Hva nå?

[GFL]

....

Endret 2. august 2021 av GFL
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Herregud, hun er jo en psykopat.. Ikke gå, men løp fra den kjerringa.. Du vil få et mye bedre liv…

Anonymkode: 488eb...c04

[AnonymBruker]

Skulle gjerne vært utredet for andre diagnoser også… 

Pakk sekken og flytt. Livet ditt med hun kommer til å bli en evig berg og dalbane. 

Anonymkode: c87de...2dd

[AnonymBruker]

Å herregud! Dette er ikke bra for verken deg eller barna! Hun er jo totalt ustabil. Det høres definitivt ut som det er flere diagnoser inne i bildet ja.. Her er det best å løpe samt. sende et par bekymringsmeldinger. 

Anonymkode: ccc15...7c1

[GFL]

Takk for svar. Mistenker at det er mer inni bildet. Men greia er at det er så stor forskjell. Når ting er bra, så er det veldig bra. Går ting i mot henne så blir hun ondskapen selv. Enten med å fryse meg helt ut eller klikke med å kaste ting rundt seg og bli fysisk. Har hatt tre episoder der hun har vært fysisk. Dyttet meg inn i en vegg, fysisk nektet meg å gå ut døra. Den siste gangen nektet hun meg å gå på do. Da var hun redd for at jeg skulle låse meg inne og bli der. Hun stilte seg i døra og prøvde å forklare at jeg må skikkelig på do. Til slutt prøvde jeg å skyve henne ut døra så jeg fikk lukket den. Da var det akkurat som hun kastet seg til siden og skallet hodet i dørkarmen. Takk og lov fikk hun ikke blåmerke. 

Så berg og dalbane blir nevnt. Det kan jeg skrive under på. Mulig jeg bare er naiv og godtroende. Tror vel at ting går over og at det finnes noe godt i alle. Og ikke minst så er vet jeg at hvis jeg avslutter så blir det enda verre.

[GFL]

Må legge til at vi har unger i hus annenhver uke, og at episodene skjer stort sett når vi er alene. Og ofte skjer det når hun har drukket. Jeg har roet ned alkoholen veldig siste året og drikker lite. Mye pga av at jeg vil ha kontroll hvis det skjer noe.

[AnonymBruker]

Du er kanskje en sånn mann som må ha en drama queen for at det skal være spennende og interessant nok for deg, og ikke fikser forhold med normale, stabile damer. Det finnes nok av dere.
Hva får du ut av å være i forhold med denne dama? Slik du framstiller henne, er hun psykisk ustabil, manipulerende, og suicidal. Og for å gjøre det komplett, så er det barn i dette dramaet også. 

Anonymkode: dcd81...668

[GFL]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du er kanskje en sånn mann som må ha en drama queen for at det skal være spennende og interessant nok for deg, og ikke fikser forhold med normale, stabile damer. Det finnes nok av dere.
Hva får du ut av å være i forhold med denne dama? Slik du framstiller henne, er hun psykisk ustabil, manipulerende, og suicidal. Og for å gjøre det komplett, så er det barn i dette dramaet også. 

Anonymkode: dcd81...668

Er det noe jeg setter pris på så er det det stabile og normale. Spenning får jeg andre steder i livet i form av fysisk aktivitet.

Er vel mer feig og for snill når det kommer til forhold. Må bare ha en plan på å komme meg ut. Samtidig som jeg er redd for hva hun finner på hvis jeg drar.

[AnonymBruker]

GFL skrev (41 minutter siden):

...det er så stor forskjell. Når ting er bra, så er det veldig bra. Går ting i mot henne så blir hun ondskapen selv. Enten med å fryse meg helt ut eller klikke med å kaste ting rundt seg og bli fysisk. Har hatt tre episoder der hun har vært fysisk. Dyttet meg inn i en vegg, fysisk nektet meg å gå ut døra. Den siste gangen nektet hun meg å gå på do. Da var hun redd for at jeg skulle låse meg inne og bli der....

Så berg og dalbane blir nevnt. Det kan jeg skrive under på. Mulig jeg bare er naiv og godtroende. Tror vel at ting går 

Borderline, mest sannsynlig..Du sier også at hun har angst, det kan være sterke angstanfall. Uansett trenger hun hjelp og du trenger fred.

Anonymkode: 9cad5...60a

[GFL]

Har vel tenkt tanken om bipolar...

Startet dagen i dag med å pakke sekken klar og vente til hun våknet. Tenkte at jeg skal prøve å ta henne med på tur og lage varm lunsj i det fri. Kom inn på rommet og sa jeg hadde pakket sekken og lurte på om hun ble med. Fikk til svar at det er meldt dårlig vær. Prøvde å si at det går an å være ute selv om det kommer litt regn. Men ble frustrert siden jeg tok det som hun ikke hadde lyst. Endte med krangel. Hun sier hun har gått rundt i to dager og ventet på at jeg skal gjøre noe. 

Satte meg ned og snakket rolig om at jeg skjønner at hun tar det tungt i forhold til at jeg ikke vil ha barn, samtidig som jeg forklarte hvordan jeg opplevde det som skjedde på campingen og dagene etterpå. Da klikker det og hun mener at jeg ikke skjønner hvordan hun har det. Så da stormer hun ut døren og nå vet jeg ikke hvor hun har dratt...

[AnonymBruker]

Jeg synes du virker å ta fornuftige valg og forsøker å gjøre ta dette opp med henne på en god måte. 
Det er jo tydelig har hun sliter med å regulere følelser og adferd, uten at jeg har noen kompetanse innen psykologi. Det hele blir ikke bedre at dere ikke klarer å ha en konstruktiv dialog for løse å problemene uten at hun går helt av skaftet. Jeg tenker at det er dette (konstruktiv dialog) dere må finne ut av, ellers vil ikke problemene la seg løse.

Uansett hva hun føler, så er det på ingen måte greit i måten hun utagerer, spesielt når hun setter liv og helse i fare. Jeg hadde ringt politiet om hun forsøker å sette seg bak rattet med så mye promille igjen, og det hadde nok vært kroken på døra for min del.

 

Anonymkode: 8e9f9...d50

[AnonymBruker]

GFL skrev (3 timer siden):

Er det noe jeg setter pris på så er det det stabile og normale. Spenning får jeg andre steder i livet i form av fysisk aktivitet.

Er vel mer feig og for snill når det kommer til forhold. Må bare ha en plan på å komme meg ut. Samtidig som jeg er redd for hva hun finner på hvis jeg drar.

Hvis du avslutter, er det ikke ditt ansvar hva hun finner på. Noen ganger i livet må man sette seg selv først, og vi er alle ansvarlig for eget liv. 

Anonymkode: dcd81...668

[AnonymBruker]

Dama er spinna gal og adhd er ingen unnskyldning. Det er en fornærmelse mot andre med adhd. Jeg har selv Asperger og hater når folk unnskylder dårlig oppførsel med dette.  Å degradere seg selv eller andre pga diagnose drar ned alle andre med samme diagnose 

Anonymkode: 8a8ff...9ce

[GFL]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Dama er spinna gal og adhd er ingen unnskyldning. Det er en fornærmelse mot andre med adhd. Jeg har selv Asperger og hater når folk unnskylder dårlig oppførsel med dette.  Å degradere seg selv eller andre pga diagnose drar ned alle andre med samme diagnose 

Anonymkode: 8a8ff...9ce

Noen ganger oppleves det som hun er gal ja, både i hva hun gjør og hva hun tenker. Kjenner veldig på hvordan hun ler når hun har lest nyheter om hevn på ex'er og kjærester. Frykter at det kan bli en virkelighet.

Er jo ikke mitt ansvar hva hun gjør, men er redd det kommer til å gå ut over meg.

Hun trenger hjelp og jeg var sikker på at jeg kunne gi henne støtte og trygghet. Men det har gått utover meg selv.

Og som dere sier, ADHD eller ikke, så er tingene som er gjort uakseptable. Skjønner at det er et tankekaos og tankekjør, men det gir ikke noen grunn til å oppføre seg sånn.

[Maggi2]

For all del, ikke ha sex med henne uten kondom iallfall. Hun er nok absolutt troende til å lure en unge på deg. Hun høres jo spik spenna gærn ut.

Her må du manne deg opp og reise fra henne. Hvorfor skal det være ditt ansvar å kjøpe turer og roser osv? Greit nok å overraske henne en gang i blant fordi du selv vil, men at hun skal kreve det er jo særdeles usjarmerende. 

[GFL]

Maggi2 skrev (41 minutter siden):

For all del, ikke ha sex med henne uten kondom iallfall. Hun er nok absolutt troende til å lure en unge på deg. Hun høres jo spik spenna gærn ut.

Her må du manne deg opp og reise fra henne. Hvorfor skal det være ditt ansvar å kjøpe turer og roser osv? Greit nok å overraske henne en gang i blant fordi du selv vil, men at hun skal kreve det er jo særdeles usjarmerende. 

Ingen sex her i gården for tiden. 

Gaver er visstnok hennes kjærlighetsspråk...

[AnonymBruker]

GFL skrev (11 minutter siden):

Ingen sex her i gården for tiden. 

Gaver er visstnok hennes kjærlighetsspråk...

Men hva er ditt? I en normalt forhold skal ting gå begge veier.

Anonymkode: b5fe5...814

[AnonymBruker]

GFL skrev (5 timer siden):

Har vel tenkt tanken om bipolar...

Startet dagen i dag med å pakke sekken klar og vente til hun våknet. Tenkte at jeg skal prøve å ta henne med på tur og lage varm lunsj i det fri. Kom inn på rommet og sa jeg hadde pakket sekken og lurte på om hun ble med. Fikk til svar at det er meldt dårlig vær. Prøvde å si at det går an å være ute selv om det kommer litt regn. Men ble frustrert siden jeg tok det som hun ikke hadde lyst. Endte med krangel. Hun sier hun har gått rundt i to dager og ventet på at jeg skal gjøre noe. 

Satte meg ned og snakket rolig om at jeg skjønner at hun tar det tungt i forhold til at jeg ikke vil ha barn, samtidig som jeg forklarte hvordan jeg opplevde det som skjedde på campingen og dagene etterpå. Da klikker det og hun mener at jeg ikke skjønner hvordan hun har det. Så da stormer hun ut døren og nå vet jeg ikke hvor hun har dratt...

Hvis det er du som eier/leier burde du være takknemlig for at hun har dratt og forhindre at hun slipper inn igjen. 

Anonymkode: a5014...71e

[Duraton]

Høres nesten ut som min bipolare eks.

Da jeg gjorde det slutt (Etter 4 år), så var det ikke måte på hvor forferdelig jeg hadde vært.

Da var det ikke historier om hvordan hun hadde kastet ting rundt seg og vært voldelig, hun hadde byttet seg selv ut i historiene med meg.

Jeg hadde knust ting, jeg hadde vært voldelig.

Dette kom meg for øre ca ett år senere.

Så tok kontakt med henne og spurte henne ka i svarte ramsalta sild hun hadde sakt for noe om meg til folk.

Jeg traff en av hennes "gode" perioder, så man hadde en fornuftig samtale der hun beklaget seg så meget og var lei seg for det hun hadde sakt.

Så ja. Føler med deg. Lykke til med utfallet

[AnonymBruker]

GFL skrev (17 timer siden):

Og hvor starter jeg. Samboer i snart et år. Vært sammen i fem.

Siste året har vært tøft. Oppussing og mine/dine barn som skal funke sammen. Og i tillegg oss. Og mye å gjøre på jobb.

Etterhvert som tiden har gått har det blitt fryktelig vanskelig. Hun mener at jeg ikke er flink nok til å booke hotellturer, finne på ting, invitere henne ut osv. I tillegg kjøper jeg ikke nok gaver. Kan se at jeg har litt å jobbe med, selv om det hender jeg slår til med en liten oppmerksomhet en gang i blant (blomster, vin, sjokolade etc)

Men dette har resultert i at hun etterhvert ble utslitt og deprimert. Hun har vært åpen på at hun har panikkangst. Fikk stadige utbrudd. Truet med å ta livet sitt. En gang fant jeg henne på gulvet med kniven på armen der hun truet med å kutte seg. Orker ikke å ha det slik. Begynte å lyve. Løy om at hun hadde frosset ned egg og skulle ha sæddonor bl.a. Til slutt ble det mer enn jeg taklet. Gjorde det slutt og var klar for å selge hus.

Men fikk dårlig samvittighet. Hadde prøvd å støtte henne, men følte at jeg ikke støttet nok. I mellomtiden ble hun utredet og har ADHD. Alt virket roligere og hun fikk medisin for angst.

Vi ga det en ny sjanse.

Har akkurat vært på ferie. Fin tur helt til siste kveld. Da spør hun meg om hva jeg tenker om å få barn. Vi har snakket om det før og jeg har sagt at det er noe jeg kan tenke meg. På dette tidspunktet har hun drukket 6 kopper vin pluss litt øl og er ustø på beina.

Saken er at jeg det siste året har kjent både fysisk og psykisk at jeg har nok med de barna vi har i hus. Dette forklarte jeg på best mulig måte.

Da gikk rullgardina ned. Dette var en dealbreaker for henne. Det er slutt. Dette tok jeg tungt og måtte gå meg en tur. Mens jeg rusler og lufter tankene, pakker hun sine ting, setter seg i bilen og kjører av sted godt påseglet mellom telt og campingvogner. Instinktivt løper jeg etter. Telefonen ligger igjen i teltet. Hun forsvinner ut på veien. På vei tilbake til teltet kommer hun tilbake. Hun går ut av bilen og inn i teltet. Jeg tar nøklene og legger de i lomma. Inni teltet ligger hun på min madrass og har gjemt telefonen min. Prøver å bytte den mot nøklene. Jeg nekter og legger meg ned. Da starter hun å rive ned teltet. Da går jeg bare vekk og holder meg vekke.

Plutselig kommer hun gående. Rett forbi meg. Prøver å snakke til henne men hun løper videre, ned mot vannet. Vannet er kaldt, 10-12 grader. Får tak i henne og holder henne. Hun ber meg om å slippe henne og la henne dø. Tviholder. Tilslutt får jeg henne tilbake i passasjersetet der hun sovner etterhvert. Pakker sammen rotet hun har stelt i stand og sover noen timer før vi kjører hjem.

Vel hjemme. Nå er fortsatt helvete i gang. Hun mener jeg har ødelagt livet hennes og burde gjøre alt i min makt for å blidgjøre henne med å kjøpe gaver og finne på ting. Men jeg sliter med alt som har skjedd. Det har virkelig vært en påkjenning. Traumatisk om du vil. Prøver å forstå hvordan hun kan gå til slike skritt med å sette andre sine liv i fare (tenk om hun hadde kjørt på et telt med en familie inni?) og tilslutt prøve å ta sitt eget liv. Så å krype sitter litt langt inne akkurat nå.

Hva gjør jeg? Har hun et poeng? Kan ADHD unnskylde dette?

Beklager, dette ble langt men er helt fra meg her... Kaos i toppen...

Spiller ingen rolle hvilken diagnose det er . Dette vil du ikke hverken for deg selv eller barna dine. Hun prøver å kontrollere deg. Straks du ikke er enig så er det fullt drama. 

Kall meg kynisk men hadde jeg vært deg ved slike selvmordstrusler så hadde jeg ikke gått for å "redde" henne. Hun hadde kommet opp av vannet når hun var kald nok. Og lært en god lekse. Men vært rasende. 

Anonymkode: c759a...cd1