Min mann antagelig har et barn til

[AnonymBruker]

Jaconandersen skrev (2 minutter siden):

Absolutt ikke. Jeg hadde blitt overlykkelig dersom noen avslørte noe slikt, for da hadde jeg spart meg fra å kaste bort mer energi på noe jeg aldri burde begynte med i det hele tatt. Tenk deg om. La oss si at du betaler en krone hver dag over ett år. Om jeg ble hindret fra å betale 10/365 kroner hadde jeg blitt glad, hadde blitt glad om jeg ikke betalte 200/365 og 365/365. Nei om en får trekt i nødbremsen på slikt, så er det svært godt. Hadde blitt glad, særlig på sikt.

For en usympatisk holdning til farsrollen. Bare en lommebok?

Anonymkode: 9a08e...07c

[AnonymBruker]

Når der handler om retten til å vite hvem man er og hvor man kom fra, så syns jeg ikke man skal la dette ligge. Selv om opprørende og vanskelig. Om tenåringen har en annen biologisk far, har han rett til å vite det. Man kan antagelig kontakte en justisk innen familierett og få veiledning om en fornuftig fremgangsmåte. Så alt blir gjort riktig. For alle parter. Ryddig og riktig. Ærlighet varer virkelig alltid lengst, selv om det ikke alltid er den enkleste løsningen. 

vet ikke om det er mulig for mor å ordne med dna uten av barnet vet om det, iom mindreårig. Det kan en jurist bistå. I såfall kunne tenåringen fått informasjon når alle fakta er på det rene. Evt ikke noe informasjon å gi. Lå hun med begge i samme periode er det vel også godt mulig at barnets far faktisk er barnets far. Ville prøvd å ikke involvere barnet før det er absolutt nødvendig. I tilfelle de andre 50% slår til og det eneste barnet lært var at mor var en tøs…

Anonymkode: 966fc...a17

[Gjest Jaconandersen]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tenker, ts, at dere ikke kommer noe sted. Ja, dere kan jo be om en dna-test. Damen vil så nekt, selvsagt.

Dette med identitetskrise er å ta litt alvorlig sterkt i - det er ikke spesielt vanlig i yngre aldersgrupper å legge tung vekt på genetikk over forhold. Så at en mann er pappa og en mann er genetisk far er ikke dramatisk. (For de fleste). At mamma lå med flere enn en mann er jo litt ubehagelig i en alder da man helst ønsker late s9m om foreldrene ikke har sex og aldri har hatt det, men man kommer over at foreldre har og har hatt sex. Det må man jo ha, for å få unger.

Men gitt at damen har løyet i 10+ år så har hun ingen motivasjon for å fortelle sannheten. Og mødre (spesielt) kan bli ganske psykisk voldelige i møte med en tenkt trussel. Også ovenfor sine barn. Be mannen din ta en dna-test. Legg den ut så alle kan se og matche den. Og kontakten med eventuelle ukjente barn er bare et tidsspørsmål.

Anonymkode: b8fcb...81e

Han kan gjøre det ved å gå til domstolene dersom mor nekter. Dersom mor nekter, så er det mer grunn til å gå til sak, for da er du ganske trygg på at barnet ikke har riktig far.

Han kan også bare ta en test bak mors rygg.

Endret 9. august 2021 av Jaconandersen

[AnonymBruker]

Jeg hadde latt det ligge.

Anonymkode: 6d5d4...93a

[Påkrevd]

Hulderen skrev (2 minutter siden):

Den eneste som blir lykkeligere er TS sin mann. Tenåringen blir knust av å miste sin «far» og rasende over å ha blitt løyet for hele livet. «Faren» blir knust av å oppdage at han ikke har barn, og vil føle seg forrådt av sin kone. Moren vil miste sin familie. Det er tross alt tre personers livslykke det her er snakk om. 

Det tenker jo TS på også, det er derfor hun lurer. Men på den annen side, så er det potensielt en far som aldri får ha noe med sitt barn å gjøre, og tre søsken som aldri får vite om hverandre. Ser for meg selv i den situasjonen, om jeg hadde hatt sex med enn kvinne 9 mnd før hun fikk barn, for så å se henne poste bilder av en unge som var et speilbilde av meg selv. Med alle DNA tjenester man kan bestille online nå, for å finne familie, opphavssteder osv, så er det jo en relativt stor sjanse for at det uansett oppdages at "far" ikke er far før eller siden. Jeg ser argumenter for og imot begge sider av saken. 

[Gjest Jaconandersen]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

For en usympatisk holdning til farsrollen. Bare en lommebok?

Anonymkode: 9a08e...07c

Mer enn en lommebok, utvilsomt. En betaler av livet, selve sjelen. Så da er det best å kutte så tidlig som mulig, for det er bedre å tape noe, enn å tape alt. Virkeligheten har mye mer å si enn illusjoner.

[Perle]

Khloe P.T skrev (31 minutter siden):

 

Hvor gammel er du?

36. 

[AnonymBruker]

HI her

Takk for alle saklige svar. vi har selvfølgelig tenkt og grublet lenge på hva som er lurt å gjøre uten å komme opp med en løsning. 
 

det er selvfølgelig mulig at den andre mannen er pappaen, men dette barnet er svært likt min mann og mine barn utifra de om lag 100-200 bildene som ligger ute. Både da barnet var baby og nå som tenåring. 
 

vi ønsker som sagt ikke å ødelegge en tilsynelatende lykkelig familie, det er tross alt barnet dette vil gå ut over, og det kan få alvorlige konsekvenser. Dette er en hovedbekymring, og er også ene og alene grunnen til at min mann ikke har foretatt seg noe. 
 

han har likevel et poeng når han er bekymret for at barnet senere vil tro at han har stukket av fra ansvaret, ikke har ønsket kontakt med barnet, ikke har vært interessert osv. Min mann mener han har rett til å vite, og han mener fra et egoistisk perspektiv at han er frarøvet muligheten fra å være pappa for (antagelig) eget barn. Genetisk opphav er også et viktig poeng han drar frem. 
 

Han er bitter på denne damen, men kjenner på en større kjærlighet for barnet og et slags savn etter det. han vil ha muligheten for å være pappa for alle sine barn, sier han. Han bryr seg oppriktig om dette barnets ve og vel, og det er også nettopp det som hindrer han i å nøste opp i dette. Det å faktisk ikke vite 100% sikkert er vanskelig for ham, og for meg også. 
 

Han stolte på at han ikke var pappaen til barnet, men burde selvfølgelig ikke gjort det. Jeg klandrer ham likevel ikke for å stole på henne. Det var ingen easy way out for ham. Det var ikke det at han ikke hadde orden på livet, han var ung, under utdanning og levde livet med venner. Den andre mannen var voksen, hadde fast jobb og stort hus. Jeg skjønner også at moren ønsket så sterkt at denne mannen var faren til babyen at hun kanskje overbeviste seg selv om det. Jeg vet ikke… mannen min sier hun snakket om barn hele tiden (han burde tatt hintet og brukt beskyttelse selvom hun hadde mange unnskyldninger for å ikke bruke det).

takk igjen for gode svar, jeg skal snakke med ham om muligheten for å ta en dna/gentest slik at barnet kanskje kan finne sannheten selv.
 

 

Anonymkode: 571c7...23c

[Gjest Jaconandersen]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

HI her

Takk for alle saklige svar. vi har selvfølgelig tenkt og grublet lenge på hva som er lurt å gjøre uten å komme opp med en løsning. 
 

det er selvfølgelig mulig at den andre mannen er pappaen, men dette barnet er svært likt min mann og mine barn utifra de om lag 100-200 bildene som ligger ute. Både da barnet var baby og nå som tenåring. 
 

vi ønsker som sagt ikke å ødelegge en tilsynelatende lykkelig familie, det er tross alt barnet dette vil gå ut over, og det kan få alvorlige konsekvenser. Dette er en hovedbekymring, og er også ene og alene grunnen til at min mann ikke har foretatt seg noe. 
 

han har likevel et poeng når han er bekymret for at barnet senere vil tro at han har stukket av fra ansvaret, ikke har ønsket kontakt med barnet, ikke har vært interessert osv. Min mann mener han har rett til å vite, og han mener fra et egoistisk perspektiv at han er frarøvet muligheten fra å være pappa for (antagelig) eget barn. Genetisk opphav er også et viktig poeng han drar frem. 
 

Han er bitter på denne damen, men kjenner på en større kjærlighet for barnet og et slags savn etter det. han vil ha muligheten for å være pappa for alle sine barn, sier han. Han bryr seg oppriktig om dette barnets ve og vel, og det er også nettopp det som hindrer han i å nøste opp i dette. Det å faktisk ikke vite 100% sikkert er vanskelig for ham, og for meg også. 
 

Han stolte på at han ikke var pappaen til barnet, men burde selvfølgelig ikke gjort det. Jeg klandrer ham likevel ikke for å stole på henne. Det var ingen easy way out for ham. Det var ikke det at han ikke hadde orden på livet, han var ung, under utdanning og levde livet med venner. Den andre mannen var voksen, hadde fast jobb og stort hus. Jeg skjønner også at moren ønsket så sterkt at denne mannen var faren til babyen at hun kanskje overbeviste seg selv om det. Jeg vet ikke… mannen min sier hun snakket om barn hele tiden (han burde tatt hintet og brukt beskyttelse selvom hun hadde mange unnskyldninger for å ikke bruke det).

takk igjen for gode svar, jeg skal snakke med ham om muligheten for å ta en dna/gentest slik at barnet kanskje kan finne sannheten selv.
 

 

Anonymkode: 571c7...23c

Du kan ta det helt med ro, om det stemmer, ødelegger du ingen familie. Rett og slett fordi det ikke er en familie. Det har aldri vært en familie eller noe godt i det.

Og for øvrig synes jeg ikke noe godt om mannen din heller, eller kvinnen som gjorde det. Her er vel egentlig offerene mannen som tar vare på gjøkungen og ungen selv.

Endret 9. august 2021 av Jaconandersen

[AnonymBruker]

Hva med å skrive brev til barnet, datert og lagt i bankboks. Som barnet kan få dersom det en dag viser seg at din mann er faren? Da vil det komme fram der hvor gjerne han ønsket å være tilstede, men også hvorfor han holdt avstand. Med fornuftig ordlegging slik at barnets mor forhåpentligvis ikke framstår altfor klandreverdig. Kanskje det vil kunne lette litt på kvalene når det gjelder at barnet i framtiden vil tro han ikke ønsket kontakt. Angående den arvelige sykdommen: ta det med i brevet, sammen med annen familiehistorikk, men send også en beskjed til mor om dette. Hva det går ut på, hvordan den kan arte seg, etc. 

Lykke til! Høres ut som en veldig lei og vanskelig situasjon. 

Anonymkode: 5a6ab...256

[AnonymBruker]

Det riktige her er å kontakte mannen til denne damen. Han blir kanskje lurt til å ta ansvar for et barn som ikke er hans, det er ikke rettferdig.

Anonymkode: 25230...652

[Gjest Jaconandersen]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva med å skrive brev til barnet, datert og lagt i bankboks. Som barnet kan få dersom det en dag viser seg at din mann er faren? Da vil det komme fram der hvor gjerne han ønsket å være tilstede, men også hvorfor han holdt avstand. Med fornuftig ordlegging slik at barnets mor forhåpentligvis ikke framstår altfor klandreverdig. Kanskje det vil kunne lette litt på kvalene når det gjelder at barnet i framtiden vil tro han ikke ønsket kontakt. Angående den arvelige sykdommen: ta det med i brevet, sammen med annen familiehistorikk, men send også en beskjed til mor om dette. Hva det går ut på, hvordan den kan arte seg, etc. 

Lykke til! Høres ut som en veldig lei og vanskelig situasjon. 

Anonymkode: 5a6ab...256

Hva er poenget med å beskytte den forferdelige kvinnen og hvem bryr seg egentlig om mannen til TS, han er jo minst like ille? Skriv heller et brev til mannen som er lurt og barnet. Forhåpentligvis kan vel de to offerene i saken her vandre sin egen vei. Kanskje det er de som står igjen som venner til slutt og resten er borte.

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (1 time siden):

Den eneste som blir lykkeligere er TS sin mann. Tenåringen blir knust av å miste sin «far» og rasende over å ha blitt løyet for hele livet. «Faren» blir knust av å oppdage at han ikke har barn, og vil føle seg forrådt av sin kone. Moren vil miste sin familie. Det er tross alt tre personers livslykke det her er snakk om. 

Hva med den andre mannen som potensielt blir lurt til å være far?

Anonymkode: 25230...652

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Lenge før jeg ble sammen med min mann hadde han et seksuelt forhold til en dame som sterkt ønsket seg barn. De brukte prevensjon «nesten alltid» (dumt av ham, ja). Hun hadde samtidig er lignende forhold til en annen mann. 
 

min mann var på den tiden ikke en mann som var klar for familieliv, den andre mannen hadde ting på stell. 
 

plutselig sluttet hun å ta kontakt med ham, og siden hun stort sett var pådriveren for forholdet fader alt ut. Om lag to mnd etter sist «møte» la hun ut en status på SOME der hun stolt fortalte at hun var gravid og at hun og den andre mannen gledet seg og var lykkelige. Min sendte henne melding og spurte om det var en sjanse for at barnet var hans. Hun svarte «det er 100% ikke ditt barn. Dessuten ville du ikke ha barn, og XXX er et bedre kort å satse på for meg å den lille, han har alt på stell» (Han har fremdeles meldingene). Etter dette har de ikke hatt kontakte men det plager ham at han enda ikke har fått 100% klarhet i dette. 
 

jeg tolker meldingen hennes slik at hun uten å vite satset på det beste kortet. 
 

Hun har en åpen SOME profil der hun tidvis legger ut bilder av barnet, og barnet er slående likt våre barn og min mann. Hun og den andre mannen er fremdeles sammen, og de ser lykkelige ut. Barnet er i tidlig tenårene. Vi vil ikke ødelegge det, men vi tror det er min mann sitt barn, både ut ifra termindato og utseendet. To av våre barn har en diagnose som er arvelig fra far, ikke en alvorlig diagnose, men likevel… det plager oss. Det er vanskelig å tro at han har et barn til, et barn vi ikke har kontakt med, men vi vil som sagt ikke ødelegge noe. Likevel er det vondt for ham. Vi vet heller ikke om den andre mannen visste at hun lå med min mann samtidig, men antagelig vet han ikke det. Vi bor i samme by, men ikke i umiddelbar nærhet. De har kun dette barnet, barnet har ingen søsken (annet enn evt. de barna min mann har med meg)
 

hva ville dere gjort? 

Anonymkode: 571c7...23c

La det være... herregud..

Anonymkode: 2a152...daa

[Sunnys]

Her er det mange katastrofetanker. Tror det er viktig at sannheten kommer frem, den vil uansett komme for en dag. Men kanskje det ikke er riktige tidspunktet akkurat nå, for guttens del. 
hva ønsker din mann? Ønsker han kontakt med gutten evt? Eller hva er plana? 
hvis dere velger å finne ut av dette må dere gjøre det på en slik måte at gutten ikke vet noe før svarene er på bordet. 
den andre mannen vil alltid være guttens pappa, og det vil ikke forandre noe. 
Om denne moren hadde to ulike menn før de ble ordentlige kjærester betyr lite nå i dag. 
tenk dere godt om. Kan dere vente til gutten er over 25? 

[Sunnys]

Jaconandersen skrev (48 minutter siden):

Hva er poenget med å beskytte den forferdelige kvinnen og hvem bryr seg egentlig om mannen til TS, han er jo minst like ille? Skriv heller et brev til mannen som er lurt og barnet. Forhåpentligvis kan vel de to offerene i saken her vandre sin egen vei. Kanskje det er de som står igjen som venner til slutt og resten er borte.

Skrive brev til barnet? Et barn? Hva tenker du med?!? kanskje er ts sin mann far, men kanskje ikke. Jo mer de studerer bilder jo mer vil de se likheter om det er det de Håper på eller ønsker. 
men bland aldri barnet inn i noe så alvorlig 

[AnonymBruker]

Jaconandersen skrev (52 minutter siden):

Hva er poenget med å beskytte den forferdelige kvinnen og hvem bryr seg egentlig om mannen til TS, han er jo minst like ille? Skriv heller et brev til mannen som er lurt og barnet. Forhåpentligvis kan vel de to offerene i saken her vandre sin egen vei. Kanskje det er de som står igjen som venner til slutt og resten er borte.

Skjerp deg. Du er så usaklig og lite moden. Legg deg. 

Anonymkode: 2a152...daa

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

La det ligge. Det ganger ingen at dere begynner å røre i dette. 

Anonymkode: c5227...c7c

enig med denne. og det at barnet er så likt din mann, det er ikke ønsketenkning da bare? Sier hun det ikke er hans så får dere bare gå ut ifra det.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Hva med den andre mannen som potensielt blir lurt til å være far?

Anonymkode: 25230...652

tenk så knust han hadde blitt om det viste seg at han ikke var den biologiske faren da. Ts og mannen gjør best i å la dette ligge. om ikke kan det bli svært opprivende for den mannen og barnet

[AnonymBruker]

Denne er vanskelig, og jeg har ikke noe godt svar å komme med. Det eneste jeg vil si er, hvis man selv var det barnet, ville man likt og visst? Jeg tror faktisk jeg ville det...

 

Anonymkode: d2bb9...7b0