Leirskole, barnet mitt vil ikke..

[AnonymBruker]

Mitt barn ville heller ikke på leirskole og jeg respekterte det. Hun hadde det fint med vanlig opplegg på skolen. I ettertid er jeg kjempe takknemlig for det valget, da det viste seg at en mannlig lærer hadde seksuelt misbruk et par elever på turen.

Gjør det datteren din er komfortabel med.

Anonymkode: 70a25...44a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.8.2021 den 22.13):

Vi har ei jente som er veldig sjenert, usikker, stille og forsiktig. Som trives best i trygge omgivelser.

Nå er det tid for leirskole. Hun vil ikke. Hun nekter. Alternativet er vel sikkert å være på skolen med klassen under. Og DET er i hvert fall uaktuelt for henne. Nå skal hun også få ny Kontaktlærer, som hun ikke kjenner. Og denne læreren skal være med på turen.    

Vi prøver å overtale henne til leirskole. Vi vet jo at hun vil ha det gøy. Det er jo minner for livet. Samtidig hater jeg å skal måtte tvinge barnet mitt til noe hun ikke vil. 

Noen som har litt erfaring og tips? 

Leirskolen er fra mandag til fredag. Ca 1,5 time unna her vi bor. Det er ikke lov å ha med mobil, noe som gjorde leirskole enda mer uaktuelt. 

Anonymkode: 0455a...bd7

Jeg synes du skal snakke opp leirskolen. Jeg var både på speiderleir og leirskole i oppveksten, og var også veldig sjenert. Holdt meg kun til de jeg kjente best i klassen.

Likevel var det minner for livet. For mange første tur borte fra foreldrene. Man kan få nye venner, men også få et nærere forhold til de man allerede har. Hun kommer til å angre seg om hun ikke drar

Anonymkode: 309e1...773

[AnonymBruker]

Først: Jeg synes alle som skal fortelle om dårlige erfaringer, kan finne seg en egen tråd. Skjønner dere virkelig ikke til begrepet "tid og sted"? Lag deres egen tråd, og la denne mammaen få utelukkende positive tilbakemeldinger. Dèt er hva hun trenger nå, for å holde seg positiv og optimistisk!

Kjære TS: Dette kommer til å gå kjempebra 🙂Hun er i en periode hvor det er høye fjell og dype daler, hva angår følelser. Beslutningsvegring, deluxe. Det som er det underlige med leirskole, er at det er jo de dagene det egentlig handler minst om. Tiden i etterkant, med mimring og tilbakeblikk. Det setter en slags sosial standard. Det å være utenfor denne "bobla" er nesten verre, enn dagene i seg selv 🙂

Allièr deg med lærer og fortsett med å motivere 🙂

Du er bjørnesterk, som virkelig ønsker det beste for barnet ditt . Det er både riktig og viktig, at du får henne avgårde. 

Kan du lage en skikkelig fristende gulrot for henne, å komme hjem til? 

En ny jakke, eller en natt på hotell?. Rett og slett noe hun kan glede seg til, som belønning for at hun møter deg på halvveien, og drar   

Anonymkode: 75049...169

[Cata]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Først: Jeg synes alle som skal fortelle om dårlige erfaringer, kan finne seg en egen tråd. Skjønner dere virkelig ikke til begrepet "tid og sted"? Lag deres egen tråd, og la denne mammaen få utelukkende positive tilbakemeldinger. Dèt er hva hun trenger nå, for å holde seg positiv og optimistisk!

Hvorfor det? Hvorfor skal mammaen være utelukkende positiv og optimistisk? Det er så mange tråder rundt på dette forumet der alt skal legges til rette for barna når det gjelder de rareste ting, men når det faktisk er et barn som vegrer seg for noe på denne måten så skal hun altså presses til det for da er det med ett så sunt og bra for barn å gjøre sånt de "ikke liker" - eller eventuelt er (unnskyld uttrykket) dritredde for. Det er nettopp tråden for ikke å være utelukkende positiv. 

Sannsynligvis får ikke ungen varig mén av å bli tvunget med, men hun kan få en svært ubehagelig opplevelse, eller det kan gå helt greit. Mor kjenner forhåpentlig barnet sitt best og vet nok innerst inne om det er lurest å sende ungen avsted  eller la henne bli hjemme, men når hun spør etter innspill så får hun det. 

Hvis det er slik at datteren bare ikke vil så kan det sikkert være greit nok med litt vennlig tvang hjemmefra, men hvis det er slik at datteren er redd og kvier seg av den grunn så bør hun ikke presses til flere dagers mareritt. Jeg er helt sikker på at det er en fin opplevelse for utadvendte unger som trives sammen, men alle er ikke slik og det å sende ungen ut i et flere dagers mareritt er virkelig ikke greit hvis ungen er redd for å reise. 

Eksponeringsterapi som har vært nevnt før i tråden er vel og bra, men da snakker vi små doser, gradvis økende og ikke sjokkbehandling som flere dager på et ukjent sted med folk man ikke nødvendigvis trives så veldig godt med vil være.

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Kjære TS: Dette kommer til å gå kjempebra 🙂Hun er i en periode hvor det er høye fjell og dype daler, hva angår følelser. Beslutningsvegring, deluxe. Det som er det underlige med leirskole, er at det er jo de dagene det egentlig handler minst om. Tiden i etterkant, med mimring og tilbakeblikk. Det setter en slags sosial standard. Det å være utenfor denne "bobla" er nesten verre, enn dagene i seg selv 🙂

Allièr deg med lærer og fortsett med å motivere 🙂

Hva mener du med å motivere egentlig? Fortelle datteren at hun garantert får en fin opplevelse?

Anonymkode: 4f2e7...8f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2021 den 18.42):

Selvfølgelig ikke, eksamen og fremføringer er viktig for å få seg en god fremtid. Leirskole er ikke viktig for noe som helst. 

Anonymkode: de8df...562

Der er kanskje problemet. Om de voksne ikke synes leirskole er viktig og ser hva det er godt for, hvordan skal man da klare å tvinge barna dit? 

 

Og jo, leirskole er viktig. 

 

Anonymkode: fe027...75f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2021 den 1.28):

Men, hvorfor skal man tvinge barn til å dra på leirskole? Det å hive unger på dypt vann for å lære dem å svømme fungerer svært dårlig for mange barn... Jeg ser flere skriver at hun vil få opplevelser for livet og lurer på hva slags leirskole dere var på. Går dere rundt og kjenner på at livet ville vært veldig anderledes i dag om dere fikk influensa og måtte være hjemme i leirskoleuka? 

Men støtter forslagene om å kontakte lærer, kanskje ta en prat alle tre og se om det er noe som kan gjøres for å trygge jenta på situasjonen. Om det bare er 1,5t hjemmefra, kan dere kjøre dit en helg og se litt?

(Og forresten, om det er Drageid, hold henne for all del hjemme.)

Anonymkode: 4f2e7...8f8

Ja, barndommen min hadde vært veldig annerledes og dårligere hvis jeg ikke hadde vært på speiderturer, leir, overnattet hos venninner, kor-og korpstur til utlandet, ferie alene his slektninger, klasseturer, leirskole og hytteturer alene fra 8-års alder og oppover. Det var absolutt positive og lærerike opplevelser. Jeg legger veldig tilrette for at mine barn skal oppleve det samme.

Anonymkode: ce42f...6ba

[Mt3]

Om du TS tror barnet/ungdommen vil like leirskolen så ja, da synes jeg en bør tvinge barnet til å dra.

Var selv veldig sjenert, null problem på den leirskolen vi var. Fordi det var mange aktiviteter som passet meg.

Så klart må en inngå en avtale om at barnet kan hentes om det vil det, og siden det kun er 1,5 time unna så er jo det null problem.

Om en aldri må gjøre noe en er engstelig for så vil det bare bli verre, derfor er en viktig jobb som foreldre å 'dytte barnet utfor' ved sånne anledninger så lenge en tror barnet vil få en god opplevelse, da må en såklart også 'redde' barnet ved å hente det om en tok feil.

Jeg sendte ett av mine barn på leirskole selv om det ikke ville, fikk telefon første kvelden der barnet fortalte om hva de gjorde og at det gledet seg til neste dag. De fleste klasser får også ett helt annet samhold etter en slik tur, da det ofte er utfordringer der ulike egenskaper kommer mer frem.

 

[AnonymBruker]

Jeg var i lignende situasjon som barnet ditt da jeg var liten. Jeg gruet meg helt ekstremt til å dra. Jeg var et forsiktig barn som fort fikk hjemlengsel. Likte ikke å overnatte hos venninner heller. Men jeg var nødt til å gjennomføre, hadde ikke noe valg. Jeg syntes det var litt lenge og likte ikke å sove der, men alt i alt gikk det bra. Vis at du har tro på at barnet klarer det og forklar situasjonen til lærer. Av og til må man gjøre ting som ikke er komfortabelt.. Det er en lærdom 

Anonymkode: 4cbc8...c6e

[AnonymBruker]

Cata skrev (17 timer siden):

Hvis det er slik at datteren bare ikke vil så kan det sikkert være greit nok med litt vennlig tvang hjemmefra, men hvis det er slik at datteren er redd og kvier seg av den grunn så bør hun ikke presses til flere dagers mareritt. Jeg er helt sikker på at det er en fin opplevelse for utadvendte unger som trives sammen, men alle er ikke slik og det å sende ungen ut i et flere dagers mareritt er virkelig ikke greit hvis ungen er redd for å reise. 

Eksponeringsterapi som har vært nevnt før i tråden er vel og bra, men da snakker vi små doser, gradvis økende og ikke sjokkbehandling som flere dager på et ukjent sted med folk man ikke nødvendigvis trives så veldig godt med vil være.

Helt enig i mye av dette. 

Godt foreldreskap innebærer nettopp det å finne balansen for eget barn, mellom det å drive vennlig tvang, og kanskje litt tilrettelegging, og det å se hva som er "for mye", der det beste er å la barnet slippe. 

De fleste i denne tråden er nok enige i at det TS ikke skal gjøre, er å ignorere følelsene til barnet og tvinge det på tur, med streng beskjed om at "det er sunt for deg å gjøre ting du ikke vil". 
Det er mange av oss som anbefaler å snakke med lærer, snakke med skolen og høre hva som kan gjøres for å tilrettelegge for at det skal bli en fin tur. 
Og ikke minst, snakke med barnet. Forsøke å få frem hva det er barnet kjenner på at det ikke vil. (For det er jo da det er lettest å sette inn riktige tiltak.) 
Og selvfølgelig sette seg inn i hva barna skal oppleve på leirskolen, og trekke frem for barnet det man tror barnet vil like å gjøre. For å forsøke å få det til å fokusere på det positive, og ikke det negative. 

Har, som skrevet tidligere, også et barn som har uttrykt motstand mot leirskole og andre turer uten oss foreldre. 
Barnet kjenner veldig på det skumle ved å reise bort fra oss. 
Og da hjelper det f.eks. å trekke frem det som blir de gode opplevelsene. Snakke opp hvem som faktisk skal være med på turen, passe på at romfordelingen blir sånn at barnet gleder seg til å dele rom med de som er på samme rommet. 
Og legge til rette for at de kjipe delene av turen blir så lite kjipe som mulig. 
Vi har gjerne lagt til rette for at det er lett å kontakte oss voksne, men at barnet ikke minnes på at det kan gjøre det. 
Så langt har vi ikke fått en eneste telefon. Og vi får alltid hjem et barn som har opplevd masse bra, og kan fortelle om en opplevelse som var MYE bedre enn det hadde sett for seg. 

Men så er det, dessverre, sånn at noen skoler/lærere er bedre på å tilrettelegge for barna enn andre. Noen har kanskje for mange som trenger "ekstra fokus" og klarer ikke å følge opp alle. Andre kjenner kanskje ikke barna godt nok til å "lese" dem rett. 
Noen barn faller også veldig utenfor, og vil få en dårlig opplevelse av en tur med klassen. Kanskje spesielt hvis innholdet i turen er noe som passer barnet dårlig. 

Men den som er best egnet til å finne ut hva som er rett og galt for barnet her, er TS. 
TS har fått mange råd om hvordan hun kan forsøke å få tilrettelagt så barnet får en god tur. Og hun kan forsøke å fremsnakke leirskolen. TS kan også avtale med skolen at det er mulig for barnet å prøve å være med, for så å hentes om det ikke blir bra. 
Men til syvende og sist må TS fortsatt velge om barnet skal prøve seg eller ikke. Om det er mest skadelig for barnet å være med eller å holde seg utenfor klasseopplevelsen. 
 

Anonymkode: 831e3...80b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2021 den 17.19):

Er det å sy puter under armene å la de slippe å dra på leirskole hvis de absolutt ikke vil? Hvorfor skal barn tvinges til sånt? Voksne drar jo ikke på turer de ikke har noe lyst til å dra på

Anonymkode: abc5a...f49

Eh jo. Lærerne som må bli med på leirskolen. Ikke sikkert de har lyst de heller

Anonymkode: 41033...1d6

[AnonymBruker]

Ser det er noen som skriver om Drageid litt lenger opp i denne tråden. Jeg var selv på Drageid i 7.klassen. Jeg husker at han lederen der drakk masse vann hele tida og han var veldig opptatt av å fortelle oss at vi burde drikke vann veldig ofte og at man burde bruke lue for å unngå at kroppen taper varme. Generelt sett var han en myndig og kontrollerende lærer, men hadde også litt humor og glimt i øye innimellom. Vi var flere som ferska han med Pepsi Max og godteri ved et par tilfeller, selv om han sa at folk ikke burde spise så mye usunt. Etter "Dødsmarsjen" satt alle vi elevene med masse brus, godteri og boller på leirskolens område, og da var vi dauslitne etter den lange gåturen fra matbutikken.

Jeg synes egentlig det var ei veldig fin uke selv. På den tida hadde jeg ikke så mange venner på skolen og på fritida, men på leirskolen fikk jeg muligheten til å bli kjent med mange nye mennesker. Husker det var veldig befriende å møte folk fra en annen skole, og mange av de var også hyggelige og pratsomme. I tillegg var det spennende å padle kajakk, fiske ulike fiskesorter fra fiskebåten og få muligheten til å renske opp fisken selv. De som ville kunne også prøve zipline. Vi hadde også en kveld hvor vi holdt på med spilling og lytting av et visst type musikkinstrument. Utenom dette så fikk vi mye fritid hvor vi kunne bade i sjøen, spille volleyball, spille fotball, gå i skogen, høre på musikk, snakke med hverandre eller bare slappe av på soverommet. Måltidene på ettermiddagene og kveldene var koselige, og der fikk vi også muligheten til å snakke med nye mennesker enn de vi kjente fra før av. Jeg var selvfølgelig veldig sliten da jeg kom hjem fra leirskoleoppholdet, men jeg hadde også fått opplevd mye som var nytt og spennende  

I utgangspunktet synes jeg leirskole er noe alle bør få oppholde i løpet av livet. Det er mye lærerikt på en sånn tur og man utvikler seg i hvertfall på det sosiale. Veldig godt å få et avbrekk fra en A4-skoledag hvor man bare sitter i klasserommet. Faglig sett var det egentlig ikke så lærerikt eller nyttig, og det føltes mer ut som en slags opplevelsestur  i skoleregi. Samtidig synes jeg at folk skal få slippe leirskole hvis de absolutt har gode forklaringer på hvorfor de ikke vil bli med. Det finnes vel noen kritiske ulemper til hvorfor leirskole ikke er positivt også. 

 

Anonymkode: 4b39b...7e5

[AnonymBruker]

On 8/11/2021 at 4:12 PM, AnonymBruker said:

Eh jo. Lærerne som må bli med på leirskolen. Ikke sikkert de har lyst de heller

Anonymkode: 41033...1d6

Er da frivillig å bli lærer? 

Anonymkode: abc5a...f49

[AnonymBruker]

Har også en sjenert jente, men visse ting må hun bare gjennomføre. Det har vært tårer og tenners gnissel med tanken på å gjennomføre ting på det som føles alene, men har aldri kommet hjem med samme følelsen.   Samme hysteri har det vært med vaksiner/sprøyter, men vaksineprogrammet slipper hun ikke unna. Måtte ha noen ekstra vaksiner pga reise så det har blitt noen stikk.

Det er vi voksne som må vise at vi forstår følelsene, men kan ikke la de følelsene få enda mer fritt spillerom.   Ja det er skummelt å dra fra foreldre, men da kan en jo spørre seg hvorfor vente til en er 12 år med å øve på å gjøre noe alene.

Synes også det er bra at leirskoler er mobilfrie, så barna kan bli bedre kjent.

Det som er lurt er å alliere seg med noen andre foreldre og barn og sammen fremsnakke leirskolen. 

Anonymkode: 62481...4ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.8.2021 den 22.13):

Vi har ei jente som er veldig sjenert, usikker, stille og forsiktig. Som trives best i trygge omgivelser.

Nå er det tid for leirskole. Hun vil ikke. Hun nekter. Alternativet er vel sikkert å være på skolen med klassen under. Og DET er i hvert fall uaktuelt for henne. Nå skal hun også få ny Kontaktlærer, som hun ikke kjenner. Og denne læreren skal være med på turen.    

Vi prøver å overtale henne til leirskole. Vi vet jo at hun vil ha det gøy. Det er jo minner for livet. Samtidig hater jeg å skal måtte tvinge barnet mitt til noe hun ikke vil. 

Noen som har litt erfaring og tips? 

Leirskolen er fra mandag til fredag. Ca 1,5 time unna her vi bor. Det er ikke lov å ha med mobil, noe som gjorde leirskole enda mer uaktuelt. 

Anonymkode: 0455a...bd7

Jeg dro på leirskole og angrer den dag i dag. Var helt forferdelig. Ble holdt utenfor, folk ignorerte meg, ble beskyldt for å stjele ting. Folk gikk ut av rommet for å klage på at jeg ikke ble med noen. Dette prøvde jeg flere ganger. Men til ingen nytte. Gråt hver kveld og ville bare hjem 

Anonymkode: 13e22...fd1

[AnonymBruker]

Tror vi alle hadde frykter som ung, men hvis foreldrene alltid bare skal sympatisere med de, uten å motivere, hvor skal de finne styrke fra da? Har hun ingen venner i klassen? Leirskole skal jo være en morsom ting, reise vekk, finne på noe gøy, en slags ferie. Men litt avhengig av at man har venner i klassen selvsagt. Ellers forstår jeg at turen ikke frister.

Anonymkode: 539c6...fd8

[AnonymBruker]

Vet du egentlig hvorfor hun ikke vil delta? Er det en grunn du ikke kjenner til? Er det noen som mobber/kommer med kommentarer? Er hun redd for en aktivitet? Er hun redd for å sove med andre hun ikke er trygg på? Har hun fått mensen og er redd for å få problemer med det på turen? Føler hun at det blir "klaustrofobisk" å ikke kunne gjøre det hun vil/trekke seg unna/dra hjem?

Jeg tror det er lurt å nøste opp i problemene. Og her er det viktig at lærer er med å trygge. Jeg opplevde at lærere var dårlig på trygging da jeg gikk på skolen, men nå er jo det noen år siden da. F.eks var de nøye på at alt skulle være likt. Så hvis regelen var "ingen mobil" så var regelen "ingen mobil" for absolutt alle. Mens jeg f.eks tenker at det med mobil kan være en tilrettelegging for at noen føler seg trygg. I din datters tilfelle kan det kanskje hjelpe om hun får ha med mobilen sin, men kanskje at en lærer passer på den? Så kan hun spørre om å få låne / avtale en fast tid en gang eller to om dagen hvor hun kan ringe hjem?

Har hun en god venninne, så bor jo hun absolutt få sove med henne!

Jeg synes det er rart at man hele tiden skal ut av komfortsonen. Mange voksne hadde nektet å dra på leirskole, dele rom med 4-6 personer (som man ikke vil dele rom med), spise sammen og delta en hel uke ufrivillig med sine kolleger. 

Anonymkode: 901e1...acb

[AnonymBruker]

On 9/14/2021 at 4:10 PM, AnonymBruker said:

Tror vi alle hadde frykter som ung, men hvis foreldrene alltid bare skal sympatisere med de, uten å motivere, hvor skal de finne styrke fra da? Har hun ingen venner i klassen? Leirskole skal jo være en morsom ting, reise vekk, finne på noe gøy, en slags ferie. Men litt avhengig av at man har venner i klassen selvsagt. Ellers forstår jeg at turen ikke frister.

Anonymkode: 539c6...fd8

Jeg hadde ingen venner i klassen min da jeg selv gikk i 7.klassen, men jeg pressa meg likevel til å bli med på leirskole. Det var faktisk ei veldig fin uke, og jeg ble overraska at det gikk så bra som det gjorde. Jeg var veldig mye sammen med elevene fra den andre skolen, mens jeg unngikk flere av elevene i min egen klasse. Nå var jeg heldigvis kontaktsøkende og hadde selvtillit til å snakke med fremmede mennesker, sammenligna med de andre i klassen min som kun var sammen med sine egne. Det var også veldig spennende å få oppleve noe annerledes knytta til fisking i sjøen, padling i kajakk og bare det å møte nye mennesker og oppleve et nytt sted. Var også morsomt med volleyball denne uka, selv om jeg ellers mislikte ballsport veldig sterkt. Jeg hadde nesten ingen venner på fritida eller noen å være sammen med på skolen, samtidig som at mamma og pappa var syke og hadde økonomiske utfordringer. Derfor ble denne uka veldig viktig for meg, selv om det ikke ble noen bedring de siste årene på grunnskolen. Jeg fikk i hvertfall ett hyggelig minne fra 7.klassen og skoletida generelt på denne skolen, og jeg tenker på dette leirskoleoppholdet i ettertid som noe koselig, minnerikt og spennende. 

Så jeg tenker at leirskole er veldig viktig for de som ikke har venner i klassen eller på fritida

Anonymkode: 4b39b...7e5

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker said:

Så jeg tenker at leirskole er veldig viktig for de som ikke har venner i klassen eller på fritida

Anonymkode: 4b39b...7e5

Det er ikke alle som drar på leirskole med andre skoler. For noen er det bare mer av den samme utestenginga, bare at her er det hele døgnet i mange dager.

Anonymkode: 4f2e7...8f8

[AnonymBruker]

Jeg også gruet meg så utrolig mye til leirskolen i 6 klasse,ennå jeg hadde mange venner,men var veldig hjemmekjær, men vet du det var et av de beste minnene jeg fikk i livet mitt, og som jeg fortsatter husker selvom jeg snart er 40 år.

Fikk også min første kjæresten på den turen som jeg var sammens med resten av barneskolen og ungdomsskolen

men mamma sa jeg gråt sårt i flere dager før, spiste nesten ikke eller noe, og jeg hadde selvsagt verdens verste foreldre som snakket så positivt om leirskolen, de støttet meg veldig, noe jeg skjønner som voksen

Anonymkode: ff784...92e