Leirskole, barnet mitt vil ikke..

[gullhjerte]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Når angst først har satt seg så hjelper det ikke dytte barnet ut i angstsituasjoner uten at de har verktøy til å hjelpe seg selv. Det blir det samme som å dytte noen med edderkoppfobi inn i et rom fult av edderkopper. Ble fobien kurert av det? Nei. 

Om man vil redusere angst, må man lære personen håndtere de følelsene på en annen måte. De fleste foreldre har som regel ikke den sosiale kompetansen til det, så man setter gjerne den oppgaven bort til en psykolog. Selv om det heller ikke er alle psykologen som eier den kompetansen heller. 

Anonymkode: 1629e...562

Ts sier ingenting om at barnet har angst. Hun sier at barnet er forsiktig, sjenert og redd for ting hun ikke er helt trygg på. Dette er helt normalt, og heter ikke angst. 

Nå kan det absolutt hende barnet har angst, men det sier ts ingenting om. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk! Det er ingen leirskole på vår skole, eller de andre skolene i vår kommune. 

Selv var jeg på leirskole en hel uke da jeg var 10 år.

 

Hvis barnet har venner og fungerer sosialt i klassen, så synes jeg barnet fint kan tvinges. Hvis det derimot er klassens «einstøing», så ville jeg latt henne bli hjemme, men informert henne om at hun da skal stille på skolen (-hvis det er det skolen krever). «Vil ikke være med x-klassen» er ikke et alternativ. 
Jeg tror ikke de få som var utenfor på min skole, har fine minner fra leirskolen. (De som var utenfor da, er de samme som blir sett på som rare og utenfor også i voksen alder. )

Anonymkode: 05fe3...c8c

Av de jeg vet om som var på leirskole sammen med meg på barneskolen, så tror jeg alle hadde en fin opplevelse. (Jeg var en av de som var litt utenfor, og husker det som veldig kult.) 
Skolen og leirskolen hadde lagt godt til rette, og mange av de som vanligvis falt litt utenfor klassemijøet, ble fanget opp av noen av de som jobbet på leirskolen. Altså hadde de kanskje ikke klasseopplevelsen, men de opplevde å bli sett, hørt og involvert i ting som mange av de andre ikke fikk, av de som jobbet på stedet. (matlaging eller stell av dyr, f.eks.) 
Det var også gjort forsøk på å sette folk på rom sammen med noen som behandlet dem pent, slik at ingen hadde det ubehagelig på rommet.

Anonymkode: 831e3...80b

[AnonymBruker]

Ville snakket med skolen, dette har de nok helt sikkert erfaring med.

Spør henne hva hun hadde syntes hadde vært greit- hva som vil gjøre henne tryggere. Kanskje dere kan avtale at hun skal få kunne gå til lærer hver kveld og få ringe i 10 min? Kanskje dere kan avtale at hun skal prøve i tre dager og deretter kan hun bestemme om hun skal dra hjem? Kanskje hun kan få ha litt mer bestemmelsesrett på hvem hun bor på rom med. Jeg tenker dere bør oppmuntre henne til å dra, og komme med forslag til løsninger. Og ikke minst - snakk med skolen! Kanskje det skal være flere lærere med- og at hun kjenner noen (selv om hun ikke kjenner den nye)- det er jo ting som gjør at hun vil bli litt tryggere. 

Anonymkode: fbc0b...44b

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Når angst først har satt seg så hjelper det ikke dytte barnet ut i angstsituasjoner uten at de har verktøy til å hjelpe seg selv. Det blir det samme som å dytte noen med edderkoppfobi inn i et rom fult av edderkopper. Ble fobien kurert av det? Nei. 

Om man vil redusere angst, må man lære personen håndtere de følelsene på en annen måte. De fleste foreldre har som regel ikke den sosiale kompetansen til det, så man setter gjerne den oppgaven bort til en psykolog. Selv om det heller ikke er alle psykologen som eier den kompetansen heller. 

Anonymkode: 1629e...562

Jo. Hørt om eksponeringsterapi? Man lærer å mestre angst ved å konfrontere det man er redd for. 

Det står heller ikke noe om at barnet til TS har angst. Å være stille og forsiktig er ikke en diagnose, men en normalvariasjon.

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Så barnet ditt skal slippe sprøyter, fremføringer, eksamener etc dersom det ikke har lyst?

Det å gjøre ting man ikke har lyst til er en del av det å vokse opp. 

Det har aldri vært mer psykiske lidelser hos barn og unge enn nå. Det må vel curlingforelde i stor grad ha bidratt til. 

Anonymkode: fe027...75f

Er ganske enig med deg, det er spesielt alle angstene som kommer fram og har kommet fram de siste 10-15 årene. Da jeg var ung så var det litt slik "fake it till you make it". Ikke at jeg hadde en rosenrød barndom, men det var ikke så mye føleri og slikt tror i mange tilfeller det kan skade mer enn det gjør godt. 

Akkurat denne saken kjenner jeg ikke godt nok til, men veldig enig med de som ber deg snakke mer med skolen og kontaktlærer om dette.

Anonymkode: 24e0d...f25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2021-8-7 den 22.13):

Vi har ei jente som er veldig sjenert, usikker, stille og forsiktig. Som trives best i trygge omgivelser.

Nå er det tid for leirskole. Hun vil ikke. Hun nekter. Alternativet er vel sikkert å være på skolen med klassen under. Og DET er i hvert fall uaktuelt for henne. Nå skal hun også få ny Kontaktlærer, som hun ikke kjenner. Og denne læreren skal være med på turen.    

Vi prøver å overtale henne til leirskole. Vi vet jo at hun vil ha det gøy. Det er jo minner for livet. Samtidig hater jeg å skal måtte tvinge barnet mitt til noe hun ikke vil. 

Noen som har litt erfaring og tips? 

Leirskolen er fra mandag til fredag. Ca 1,5 time unna her vi bor. Det er ikke lov å ha med mobil, noe som gjorde leirskole enda mer uaktuelt. 

Anonymkode: 0455a...bd7

Det blir ofte lagt til rette for elever som av ulike grunner trenger det. Hos oss fikk svært religiøse foreldre mulighet til å hente datteren sin på ettermiddagen, og kjøre henne tilbake morgenen etter. Kan det være en mulighet for dere? Etter et par dager vil hun kanskje prøve seg på overnatting også  

Anonymkode: 0f25d...c62

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (1 time siden):

Jo. Hørt om eksponeringsterapi? Man lærer å mestre angst ved å konfrontere det man er redd for. 

Det står heller ikke noe om at barnet til TS har angst. Å være stille og forsiktig er ikke en diagnose, men en normalvariasjon.

Eksponeringsterapi er IKKE å dytte en med edderkoppfobi inn i et rom med edderkopper! Hallo i luken - eksponeringsterapi er en TILNÆRMINGSMETODE. 

Å pushe et redd barn ut i noe han/hun ikke er trygg på enda er ikke eksponeringsterapi, det er TVANG og kan gjøre ALT mye verre. 
 

"man lærer å mestre angst ved å konfrontere det man er redd for" - ja selvfølgelig, men det er ikke bare å kaste en livredd person inn i et rom med det de er mest redd for og POFF er all angst borte! 

Anonymkode: 11d8c...7ed

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Skal man sy puter under armene på barna, og la de få det som de ønsker? 

Anonymkode: a2e31...02c

Er det å sy puter under armene å la de slippe å dra på leirskole hvis de absolutt ikke vil? Hvorfor skal barn tvinges til sånt? Voksne drar jo ikke på turer de ikke har noe lyst til å dra på

Anonymkode: abc5a...f49

[Maskomama]

Min sønn blånektet også hyla og grein. Han endte opp med å måtte dra og hadde ei topp uke. De er redd for det ukjente. Snakk med skolen. Lag avtaler og dra gjerne og besøk stedet før hun skal dit om dere har mulighet. Lykke til. 

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Vi gjør jo ting vi ikke vil, hver eneste dag. Det er jo en del av voksenlivet. Vi er til og med nødt til å tvinge oss selv til det, da det etter ungdomstiden ikke lenger er andre voksne som gidder det.

Jeg vil våge påstanden at det å pushe oss selv til å gjøre ting vi må eller bør og ikke bare det vi vil, er ganske essensielt for et all right voksenliv.

Anonymkode: 14c6c...6ae

Wow! Det høres ut som du har et veldig trist liv. Gjør du virkelig ting du ikke vil vær eneste dag? Kan knapt huske sist jeg ikke gjorde noe jeg ikke ville

Anonymkode: abc5a...f49

[AnonymBruker]

2 hours ago, Anonymus Notarius said:

Jo. Hørt om eksponeringsterapi? Man lærer å mestre angst ved å konfrontere det man er redd for. 

Ganske sjeldent det fungerer, det har vel også blitt en ganske avleggs form for terapi

Anonymkode: abc5a...f49

[AnonymBruker]

Da synes jeg hun skal få slippe.

Anonymkode: 132be...47e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Så barnet ditt skal slippe sprøyter, fremføringer, eksamener etc dersom det ikke har lyst?

Det å gjøre ting man ikke har lyst til er en del av det å vokse opp. 

Det har aldri vært mer psykiske lidelser hos barn og unge enn nå. Det må vel curlingforelde i stor grad ha bidratt til. 

Anonymkode: fe027...75f

Selvfølgelig ikke, eksamen og fremføringer er viktig for å få seg en god fremtid. Leirskole er ikke viktig for noe som helst. 

Anonymkode: de8df...562

[AnonymBruker]

4 hours ago, gullhjerte said:

Ts sier ingenting om at barnet har angst. Hun sier at barnet er forsiktig, sjenert og redd for ting hun ikke er helt trygg på. Dette er helt normalt, og heter ikke angst. 

Nå kan det absolutt hende barnet har angst, men det sier ts ingenting om. 

Det er ganske åpenbart at det er angst. 

3 hours ago, Anonymus Notarius said:

Jo. Hørt om eksponeringsterapi? Man lærer å mestre angst ved å konfrontere det man er redd for. 

Det står heller ikke noe om at barnet til TS har angst. Å være stille og forsiktig er ikke en diagnose, men en normalvariasjon.

Eneste måten eksponeringsterapi fungerer på, er om en person lærer barnet hvordan håndtere eksponeringen. Om du kaster et barn på 12 som ikke kan å svømme i vannet, så vil han ikke lære butterfly-svømming. På samme måte vil ikke en person med angst lære håndtere angsten om den kastes inn i en situasjon den er helt ukomfortabel med. 

Barnet til ts har ingen som kan veilede, som har peiling på angst. Barnet til ts har ingen som kan lære det å svømme, derfor vil det drukne på leirskolen

Anonymkode: 1629e...562

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (20 timer siden):

Leirskole er i 7. klasse, dvs. at barna er 12-13 år.

Her er leirskole i 6. klasse, så 11-12 år.

Anonymkode: 6a140...4a8

[Sykepleierinnen]

Mitt barn ville heller ikke på leirskole, men vi tok kontakt med skolen. Hadde samtaler i forkant der barnet fikk lovnader fra lærer om  å få låne mobil å ringe hjem ved behov og vi lovet å kjøre de 4 timene borte de var for å hente ved behov. Barnet reiste, ringte hjem 2 ganger den første dagen, 3 ganger på dag to også gikk det greit resten av oppholdet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det er ganske åpenbart at det er angst. 

Eneste måten eksponeringsterapi fungerer på, er om en person lærer barnet hvordan håndtere eksponeringen. Om du kaster et barn på 12 som ikke kan å svømme i vannet, så vil han ikke lære butterfly-svømming. På samme måte vil ikke en person med angst lære håndtere angsten om den kastes inn i en situasjon den er helt ukomfortabel med. 

Barnet til ts har ingen som kan veilede, som har peiling på angst. Barnet til ts har ingen som kan lære det å svømme, derfor vil det drukne på leirskolen

Anonymkode: 1629e...562

Hvorfor er det åpenbart? 

Vi er mange som ikke liker ukjente situasjoner selv, eller som har barn som ikke liker ukjente situasjoner. Men som absolutt ikke er i nærheten av diagnosen angst. 
Det er mye jeg har gjort i livet som jeg gruet meg til, og som jeg gjerne skulle unngått. Noen ting blir jeg også fysisk uvel av å planlegge å gjøre. Det er ikke dermed slik at jeg har angst. Og det er heller ikke slik at jeg ikke trives med det jeg gjorde, når jeg først sto der og gjorde det. 

Det er litt som å ha høydeskrekk, men like zipline. Noen ganger må man takle en ukomfortabel situasjon i høyden for å komme i gang med zipline, men man sitter igjen med både mestringsfølelse og glede over opplevelsen zipline etterpå. 

 

Jeg forstår faktisk ikke alle dere som mener at barn skal få slippe ting de ikke vil. 
Spesielt ikke barn som er engstelige og som ikke liker ukjente situasjoner. 
Det er jo viktig for dem å lære å mestre ukjente situasjoner, og å oppleve at ting går bra. 
Jeg tenker det å "la barnet slippe" kun bør være en utvei dersom barnet prøver, og opplever noe som negativt. Men at det er bedre å gjøre nødvendige tiltak for at situasjonen skal være bra for barnet, enn å bare la barnet slippe fordi det uttrykker at det ikke vil. 

For de aller, aller fleste barn, er sosiale settinger og det å være borte fra foreldrene sine også en del av læringen de får gjennom skolegangen. 
Men da er det jo også viktig med tilrettelegging så de opplever situasjonen som en positiv ting. 
 

Anonymkode: 831e3...80b

[AnonymBruker]

Man kjenner barnet sitt best selv, og bør handle etter det. Jeg holdt sønnen min hjemme fra leirskolen for 10 år siden. Han var som barnet til TS, stille, sjenert osv og nektet å dra. Han var ikke spent og nervøs, men livredd! Redd for at kompisene skulle se at han ikke klarte det, redd for å ikke sovne på kvelden, redd for å ikke kunne nå meg osv… Et par år senere dro han på konfirmasjonsleir uten problem, var på masse lan parties osv. Nå har han fått seg både utdannelse, jobb og hus, helt uten leirskole på baken😄 Om lillebror har samme følelse for leirskole når det blir hans tur, kommer jeg til å gjøre akkurat det samme.

Anonymkode: 169a9...f80

[GammelKaktus]

Jeg hadde sendt mitt barn på leirskole så lenge han ikke hadde hatt store motforestillinger mot det, og det vet jeg han ikke hadde hatt for han er en sosial type med mange venner og bekjente på trinnet han kommer til å reise med når det blir hans tur. Hadde han ikke hatt lyst så hadde jeg visst at noe var veldig galt for han synes slikt er gøy.

Men hadde han vært venninna mi sin gutt så hadde jeg latt han få bli hjemme for han er blitt mobbet  fra starten av, har ingen venner og er "raringen" alle prater om, det ville vært tortur for den gutten på en slik forsamling og i tillegg måtte tilbringe natten med de. Er for øvrig ingenting galt med han er bare litt usikker og sær av seg, skjønner ikke helt de sosiale kodene og da tvinge et slikt barn til å delta på leirskole, det ville vært på grensen til omsorgssvikt mener nå jeg, hun valgte og å holde han hjemme for han ville ikke, han reiser dog på andre turer alene som er hobbyrelaterte.

[Cata]

Jeg var som TS jente og jeg var livredd for leirskolen. Jeg var for så vidt livredd for ungene i parallellklassene også men likevel var jeg innstilt på å være i en av de andre klassene bare for å slippe leirskolen. Av to onder velger man gjerne det minste.

Problemet falt heldigvis bort for vår klasse dro ikke på leirskole. Klasseforstanderen var mot det av "økonomiske grunner" , dvs. fordi ikke alle foreldre hadde økonomi til å dra. Jeg var sjeleglad for avlysningen. 

Jeg var likevel ikke spesielt redd for å være vekk hjemmefra så lenge omgivelsene opplevdes som trygge. Faktisk var jeg som 12 åring "huspasser" sammen med bestevenninnen min da moren hennes var borte en uke i sommerferien. (Foreldrene mine var hjemme og bodde noen km unna så vi hadde backup der om noe skulle skje.) Bortsett fra at jeg var lettere skrekkslagen første natta (det blåste litt og hørtes ut som noen skrapte i husveggen  )  så gikk det helt fint. 

Flyttet forøvrig ut og ble hybelboer i "normal" alder etter VGS og klarte meg fint da så på et eller annet vis ble jeg selvstendig til tross for manglende leirskoleopphold.