Min mann antagelig har et barn til

[Ulrikke]

I utgangspunktet mener jeg at alle bør få vite hvem som er biologisk forelder der det er mulig. 

Jeg tror imidlertid ikke jeg ville gjort noe i dette tilfellet. Mor vet jo hvem som eventuelt er far om det ikke er mannen som er det. Skulle det skje noe med barnet som har med gener å gjøre vet hun hvor hun kan henvende seg. 

En beskjed om at den man hele livet har trodd er far ikke er det allikevel, bør komme fra noen nær barnet. Alternativet er jo å kun ta dette med mor, si hva man mistenker ut fra bilder osv. Resultatet vil kunne være blokkering og null bilder mer, og man er like langt... Annet enn at man svart på hvitt har "bevis" overfor barnet at man har prøvd, dersom det en eller annen gang skulle få vite noe.... 

Vanskelig problemstilling som jeg tror det er flere der ute som har.... Men mor vet jo hva hun har gjort forut for graviditeten og hvem som er "alternativ far", så ved evt sykdom vil det jo være mulig å få informasjon for henne hvis hun ønsker det. 

[Ulrikke]

Kom på... Det er jo "moderne" å ta DNA-test for tiden. Kan hende dette barnet gjør det når han blir voksen. Da vil jo sannheten komme for en dag evt... 

[AnonymBruker]

7 hours ago, Jaconandersen said:

Fedreskapssvindel føles likt for menn som voldtekt for kvinner. 

Du, det der tror jeg ikke på. 

Anonymkode: 9c964...39b

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke moren til dette barnet har ne interesse av å klarhet i det. Hun har nok valgt den faren som passet henne best. Stakkars mannen hennes som stolte blindt på henne og som tror at han er 100% faren til dette barnet. Stakkars sønnen som kanskje ble frarøvet sin biologiske far, bare fordi det passet bedre for moren. Moren eventuelle løgn har gått utover mange.

Anonymkode: 047c7...a19

[Apis]

Hulderen skrev (18 timer siden):

Den eneste som blir lykkeligere er TS sin mann. Tenåringen blir knust av å miste sin «far» og rasende over å ha blitt løyet for hele livet. «Faren» blir knust av å oppdage at han ikke har barn, og vil føle seg forrådt av sin kone. Moren vil miste sin familie. Det er tross alt tre personers livslykke det her er snakk om. 

Tenåringen blir ikke løyet noe mindre til, når alle rundt viste men ingen ville fortelle, det er det største sviket.

[Gjest Jaconandersen]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Men du…har du et traume eller en personlighetsforstyrrelse? Eller er du rett og slett uten kjærlighet i livet, og uten livserfaring?

For det du sier høres ut som teoretiske betraktninger, uten særlig rot i virkeligheten. Et ekte menneske med normale følelser vil jo ikke slutte å føle kjærlighet til barnet sitt etter femten år, selv om det biologiske båndet ikke er der. 

Dersom alt blir så vnskelig og ødelagt at parforholdet ryker, og tenåringen kanskje ikke vil se faren, vil jo mannen miste familien sin, miste livet sitt slik det er i dag. Det blir et tap og en sorg! Ikke «hurra, jeg slipper å betale».

Anonymkode: c9d16...ce5

Du går direkte til personangrep ser jeg. "Personlighetsforstyrrelse, traumer, uten kjærlighet, psykisk syk". Jeg er ferdig her.

[AnonymBruker]

Jaconandersen skrev (7 timer siden):

Her viser dere verdiene dere har, en merkelig moral jeg virkelig må si jeg misliker. Jeg skammer meg faktisk over å dele statsborgerskap med dere, ikke minst å tenke på at dere er mennesker slik som jeg. Dere har en tankegang som sier at mannen som ble lurt, ikke har noen verdi.

Du går temmelig kraftig ut mot kvinner generelt her, over til det usaklige. Jeg er enig med deg i at sannheten bør frem her, men slik du skriver er det ikke rart at folk reagerer. Du angriper ganske mye selv. Har du personlig erfaring med dette temaet siden du reagerer så sterkt? 

Og ja, det er vel like greit at du er ferdig her. 

Anonymkode: f5ed5...042

[C8H10N4O2]

Nå er det en mulighet for at denne hele familien som omtales her vet om omstendighetene rundt unnfangelsen av sønnen. For alt vi vet kan ikke han som fungerer som pappa for gutten få egne barn, og alltid har visst dette, men med et sterkt barneønske var villig til å ta i mot barnet som sitt eget.

 

Hvis dere bekymrer dere for den nevnte diagnosen, så ta kontakt med mor, uten å involvere de to andre, så får hun bestemme hva hun vil gjøre med informasjonen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Vi bor i samme by, men ikke i umiddelbar nærhet. De har kun dette barnet, barnet har ingen søsken (annet enn evt. de barna min mann har med meg)

Hvis de er halvsøsken så er det viktig for alle de barna å få vite det. Hva om to av barna blir kjent med hverandre og blir forelsket i hverandre uten å vite at de er halvsøsken?

Anonymkode: 06d8a...5b7

[AnonymBruker]

At barnet ligner på er ikke akkurat så mye…. Jeg ligner på min stefar og jeg ligner på Hanne Krogh i ung alder. Ingen av dem er mine foreldre😂 
Tenk dere jævlig godt om før dere bestemmer dere for å rote i dette. 

Anonymkode: 5414f...04f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

At barnet ligner på er ikke akkurat så mye…. Jeg ligner på min stefar og jeg ligner på Hanne Krogh i ung alder. Ingen av dem er mine foreldre😂 
Tenk dere jævlig godt om før dere bestemmer dere for å rote i dette. 

Anonymkode: 5414f...04f

Tenkte jeg også på. Jeg ligner helt sinnsykt på halvsøsteren til halvsøsteren min (de deler mor, jeg deler far med halvsøsteren min) selv om vi ikke er i familie i det hele tatt. For å ikke nevne at jeg ser ut som en yngre versjon av tanta mi, men ikke ligner på moren min🤷‍♀️

Kan nevne at jeg har en nær venninne som fikk vite at hun hadde en annen far. Litt lignende situasjon som dette. Det ødela hele familien. Tenk godt gjennom dette, vil dere ødelegge en familie slik at mannen din skal føle seg bedre? Det er barnet som er taperen i dette tilfelle. Det er absolutt ikke alle som vil vite. Hvorfor ødelegge noe som fungerer...?

Anonymkode: 970c1...f19

[AnonymBruker]

Føler det blir tenkt lite på at barnet nok har arvet en diagnose.. At diagnosen burde vært sjekket opp og medisinert.

Er det eventuelt mulig å snakke med fastlegen om dette kan gjøres via legekontoret? 

Anonymkode: 2c46b...fee

[Maleficenta]

Jaconandersen skrev (23 timer siden):

Absolutt ikke. Jeg hadde blitt overlykkelig dersom noen avslørte noe slikt, for da hadde jeg spart meg fra å kaste bort mer energi på noe jeg aldri burde begynte med i det hele tatt. Tenk deg om. La oss si at du betaler en krone hver dag over ett år. Om jeg ble hindret fra å betale 10/365 kroner hadde jeg blitt glad, hadde blitt glad om jeg ikke betalte 200/365 og 365/365. Nei om en får trekt i nødbremsen på slikt, så er det svært godt. Hadde blitt glad, særlig på sikt.

Så hadde jeg reist fra kone og barn. Så kunne barnet vært med sin rettmessige far, isteden.

du hadde blitt overlykkelug dersom et barn du har hatt i ditt liv i 15 år viste seg å ikke være ditt likevel? Tror du ikke denne mannen er glad i gutten liksom? Det er et barn, et menneske. Ikke en sykkel

[Gjest Jaconandersen]

Maleficenta skrev (18 minutter siden):

du hadde blitt overlykkelug dersom et barn du har hatt i ditt liv i 15 år viste seg å ikke være ditt likevel? Tror du ikke denne mannen er glad i gutten liksom? Det er et barn, et menneske. Ikke en sykkel

Dersom jeg hadde blitt lurt av ei kvinne, til å tro at et barn er mitt, som i virkeligheten ikke er det. Som i ettertid hadde blitt avslørt av en god samaritaner. Så hadde jeg forlatt moren og tilbydd barna å ha kontakt dersom de ønsker det. Mange her skriver om penger og lommebok, men det viser bare at de ikke helt forstod analogien min. Du bruker faktisk av livet ditt og får kanskje ikke barn selv, når du blir lurt på denne måten. Det er svært alvorlig.

For meg har ikke en illusjon noen verdi. Jeg ville ikke blitt trist fordi det ble avslørt, jeg ville blitt trist fordi det skjedde. Jeg ville blitt glad av at faktum ble avslørt, slik at jeg ikke lenger trengte å leve en løgn. Kanskje jeg da for første gang hadde fått en familie, noe jeg ikke hadde hatt med den første kvinnen.

Klart en er glad i barna og at en gjerne fortsetter å omgås dem. Etterhvert i hovedsak som venner.

Endret 10. august 2021 av Jaconandersen

[AnonymBruker]

Så gøy når de forskjellige barna sender inn til My Heritage ....da kommer det for en dag...😏

I fjor sendte han ved en tilfeldighet inn en DNA-test til slektsforskningsnettstedet Myheritage. Resultatet avslørte at han var donorbarn og hadde flere halvsøsken

 

https://www.nrk.no/norge/frykter-import-av-saed-gir-ubegrenset-med-halvsosken-1.15483782

 

Anonymkode: 4a718...7e9

[AnonymBruker]

Jeg skjønner meg ikke på alle dere som sier bare la det gå.

La oss si at det hadde vært snudd litt rundt, og det var en kvinne som lurte på om dette kunne vært hennes barn? Hvor mange da hadde sagt at man bare skal la det gå?

Å ikke minst tenåringen det gjelder. Hva om dette barnet føler at det ikke har noe til felles med den barnet har trodd var faren sin, men får bli kjent med sin biologiske far og de har kanskje masse til felles?

Hva med alle de nye relasjonene som kan skapes, mellom barnet og de nye søsknene? Tenk på alt barnet vil kunne gå glipp av der. Fremtidige nieser og nevøer? Å all annen familie som barnet aldri får bli kjent med.

Jeg ville ha krevd å fått vite om det var mitt barn. Man kan da ikke bare la noe sånt gå.

Anonymkode: 457be...b2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg ville fortalt barnet, når det er alene. Så kan det stille de riktige spørsmålene til moren.

Anonymkode: 9a54e...de1

Så en eller to fremmede skal gå bort til en ungdom når han er alene og fortelle han at faren hans ikke er faren hans? Det høres ut som en kjempegod plan.....

Anonymkode: e8ffa...650

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

HI her

Takk for alle saklige svar. vi har selvfølgelig tenkt og grublet lenge på hva som er lurt å gjøre uten å komme opp med en løsning. 
 

det er selvfølgelig mulig at den andre mannen er pappaen, men dette barnet er svært likt min mann og mine barn utifra de om lag 100-200 bildene som ligger ute. Både da barnet var baby og nå som tenåring. 
 

vi ønsker som sagt ikke å ødelegge en tilsynelatende lykkelig familie, det er tross alt barnet dette vil gå ut over, og det kan få alvorlige konsekvenser. Dette er en hovedbekymring, og er også ene og alene grunnen til at min mann ikke har foretatt seg noe. 
 

han har likevel et poeng når han er bekymret for at barnet senere vil tro at han har stukket av fra ansvaret, ikke har ønsket kontakt med barnet, ikke har vært interessert osv. Min mann mener han har rett til å vite, og han mener fra et egoistisk perspektiv at han er frarøvet muligheten fra å være pappa for (antagelig) eget barn. Genetisk opphav er også et viktig poeng han drar frem. 
 

Han er bitter på denne damen, men kjenner på en større kjærlighet for barnet og et slags savn etter det. han vil ha muligheten for å være pappa for alle sine barn, sier han. Han bryr seg oppriktig om dette barnets ve og vel, og det er også nettopp det som hindrer han i å nøste opp i dette. Det å faktisk ikke vite 100% sikkert er vanskelig for ham, og for meg også. 
 

Han stolte på at han ikke var pappaen til barnet, men burde selvfølgelig ikke gjort det. Jeg klandrer ham likevel ikke for å stole på henne. Det var ingen easy way out for ham. Det var ikke det at han ikke hadde orden på livet, han var ung, under utdanning og levde livet med venner. Den andre mannen var voksen, hadde fast jobb og stort hus. Jeg skjønner også at moren ønsket så sterkt at denne mannen var faren til babyen at hun kanskje overbeviste seg selv om det. Jeg vet ikke… mannen min sier hun snakket om barn hele tiden (han burde tatt hintet og brukt beskyttelse selvom hun hadde mange unnskyldninger for å ikke bruke det).

takk igjen for gode svar, jeg skal snakke med ham om muligheten for å ta en dna/gentest slik at barnet kanskje kan finne sannheten selv.
 

 

Anonymkode: 571c7...23c

Jeg forstår at mannen din er bekymret for at barnet skal tro han stak fra ansvaret, men det er litt sent og forhindre det inntrykket når barnet har rukket og bli tenåring. Jeg skjønner også at det er en vanskelig situasjon og være i, men sannheten er at om barnet er blitt tenåring er det for sent og skule ta rollen som pappa. Om han skule gjøre noe nå vill han kun være mannen som ødelegger tenåringens familie. Om mannen din ønsker og være en god pappa bør han sette barnets behov over sine egne, og tenåringens behov er ikke og få den eneste familien den kjenner ødelagt av en fremmed "far". Tenårene må være den desidert verste perioden i livet og bli utsatt for noe slikt!

 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At barnet ligner på er ikke akkurat så mye…. Jeg ligner på min stefar og jeg ligner på Hanne Krogh i ung alder. Ingen av dem er mine foreldre😂 
Tenk dere jævlig godt om før dere bestemmer dere for å rote i dette. 

Anonymkode: 5414f...04f

Enig. Finnes folk som ligner noe jævlig på hverandre uten at de er i slekt. Her ville jeg vært veldig forsiktig, ts. 

Anonymkode: 0bc96...15e

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg skjønner meg ikke på alle dere som sier bare la det gå.

La oss si at det hadde vært snudd litt rundt, og det var en kvinne som lurte på om dette kunne vært hennes barn? Hvor mange da hadde sagt at man bare skal la det gå?

Å ikke minst tenåringen det gjelder. Hva om dette barnet føler at det ikke har noe til felles med den barnet har trodd var faren sin, men får bli kjent med sin biologiske far og de har kanskje masse til felles?

Hva med alle de nye relasjonene som kan skapes, mellom barnet og de nye søsknene? Tenk på alt barnet vil kunne gå glipp av der. Fremtidige nieser og nevøer? Å all annen familie som barnet aldri får bli kjent med.

Jeg ville ha krevd å fått vite om det var mitt barn. Man kan da ikke bare la noe sånt gå.

Anonymkode: 457be...b2f

nå er det barbets beste som er viktigst ikke mannen til ts sitt beste