Er det greit å ikke ta i mot beklagelse?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Du virker smålig og umoden, get over it. Mest sannsynlig så er det sannhet i det som ble sagt siden du reagerer så voldsomt.

Anonymkode: 33996...660

For noe tull. Selvfølgelig reagerer man når man har levd så tett på alkoholisme og blir beskyldt for å selv være alkoholiker når man tar bilde av et glass rødvin. Hvordan hadde du selv tatt det? Ledd det bort og takket for omtanken? 

Anonymkode: b87bf...9ac

[Gjest 07.27]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Du virker smålig og umoden, get over it. Mest sannsynlig så er det sannhet i det som ble sagt siden du reagerer så voldsomt.

Anonymkode: 33996...660

Det er en enorm logisk brist å anta at en voldsom reaksjon er synonymt med at man egentlig fortjener de anklagene som kommer.

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig greit, og opp til deg. 

Alle kan være uheldig med ordvalg, toneleie osv - noen kan være uheldig i sine meninger også. Noen ting bør ikke sies høyt, men plumper ut likevel. Jeg mener man må tåle litt i gode vennskap, men at man kan si unnskyld, prate om det og være tilgivende. Jeg aner ikke hva hun sa, men det høres ut som om hun påpekte noe ved deg som du ikke tålte å høre. Jeg tror hun tråkka feil i salaten, uten å mene det.

Gikk hun inn for å såre deg? Gjøre deg vondt? Mente hun det hardt og kaldt? Var det en krangel, hvor "alt" kommer ut, sant eller ikke? 

Jeg er skrudd sammen på en helt annen måte enn deg, tror jeg. Med mindre hun gikk inn for å såre deg, ikke i en krangel hvor de fleste blir urimelige, så ville jeg tilgitt. Ikke dermed sagt at jeg ville godtatt det hun sa, ikke dermed sagt at jeg ville fortsatt vennskapet som om alt er bra. Men jeg ville tatt imot beklagelsen, men forklart videre at jeg ikke ønsker mer med henne å gjøre. Jeg ville sannsynligvis bare ha trengt litt tid på å komme over det, så ferdig med saken. Så lenge hun er genuint lei seg for hva hun sa, selvfølgelig. Jeg tilgir, jeg liker å tilgi. Jeg vil ikke miste et godt vennskap fordi jeg ikke tåler en sårende kommentar.
Jeg er tolerant for hva som kommer ut av munnen i en krangel. Da blir jeg også urimelig. Men saken må prates om, man må si unnskyld og ordnes opp i.

Hvorfor så hatefull og lite tilgivende, tolerant og lukka? Det må være tungt å være en slik person, tenker jeg. Men som jeg skrev øverst: du er selvfølgelig i din fulle rett til å gjøre som du vil.

Anonymkode: 65d85...d8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kontekst;

Min mor gikk bort etter flere år med misbruk, men vi hadde et greit forhold men med vonde utfordringer og barndomsminner for meg.

Jeg har stått på og fått et godt liv med mann, barn, utdanning og jobb. Og aldri hatt problemer med rus.

Møtte denne damen først i begravelsen.

Hatt en del kontakt med henne etterpå.

Jeg hadde lagt ut et bilde av et lite glass rødvin og da kommenterte hun under og sendte meg en lang melding med linker til avrusing etc.

Hun påstod også hun kunne se at jeg var arvelig belasted og kom til å ende opp som min mor om jeg ikke lot Gud komme inn i livet mitt.

Anonymkode: 29ee2...870

Haha, kutt henne ut, du trenger ikke en gang å verdige henne et svar.

Anonymkode: 020aa...3e6

[AnonymBruker]

Kjære vene, hun antar at du har et arvelig rusproblem pga din mor og driver misjonering i tillegg.

Du er vel den første til å være obs på eventuelle avhengighetstendenser selv etter det du har vært igjennom.

Jesus gjorde vann til vin, helt sikkert ikke alkolfri...

Gi henne beskjed om uakseptabel mistenkeliggjøring og religiøs misjonering, og så kutter du henne ut.

Anonymkode: 25c2c...0f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er selvfølgelig greit, og opp til deg. 

Alle kan være uheldig med ordvalg, toneleie osv - noen kan være uheldig i sine meninger også. Noen ting bør ikke sies høyt, men plumper ut likevel. Jeg mener man må tåle litt i gode vennskap, men at man kan si unnskyld, prate om det og være tilgivende. Jeg aner ikke hva hun sa, men det høres ut som om hun påpekte noe ved deg som du ikke tålte å høre. Jeg tror hun tråkka feil i salaten, uten å mene det.

Gikk hun inn for å såre deg? Gjøre deg vondt? Mente hun det hardt og kaldt? Var det en krangel, hvor "alt" kommer ut, sant eller ikke? 

Jeg er skrudd sammen på en helt annen måte enn deg, tror jeg. Med mindre hun gikk inn for å såre deg, ikke i en krangel hvor de fleste blir urimelige, så ville jeg tilgitt. Ikke dermed sagt at jeg ville godtatt det hun sa, ikke dermed sagt at jeg ville fortsatt vennskapet som om alt er bra. Men jeg ville tatt imot beklagelsen, men forklart videre at jeg ikke ønsker mer med henne å gjøre. Jeg ville sannsynligvis bare ha trengt litt tid på å komme over det, så ferdig med saken. Så lenge hun er genuint lei seg for hva hun sa, selvfølgelig. Jeg tilgir, jeg liker å tilgi. Jeg vil ikke miste et godt vennskap fordi jeg ikke tåler en sårende kommentar.
Jeg er tolerant for hva som kommer ut av munnen i en krangel. Da blir jeg også urimelig. Men saken må prates om, man må si unnskyld og ordnes opp i.

Hvorfor så hatefull og lite tilgivende, tolerant og lukka? Det må være tungt å være en slik person, tenker jeg. Men som jeg skrev øverst: du er selvfølgelig i din fulle rett til å gjøre som du vil.

Anonymkode: 65d85...d8e

Leste du egentlig hva som ble gjort?

Hadde også blitt såret, TS! For et naut! 

Anonymkode: e5d33...1a8

[AnonymBruker]

Klassisk kristen, hun venninnen der. Allslags stygge ting sier de og gjemmer seg bak at de ønsker bare det beste for deg, nemlig frelse🙄

Anonymkode: f8035...42a

[AnonymBruker]

Ai ai ai, først være snill og innynde seg som en venninne. Så prøve å gi deg skamfølelse om noe som ikke er sant, og som er beint fram en stygg ting å si til et barn av en misbruker. Og SÅ skal hun gi deg 'løsningen' på dette ikke-eksisterende problemet ditt med alkohol ved å oppfordre deg til å bli med i en religion?

Løp for faen! Høres nesten ut som langsiktig planlegging av sekt-rekruttering. Bli venner (love-bombing), gi dem skamfølelse (negging), tilby svaret (tilfeldigvis deres religion).

Kondolerer med tapet av din mor, selv om det er en stund siden. Fint å høre at du har klart deg kjempefint i livet. Det er ikke slik for alle oss som vokser opp med rusavhengige. Du bør være stolt av deg selv, og holde deg unna folk som bruker din mors lidelse til å manipulere deg.

Anonymkode: 2a3b8...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Leste du egentlig hva som ble gjort?

Hadde også blitt såret, TS! For et naut! 

Anonymkode: e5d33...1a8

Nei, dessverre. Jeg svarte kun utfra HI. Jeg står fremdeles med noe av det jeg skrev, men...

GUD? Skal hun drive og preike om sånt noe, så send henne til helvete. Sånt stopper enhver tilgivelse.

Anonymkode: 65d85...d8e

[Hunmedham]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hatt en del kontakt med henne etterpå.

Jeg hadde lagt ut et bilde av et lite glass rødvin og da kommenterte hun under og sendte meg en lang melding med linker til avrusing etc.

Hun påstod også hun kunne se at jeg var arvelig belasted og kom til å ende opp som min mor om jeg ikke lot Gud komme inn i livet mitt.

Dette er jo bare dumt. Velment på en klønete og ubehjelpelig måte, naturligvis. Men likevel så dumt at du ikke trenger å bruke sterke følelser på det.

Legg de vonde følelsene til side og le overbærende av det. Jeg antar at du overhodet ikke har noe rusproblem, men har en vanlig og greit forhold til en vinglass. 

Deretter synes jeg at du skal prate med henne. Du kan fortelle henne at du slett ikke har noe rusproblem, og at hennes syn på at et vinglass eller to er ensbetydende med ulykke og genetikk er ganske sært. Si at du ble litt sjokkert over henne og at du lurte på om dere kunne være venninner. Og så må du fortelle henne at det er hun som har et uvanlig og sært syn på verden.

Hvis du gidder, vel å merke. Det virker som om dere ikke har noe langvarig venninneforhold. Så hvis du vil kutte henne ut gjør du det. Men gjør det på en bra måte. Ikke kom på defensiven, la henne forstå at du synes at det er hun som er rar, og hvis du går videre uten henne gjør det etter å ha ryddet i dialogen. Ikke gjem deg, ikke trekk deg unna. Plutselig møter du henne på gaten.

[AnonymBruker]

Hun har misforstått innlegget ditt.

Du misforstår henne.

 

Er det rart ensomhet er nærmest en folkesykdom i dag, når man kutter ut folk fra sine liv over en lav sko? 

 

#krenka

Anonymkode: 47fb8...187