøyd. Har jeg det travelt sier han ingenting på at han gjør 90% av alt praktisk den uka. 

Og jada, sikkert noen som sier at de ikke orker. Men alternativet vårt er krangling. Dette er en løsning som fungerer utmerket, for oss. 

 

Anonymkode: 849f5...9e7

Jeg tror kanskje noe tilnærmet dette kan være en eventuell løsning for oss. Jeg må kanskje bare innse at det er slik han er, delegere oppgaver og være administrerende direktør i huset. Det er bare det at jeg ikke klarer å innfinne meg med det.

Forskjellen her er at mannen min ikke har så stor arbeidskapasitet, han blir fort lei og overveldet enkelte dager 😐 Jeg får bare lyst til å si "suck it up". Slik er livet. Spesielt på ting angående bilen eller uteområde må jeg mase. Støvsuging osv gjør han som regel med en gang jeg spør, for det tar ikke så lang tid. Han vil bare ha det bedagelig og jeg tror han synes praktiske gjøremål og plikter er et ork.

Anonymkode: b2631...03e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Min er litt sånn, løst på følgende måte: vaskehjelp som han må betale og robot støvsuger og robot gressklipper. Dekkskift betaler vi andre for å ta… I tillegg må han tåle og behandles som en av barna, han velger det jo selv. Dvs det blir mast på og kjeftet på på linje som tenåringen. 
 

Det er ikke verdens undergang, kanskje alle er slik, kanskje det ikke bør gjøre noe; men det er fryktelig slitsom og irriterende. Jeg blir altså så forbanna på at det er mulig og være så tafatt! Du må passe på å beholde vettet og inngå avtaler han ikke kan bryte. Det er nok for de aller fleste med de faktiske barna, man trenger ikke en slik «mann» på toppen 

Anonymkode: 150e1...7e4

Vi har robotstøvsuger og betaler for dekkskift. Men han må fortsatt minnes på at nå må dekkene skiftes. Tror det har skjedd en gang at han har gjort det uten at jeg har mast. En vinter byttet han ikke dekk før det frøs til is og det var spinnglatt ute, da ble jeg skikkelig irritert for jeg synes det var skummelt å kjøre (jeg skulle på tidligvakt og måtte bruke bilen). Men det brydde han seg ikke om, for det gikk jo fint! 🤦‍♀️ 

Jeg er veldig redd for å begå en tabbe å få barn med han, så går alt til helvete. Jeg prøver å venne meg til tanken om at jeg må gi han oppgaver og lister, men det er noe som skriker inni meg at det er feil. Tror spesielt om han ikke hadde kledd ungen skikkelig eller gitt mat hadde fått det til å koke over. Han er i utgangspunktet en smart fyr, men begynner jammen å lure når han er så forbanna inkompetent på voksenlivet. Hvordan blir de sånn? Vanskelig å tro at eg voksent menneske kan være så tafatt. Ble litt irritert her på slutten kjenner jeg 😐

Anonymkode: b2631...03e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tror kanskje noe tilnærmet dette kan være en eventuell løsning for oss. Jeg må kanskje bare innse at det er slik han er, delegere oppgaver og være administrerende direktør i huset. Det er bare det at jeg ikke klarer å innfinne meg med det.

Forskjellen her er at mannen min ikke har så stor arbeidskapasitet, han blir fort lei og overveldet enkelte dager 😐 Jeg får bare lyst til å si "suck it up". Slik er livet. Spesielt på ting angående bilen eller uteområde må jeg mase. Støvsuging osv gjør han som regel med en gang jeg spør, for det tar ikke så lang tid. Han vil bare ha det bedagelig og jeg tror han synes praktiske gjøremål og plikter er et ork.

Anonymkode: b2631...03e

Ja, mas dreper mye av følelsene for mannen... Og det å gå og spørre hele tiden. Slik var vi før. Som eksempel var jeg først irritert på at han ikke så at badet trengte en vask, så begynte jeg å mase, han var positiv, men så ble det utsatt, og så glemt. Og så smalt det fordi vi gikk inn i helgen med et bad som virkelig var på overtid. Nå har han i sin elektroniske liste at badene skal vaskes senest fredag hver uke, og det skjer, så både mas og krangling er eliminert. 

Vi har et system der vi i stor grad er sammen om ting, selv om jeg i utgangspunktet er hjernen bak planene. Vi har elektronisk handleliste, og elektronisk liste over ting som må gjøres i løpet av uka. Vi har også elektronisk kalender, der absolutt alt legges inn. Nå og da setter vi på god musikk, og så tar vi en 1-2 timers økt i huset sammen. Tilsvarende setter vi av tid en søndag til å rydde ned hagen for sesongen. Hver søndag snakker vi gjennom uka, fordeler oppgaver, og ser over kalenderen. 

Men jeg har nok et annet utgangspunkt, min har som nevnt arbeidskapasitet. Han behøvde bare struktur. Og så blir han nok litt motivert av de elektroniske listene, der ting forsvinner når han tikker de ut 😅 

Anonymkode: 849f5...9e7

[Knots]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Veldig mange menn er veldig gode på å beskytte fritiden sin og ikke holde alt mulig av plikter og planlegging og oversikt i privatlivet i hodet til enhver tid. 

Eksempel barn: Min mann vet ingenting om klær, sko, utstyr. Han kan ta barnet fra barnehagen uten yttertøy eller sko, uten tanke for at vi skal sykle til bhg neste dag, eller om noe yttertøy trengs i helgen. Å sjekke om det er tilsølt tøy som skal hjem et helt utopi. Han har aldri på 5 år tenkt tanken om det er noe tøy som bør vaskes og være tørt før bhg eller før ferieturen, aldri lurt på om penskoene passer. Er jeg hjemme, vil han at jeg kler barnet om de skal en tur på lekeplassen. Han bruker ikke barnehagens nettportal. Han har aldri kjøpt et plagg. 

Hvis jeg blir påkjørt i morgen, ville han klart det. Han ville gått inn i barnebutikker og sportsbutikker, funnet en søt ekspeditrise, og fått henne til å anbefale alt som trengs for vintersesongen i barnehagen. Det ville blitt mye dyrere og mer fancy, og tatt mye mindre tid enn jeg bruker på planlegging, sjekk av alternativer og tilbud osv.

Til jul kan jeg bruke masse tid på å finne ut av alt som må gjøres, menyer, kaker, kattemat, snacks, baking, gjesters spesielle behov ved overnatting over flere dager , om det er servietter og nok dopapir, hva som trenger vask, at kjøleskap og fryser må tas, stryke linserviettene, hvilke blomster, osv. Hans liste over ting som må gjøres er lyslenker ute, juletre, gulvvask, rydding, gave til særkullsbarnet. Hvis han fysisk går i matbutikken og tar varehandelen etter detaljert og gjennomtenkt liste fra meg, presterer han å si at han måtte gjøre alt med handlingen. 

Hvis din ikke er lat, kan det kanskje jobbes inn at han skal sjekke en arbeidsliste daglig og krysse av etter utførelse, og at dere har rutine for å se sammen hva som er gjort/utestår/skal gjøre neste dag og av hvem. Ikke all planlegging må gjøres fra bunnen hver dag. Du vil sikkert ikke få han til å ta noe hovedansvar, men et bidrag som tilsvarer en akseptabel del av arbeidsbyrden. 

Anonymkode: 885f5...f8b

Hjelp. Det er ikke mannen min du er gift med vel? 🤣

[AnonymBruker]

Hvis dette plager deg nå, vil det bli verre når dere får barn. Da blir byrden ved logistikken betydelig større. Ikke kan man gi f heller, fordi det vil gå utover barnet som ikke får gått i bursdagen, som møter opp uten tursekk eller kostyme på karneval. 
 

Anonymkode: 6932f...22b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det du sier er helt sant, desverre. Bortsett fra en ting: samboeren min er ikke en som forventer noenting, han hadde aldri verken forventet eller krevd at jeg hadde laget middag i feks permisjon. Han er veldig snill og er ikke vanskelig å be. Som jeg skrev, ber jeg han om å støvsuge eller lage middag så gjør han det gladelig. Problemet er at det ikke skjer uten at jeg må gi en beskjed om at det skal skje. Det er jo nettopp det som er hovedproblemet her.

Jeg hadde trivdes bedre med vasking, planlegging, matlaging og organisering om han bare hadde klart å utføre sine avtalte oppgaver uten mas fra meg. Litt interesse i husholdningen hadde heller ikke skadet. Han er en laidback type, er det ikke middag så bestiller han middag. Om jeg ikke gidder husarbeid en dag så er ikke det noe han henger seg opp i. Han kan også spør når han ser at jeg holder på om det er noe han kan hjelpe med. 

Det hadde heller ikke skadet om han hadde overrasket med nyvasket hus i blant eller gjort andre ting på egen maskin. Det skjer jo nå, men det er ytterst sjeldent. Han sliter veldig med dette selv, og han er veldig fornøyd når han føler at han mestrer disse tingene. Problemet er at det varer så kort. 

Anonymkode: b2631...03e

Når du går hjemme hele dagen "og har fri" så skal du se at han plutselig forventer at det skjer litt mer på den tiden du er hjemme. Disse trådene dukker opp hver bidige dag omtrent, mennene som var så flotte før de fikk barn, kommer slitne hjem fra jobb til kone som har "bare vært hjemme" hele dagen, og så tørr de å forvente hjelp med baby eller husarbeid, hårreisende! 

Nei, jeg håper jeg tar feil altså, men jeg tror desverre ikke det... 

Anonymkode: e9f4c...188

[AnonymBruker]

Bare husk at alt arbeidet du alt står for, all planleggingen forblir, og det blir lagt på ørten oppgaver når baby kommer. Våkenetter, våkenetter med sykdom på baby eller mor - eller begge!, bleieskift ganger en million i timen, byss for søvn, kolikk, låsninger i kroppen, baby som kun sover i vogn med bevegelse, baby som kun sover i bæretøy, mating, matlaging fra scratch, hvis flaskebaby er det en million flasker å vaske i timen og så videre. Alt dette, i tillegg til oppgavene dere naturligvid allerede har, og dette er før barnehagetiden starter og lekegrupper, turngrupper, planleggingsdager, sykedager og så videre skal planlegges og utføres og så videre. 

Anonymkode: e9f4c...188

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har robotstøvsuger og betaler for dekkskift. Men han må fortsatt minnes på at nå må dekkene skiftes. Tror det har skjedd en gang at han har gjort det uten at jeg har mast. En vinter byttet han ikke dekk før det frøs til is og det var spinnglatt ute, da ble jeg skikkelig irritert for jeg synes det var skummelt å kjøre (jeg skulle på tidligvakt og måtte bruke bilen). Men det brydde han seg ikke om, for det gikk jo fint! 🤦‍♀️ 

Jeg er veldig redd for å begå en tabbe å få barn med han, så går alt til helvete. Jeg prøver å venne meg til tanken om at jeg må gi han oppgaver og lister, men det er noe som skriker inni meg at det er feil. Tror spesielt om han ikke hadde kledd ungen skikkelig eller gitt mat hadde fått det til å koke over. Han er i utgangspunktet en smart fyr, men begynner jammen å lure når han er så forbanna inkompetent på voksenlivet. Hvordan blir de sånn? Vanskelig å tro at eg voksent menneske kan være så tafatt. Ble litt irritert her på slutten kjenner jeg 😐

Anonymkode: b2631...03e

Han mestrer nok sikkert papparollen, men du kan ikke forvente nødvendigvis at alt er etter din standard. Barn overlever med feil klær, dårlig mat, måltider til andre tider, leggetider som går til helvete osv også, men en ting hadde vært totalt uakseptabelt! Og det er å sette barn i bil på sommerdekk med vinterføre! Da må jobben vike el altså og man får stå skolerett med lua i hånda og beklage, noe man kanskje kan ta lærdom av senere 

Anonymkode: 150e1...7e4

[AnonymBruker]

Menn klarer seg mirakuløst når det blir skilsmisse vanligvis. Da jeg var gift klarte mannen verken klesvask eller støvtørk. Nå er det null problem. Han har til og med kjøpt dobørste, som var et fremmedord da han bodde her.

Det er jo fordi det er lettvint å overlate alt det kjedelige til kona. De elsker oss ikke så mye at de vil ofre noe for å avlaste oss. 

Det blir verre med barn, det sier seg selv.

Anonymkode: d3a7b...a81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Menn klarer seg mirakuløst når det blir skilsmisse vanligvis. Da jeg var gift klarte mannen verken klesvask eller støvtørk. Nå er det null problem. Han har til og med kjøpt dobørste, som var et fremmedord da han bodde her.

Det er jo fordi det er lettvint å overlate alt det kjedelige til kona. De elsker oss ikke så mye at de vil ofre noe for å avlaste oss. 

Det blir verre med barn, det sier seg selv.

Anonymkode: d3a7b...a81

Dobørste, ja...

Han har et eget toalett som jeg ikke bryr meg med. Jeg er i det hele tatt aldri innom det rommet. En dag kom det et forsiktig spørsmål om vi hadde en dobørste liggende. Nei, det hadde vi jo ikke. Noen dager senere spurte han om jeg skulle innom IKEA (aner ikke hvorfor han trodde det var stedet for dobørster, mulig noe fra studietiden...). Nei, det skulle jeg ikke. Jeg forstod hva det gikk i, men bestemte meg så for å bare la han finne ut av det selv. Og vipps, plutselig en dag kom det ikke flere spørsmål. Jeg tittet innom rommet hans, og der stod det; en ny dobørste! 

Det sagt, ikke enig i ditt andre avsnitt. Ja, han er et surrehue når det gjelder logistikk og struktur, og er godt vant med at jeg ordner opp. Men jeg har aldri tvilt på hvor høyt jeg er elsket. Han gjør virkelig hva som helst for at jeg skal ha det bra - han trenger bare klar beskjed om hva det er😂

Anonymkode: 849f5...9e7

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du må ha en seriøs snakk med ham om hvordan oppgaver skal fordeles når dere får barn. Hvis forholdet ellers er bra slik du beskriver, så er det jo synd om dette skal føre til et brudd. Og med en evt. ny partner vil det garantert være noe annet som ikke er bra.  Slik er det bare.

Jeg har en mann som både kan vaske, rydde og er flink på kjøkkenet. Da vi ble sammen hadde han en strøken leilighet og laget gode middager fra bunnen av. Men 5 år og 2 barn senere er det jeg som tar det meste av husarbeidet. Han gjør lite om han ikke blir bedt om det. Det startet da jeg var i mammaperm og han hadde mye å gjøre på jobb. Da ble vi enige om at jeg skulle ta det meste av husarbeidet. Det gikk fint siden vi hadde en enkel sovebaby. Etter permisjonen har denne ordningen bare fortsatt. Jeg misliker dessuten å mase og er nok også litt kontrollfreak som trives med å gjøre ting på min måte. Tror dette gjelder mange kvinner, så har nok også mye av skylden selv for at det har blitt slik.
Til gjengjeld gjør min mann alt arbeid relatert til hage, vedlikehold av hus, garasje og bil. Samt innkjøp av ved, blomster til hagen, bortkjøring av boss, salg av ting på Finn, osv… Men uansett er det de daglige repeterende oppgavene som er mest slitsomme i hverdagen. Min mann kommer aldri på å sjekke om regntøy fra barnehagen er vått og må tørkes, eller om det er karneval eller turdag. Jeg har girt litt opp å endre dette, og ser frem til ungene blir så store at det blir mindre av slike oppgaver.

Anonymkode: 4c43d...e80

[AnonymBruker]

At kvinner har et slags kontrollbehov er blitt en fin unnskyldning for at menn ikke tar ansvar. Hadde menn tatt litt av kontrollen hadde vi ikke hatt dette behovet, det bunner kun i at vi ikke kan slippe - fordi da går det meste ad dundas. 

Anonymkode: d3a7b...a81