Hva nå?

[AnonymBruker]

GFL skrev (19 timer siden):

Og hvor starter jeg. Samboer i snart et år. Vært sammen i fem.

Siste året har vært tøft. Oppussing og mine/dine barn som skal funke sammen. Og i tillegg oss. Og mye å gjøre på jobb.

Etterhvert som tiden har gått har det blitt fryktelig vanskelig. Hun mener at jeg ikke er flink nok til å booke hotellturer, finne på ting, invitere henne ut osv. I tillegg kjøper jeg ikke nok gaver. Kan se at jeg har litt å jobbe med, selv om det hender jeg slår til med en liten oppmerksomhet en gang i blant (blomster, vin, sjokolade etc)

Men dette har resultert i at hun etterhvert ble utslitt og deprimert. Hun har vært åpen på at hun har panikkangst. Fikk stadige utbrudd. Truet med å ta livet sitt. En gang fant jeg henne på gulvet med kniven på armen der hun truet med å kutte seg. Orker ikke å ha det slik. Begynte å lyve. Løy om at hun hadde frosset ned egg og skulle ha sæddonor bl.a. Til slutt ble det mer enn jeg taklet. Gjorde det slutt og var klar for å selge hus.

Men fikk dårlig samvittighet. Hadde prøvd å støtte henne, men følte at jeg ikke støttet nok. I mellomtiden ble hun utredet og har ADHD. Alt virket roligere og hun fikk medisin for angst.

Vi ga det en ny sjanse.

Har akkurat vært på ferie. Fin tur helt til siste kveld. Da spør hun meg om hva jeg tenker om å få barn. Vi har snakket om det før og jeg har sagt at det er noe jeg kan tenke meg. På dette tidspunktet har hun drukket 6 kopper vin pluss litt øl og er ustø på beina.

Saken er at jeg det siste året har kjent både fysisk og psykisk at jeg har nok med de barna vi har i hus. Dette forklarte jeg på best mulig måte.

Da gikk rullgardina ned. Dette var en dealbreaker for henne. Det er slutt. Dette tok jeg tungt og måtte gå meg en tur. Mens jeg rusler og lufter tankene, pakker hun sine ting, setter seg i bilen og kjører av sted godt påseglet mellom telt og campingvogner. Instinktivt løper jeg etter. Telefonen ligger igjen i teltet. Hun forsvinner ut på veien. På vei tilbake til teltet kommer hun tilbake. Hun går ut av bilen og inn i teltet. Jeg tar nøklene og legger de i lomma. Inni teltet ligger hun på min madrass og har gjemt telefonen min. Prøver å bytte den mot nøklene. Jeg nekter og legger meg ned. Da starter hun å rive ned teltet. Da går jeg bare vekk og holder meg vekke.

Plutselig kommer hun gående. Rett forbi meg. Prøver å snakke til henne men hun løper videre, ned mot vannet. Vannet er kaldt, 10-12 grader. Får tak i henne og holder henne. Hun ber meg om å slippe henne og la henne dø. Tviholder. Tilslutt får jeg henne tilbake i passasjersetet der hun sovner etterhvert. Pakker sammen rotet hun har stelt i stand og sover noen timer før vi kjører hjem.

Vel hjemme. Nå er fortsatt helvete i gang. Hun mener jeg har ødelagt livet hennes og burde gjøre alt i min makt for å blidgjøre henne med å kjøpe gaver og finne på ting. Men jeg sliter med alt som har skjedd. Det har virkelig vært en påkjenning. Traumatisk om du vil. Prøver å forstå hvordan hun kan gå til slike skritt med å sette andre sine liv i fare (tenk om hun hadde kjørt på et telt med en familie inni?) og tilslutt prøve å ta sitt eget liv. Så å krype sitter litt langt inne akkurat nå.

Hva gjør jeg? Har hun et poeng? Kan ADHD unnskylde dette?

Beklager, dette ble langt men er helt fra meg her... Kaos i toppen...

KOM DEG VEKK! HUN ER GAL

Anonymkode: 7b2cb...dfc

[AnonymBruker]

Kjære deg. Hun høres syk ut😔 Jeg hadde personlig sendt inn bekymringsmelding til fastlegen og forklart det som har skjedd! Og få barnevern også koblet inn. 

Anonymkode: 4b8bf...f3e

[someone_here]

GFL skrev (19 timer siden):

Og hvor starter jeg. Samboer i snart et år. Vært sammen i fem.

Siste året har vært tøft. Oppussing og mine/dine barn som skal funke sammen. Og i tillegg oss. Og mye å gjøre på jobb.

Etterhvert som tiden har gått har det blitt fryktelig vanskelig. Hun mener at jeg ikke er flink nok til å booke hotellturer, finne på ting, invitere henne ut osv. I tillegg kjøper jeg ikke nok gaver. Kan se at jeg har litt å jobbe med, selv om det hender jeg slår til med en liten oppmerksomhet en gang i blant (blomster, vin, sjokolade etc)

Men dette har resultert i at hun etterhvert ble utslitt og deprimert. Hun har vært åpen på at hun har panikkangst. Fikk stadige utbrudd. Truet med å ta livet sitt. En gang fant jeg henne på gulvet med kniven på armen der hun truet med å kutte seg. Orker ikke å ha det slik. Begynte å lyve. Løy om at hun hadde frosset ned egg og skulle ha sæddonor bl.a. Til slutt ble det mer enn jeg taklet. Gjorde det slutt og var klar for å selge hus.

Men fikk dårlig samvittighet. Hadde prøvd å støtte henne, men følte at jeg ikke støttet nok. I mellomtiden ble hun utredet og har ADHD. Alt virket roligere og hun fikk medisin for angst.

Vi ga det en ny sjanse.

Har akkurat vært på ferie. Fin tur helt til siste kveld. Da spør hun meg om hva jeg tenker om å få barn. Vi har snakket om det før og jeg har sagt at det er noe jeg kan tenke meg. På dette tidspunktet har hun drukket 6 kopper vin pluss litt øl og er ustø på beina.

Saken er at jeg det siste året har kjent både fysisk og psykisk at jeg har nok med de barna vi har i hus. Dette forklarte jeg på best mulig måte.

Da gikk rullgardina ned. Dette var en dealbreaker for henne. Det er slutt. Dette tok jeg tungt og måtte gå meg en tur. Mens jeg rusler og lufter tankene, pakker hun sine ting, setter seg i bilen og kjører av sted godt påseglet mellom telt og campingvogner. Instinktivt løper jeg etter. Telefonen ligger igjen i teltet. Hun forsvinner ut på veien. På vei tilbake til teltet kommer hun tilbake. Hun går ut av bilen og inn i teltet. Jeg tar nøklene og legger de i lomma. Inni teltet ligger hun på min madrass og har gjemt telefonen min. Prøver å bytte den mot nøklene. Jeg nekter og legger meg ned. Da starter hun å rive ned teltet. Da går jeg bare vekk og holder meg vekke.

Plutselig kommer hun gående. Rett forbi meg. Prøver å snakke til henne men hun løper videre, ned mot vannet. Vannet er kaldt, 10-12 grader. Får tak i henne og holder henne. Hun ber meg om å slippe henne og la henne dø. Tviholder. Tilslutt får jeg henne tilbake i passasjersetet der hun sovner etterhvert. Pakker sammen rotet hun har stelt i stand og sover noen timer før vi kjører hjem.

Vel hjemme. Nå er fortsatt helvete i gang. Hun mener jeg har ødelagt livet hennes og burde gjøre alt i min makt for å blidgjøre henne med å kjøpe gaver og finne på ting. Men jeg sliter med alt som har skjedd. Det har virkelig vært en påkjenning. Traumatisk om du vil. Prøver å forstå hvordan hun kan gå til slike skritt med å sette andre sine liv i fare (tenk om hun hadde kjørt på et telt med en familie inni?) og tilslutt prøve å ta sitt eget liv. Så å krype sitter litt langt inne akkurat nå.

Hva gjør jeg? Har hun et poeng? Kan ADHD unnskylde dette?

Beklager, dette ble langt men er helt fra meg her... Kaos i toppen...

L.Ø.P. V.E.K.K.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Du er kanskje en sånn mann som må ha en drama queen for at det skal være spennende og interessant nok for deg, og ikke fikser forhold med normale, stabile damer. Det finnes nok av dere.
Hva får du ut av å være i forhold med denne dama? Slik du framstiller henne, er hun psykisk ustabil, manipulerende, og suicidal. Og for å gjøre det komplett, så er det barn i dette dramaet også. 

Anonymkode: dcd81...668

Ingen grunn til å være nedlatende. Som TS skriver, er ting veldig bra når de er bra. Dette gjør antakelig at han føler sterk omsorg for denne kvinnen, og ønsker å ta vare på henne når hun sliter. Høres ut som en flott mann! Men av hensyn til egne barn bør han muligens forlate denne kvinnen.

Anonymkode: 9f53e...ccf

[Mayah]

Sjeldent jeg svarer på sånne tråder, men du må komme deg vekk. 

[GFL]

Har ikke fått svart her. Har hatt en lang prat der jeg har fått huden full over hvor feil jeg reagerte på det hun gjorde. Jeg burde visstnok ha lagt meg paddeflat, og prøvd å finne på noe hyggelig å overraske henne med. Prøver å forklare hvor mye dette gikk inn på meg. Men var for streng mot henne dagen etter det skjedde, så da burde jeg unnskyldt meg. Kommer ingen vei.

Etter å ha fått en høylytt tirade om hvordan jeg er, hva jeg ikke gjør, der jeg ble kalt jævla idiot, orket jeg ikke mer og sa faen for et menneske tilbake. Skjønte med en gang at jeg ikke skulle sagt det. Følte meg trøkt inn i et hjørne der jeg bare tok i mot uten at det ga seg. Da stakk hun gråtende ut. Prøvde å ringe, sende melding og kjøre for å se etter henne. Hun kom tilbake etterhvert og la seg rett i seng. Fikk sagt unnskyld og beklaget meg. Og sa at det er sikkert bedre om jeg finner meg en annen plass å bo...

[AnonymBruker]

GFL skrev (27 minutter siden):

Har ikke fått svart her. Har hatt en lang prat der jeg har fått huden full over hvor feil jeg reagerte på det hun gjorde. Jeg burde visstnok ha lagt meg paddeflat, og prøvd å finne på noe hyggelig å overraske henne med. Prøver å forklare hvor mye dette gikk inn på meg. Men var for streng mot henne dagen etter det skjedde, så da burde jeg unnskyldt meg. Kommer ingen vei.

Etter å ha fått en høylytt tirade om hvordan jeg er, hva jeg ikke gjør, der jeg ble kalt jævla idiot, orket jeg ikke mer og sa faen for et menneske tilbake. Skjønte med en gang at jeg ikke skulle sagt det. Følte meg trøkt inn i et hjørne der jeg bare tok i mot uten at det ga seg. Da stakk hun gråtende ut. Prøvde å ringe, sende melding og kjøre for å se etter henne. Hun kom tilbake etterhvert og la seg rett i seng. Fikk sagt unnskyld og beklaget meg. Og sa at det er sikkert bedre om jeg finner meg en annen plass å bo...

DU må jo ikke si unnskyld da. Finn deg et annet sted fortere enn svint og flytt på dagen til venner/ familie. Håper ikke dere har kjøpt noe sammen.  

Anonymkode: 05b41...b0e

[AnonymBruker]

Du har rett til å reagere. De fleste har gitt gode råd om løsning her. Det blir tøft å gjennomføre et brudd, og jeg råder deg til å huske følgende når det stormer som værst:

Se for deg et fjell med topper og daler. Utbruddene fører deg ned i en dal. Når det blir bra igjen, kjennes det "veldig bra" fordi forskjellen av å være helt nede i dalen og opp igjen til toppen er mye større enn om du står på veien (stabilitet) og når toppen.

I realiteten er det akkurat samme fjelltopp.

Anonymkode: 4459f...e67

[AnonymBruker]

Kom deg vekk, hun kommer du aldri til å bli trygg på. Hun virker manipulerende. 

Dessuten prøver hun ikke å ta livet sitt. Hun gjør det for oppmerksomhet. Hadde hun virkelig ville tatt livet sitt, så hadde hun ikke gjort det slik at du hadde sett det og kunne stoppet henne før det var for sent.. Så neste gang lar du henne bare sitte i det kalde vannet til hun kommer opp igjen. Og vil hun kutte seg selv, så får hun bare gjøre det. Hun kommer uansett ikke til å kutte så dypt at hun dør av det. Du har uansett ikke noe ansvar for hva hun velger å gjøre. Ts vare på deg selv og barna dine. Og send gjerne en bekymringsmelding til barnevernet om du er bekymret for omsorgsevnen hennes.

Anonymkode: d6605...574

[GFL]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

DU må jo ikke si unnskyld da. Finn deg et annet sted fortere enn svint og flytt på dagen til venner/ familie. Håper ikke dere har kjøpt noe sammen.  

Anonymkode: 05b41...b0e

Har kjøpt dessverre, så gjør jo ikke prosessen noe lettere😬

[GFL]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du har rett til å reagere. De fleste har gitt gode råd om løsning her. Det blir tøft å gjennomføre et brudd, og jeg råder deg til å huske følgende når det stormer som værst:

Se for deg et fjell med topper og daler. Utbruddene fører deg ned i en dal. Når det blir bra igjen, kjennes det "veldig bra" fordi forskjellen av å være helt nede i dalen og opp igjen til toppen er mye større enn om du står på veien (stabilitet) og når toppen.

I realiteten er det akkurat samme fjelltopp.

Anonymkode: 4459f...e67

Tusen takk for gode ord 😊

[Gjest Skogsalv]

GFL skrev (48 minutter siden):

Har kjøpt dessverre, så gjør jo ikke prosessen noe lettere😬

Du og ungene dine må vekk uansett! Hun kommer nok til å lage et helvete,så stålsett deg og legg en plan. Du bør sjekke ut ordet Malignant narcissist på nett og You tube, så du er godt rustet for det som kommer.  Det vil hjelpe deg  til å forstå at dette er en tapt sak ifht å fikse henne. Men du må beskytte deg . Så les deg opp,så du kan komme ting i forkjøpet.  🌷

[GFL]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kom deg vekk, hun kommer du aldri til å bli trygg på. Hun virker manipulerende. 

Dessuten prøver hun ikke å ta livet sitt. Hun gjør det for oppmerksomhet. Hadde hun virkelig ville tatt livet sitt, så hadde hun ikke gjort det slik at du hadde sett det og kunne stoppet henne før det var for sent.. Så neste gang lar du henne bare sitte i det kalde vannet til hun kommer opp igjen. Og vil hun kutte seg selv, så får hun bare gjøre det. Hun kommer uansett ikke til å kutte så dypt at hun dør av det. Du har uansett ikke noe ansvar for hva hun velger å gjøre. Ts vare på deg selv og barna dine. Og send gjerne en bekymringsmelding til barnevernet om du er bekymret for omsorgsevnen hennes.

Anonymkode: d6605...574

Når jeg ser tilbake så har forholdet vært bygd på min frykt for å miste henne, der jeg har prøvd å please henne for å holde ting stabilt. Selv om jeg tydeligvis ikke har vært flink nok til å ta henne med på ting, eller kjøpt gaver til henne. Roser og vin er tydeligvis ikke nok. 

Også har jeg en tendens til å bli frustrert når det bare blir motgang og det jeg yter ikke er bra nok. Så er nok ikke skapt for hverandre...

[GFL]

Skogsalv skrev (3 minutter siden):

Du og ungene dine må vekk uansett! Hun kommer nok til å lage et helvete,så stålsett deg og legg en plan. Du bør sjekke ut ordet Malignant narcissist på nett og You tube, så du er godt rustet for det som kommer.  Det vil hjelpe deg  til å forstå at dette er en tapt sak ifht å fikse henne. Men du må beskytte deg . Så les deg opp,så du kan komme ting i forkjøpet.  🌷

Tusen takk for tips. Snedig at du nevner narsissisme. Har vært inne på tanken selv.

[Gjest Skogsalv]

GFL skrev (43 minutter siden):

Tusen takk for tips. Snedig at du nevner narsissisme. Har vært inne på tanken selv.

Ja. Det er flere typer av det også. Tenker denne treffer godt ,- dessverre ❤ Hun har handlet raskt da...med huskjøp og nå forsøk på felles barn 🥶 . Opptatt av det materielle, samt det med alkoholen.  Ille nok uten en personlighetsforstyrrelse....Med slikt o bildet,så må du passe på. For ikke å snakke trusler om å skade seg selv som manipulasjonsteknikk.  Henne skal du være glad for å ikke ha satt barn på. Stakkars hennes egne unger,men det kan ikke du ta ansvar for. Du kan varsle barnefar, men da vil hun garantert hevne seg på deg.. Du må vurdere selv ifht om en bekymringsmelding er på sin plass. 

I tillegg ,sjekke ut female narcissist.  De er ofte mere utspekulerte enn menn. Særlig med tanke på ungene. ( bruke de som våpen ) 

Husk at alle typer av narsissister gjerne inntar en offerrolle ,som krydder...( De morer seg faktisk over effekten dramaet deres har på folk,og føler seg smarte - selv når de gråter 🤯) , når trusler eller sjarme ikke funker. 

I mellomtiden mens du legger en plan, vær mest mulig GREY ROCK, og ikke si at du har avslørt henne på noen måte.  For da kan  hun straffe deg hardt å ramme deg på måter du ikke ønsker bak ryggen din. Økonomisk,jobbmessig eller sosialt. 

Endret 2. august 2021 av Skogsalv

[AnonymBruker]

Det er så trist å lese at folk bare setter kroken på døren for folk som åpenbart sliter og mår dårlig, for tro meg- hun må ha det helt jævlig innenbords. Hvis man er i et seriøst forhold skal man vel være der i dårlige tider og? Hun virker ha personlighetsforstyrrelse og trenger da medisinsk og/eller psykologisk hjelp. Det er ikke adhd som gjør at noen er så. Hun trenger profesjonell hjelp og det er ikke noe du kan gjøre ts for å få henne å må bedre og håndtere følelsene bedre. 
Det er også mulig at du trenger terapi også ts, for det blir som en medavhengighet. Du får skader og kanskje allerede har fått av hennes beteende. Neste gang hun truer om selvmord eller er en trussel for seg selv og andre så ringer du etter akutt hjelp. I mellomtiden må dere ta en prat med fastlegen. 
 

Hvis du ikke føler at du orker å fortsette forholdet som det er kanskje det er greit å bo særboer en stund, men jeg håper virkelig ikke at du forlater henne før hun har fått hjelp. 

Anonymkode: 232bd...54d

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er så trist å lese at folk bare setter kroken på døren for folk som åpenbart sliter og mår dårlig, for tro meg- hun må ha det helt jævlig innenbords. Hvis man er i et seriøst forhold skal man vel være der i dårlige tider og?

Denne fyren her har da virkelig vært der for henne. Et sted må faktisk grensa gå. Han er en far og har ansvar for barn. Han må først og fremst tenke på seg selv og ungene nå, og så må hun få den hjelpen hun trenger fra psykiatrien. 

Anonymkode: 88559...edc

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er så trist å lese at folk bare setter kroken på døren for folk som åpenbart sliter og mår dårlig, for tro meg- hun må ha det helt jævlig innenbords. Hvis man er i et seriøst forhold skal man vel være der i dårlige tider og? Hun virker ha personlighetsforstyrrelse og trenger da medisinsk og/eller psykologisk hjelp. Det er ikke adhd som gjør at noen er så. Hun trenger profesjonell hjelp og det er ikke noe du kan gjøre ts for å få henne å må bedre og håndtere følelsene bedre. 
Det er også mulig at du trenger terapi også ts, for det blir som en medavhengighet. Du får skader og kanskje allerede har fått av hennes beteende. Neste gang hun truer om selvmord eller er en trussel for seg selv og andre så ringer du etter akutt hjelp. I mellomtiden må dere ta en prat med fastlegen. 
 

Hvis du ikke føler at du orker å fortsette forholdet som det er kanskje det er greit å bo særboer en stund, men jeg håper virkelig ikke at du forlater henne før hun har fått hjelp. 

Anonymkode: 232bd...54d

Forstår du mener godt. Men hun her er ikke suicidal.  Hun er en manipulator.  Som ikke kan fikses. Ja,hun er skadet,,men det unnskylder ikke slik hun holder på . 

Folk som virkelig er suicidale opptrer ikke slikt,med masse drama og trusler fordi de ikke får vilja si . Manipulatorer gjør det. 

Har selv mistet en søster i selvmord ( med gjentatte forsøk i forkant)  Så har lest litt om emnet og av personlig erfaring respekt for slikt. 

LØPE UT I HAVET,,liksom 🤣,,Det er kun mangel på selvkontroll og behov for drama og oppmerksomhet!! Jeg ler fordi det latterlig (og stygt gjort) 

 

 

Endret 2. august 2021 av Skogsalv

[GFL]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er så trist å lese at folk bare setter kroken på døren for folk som åpenbart sliter og mår dårlig, for tro meg- hun må ha det helt jævlig innenbords. Hvis man er i et seriøst forhold skal man vel være der i dårlige tider og? Hun virker ha personlighetsforstyrrelse og trenger da medisinsk og/eller psykologisk hjelp. Det er ikke adhd som gjør at noen er så. Hun trenger profesjonell hjelp og det er ikke noe du kan gjøre ts for å få henne å må bedre og håndtere følelsene bedre. 
Det er også mulig at du trenger terapi også ts, for det blir som en medavhengighet. Du får skader og kanskje allerede har fått av hennes beteende. Neste gang hun truer om selvmord eller er en trussel for seg selv og andre så ringer du etter akutt hjelp. I mellomtiden må dere ta en prat med fastlegen. 
 

Hvis du ikke føler at du orker å fortsette forholdet som det er kanskje det er greit å bo særboer en stund, men jeg håper virkelig ikke at du forlater henne før hun har fått hjelp. 

Anonymkode: 232bd...54d

Etter sist runde gikk hun til lege og psykolog. Hun er medisinert for å dempe angst. Runden med psykolog er avsluttet. Papirer er visstnok sendt til sykehuset, så ved akutte tilfeller vil hun få psykologhjelp med en gang. 

Men i følge henne er det jeg som trigger dette. Det at jeg ikke gir henne det hun vil ha, gjør at hun får utbruddene.

For min egen del så går jeg til samtale hver uke. Mitt problem er at jeg hele tiden ønsker at alle andre har det bra, og at det ikke er så farlig med meg. Setter stort sett andre foran meg selv. I tillegg så har jeg et sinne som jeg vender innover. Blir fort sint på meg selv eller oppgitt over meg selv over ting. Tenker at dritt er min feil... Så kognitiv terapi er i gang.

[Gjest Skogsalv]

GFL skrev (14 minutter siden):

Etter sist runde gikk hun til lege og psykolog. Hun er medisinert for å dempe angst. Runden med psykolog er avsluttet. Papirer er visstnok sendt til sykehuset, så ved akutte tilfeller vil hun få psykologhjelp med en gang. 

Men i følge henne er det jeg som trigger dette. Det at jeg ikke gir henne det hun vil ha, gjør at hun får utbruddene.

For min egen del så går jeg til samtale hver uke. Mitt problem er at jeg hele tiden ønsker at alle andre har det bra, og at det ikke er så farlig med meg. Setter stort sett andre foran meg selv. I tillegg så har jeg et sinne som jeg vender innover. Blir fort sint på meg selv eller oppgitt over meg selv over ting. Tenker at dritt er min feil... Så kognitiv terapi er i gang.

Det er ikke din feil ! Hvor stor er egentlig angsten når hun er så oppsatt på en unge nå ? 🤷‍♀️Sier ikke hun ikke har angst,,,men hvem har ikke det ...Og i tillegg straffer deg og gir deg skylden.Hun melker hva hun kan ,- felles huskjøp, krav om gaver ,,,ingen sex..Og en unge vil " seal the deal" .. Derfor hun nå er kjempesint.  Hun bruker systemet for alt det er verdt for å beholde melkekua si..nemlig deg . 

Vi vet at hun kan være veldig grei også. Så disse to ytterkreftene skaper et traumebånd og forvirring. Og jævla dårlig samvittig hos TS 🙄 Det er bevisst. !

Endret 2. august 2021 av Skogsalv