Leirskole, barnet mitt vil ikke..

[AnonymBruker]

gullhjerte skrev (58 minutter siden):

Nei, men livet hadde vært veldig annerledes hvis mamma og pappa hadde latt meg slippe alt jeg syntes var litt skummelt og ikke hadde så lyst til. 

Det er viktig læring for livet å kastes ut i litt usikre, vanskelige situasjoner når risikoen ikke er så stor (og det er den faktisk ikke på en leirskole, med de barna hun går på skole med hver dag). Barn som ikke får testet ut seg selv i trygge, men nye omgivelser vil jo enten få sjokk eller slutte å fungere når de møter livet som 19-åring. 

Tror du det er barnas opplevelse av trygghet som skaper mestring hos barnet, eller voksnes opplevelse av trygghet som skaper mestring hos barnet? 
 

Det kan godt hende de voksne tenker leirskole er en trygg situasjon og at dette kan hjelpe barnet senere, men hvis BARNET er redd er du like langt. Da blir det bare enda en plattform de er redde. 
 

Jeg ble dyttet ut i ALLE situasjoner mine foreldre mente var trygge, for det skulle gi meg såå mye mestring. Jeg var livredd. Hele tiden. Jeg følte aldri mestring! Ironisk nok er det jeg som fikk sjokk og sluttet å fungere som, ja, nettopp 19-åring. Selv om jeg ble dyttet ut i all slags "trygge rammer" som du messer om. 
 

opplever ikke BARNET tryggheten er det irrelevant hva de voksne sier er trygt.

Anonymkode: 11d8c...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.8.2021 den 23.06):

Tenker at du blir med på turen og er med henne, og hjelper hun med å få kontakt med de andre barna osv.

Anonymkode: e86e1...bf9

Det tenker jeg er den aller dårligste ideen. Man føler deg jo veldig teit om mamma må gå bort til andre å få de til å være med seg?

Anonymkode: 8e507...93d

[gullhjerte]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror du det er barnas opplevelse av trygghet som skaper mestring hos barnet, eller voksnes opplevelse av trygghet som skaper mestring hos barnet? 
 

Det kan godt hende de voksne tenker leirskole er en trygg situasjon og at dette kan hjelpe barnet senere, men hvis BARNET er redd er du like langt. Da blir det bare enda en plattform de er redde. 
 

Jeg ble dyttet ut i ALLE situasjoner mine foreldre mente var trygge, for det skulle gi meg såå mye mestring. Jeg var livredd. Hele tiden. Jeg følte aldri mestring! Ironisk nok er det jeg som fikk sjokk og sluttet å fungere som, ja, nettopp 19-åring. Selv om jeg ble dyttet ut i all slags "trygge rammer" som du messer om. 
 

opplever ikke BARNET tryggheten er det irrelevant hva de voksne sier er trygt.

Anonymkode: 11d8c...7ed

Det er et viktig poeng du understreker her, men alternativet er vel ikke å la barnet slippe? Foreldre kan fort absorbere og forsterke barnas irrasjonelle frykt, og bli redde for at barna skal oppleve noe fælt og vanskelig. Så, en mellomting mellom dine foreldres tilnærming og en unnvikende tilnærming vil for meg være å bekrefte barnas følelse av frykt (ikke bare avfeie den), men også hjelpe barnet til å finne strategier for å mestre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Samfunnet er så soft.... Å droppe det blir bare verre for henne. Kast henne ut i det. Hun blir sterkere av denne turen. 
La henne slippe og hun kommer til å ende opp med å unngå ukomfortable situasjoner resten av livet.
Man bør gjøre ting som er ukomfortabel, er sånn man vokser som menneske

Anonymkode: 71602...ed8

Så du hadde likt det hvis noen prøvde å tvinge deg til å gjøre noe du ikke hadde lyst til? 
Når vi er voksne har vi den luksusen at vi kan bestemme over oss selv, sette grenser, og la være å gjøre ting vi ikke har noe interesse av. Hvorfor skal vi ikke gi barna det samme? 
 

Når barnet sier at det ikke vil på leirskole så er det barnets måte å sette grenser på. Barnet har ikke lyst, enkelt å greit. Det eneste man oppnår med å tvinge det er å ta fra barnet trygghet, samt lære barnet at de ikke har lov å sette grenser for seg selv. 
 

Mitt barn skal ALDRI tvinges til leirskole eller noe annet hun ikke har lyst til. Hadde jeg vært i TS sin situasjon hadde jeg snakket med lærer, hørt hvilke alternativer til leirskole som finnes, også sagt til barnet mitt at det kunne velge. 

Anonymkode: de8df...562

[AnonymBruker]

gullhjerte skrev (1 minutt siden):

Det er et viktig poeng du understreker her, men alternativet er vel ikke å la barnet slippe? Foreldre kan fort absorbere og forsterke barnas irrasjonelle frykt, og bli redde for at barna skal oppleve noe fælt og vanskelig. Så, en mellomting mellom dine foreldres tilnærming og en unnvikende tilnærming vil for meg være å bekrefte barnas følelse av frykt (ikke bare avfeie den), men også hjelpe barnet til å finne strategier for å mestre. 

Takk! 😄 jeg er ikke enig i at barnet SKAL holdes hjemme heller. Ønsker å påpeke nettopp det med opplevelse av mestring - veldig glad for at du forstod det og poengterte det jeg glemte å skrive - at man må finne en løsning. Men løsningen er altså ikke å bare dytte barnet ut på tur, klappe på ryggen og si "dette er trygt, vi sees om en uke". Løsningen er heller ikke "åh, stakkars lille venn, jeg skjønner du er redd. Vi blir hjemme". 
løsningen ligger et sted midt i mellom - og den kommer man frem til med samtaler, litt kompromisser og masse masse kjærlighet. 

Anonymkode: 11d8c...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Men, hvorfor skal man tvinge barn til å dra på leirskole? Det å hive unger på dypt vann for å lære dem å svømme fungerer svært dårlig for mange barn... Jeg ser flere skriver at hun vil få opplevelser for livet og lurer på hva slags leirskole dere var på. Går dere rundt og kjenner på at livet ville vært veldig anderledes i dag om dere fikk influensa og måtte være hjemme i leirskoleuka? 

Men støtter forslagene om å kontakte lærer, kanskje ta en prat alle tre og se om det er noe som kan gjøres for å trygge jenta på situasjonen. Om det bare er 1,5t hjemmefra, kan dere kjøre dit en helg og se litt?

(Og forresten, om det er Drageid, hold henne for all del hjemme.)

Anonymkode: 4f2e7...8f8

Hva er det med Drageid?

Anonymkode: 83fe8...890

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva er det med Drageid?

Anonymkode: 83fe8...890

Jeg sitter på 15 år gammel informasjon, så det er antakelig ikke relevant lenger. Men googlet stedet og det ser ut til at det er samme mann som styrer showet ennå. Han var veldig opptatt av å fortelle oss at livene vi levde var usunne, at hvis du spiste en eneste seigmann ville giften fra den være i kroppen i fire uker og at alle burde meditere. Veldig lang tale om hvorfor meditasjon er bra. Maten var skikkelig trasig, pussig å være så opptatt av seigmenn når de serverte lakepotet og kneipbrød. Dette er kanskje skolen sin feil like mye som leirskolen, men det ble ikke tatt hensyn til hierarkiet i klassen. Dette er kanskje bra tenker du, men når en veldig upopulær person havner på gruppe med de veldig populære kan det oppstå en del ubehagelige situasjoner. Som at man blir etterlatt ymse steder, eller at den som skal sikre deg i klatreveggen bare slipper. 

48 minutter siden, AnonymBruker said:

Det tenker jeg er den aller dårligste ideen. Man føler deg jo veldig teit om mamma må gå bort til andre å få de til å være med seg?

Anonymkode: 8e507...93d

Igjen sitter jeg med gammel informasjon, men da jeg var på leirskole var flere foreldre med. Skolen hadde bedt om at en del foreldre ble med fordi to voksne på 54 barn er ganske mye når det er snakk om fire døgn. Hvis andre foreldre uansett er med kan vel ts også bli med.

Anonymkode: 4f2e7...8f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Så du hadde likt det hvis noen prøvde å tvinge deg til å gjøre noe du ikke hadde lyst til? 
Når vi er voksne har vi den luksusen at vi kan bestemme over oss selv, sette grenser, og la være å gjøre ting vi ikke har noe interesse av. Hvorfor skal vi ikke gi barna det samme? 
 

Når barnet sier at det ikke vil på leirskole så er det barnets måte å sette grenser på. Barnet har ikke lyst, enkelt å greit. Det eneste man oppnår med å tvinge det er å ta fra barnet trygghet, samt lære barnet at de ikke har lov å sette grenser for seg selv. 
 

Mitt barn skal ALDRI tvinges til leirskole eller noe annet hun ikke har lyst til. Hadde jeg vært i TS sin situasjon hadde jeg snakket med lærer, hørt hvilke alternativer til leirskole som finnes, også sagt til barnet mitt at det kunne velge. 

Anonymkode: de8df...562

Så barnet ditt skal slippe sprøyter, fremføringer, eksamener etc dersom det ikke har lyst?

Det å gjøre ting man ikke har lyst til er en del av det å vokse opp. 

Det har aldri vært mer psykiske lidelser hos barn og unge enn nå. Det må vel curlingforelde i stor grad ha bidratt til. 

Anonymkode: fe027...75f

[AnonymBruker]

Sønnen min ville heller ikke være med på leirskole (på grunn av mobbing i klassen).

Han fikk et alternativt opplegg på skolen der han hjalp vaktmester en del av dagen, og var "hjelpelærer" hos et yngre klassetrinn resten av dagen.

For han var det en bedre løsning enn å være med på leirskolen.

Anonymkode: 6cc26...60a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så du hadde likt det hvis noen prøvde å tvinge deg til å gjøre noe du ikke hadde lyst til? 
Når vi er voksne har vi den luksusen at vi kan bestemme over oss selv, sette grenser, og la være å gjøre ting vi ikke har noe interesse av. Hvorfor skal vi ikke gi barna det samme? 
 

Når barnet sier at det ikke vil på leirskole så er det barnets måte å sette grenser på. Barnet har ikke lyst, enkelt å greit. Det eneste man oppnår med å tvinge det er å ta fra barnet trygghet, samt lære barnet at de ikke har lov å sette grenser for seg selv. 
 

Mitt barn skal ALDRI tvinges til leirskole eller noe annet hun ikke har lyst til. Hadde jeg vært i TS sin situasjon hadde jeg snakket med lærer, hørt hvilke alternativer til leirskole som finnes, også sagt til barnet mitt at det kunne velge. 

Anonymkode: de8df...562

Vi gjør jo ting vi ikke vil, hver eneste dag. Det er jo en del av voksenlivet. Vi er til og med nødt til å tvinge oss selv til det, da det etter ungdomstiden ikke lenger er andre voksne som gidder det.

Jeg vil våge påstanden at det å pushe oss selv til å gjøre ting vi må eller bør og ikke bare det vi vil, er ganske essensielt for et all right voksenliv.

Anonymkode: 14c6c...6ae

[Gjest Albbas]

Jeg syns ikke man skal overdrive fremsnakkingen av leirskole heller. "Det kommer til å bli så bra, du kommer til å få det så gøy, dette blir en stor opplevelse" - vel, hva hvis det ikke blir det? Da har du ødelagt tilliten mellom dere, fordi barnet lærer at du lyver som bare juling for å få det til å gjøre ting det ikke vil. 

Leirskole er ikke gøy for alle. Det kan bli dritt for hvem som helst. I stedetfor å love gull og grønne skoger, snakk med barnet om bekymringene, og legg en strategi for hvordan møte dem. Ikke avfei barnet og si at det føler feil. Hjelp barnet med å håndtere følelsene. Hvis barnet ikke blir mobbet og egentlig trives i klassen er det ikke farlig på leirskole. Det er ikke farlig å kjede seg en uke. Det er ikke farlig å savne mamma og pappa. Det er ikke farlig å komme fra leirskole og mene at det var en ganske kjip uke, så lenge man har hatt det trygt. Alt i livet skal ikke være gøy, men noen ganger må man. Og ved å utfordre seg selv øker man sjansen for å få det gøy. De erfaringene er gull verdt, også når det går dårlig. 

Snakk med barn og lærer og bli enige om noen ting som kan trygge barnet, for eksempel at det kan ringe hjem på dag 2 hvis det er helt forferdelig. Legg strategier for hva barnet kan finne på hvis det blir utenfor (og ikke minst hva skal lærer gjøre for å unngå dette?). 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Albbas said:

Jeg syns ikke man skal overdrive fremsnakkingen av leirskole heller. "Det kommer til å bli så bra, du kommer til å få det så gøy, dette blir en stor opplevelse" - vel, hva hvis det ikke blir det? Da har du ødelagt tilliten mellom dere, fordi barnet lærer at du lyver som bare juling for å få det til å gjøre ting det ikke vil. 

 

Man kjenner vel barnet sitt? Jeg vet at mitt barn kommer til å få det gøy på leirskole. Fordi han har mange gode venner i klassen, og de han ikke er like god venn med er greie de også. Og all erfaring tilsier at han får det gøy når han er sammen med venner, selv om han ikke hadde så lyst i utgangspunktet. Til og med når han kommer hjem fra skolen så har han hatt det gøy - hver dag, selv om han aldri har lyst til å gå dit på morgenen.

Anonymkode: d5d2d...ef2

[AnonymBruker]

On 8/7/2021 at 10:13 PM, AnonymBruker said:

Vi har ei jente som er veldig sjenert, usikker, stille og forsiktig. Som trives best i trygge omgivelser.

 

Anonymkode: 0455a...bd7

Hun har angst. Mulig fordi hun har vokst opp i et miljø som har vært vanskelig for henne. Kanskje har dere kjeftet for mye, for plustelig. Kanskje har faren brølt en gang for mye når hun gjorde noe galt hun ikke visste hva var galt. Uansett hva grunnen er, så er hun ikke bare "stille og forsiktig" hun har angst, og dess eldre hun blir, dess mer synlige vil problemen bli. Som nå når hun ikke orker reise på leirskole pga angsten. Kroppen hennes er i nærmest konstant faremodus og hun er redd for alt som er ukjent for der kan det skje mye skummelt. Kanskje vil det plustelig skje kjefte-anfall slik som hun opplevde plustelig da hun var yngre. 

Psykolog på tidlig tidspunkt er kanskje det beste for angst. Men mange vil ha angst for å gå til psykolog også..

Anonymkode: 1629e...562

[AnonymBruker]

1 hour ago, gullhjerte said:

Det er et viktig poeng du understreker her, men alternativet er vel ikke å la barnet slippe? Foreldre kan fort absorbere og forsterke barnas irrasjonelle frykt, og bli redde for at barna skal oppleve noe fælt og vanskelig. Så, en mellomting mellom dine foreldres tilnærming og en unnvikende tilnærming vil for meg være å bekrefte barnas følelse av frykt (ikke bare avfeie den), men også hjelpe barnet til å finne strategier for å mestre. 

Når angst først har satt seg så hjelper det ikke dytte barnet ut i angstsituasjoner uten at de har verktøy til å hjelpe seg selv. Det blir det samme som å dytte noen med edderkoppfobi inn i et rom fult av edderkopper. Ble fobien kurert av det? Nei. 

Om man vil redusere angst, må man lære personen håndtere de følelsene på en annen måte. De fleste foreldre har som regel ikke den sosiale kompetansen til det, så man setter gjerne den oppgaven bort til en psykolog. Selv om det heller ikke er alle psykologen som eier den kompetansen heller. 

Anonymkode: 1629e...562

[AnonymBruker]

Jeg kunne veldig gjerne vært foruten min leirskoleopplevelse. Jeg var også et sjenert og usikkert barn, og det er ikke akkurat noe som kureres av en skoleuke på leirskole, hvor hele opplegget et tilpasset det «normal/sosiale» barn. 
 

For noen kan det å bli presset til å tilbringe 24 timer i døgnet over flere dager, sammen med mennesker man er utrygge på, være til mer skade enn godt. Andre barn igjen vil kunne ha godt av å komme ut av komfortsonene sine. Det avhenger i stor grad av barnet og hvor ille en slik opplevelse faktisk virker på vedkommende.

 

Anonymkode: ab327...4a0

[Tuba]

Her tror jeg det er veldig individuelt hva som er best for barnet så her må foreldre som kjenner barnet sitt best vurdere. Hvis barnet blir mobbet på skolen er det ikke sikkert leirskole er det rette. Hvis man imidlertid bare er sjenert og usikkert kan leirskole gi mestring og gode opplevelser. Den beste måten å trygge barnet på er å snakke med lærer og lage en plan for hvordan eleven kan blir trygg; feks eleven kan ringe foreldrene når som helst hvis det ønsker å bli hentet. Det er også en god ide å alliere seg men en eller to av de andre barna som de er ekstra trygge på.

[AnonymBruker]

Tuba skrev (4 minutter siden):

Her tror jeg det er veldig individuelt hva som er best for barnet så her må foreldre som kjenner barnet sitt best vurdere. Hvis barnet blir mobbet på skolen er det ikke sikkert leirskole er det rette. Hvis man imidlertid bare er sjenert og usikkert kan leirskole gi mestring og gode opplevelser. Den beste måten å trygge barnet på er å snakke med lærer og lage en plan for hvordan eleven kan blir trygg; feks eleven kan ringe foreldrene når som helst hvis det ønsker å bli hentet. Det er også en god ide å alliere seg men en eller to av de andre barna som de er ekstra trygge på.

Dette!

Anonymkode: f5cc0...b4f

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (10 timer siden):

Leirskole er i 7. klasse, dvs. at barna er 12-13 år.

Det varierer fra skole til skole, og kan også variere mellom klassene på samme skole. 

Her har noen reist i 5. klasse, noen i 6. klasse og noen i 7. klasse. 
(Og så har de gjerne en ny klassetur i 10.klasse også.) 

 

Vi har også et litt engstelig barn, som har uttrykt at det ikke ønsker å reise bort uten oss foreldre. Ikke på leirskole og ikke på andre aktiviteter. Samtidig vet vi at NÅR barnet reiser, så har det det kjempegøy, og kommer hjem med utrolig gode opplevelser. 
Vi har aldri lagt frem "ikke være med" som noe alternativ. Men har bevisst snakket opp alle turer. Snakket om hva som skal oppleves, hva vi tror barnet vil glede seg til, hva vi og andre har opplevd på leirskole. 
Hadde det fortsatt vært en utfordring etter systematisk "fremsnakk", hadde jeg hatt dialog med skolen og lærer. 
Snakk om hva barnet er utrygg på, og hvorfor det ikke ønsker å reise. 
Lag avtaler med skolen og lærer om ting som kan trygge, og ha gjerne en avtale om at dere kan hente tidlig, dersom det viser seg å ikke "gå bra".

Hos oss har det gått veldig fint når vi har gjort det sånn. 
Vi har klart å få barnet til å ha lyst til å oppleve det som skal oppleves, og vi har håndtert barnets bekymringer og følelser. Vi har endt opp med et barn som på avreisedagen er litt bekymret, helt til det møter venner, og turen er i gang. Da er plutselig alt det vonde og vanskelige litt glemt, og fokuset over på alt det morsomme de skal oppleve. 

Vet godt hvordan det er å grue seg til ting. Har det selv med å "krisemaksimere" og grue meg til ting, jo nærmere de kommer. Spesielt reiser, og særlig de der jeg ikke selv har kontrollen. Samtidig ville det vært veldig begrensende for livet mitt om jeg skulle unngått alt av reiser fordi jeg gruer meg frem til avreise. Det går jo gjerne over all forventning. 

Anonymkode: 831e3...80b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun har angst. Mulig fordi hun har vokst opp i et miljø som har vært vanskelig for henne. Kanskje har dere kjeftet for mye, for plustelig. Kanskje har faren brølt en gang for mye når hun gjorde noe galt hun ikke visste hva var galt. Uansett hva grunnen er, så er hun ikke bare "stille og forsiktig" hun har angst, og dess eldre hun blir, dess mer synlige vil problemen bli. Som nå når hun ikke orker reise på leirskole pga angsten. Kroppen hennes er i nærmest konstant faremodus og hun er redd for alt som er ukjent for der kan det skje mye skummelt. Kanskje vil det plustelig skje kjefte-anfall slik som hun opplevde plustelig da hun var yngre. 

Psykolog på tidlig tidspunkt er kanskje det beste for angst. Men mange vil ha angst for å gå til psykolog også..

Anonymkode: 1629e...562

Dette var spesielt 🙈😂😂

Anonymkode: 190d9...937

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (12 timer siden):

Leirskole er i 7. klasse, dvs. at barna er 12-13 år.

Takk! Det er ingen leirskole på vår skole, eller de andre skolene i vår kommune. 

Selv var jeg på leirskole en hel uke da jeg var 10 år.

 

Hvis barnet har venner og fungerer sosialt i klassen, så synes jeg barnet fint kan tvinges. Hvis det derimot er klassens «einstøing», så ville jeg latt henne bli hjemme, men informert henne om at hun da skal stille på skolen (-hvis det er det skolen krever). «Vil ikke være med x-klassen» er ikke et alternativ. 
Jeg tror ikke de få som var utenfor på min skole, har fine minner fra leirskolen. (De som var utenfor da, er de samme som blir sett på som rare og utenfor også i voksen alder. )

Anonymkode: 05fe3...c8c