Min mann antagelig har et barn til

[moroklompen]

Maleficenta skrev (20 timer siden):

nå er det barbets beste som er viktigst ikke mannen til ts sitt beste

Jeg tenker at det ikke er barnets beste å leve på en livsløgn. Her hadde jeg som far tatt kontakt med mor og sagt jeg ønsker en dna test og så tatt det derfra uten å involvere barnet frem til resultatene foreligger. Klart det kan være en tilfeldighet at barnet ligner såpass mye på ts sin mann og barn men sjansen er vel med det ganske stor at han er faren når de faktisk hadde sex i ett aktuelt tidsrom.

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (23 timer siden):

nå er det barbets beste som er viktigst ikke mannen til ts sitt beste

Hvis du hadde lest innlegget mitt skikkelig, så var det nå faktisk barnets beste jeg også fokuserte på. 
"Å ikke minst tenåringen det gjelder. Hva om dette barnet føler at det ikke har noe til felles med den barnet har trodd var faren sin, men får bli kjent med sin biologiske far og de har kanskje masse til felles?

Hva med alle de nye relasjonene som kan skapes, mellom barnet og de nye søsknene? Tenk på alt barnet vil kunne gå glipp av der. Fremtidige nieser og nevøer? Å all annen familie som barnet aldri får bli kjent med."

Anonymkode: 457be...b2f

[AnonymBruker]

Jeg synes mannen skal ta kontakt med moten til barnet, og be om en dna-test av barnet. 
Barnet skal selvsagt vite sannheten, hvis det viser seg at biologisk pappa er en annen.

Anonymkode: 37a75...fcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.8.2021 den 22.45):

Jeg skjønner meg ikke på alle dere som sier bare la det gå.

La oss si at det hadde vært snudd litt rundt, og det var en kvinne som lurte på om dette kunne vært hennes barn? Hvor mange da hadde sagt at man bare skal la det gå?

Å ikke minst tenåringen det gjelder. Hva om dette barnet føler at det ikke har noe til felles med den barnet har trodd var faren sin, men får bli kjent med sin biologiske far og de har kanskje masse til felles?

Hva med alle de nye relasjonene som kan skapes, mellom barnet og de nye søsknene? Tenk på alt barnet vil kunne gå glipp av der. Fremtidige nieser og nevøer? Å all annen familie som barnet aldri får bli kjent med.

Jeg ville ha krevd å fått vite om det var mitt barn. Man kan da ikke bare la noe sånt gå.

Anonymkode: 457be...b2f

🤣🤣🤣 Hvordan skulke det gått til liksom? For å si det sånn; jeg har aldri vært i tvil om at jeg har vært gravid og født mine egne barn🤪

Anonymkode: ae3d4...183

[Million]

moroklompen skrev (10 timer siden):

Jeg tenker at det ikke er barnets beste å leve på en livsløgn. Her hadde jeg som far tatt kontakt med mor og sagt jeg ønsker en dna test og så tatt det derfra uten å involvere barnet frem til resultatene foreligger. Klart det kan være en tilfeldighet at barnet ligner såpass mye på ts sin mann og barn men sjansen er vel med det ganske stor at han er faren når de faktisk hadde sex i ett aktuelt tidsrom.

Ikke før resultatet foreligger? Testen må jo tas først. Hvordan hadde du tenkt å ta dna-prøven av tenåringen da, uten å vekke mistanke? En tenåring vet jo hvorfor man tar en celleprøve på innsiden av kinnet, for eksempel. Det er ingen måte å ta den på uten at tenåringen vil stille spørsmål om hvorfor. Skal de lyve da, og si det er for et eller annet tull?  

[AnonymBruker]

Hva er det med KG og livsløgner? 

- Skal jeg fortelle dama hans at han har vært utro? NEI!

- Skal vi fortelle barnet at det har en annen far? NEI!

Jeg er veldig for å fortelle sannheten, jeg da. Som andre også nevner, er det sannsynlig at sannheten uansett kommer for en dag, og det blir verre for alle parter jo lenger tid det går. Dette er tid som tenåring kan bruke til å bli kjent med faren og søsknene. Samtidig har han nok også behov for å fordøye ting, og jo senere han kommer i gang med det, jo senere finner han roen med det. Jo tidligere han får vite det, jo større er sannsynligheten for at han får en god/grei relasjon til den "nye" familien. 

Anonymkode: d8d85...0db

[AnonymBruker]

Det riktige her er jo å ta det med mor til barnet. Holde barnet utenfor, men være ærlig om at man har kvaler, hva om barnet finner det ut senere og vender alt raseri mot mor osv. Det vil jo være i hennes interesse at barnet vet sannheten.

Når det er sagt: jeg har en eks-samboer som har to døtre. Den ene er veldig lik min datter. Det er overhodet ikke sjanse for at han er far til min datter, da hun er født flere år etter at jeg så ham sist. Og jeg er selvfølgelig heller ikke mor til hans ene barn. Det kan forekomme at man ligner hverandre uten at man er i slekt. Men så lenge det er usikkerhetsmoment til stede vil det være i alles interesse at sannheten kommer for en dag. Det er ikke gøy å finne det ut via tilfeldigheter når man er 30.

Anonymkode: d14d2...f54

[tirben]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det er ikke gøy å finne det ut via tilfeldigheter når man er 30.

Anonymkode: d14d2...f54

Tror du det er "morsommere" å finne det ut når man er tenåring? 

Når man er tenåring har man masse hormoner som gjør at man har voldsomme humørsvingninger. Man kan være veldig høyt oppe og veldig lavt nede. Er det da riktig å fortelle han dette i den kanskje mest turbulente tiden i hans liv? Synes Vildanden var et godt eksempel.  Ble Hedvig lykkelig av å vite?  Tenk om gutten blir så ulykkelig at han tar livet av seg? 

Synes ikke det er riktig at sannheten må fram for en hver pris. Synes det er egoistisk av den potensielle faren å kreve det, og kanskje ødelegge guttens liv. 

 

[AnonymBruker]

Ville ventet til barnet er rundt 20.

Men jeg stusser litt på at han fortsatt har meldingene? Hvordan og hvor oppbevarte ham dem i minst 14 år? 

Anonymkode: 60000...856

[Kristin70]

Hvis mannen til ts skal gjøre noe må han ta kontakt med mor og fortelle hvorfor han tror at det er sitt barn. 

Vi vet jo heller ikke om det fakstisk er tatt en farskapstest og at det er bekreftet at mannen til mor faktisk er barnets biologiske far. Det å automatisk tro at mor har lurt noen er litt rart. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2021-8-9 den 21.44):

Lenge før jeg ble sammen med min mann hadde han et seksuelt forhold til en dame som sterkt ønsket seg barn. De brukte prevensjon «nesten alltid» (dumt av ham, ja). Hun hadde samtidig er lignende forhold til en annen mann. 
 

min mann var på den tiden ikke en mann som var klar for familieliv, den andre mannen hadde ting på stell. 
 

plutselig sluttet hun å ta kontakt med ham, og siden hun stort sett var pådriveren for forholdet fader alt ut. Om lag to mnd etter sist «møte» la hun ut en status på SOME der hun stolt fortalte at hun var gravid og at hun og den andre mannen gledet seg og var lykkelige. Min sendte henne melding og spurte om det var en sjanse for at barnet var hans. Hun svarte «det er 100% ikke ditt barn. Dessuten ville du ikke ha barn, og XXX er et bedre kort å satse på for meg å den lille, han har alt på stell» (Han har fremdeles meldingene). Etter dette har de ikke hatt kontakte men det plager ham at han enda ikke har fått 100% klarhet i dette. 
 

jeg tolker meldingen hennes slik at hun uten å vite satset på det beste kortet. 
 

Hun har en åpen SOME profil der hun tidvis legger ut bilder av barnet, og barnet er slående likt våre barn og min mann. Hun og den andre mannen er fremdeles sammen, og de ser lykkelige ut. Barnet er i tidlig tenårene. Vi vil ikke ødelegge det, men vi tror det er min mann sitt barn, både ut ifra termindato og utseendet. To av våre barn har en diagnose som er arvelig fra far, ikke en alvorlig diagnose, men likevel… det plager oss. Det er vanskelig å tro at han har et barn til, et barn vi ikke har kontakt med, men vi vil som sagt ikke ødelegge noe. Likevel er det vondt for ham. Vi vet heller ikke om den andre mannen visste at hun lå med min mann samtidig, men antagelig vet han ikke det. Vi bor i samme by, men ikke i umiddelbar nærhet. De har kun dette barnet, barnet har ingen søsken (annet enn evt. de barna min mann har med meg)
 

hva ville dere gjort? 

Anonymkode: 571c7...23c

Hva slags diagnose er det?

Anonymkode: 54c62...583

[AnonymBruker]

Husk at dette barnet også vil få rett på arv da 

Anonymkode: 90c49...f07

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

🤣🤣🤣 Hvordan skulke det gått til liksom? For å si det sånn; jeg har aldri vært i tvil om at jeg har vært gravid og født mine egne barn🤪

Anonymkode: ae3d4...183

Det har jo vært tilfeller hvor babyer har blitt byttet om på fødestua. Nå med mer og mer IVF og fertilitetsbehandling er vel tilsvarende "feil" at du får en annens egg innsatt i din livmor. 

Anonymkode: 7b2ed...dc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det har jo vært tilfeller hvor babyer har blitt byttet om på fødestua. Nå med mer og mer IVF og fertilitetsbehandling er vel tilsvarende "feil" at du får en annens egg innsatt i din livmor. 

Anonymkode: 7b2ed...dc0

Der kom du meg i forkjøpet, jeg skulle til å skrive det samme. Min datter ble unnfanget vha IVF. Så hver gang det har stått i media om forbyttede egg, så har jeg tenkt over at jeg faktisk ikke kan være sikker på at min datter er biologisk min. Men jeg kommer aldri til å sjekke det via DNA. For om hun ikke er min, så ønsker jeg ikke å vite det. 

Anonymkode: e4b28...643

[Familielykke]

On 8/9/2021 at 9:44 PM, AnonymBruker said:

hva ville dere gjort? 

Om han har mistanke om at han er far til barnet og det er med stor sannsynlighet at han er det så tar han en DNA test. Både barn og biologisk far har rett til og vite sitt biologiske opphav. Jeg syns også at han som muligens ikke er far til barnet også skal få ha rett til og vite om barnet er han sitt biologiske eller ikke. 

Endret 12. august 2021 av Familielykke

[Tuba]

Jaconandersen skrev (På 8/10/2021 den 22.26):

Dersom jeg hadde blitt lurt av ei kvinne, til å tro at et barn er mitt, som i virkeligheten ikke er det. Som i ettertid hadde blitt avslørt av en god samaritaner. Så hadde jeg forlatt moren og tilbydd barna å ha kontakt dersom de ønsker det. Mange her skriver om penger og lommebok, men det viser bare at de ikke helt forstod analogien min. Du bruker faktisk av livet ditt og får kanskje ikke barn selv, når du blir lurt på denne måten. Det er svært alvorlig.

For meg har ikke en illusjon noen verdi. Jeg ville ikke blitt trist fordi det ble avslørt, jeg ville blitt trist fordi det skjedde. Jeg ville blitt glad av at faktum ble avslørt, slik at jeg ikke lenger trengte å leve en løgn. Kanskje jeg da for første gang hadde fått en familie, noe jeg ikke hadde hatt med den første kvinnen.

Klart en er glad i barna og at en gjerne fortsetter å omgås dem. Etterhvert i hovedsak som venner.

Har du barn selv? Det virker ikke slik ut fra det du skriver.

 Det å få beskjed om at den du har trodd er ditt barn i over 10 år ikke er det er en enorm krise! Det vil knuse enhver god far fullstending. Jeg ville ikke ha visst hvis jeg var ham. Ja han er kanskje blitt lurt, men å potensielt miste barnet sitt er 1000 ganger verre.

[AnonymBruker]

Jeg tenker som andre her at likhetstrekk kan være helt tilfeldige, men siden ts og mannen har mistanker så leter de gjerne litt ekstra etter likhetstrekk og man finner jo gjerne det man leter etter? Så legger man på litt fantasier og følelser og vips er denne mannen plutselig helt sikkert pappen? Og hva om barnet ikke hadde lignet? Sjansen ville jo fortsatt vært like stor for at mannen er far til barnet, men da ville de ikke sjekket.. 🤷‍♀️

Om mannen lurer må han jo faktisk først snakke med mor og ikke gå ut fra at hun lyver. For alt vi vet er det sant, kanskje mor og ektemannen allerede har dna testet og fått bekreftet at hennes mann er far? 

Anonymkode: 2fd53...702

[AnonymBruker]

Dersom de meiner det er viktig at informasjon om diagnosen er kjent for dei det gjeld, så bør mannen din informerer eksen om det. Så er det ein start, tenker eg. Dersom mistanken er rett så vil jo alt det der kome fram i lyste i etterkant av at diagnosen kjem for ein dag.

Anonymkode: f17d4...464

[Gjest Jaconandersen]

Tuba skrev (1 time siden):

Har du barn selv? Det virker ikke slik ut fra det du skriver.

 Det å få beskjed om at den du har trodd er ditt barn i over 10 år ikke er det er en enorm krise! Det vil knuse enhver god far fullstending. Jeg ville ikke ha visst hvis jeg var ham. Ja han er kanskje blitt lurt, men å potensielt miste barnet sitt er 1000 ganger verre.

Det er ikke det at løgnen blir avslørt som er problemet, det er at det skjedde i utgangspunktet. Jeg hadde ikke blitt trist av at det ble avslørt, jeg hadde blitt trist av at det skjedde. Til fortere en kan forlate denne moren, til bedre et det. En kan selvsagt fortsette å ha kontakt med barna i ettertid, om det er greit for dem og foreldrene.

Så kan en jo kanskje finne ei ny ei å få barn med, som forhåpentligvis ikke lyver.

[Tuba]

Jaconandersen skrev (1 time siden):

Det er ikke det at løgnen blir avslørt som er problemet, det er at det skjedde i utgangspunktet. Jeg hadde ikke blitt trist av at det ble avslørt, jeg hadde blitt trist av at det skjedde. Til fortere en kan forlate denne moren, til bedre et det. En kan selvsagt fortsette å ha kontakt med barna i ettertid, om det er greit for dem og foreldrene.

Så kan en jo kanskje finne ei ny ei å få barn med, som forhåpentligvis ikke lyver.

Du svarer fortsatt ikke på om du har barn selv? Jeg ville aldri kommet over om jeg fant ut at barna mine ikke var mine likevel. Fortsette å ha kontakt holder bare ikke. Og så kan man jo bare få nye barn? Så enkelt er det absolutt ikke, nye barn er flott men kan aldri erstatte tapet.

Det kan godt hende det er riktig av TS og mannen å ta dette vider. MEN de må være klar over at det vil få ENORME konsekvenser både for barnet og han som tror han er far. For min del ville det vært bedre å aldri vite.