**Nødboka**

[Gjest Ninakanin]

Takk, det varmer så utrolig at dere tar dere tid til å si hva dere synes og tenker om dette her..

Er hos Sniglå, fikk nettopp en sånn "sjelen suges sammen av et vondt vakuum"-følelse. Tuslet bort til henne og sa "kan jeg få en klem..?".Hehe huff... Hun ble helt paff.

Når det gjelder RP så forstår jeg ham så inderlig godt.Hans erfaring med meg er at jeg er ei jente som er sammen med en fyr som jeg skal gifte meg med og som jeg ikke klarer å gå ifra selv om jeg vil, som sier masse ting men gjør noe helt annet, og ikke respekterer at han skal være i fred og sender mail og meldinger og hilsener gjennom folk (for det har jeg gjort de siste fire månedene, med varierende styrke/mengde), som styrer på og herjer med følelsene til folk.

Er det rart han legger på når jeg ringer?

Han tar jo bare vare på hjertet sitt. Han orker jo ikke å gå gjennom dette en gang til, for han er jo sikker på at jeg aldri kommer til å forlate eksen min. Det sa han jo selv, til K og L på festen for over en måned siden...

Åh som jeg savner latteren hans...

[Saeria]

Håper alt ordner seg til det beste for deg....det er jeg i grunnen sikker på at det gjør.

[Gjest Ninakanin]

Nå skal jeg en tur til byen,skal møte K.

Hvem vet hva sjebnen har i vente...

[Saeria]

Good luck, hun!

[Gjest Ninakanin]

Vi gadd ikke å gå ut allikevel. L var smådeppa og verken meg eller K har penger, og jeg skal jo reise i morgen.

Fikk god motakelse oppe hos Francis da, vi fikk et par øl og greier... Men vi gikk igjen, og henger litt på jobben nå. Jeg vil inn på nabopuben, men K vil ikke bli med..

Men hva skal jeg egentlig inn der for? Hva så om jeg treffer RP? jeg skal jo ikke ta kontakt med ham uansett...

[Gjest Ninakanin]

Er sliten og trøtt i kveld, lengter etter mitt eget sted, mitt eget krypinn.

Venter på at min søte snille grandiosa skal bli perfekt i osten, så jeg får i meg noe mat. Jeg driver og glemmer å spise hele tiden. Sånn som i dag. En liten calzone og en skive med brunost. Klokken er liksom snart halv to på natten...

Det blir en drit dag i morgen. Mye løping, stress.

Pakke både til meg selv og få med meg hunden.

Jeg er litt lei meg i dag.

Egentlig veldig lei meg.

Kjenner jeg er redd for å være alene, prøver febrilsk å finne noen å være med, noen å fylle tiden med, enten det er sms eller i virkeligheten.

For når jeg er alene kommer tankene...

Jeg har mistet ham, ikke sant..?

[Gjest Ninakanin]

Ehm okay dette er litt rart.

Jeg skulle egentlig skrive at nå er jeg sånn skikkelig deppings og vil bare komme over hele fyren.

Men når jeg logger på ser jeg plutselig at han er pålogget. Som borte, riktignok, men.. Jeg ser ham. Ergo, han har ikke blokket meg.

Så tenker jeg "hm.." og tester om jeg kommer inn på bildene hans på "my space".

Jepp, det gjør jeg.

Så enten har det vær noe klikk med msn, eller så har jeg faktisk vært blokkert og så har han avblokkert meg igjen.

Jeg vet ikke.

Jeg vet bare at han er pålogget nå, og at det sitrer merkelig i huden.

[Gjest Ninakanin]

Huff jeg er så teit!!

Har hatt en veldig god RP-dag, tenker at jeg har mye gøy i vente, at det er han som taper på dette her, og ikke jeg.

Så står jeg hjemme i leiligheten, driver og pakker så jeg er klar til båten som går klokken fem. Smiler til meg selv i speilet, tenker at "yey, du klarer deg dritbra!!".

Så kommer slaget i trynet fra ingenstedshen.

Radioen.

Okay, det er et halvt år siden sangen var poppis, allikevel bestemte Petre å spille akkurat denne sangen mens jeg står der og tenker self-coach-tanker til meg selv i speilet:

Chemical Brothers med Galvanize.

Det er selve *sangen*.

Det ble jo mange byturer, og maaange sanger som minner meg om den tiden, om RP. Men akkurat denne mente begge at var "vår"...

Vi kunne stå på hver sin side av nattklubben, og kom denne på høytalerene fant blikkene våre hverandres med en gang. Vi smilte lurt, strålte opp begge to, og banet seg vei mellom folkemengdene. Det var bare oss to. I hele verden. Tett sammen og full av gnister midt på dansegulvet.

Den kom på radioen den kvelden det var personalmøte, nemlig. I bilen hans, da vi kjørte opp mot festen. Vi hadde først kjørt hjem til ham, han skulle skifte. I baksetet satt M og så småsjokka ut, så jo energien som var i fremsetene. Så kom Galvanize på radioen, og RP fyrer opp volumet som hadde vært ganske lavt frem til da.

Vi synes begge at sangen er rå. Jeg gliser og sier "TENK da, TENK å ha sex til denne sangen her!! Wooohooo!"

Han ler av meg, men så kommer plutselig en ny heftig rytme, og han ler den deilige latteren sin med hodet bakover, og sier seg enig "Ja inni heeeeelvete så rått, hohohoho!"...

Etter det sitter vi bare og gliser til hverandre.

Jeg sier han har pene hender.

Det har han ikke hørt før.

men du har det, sier jeg.

han ser på hendene sine og smiler litt for seg selv...

M ser på oss, frem og tilbake, som han tenker "hvaaaa er det som skjer her?!".

Jeg bare stråler.

For jeg vet jeg fikk med meg RP på festen, jeg vet jeg skal være med ham hele kvelden.

Og jeg bare stråler....

Lite kunne jeg vite da om hva fremtiden hadde i vente.. At denne natten skulle jeg forelske meg. At denne natten mistet jeg litt av hjertet mitt.

Dumme radio...

[Gjest Ninakanin]

Nå er jeg hjemme hos mamma og pappa.

Hallo hallo for et emosjonelt nervevrak jeg er i dag..

Sniglå stakar skulle levere fra seg Felix til meg, da sto jo jeg i døra og hadde mascara alle veier og var en ny-ned-roet furie som hadde kranglet med mamma.

Det begynnte jo med galvanice tidligere i dag.

Og så fortsetter det med masse nydelige David Gray-sanger på iPoden da jeg var kommer meg ombord på Flaggruten. Jeg trodde det gikk fint, la ikke merke til hva som foregikk i bakhodet.

Ikke før jeg så ut vinduet og vi kjørte forbi en seilbåt...

Kjente tankene svirre. Ble helt gal. Sendte meldinger i hytt og pine, taklet ikke å være alene.

til slutt skrev jeg en til S...

Om at jeg håpte at han ikke prøvde å være god venn mot RP ved å si at jeg var bad news, at han burde holde seg borte fra meg. At jeg visste han verken likte eller respekterte det, men at jeg fremdeles hadde følelser for RP. Og at for å være ærlig var det stort sett på grunn av han jeg gikk ifra eksen. Og at tanken på at S sa onde ting om meg gav meg en "icky" følelse i magen..

Han ringte meg opp umiddelbart.

"Where did that come from, Nina?!" sa han med mild stemme.

Det var begynnelsen på en 40 minutter lang telefonsamtale, jeg knakk sammen to ganger, og klarte til slutt å puste ut og sette meg på plassen min igjen. Gjemte meg bort i gangen på båten da jeg kjente det ble for mye.

Jeg fortalte hvordan det var. At jeg trodde jeg skulle klare å komme over ham, men ikke fikk det til. Hvordan jeg valgte gutt for foreldrene mine, og ikke for hjertet. At det var dårlig samvittighet og press fra flere kanter som gjorde at jeg valgte eksen fremfor RP, og ikke følelser. At følelsene alltid har vært hos RP, helt siden jeg forelsket meg i ham 31 mars.

Jeg forklarte ham om at på lørdagen så sa jeg en haug med teite ting for å virke tøff, men at jeg egentlig ikke mente at jeg bare var ute etter gøy. At det bare var noe jeg sa... Og jeg skulle ønske jeg bare kunne få sagt til RP at dette ikke er som sist gang, men at jeg gikk rett hjem og gjorde det slutt den natten der, at jeg var ute av huset innen 15 minutter, og har bodd hos venner i nesten to uker nå, har funnet et nytt sted og bo og flytter i uken som kommer. Men at jeg ikke kommer nær nok til å fortelle ham dette, for han holder seg borte eller stenger meg ute.

Så på slutten av samtalen sa faktisk S at når han fikk RP på tomannshånd, så skulle han prøve å få sagt alt dette....

Så nå kan det jo faktisk hende at S sier til RP at jeg ikke valgte ut ifra hjertet men av press, at jeg ikke mente de tøffe tingene jeg sa på lørdag, og at jeg nå er singel helt på ordentlig...

Så jeg er litt shaky på hendene.

Kjenner at det er tøft å være hjemme. Nå har jeg vært med folk 24 timer i døgnet de to siste ukene. Ikke kunnet slippe løs noen som helst form for reaksjon, for jeg har ikke hatt noe sted å gjøre av meg. Jeg har mistet fotfestet et par ganger, sånn som det akutte behovet for klem hos Sniglå, eller Francis som så på ansiktet mitt at jeg holdt på å knekke sammen.

Men jeg har ikke kunnet kjenne etter på sorgen.

Ikke sorgen for RP fra gammelt av heller.

Så nå som jeg er hjemme får jeg reaksjoner for alt.

Sorgen over et forhold jeg trodde skulle vare evig som nå er slutt. Sorgen over at jeg valgte bort RP. Sorgen over å på en måte miste ham igjen. Sorgen over at Lille Lur må bo her hos foreldrene mine nå som han er så gammel... Sorgen over at jeg nesten helt sikkert må gi bort min lille engel Felix. Felix som skulle passe på meg...

Så jeg er jo en tikkenes bombe.

Sånn som da vi satt rundt bordet og spiste koselig kvelds, hadde stearinlys på bordet, eggerøre var laget, skikkelig koselig, meg, mamma, pappa og hun jeg er tante til som bor her nå.

Så begynner mamma og pappa å diskutere eksen sine ting som står i kjelleren, at de hadde tenkt på om de skulle kjøre disse tingene ut til enten faren eller moren til eksen.

Mens vi sitter og spiser.

Jeg har vært hjemme i to timer.

Jeg klikker jo.

Sier at mamma er så følelsesmessig lobotomert at det er skremmende, at det er fascinerende at hun kan sitte der og si hun er bekymret for at jeg har gått ned i vekt når samtaleemnet hennes gjør at det er rett før jeg spyr all maten min over hele bordet. Reiser meg opp så stolen nesten velter, og tramper ned i kjelleren til Felix.

Det satte unektelig en liten demper på kosestemingen på kjøkkenet.

Men jeg kom opp igjen, pappa hentet meg.

Så fortalte jeg alt sammen, hvor vanskelig det var, alt jeg har skrevet ovenfor fortalte jeg om, og at jeg er sliten sliten sliten...

søte godjenta mi, E, hun jeg er tante til, forsvarte meg:

"Ja for atte det var sånn da jeg så hvordan eksen pratet til Nina når jeg var der i sommer, da ble jeg sånn WHAAAT?! Så når jeg hørte det var slutt ble jeg kjempeglad!!! Og hun og RP passer driiiiiiiiitgodt sammen!!!"

Mamma i sjokk:

"Har du møtt RP!?!"

"Neeeeeeeeeeei..." sier E med oppgitt stemme, "..men du ser jo hvordan tante blir når hun prater om han!! Og hør hva hun forteller da, de passer jo perfekt!"

Disse ordene fra min 15 år gamle niese som sitter der på andre siden av kjøkkenbordet i mitt barndomshjem...de satte selvsagt igang tutingen igjen

Men jeg er rolig akkurat nå da, gleder meg til å sove her. Tror jeg kommer til å grine litt, men det er i kjelleren så det går fint.

Bare meg og Felix der.

[Arkana]

[Gjest Ninakanin]

Takk, den trengte jeg Arkana.

Jeg er helt...

Men jeg føler at dette nærmer seg noe... Enten en slutt eller en begynnelse..

Men jeg aner virkelig ikke hvilken reaksjon jeg kan forvente fra RP...

[Arkana]

Nei, livet skal visst ikke være så lett. Men det går bra likevel, uansett hva som skjer, ikke sant?

[Gjest Ninakanin]

Jada jeg overlever!

Må bare sørge ferdig, isåfall, hvis det kommer til det.

Ikke gå rundt med denne boblen inni meg, som kan sprekke når som helst.

Hvis det blir noe negativt ut av dette her, så kan jeg heller snu ryggen til det og jobbe meg gjennom det, og gå på date med en av disse fjottene bare for å fylle tiden min...

Rett og slett!

[Gjest seroxata]

jeg kunne sagt at jeg elsker deg, for det er ikke så langt unna

du er så herlig, og her kommer jeg med seroxatababbel for å trylle litt, hehe!!

Men seriøst, du er så herlig, og RP er en stor dust om han ikke ser hvor utrolig dum han er om han lar deg glippe mellom fingrene sine!

glad i deg

[Gjest Litjmæ]

Det årnar sig vennen

[Gjest gjest1]

Det årnar sig vennen

←

Enig med Litjmæ, jeg tror også dette kommer til å ordne seg til det beste.

[Gjest Xavia]

Jeg tror du trenger en klem:

Håper dagen i dag bli god!

[Gjest Ninakanin]

IIIIIIIIIIIIIIIIIK!!!

Han er pålogget på msn!!!!

Han er ikke "borte" heller, og iallefall ikke blokkert meg!!!!

Juhuuuuuuuuuuuu

Og sånn ellers har jeg det bare bra

[Ephemera]

Prøv å få til en kombinasjon av å kose deg og også gråte ut nå når du er hjemme hos foreldrene dine, ihvertfall i kjelleren. Sikkert godt å komme bort litt også, og få ting på avstand.

[Gjest Ninakanin]

Takk for støtte og råd, dere er helt supre hele gjengen!!!!

Høres nok teit ut, men jeg vet nesten ikke hva jeg skulle gjort uten dere.. Dere er som en sånn samvittighets-dings på skulderen eller noe sånn.

Jeg har vært i godt humør i hele dag

Mamma så på meg og sa jeg stråler, at hun ikke har sett meg se så godt ut på mange år!! "Vel" sa jeg med et lurt smil og pekte på pc'en, "RP er pålogget på msn, og han har ikke blokket meg! Juhuuu!".

Hun lo, og hun og E var enige om at jepp, han måtte være litt av en fyr siden jeg ble sånn.

Viste mamma et bilde, hun ble helt sjokka. Hun hadde av en eller annen grunn sett ham for seg som mørk. Men det er han jo aldeeeeles ikke

"Hm, han var jo riktig pen, Nina!"

Så viste jeg et bilde når han seiler, når hele ansiktet lyser for han koser seg.

Mamma utbryter og må se nærmere på skjermen "næh oh OJ! Han var jo riktig sjarmerende!!!!!"

Søte mamma..

Så jeg har det bra faktisk!!!