Utenfor i familien siden jeg ikke har barn

[AprilLudgate]

Hm.....

Jeg ville skrevet en OK melding på FB med alle søsken/foreldre som mottaker.

Forklar det du opplever: du skjønner det er tidkrevende med barn - og lettere å treffes når unger kan leke sammen.

Så har det blitt endel «passer ikke likevel», noe som jo kan skje.

Men - nå som du spør om å få være med på julefeiring - så får du beskjed om å være ALENE 🤷‍♀️ Hva i alle dager er dette for en dårlig innstilling?

En familie som hadde noe som helst omsorg ville jo sagt at det ikke er sengeplass, men vi prøver å ordne en madrass/gjesteseng - koselig å treffes til jul osv. 

Så avslutter du med at du følte dette virkelig ble en så tydelig oppvisning i hvor lite du prioriteres, at selv det å være alene på julaften er helt i orden.

Det tror jeg de blir flaue over å lese sort på hvitt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Da jeg leste første del av HI tenkte jeg at ja, det er sånn det er. Besteforeldre blir opptatt av barnebarn, og vi foreldre er bare med på kjøpet. 
Men resten av innlegget er ikke sånn det vanligvis er. Det er bare trist. 

Jeg ville satt meg ned og snakket med (eller skrevet brev/mail til) broren din. Forklar hvordan du har det, hva du opplever, og at det sårer deg. Sannsynligvis har de en annen opplevelse av det. Kanskje de tenker at du slipper unna de masete greiene, og at de møtes med ungene fordi barn ofte er lettere å underholde når de er flere. Jeg vet ikke.

Hvis du prøver, på en litt nøktern måte, uten at de forstår/vil endre, så kan du heller vurdere om det er bedre for din egen mentale helse å bryte med dem. 

Anonymkode: 42cac...546

 

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Joda, har vært der. Og er der delvis fortsatt. 

Har invitert til jul. For så å få beskjed om at de må se om de kan feire med barnebarna først. Om det ikke passer kan de komme til oss i stedet. 

Har vært med på planlegging av familietur. Som blir lagt til et sted som er umulig for meg å komme meg til, men praktisk for småbarnsfamiliene. Og jeg kunne jo sove på en klappseng i hytta, slik at barnefamiliene fikk soverommene. 

Får vippset en sum til jul, og til bursdag. Til barnebarna er det leker, og klær, kakebaking, og overflod. 

Hadde avtalt å komme ned til feriehuset i Frankrike. Men..når småbarnsfamilien meldte sin ankomst kunne vel jeg komme uka etterpå? eller bo på et hotell i nærheten? 

Det å ha en gruppechat der det legges ut bilde på bilde av ungene (koselig nok å følge med, også for meg). Det å se besteforeldrene tar screenshot på screenshot, hjerte på hjerte. Men om jeg legger ut noe, det er et bilde av oss, eller hunden, er det ikke en kommentar en gang. 

Vi satt ned foten. Sa fra at jeg ikke ville bli behandlet på den måten, da var alternativet mye mindre kontakt. 

Det viste seg heldigvis at det var korttenkthet. At de ikke forstod. At de "mistet hodet" når det kom til barnebarna. At de tenkte det bare var slitsomt for oss å bli inkludert. Men det har tatt en del runder med kommunikasjon. 

Det er fortsatt klossete. Men mye bedre. 

Så mitt eneste tips er: Si i fra. Men prioriter først problemstillinger, ellers går det ikke inn. Gaver er fortsatt som det er, snapchat får bare være, den kamelen svelger jeg. Og at ting må tilrettelegges barna, det forstår jeg. Men at min invitasjon til jul er "backup-planen", eller at vi alltid får de dårligste fasilitetene på besøk, det finner jeg meg rett og slett ikke i. 

 

Anonymkode: f7b3a...e7a

 

youcancallmejune skrev (19 timer siden):

Kjære vene, for en familie du har! De holder deg jo virkelig utenfor, og jeg skjønner veldig godt at du blir lei deg. Jeg tror jeg ville prøvd å få tatt en ordentlig prat med dem først. Forklar hvordan du opplever det og hvor utenfor du føler deg. Bryr de seg ikke da heller tror jeg det er bedre å kutte dem ut enn å utsette deg for dette igjen og igjen.  

 

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg er i samme situasjon; den eneste i søskenflokken uten barn. Det var noen år hvor jeg sørget over den annerledes og lavere posisjonen jeg fikk i familien. Det blir aldri så stas å ha meg på besøk som det er å ha barnebarna, og det klarer de ikke legge skjul på. Men heldigvis har jeg fått et godt og nært forhold til tantebarna, og der feiler jo familien til TS noe veldig.

TS: hva sier familien din når du snakker med de om det? Det er forståelig hvis du ønsker å kutte kontakten med de når de behandler deg sånn, men de bør jo få beskjed om hvorfor.

Anonymkode: 5b37b...b22

 

Fløff skrev (19 timer siden):

Hm.....

Jeg ville skrevet en OK melding på FB med alle søsken/foreldre som mottaker.

Forklar det du opplever: du skjønner det er tidkrevende med barn - og lettere å treffes når unger kan leke sammen.

Så har det blitt endel «passer ikke likevel», noe som jo kan skje.

Men - nå som du spør om å få være med på julefeiring - så får du beskjed om å være ALENE 🤷‍♀️ Hva i alle dager er dette for en dårlig innstilling?

En familie som hadde noe som helst omsorg ville jo sagt at det ikke er sengeplass, men vi prøver å ordne en madrass/gjesteseng - koselig å treffes til jul osv. 

Så avslutter du med at du følte dette virkelig ble en så tydelig oppvisning i hvor lite du prioriteres, at selv det å være alene på julaften er helt i orden.

Det tror jeg de blir flaue over å lese sort på hvitt. 

Takk for alle svar og råd 🥰
Jeg var veldig lei meg da jeg skrev første innlegg, men jeg har fått samlet meg mer nå. Jeg blir ikke alene i julen, har snakket med svigerfamilien, og der er det alltid plass til en ekstra ❤️ 
Jeg har ikke snakket med familien om hvordan jeg føler det, men jeg skal prøve. Jeg tror kanskje jeg har «overtenkt» dette litt, og at de antakeligvis ikke forstår at det føles sårt for meg. Jeg snakket med svigermoren min om dette, og hun ble lei seg på mine vegne, og mente at dette måtte bunne i en misforståelse. Hun ga meg litt å tenke på. Familien min vet at jeg og samboeren har prøvd en stund å bli gravid, men at det ikke går helt veien for oss. Det har vært et sårt tema, og ikke noe jeg har villet snakke om, så jeg har kanskje vært litt avvisende på akkurat det. I tillegg har jeg tatt over pappas bedrift, og siden han har jobbet omtrent døgnet rundt fram til han ble pensjonist, kan det jo hende at de tror jeg gjør det samme 🤷🏻‍♀️ Jeg skal snakke med broren min først, så kan han snakke med resten av familien om dette skulle vise seg å være en stor misforståelse. 

Anonymkode: d7e54...d74

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

 

 

 

Takk for alle svar og råd 🥰
Jeg var veldig lei meg da jeg skrev første innlegg, men jeg har fått samlet meg mer nå. Jeg blir ikke alene i julen, har snakket med svigerfamilien, og der er det alltid plass til en ekstra ❤️ 
Jeg har ikke snakket med familien om hvordan jeg føler det, men jeg skal prøve. Jeg tror kanskje jeg har «overtenkt» dette litt, og at de antakeligvis ikke forstår at det føles sårt for meg. Jeg snakket med svigermoren min om dette, og hun ble lei seg på mine vegne, og mente at dette måtte bunne i en misforståelse. Hun ga meg litt å tenke på. Familien min vet at jeg og samboeren har prøvd en stund å bli gravid, men at det ikke går helt veien for oss. Det har vært et sårt tema, og ikke noe jeg har villet snakke om, så jeg har kanskje vært litt avvisende på akkurat det. I tillegg har jeg tatt over pappas bedrift, og siden han har jobbet omtrent døgnet rundt fram til han ble pensjonist, kan det jo hende at de tror jeg gjør det samme 🤷🏻‍♀️ Jeg skal snakke med broren min først, så kan han snakke med resten av familien om dette skulle vise seg å være en stor misforståelse. 

Anonymkode: d7e54...d74

💔💔

Med tanke på at dere sliter med å få barn er jo bare situasjonen enda mer sår for deg, og DET burde de virkelig forstå.

Snakk med dem- vær helt ærlig om alt. 

Ikke tillegg dem intensjoner, men si hvordan dette fremstår ovenfor deg. 

Og legg til en «har forøvrig fått invitasjon av svigerforeldre som hadde plass til en til når jeg fortalte at jeg ikke hadde noe sted å være». 

Den burde gå inn i nøtta. 

[Gjest laPistola]

AnonymBruker skrev (På 24.8.2021 den 12.42):

Det må ligge noe mer i disse historiene. Ser to av dere skriver at dere blir utelatt, en av dere til og med i julen med beskjed om at det ikke er plass. Jeg tror ikke folk går inn for å være drittsekker, regner med de tror du har et annet sted å være. Kan aldri tenke meg at en familie kan kose seg vel viten om at en datter eller niese sitter mutters alene på julaften ene og alene fordi de avviste henne. Man har plass hvis man legger godviljen til. Hos oss ligger folk på madrasser på gulvet rundt omkring i jula, selvfølgelig skal den som ønsker få være hos oss. 

Jeg tenker det er dette her som et problemet: 

-dere er ikke flinke til å si fra, og går heller og er lei dere og føler dere utelatt istedetfor å si fra. Kanskje har dere tidligere uttrykt/familien tidligere erfart at du takker nei til å bli med på ting og at de derfor regner med at du ikke vil. Evnt de tenker at hvis du har lyst til å henge deg på så sier du fra

Anonymkode: 5fe1b...048

Tja.. har bechtrews så kan ikke ligge på en madrass på gulvet . Sjekket inn på det ene hotellet som finnes der de har flyttet til, men det ble avlyst fordi det de holdt steng i julen plutselig. Er ikke bare soveplasse, er også bordplass. I fjor måtte også foreldrene mine kjøre hjem kl 16 , fordi familien hans fra Sverige hadde invitert med seg venner så det var ikke plass rundt bordet. Det er ikke kjempe viktig for meg akkurat julaften, ikke så viktig at jeg ville sovet på madrass, men året i helthet. Ville heller kommet en dag gjesterommet var ledig, eller reist på ferie med de, eller at de besøkte mitt gjesterom. 

nei, jeg er ikke typen som sier ifra på den måten at jeg inviterer meg selv eller dukker opp når de har sagt at det ikke passe. Da har jeg det mye bedre i mitt eget gode selskap. Jeg er veldig god på og uttrykke meg. Tror problemet er at søster ikke er så god på det, og svoger er en dritt.