Gå til innhold

Tenk å ikke ha en eneste venn,absolutt ingen som bryr seg?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Da ville jeg tenkt grundig gjennom hvorfor det hadde blitt sånn og om det var noe jeg burde gjort annerledes. Deretter ville jeg sett på om det var mulig å reparere noe gamle vennskap og samtidig gjort tiltak for å få noen nye venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

youcancallmejune skrev (2 timer siden):

Da ville jeg tenkt grundig gjennom hvorfor det hadde blitt sånn og om det var noe jeg burde gjort annerledes. Deretter ville jeg sett på om det var mulig å reparere noe gamle vennskap og samtidig gjort tiltak for å få noen nye venner.

Eneste grunn er at jeg ikke alltid møtte opp når jeg ble invitert. Pga tidligere sosial angst pga isolasjon. Men dette kan vel tilgis?!?
Ellers alltid hyggelig når vi møttes.  
 

 

Denne siste venninna har jeg ikke møtt på et par år. Så er på ingen måte intens. 

Anonymkode: 1aaac...aea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Eneste grunn er at jeg ikke alltid møtte opp når jeg ble invitert. Pga tidligere sosial angst pga isolasjon. Men dette kan vel tilgis?!?
Ellers alltid hyggelig når vi møttes.  
 

 

Denne siste venninna har jeg ikke møtt på et par år. Så er på ingen måte intens. 

Anonymkode: 1aaac...aea

Nei, det er ikke så veldig mange som er så rause at de gidder å være venn med en som stadig avlyser  og ikke møter opp til avtaler over tid.  For hver gang du ikke møter opp  så gir du et sterk signal om at du ikke ønsker å tilbringe tid samme med vennene dine. De har sikkert hatt en følelse av å bli oversett og det tar ofte fort knekken på et vennskap .

 

Anonymkode: 59469...13e

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en av livets realiteter, ingen skylder deg noe som helst. Hvis du vil ha et sosialt liv må du ut og skape det selv. Da vil du få venner. Det er ingen som komme for ringer på døra di for alle har nok med seg og sitt og hvis de tenker på deg så regner de nok bare med at du ordner opp for deg selv for det gjør alle andre. Så du må ut på livet for at folk skal vite om deg. 

Anonymkode: 6b0c9...e3b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 7.9.2021 den 14.58):

Enten har man det eller ikke. 
 

Se på de som har en gjeng de er med. 
De har faen meg hatt gjengen siden barneskolen. Det gjelder alle jeg vet om. 
 

Hilsen en som ikke har kontakt med noen. 

Anonymkode: 23190...032

Jeg derimot tenker at de tydeligvis ikke har utviklet seg noe særlig siden barneskolen, og synes synd på dem.

AnonymBruker skrev (På 7.9.2021 den 15.05):

Jepp dette er helt sant. Blir så misunnelig på at de alltid stiller opp for hverandre,gjør gøye sosiale ting, både med og uten unger. Roser hverandre opp i skyene osv.  Ønsker så inderlig dette selv. 

Anonymkode: 1aaac...aea

Men du ønsker kun dette fra de gamle vennene dine, som ikke liker deg lenger, og gidder ikke å legge to pinner i kors for å få nye venner?

Du etterspør egentlig ikke venner, men vil ha innpass i akkurat denne spesifikke vennegjengen (som virker utrolig klein og overfladisk med alt skrytet sitt på sosiale medier, hvem i all verden holder på sånn? Cringe…)

 

AnonymBruker skrev (På 7.9.2021 den 19.12):

Kommer meg ingen steder pga jeg ikke har bil.  Vil se annet enn bostedet men kommer ikke noen sted uten å ringe mine foreldre og be de kjøre meg rundt. Orker ikke gjøre meg avhengig av de for å gjøre noe. Da blir jeg bare sittende hjemme og går en og annen tur. Hater plassen jeg bor. Har ikke andre valg uten å ville gå nærmere inn på det(ingen sykdom). 

Har ikke sett annet enn hjemplassen hele jævla sommeren. Ikke den første. Opplever aldri noe gøy. Tror hvem som helst hadde tørnet og blitt bitter. 
 

Takk for forslagene😊
 

Anonymkode: 1aaac...aea

Vanskelig å forholde seg til at det er helt umulig for deg å flytte fra et sted du hater, ikke har venner, ikke har jobb etc. Med mindre du har et barn du har delt omsorg for.

 

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Eneste grunn er at jeg ikke alltid møtte opp når jeg ble invitert. Pga tidligere sosial angst pga isolasjon. Men dette kan vel tilgis?!?
Ellers alltid hyggelig når vi møttes.  
 

 

Denne siste venninna har jeg ikke møtt på et par år. Så er på ingen måte intens. 

Anonymkode: 1aaac...aea

Jeg hadde kuttet ut noen som stadig brøt avtaler. 

Og i et hektisk liv med knapt med tid til alle venner, familie, hobbyer, barn, dyr etc, skulle det mye til at jeg hadde prioritert å bruke tid på en gammel venn jeg ikke hadde møtt på flere år.

Anonymkode: d17b7...35d

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg derimot tenker at de tydeligvis ikke har utviklet seg noe særlig siden barneskolen, og synes synd på dem.

Men du ønsker kun dette fra de gamle vennene dine, som ikke liker deg lenger, og gidder ikke å legge to pinner i kors for å få nye venner?

Du etterspør egentlig ikke venner, men vil ha innpass i akkurat denne spesifikke vennegjengen (som virker utrolig klein og overfladisk med alt skrytet sitt på sosiale medier, hvem i all verden holder på sånn? Cringe…)

 

Vanskelig å forholde seg til at det er helt umulig for deg å flytte fra et sted du hater, ikke har venner, ikke har jobb etc. Med mindre du har et barn du har delt omsorg for.

 

Jeg hadde kuttet ut noen som stadig brøt avtaler. 

Og i et hektisk liv med knapt med tid til alle venner, familie, hobbyer, barn, dyr etc, skulle det mye til at jeg hadde prioritert å bruke tid på en gammel venn jeg ikke hadde møtt på flere år.

Anonymkode: d17b7...35d

Fy faen så ondskapsfullt. Jeg sa fra og grunnen til jeg ikke ble med. Var ærlig om alt. Det var ikke for å være stygg mot de.

 

Og hun siste her ville møtes sa hun nylig. Ignorerer meg totalt. Sendte en hyggelig/nøytral melding. Det er en uke siden nå.  Ganske skuffende. Men aksepterer at de ikke bryr seg eller liker meg. Trist. 
 

Anonymkode: 1aaac...aea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kristin Gjelsvik lagde et innlegg på Instagram, sånn at folk kan finne nye venner. Ville bare tipse om det🤗

Anonymkode: eaf4f...3c2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

youcancallmejune skrev (På 20.9.2021 den 10.21):

Da ville jeg tenkt grundig gjennom hvorfor det hadde blitt sånn og om det var noe jeg burde gjort annerledes. Deretter ville jeg sett på om det var mulig å reparere noe gamle vennskap og samtidig gjort tiltak for å få noen nye venner.

Jeg er I en slik situasjon. 

Anonymkode: 453c2...353

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker at en ikke blir venneløs over natten. Mange har vært ensomme og venneløse i mange år. Grunnene kan være så mangt. Mobbing, psykiske vansker, usikkerhet, lav sosial kompetanse osv. En har selv ansvar for eget liv. En må selv gjøre en jobb for å få det bedre sosialt, og være en person folk har lyst å bli kjent med. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest hele tråden, og det er en ting som kommer klart frem og det er at du ikke har selvinnsikt på hvorfor du ikke har venner. Jeg oppførte meg også sånn i tenårene, men måtte faktisk innse at det var min egen feil. Å være negativ, bitter, utlevere, avlyse, sutre og bare snakke eller spørre andre om helse er mye mer enn folk flest gidder å deale med. Du må kanskje jobbe med hvordan du kommuniserer og hvordan du er sosialt, og det krever praktisk øvelse. Jeg måtte sette meg selv i masse ubehagelige situasjoner, var på lavterskeltilbud, hey girl, treningskurs og generelt møtte masse fremmede og bekjente. Jeg måtte endre innstilling og ikke minst slutte å synes synd på meg selv, være selvsentrert og forstå at mennesker er ikke kjipe. Mennesker orker bare ikke å ha venner/ bekjente som ikke gir dem noe positivt. Jeg har masse gode venner nå, og jeg har kuttet ut de som drar meg ned negativt (de fleste har mye til felles med yngre meg). Hvis du ikke er villig til å gjøre jobben så bør du i alle fall slutte å klage. Dette er ditt ansvar, ikke legg skylden på de gamle vennene dine. 

Anonymkode: d377c...560

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Nå har jeg lest hele tråden, og det er en ting som kommer klart frem og det er at du ikke har selvinnsikt på hvorfor du ikke har venner. Jeg oppførte meg også sånn i tenårene, men måtte faktisk innse at det var min egen feil. Å være negativ, bitter, utlevere, avlyse, sutre og bare snakke eller spørre andre om helse er mye mer enn folk flest gidder å deale med. Du må kanskje jobbe med hvordan du kommuniserer og hvordan du er sosialt, og det krever praktisk øvelse. Jeg måtte sette meg selv i masse ubehagelige situasjoner, var på lavterskeltilbud, hey girl, treningskurs og generelt møtte masse fremmede og bekjente. Jeg måtte endre innstilling og ikke minst slutte å synes synd på meg selv, være selvsentrert og forstå at mennesker er ikke kjipe. Mennesker orker bare ikke å ha venner/ bekjente som ikke gir dem noe positivt. Jeg har masse gode venner nå, og jeg har kuttet ut de som drar meg ned negativt (de fleste har mye til felles med yngre meg). Hvis du ikke er villig til å gjøre jobben så bør du i alle fall slutte å klage. Dette er ditt ansvar, ikke legg skylden på de gamle vennene dine. 

Anonymkode: d377c...560

Jeg må si meg enig i denne, ts.

Det er vanskelig å «lese» personer ut fra bare tekst, men det er bare den jeg har å gå etter i tråden din. Du minner meg om en eks-venninne, og hun var en skikkelig energityv. Alltid og i årevis snakk om seg selv og psykisk og fysisk helse, mennene hun ikke fikk eller som gikk i fra henne, sykdommer, gnåling om at verden var urettferdig, at hun ikke hadde noe å glede seg til osv. Det er ikke sikkert du gjør alt dette, men det er et eksempel på folk som man i lengden ikke orker å bruke tid på. 

Du skriver du skulle ønske at noen i det minste ringte og spurte hvordan du har det. Det forteller meg at du helst vil snakke om deg og dine plager. Hadde det ikke vært mye koseligere om noen ringte og ba deg på vinkveld eller piknik?

Min eks-venninne kunne, som deg, avlyse på ganske kort varsel, skikkelig irriterende for oss andre. Folk hadde f.eks kanskje ordnet barnevakt eller sagt nei til andre sosiale ting fordi de skulle treffe henne. Videre ville hun helst klage i fred, råd eller spørsmål om hva hun kunne endre på for å få det bedre avviste hun kontant, akkurat som du gjør her. 

Jeg har selv mistet venner, og vet det er vondt, men som alle andre skriver: du må ta tak i det, du må delta på ting du kanskje ikke tror er ideelle for deg, du må aktivt søke andre arenaer enn de kjente. De gamle vennene dine er borte, de kommer ikke tilbake, men verden er full av nye, potensielle venner. Og i alle vennskap: gi mer energi enn du tar.
 

Anonymkode: 1eded...2c2

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde starte med å bli min egen beste venn,funnet ut hva jeg interesserer meg for og gått ut og gjort de tingene. Når du har det bra med deg selv og gjør det du liker bildu tiltrekke deg andre som liker det samme etterhvert. Du må bare stole på det❤ En hund eller katt kan også være en veldig god venn å ha.

Anonymkode: 84894...e0c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

jeg ble født inn i alkoholisert hjem, helt sikkert en rød tråd. Det påvirket meg negativt å leve i det som barn og ung person over lengre tid. Og jeg måtte godta å bli mobbet og utfryst. 

Anonymkode: 453c2...353

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...