Gå til innhold

Har ett barn og det er som å ha ti.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Begynner nesten å lure på om barnet mitt har ADHD. Jeg er konstant helt utslitt. Helt fra vi våkner og til vi legger oss er det bare mas, diskusjoner  og kverulering. Han er aldri fornøyd med noen ting og jeg begynner å lure på hva som er galt. 

Eksempel: 

Vi står opp på morningen og han nekter å spise frokost. Når jeg forklarer at det er lurt han spiser frokost før vi drar ut, blir han furten og sur og nekter å kommunisere med meg på en stund. Når vi skal komme oss ut må jeg gi samme beskjed 100 ganger om at han skal kle på seg og hva han skal ha på seg. Han hører aldri etter når jeg snakker til han. Jeg kan for eksempel si til han: her legger jeg buksen din, genser og sokker, og når du er ferdig påkledd kan du ta på deg skoene. Han surrer rundt og etter noen minutter spør han «hva skal jeg ha på meg?» «hvor er klærne?» jeg viser han igjen og han skal begynne å kle på seg. Hvis det er sånn at han skal skifte tøy, tar han på seg genseren oppå t-Skjorten som han egentlig skulle ta av for så å ta på den andre. Alt dette skjer fordi han ikke konsentrerer seg nå han får en beskjed. 
 

Når han har vært på do, prøver han å komme seg unna å vaske hender. Så blir det en evig diskusjon om han vasket hendene eller ikke. 
Han kan si til meg at han vil invitere en venn på besøk for så å si samme dagen at han ikke vil at vennen hans skal komme likevel. Og det er greit når det er en gang men jeg prøver å forklare han at man kan ikke bare gjøre sånt når man har laget en avtale. 
Han har sånne humør svingninger hele tiden. 
Når det er lekse tid er det bare klaging og sutring og at han ikke gidder å gjøre lekser. 

I dag skulle vi til sentrum å spille bowling med vennen hans og når vi går på bussen skal han absolutt stå når jeg sier at han må sitte. Bussen bremser og han fyker fremover og da blir jeg sint fordi han ikke satte seg ned når han fikk beskjed om det. Så blir det dårlig stemning og han er langsint. 
Etter bowlingen skulle vi gå til McDonald’s og det regnet mye ute. Jeg sier til han at han må gå under paraplyen min sånn at han ikke blir våt, og da blir han sur fordi «han har lyst til å bli klissvåt» Dette resulterte i at han ble så furten at han ikke ville spise mat selvom han var sulten, bare for å være vrang. 
 

på kvelden er det ikke noe fred å få. Han nekter å legge seg når det er leggetid. Han skal konstant si at han er sulten, at han er tørst. Står opp 4-5 ganger for å drikke vann. I går var han oppe til kl 23. etter en lang dag i sentrum med han og 2 venner av han var jeg sliten og ønsket å ha 1 time for meg selv før jeg legger meg. 
Jeg merker at han ønsker veldig å bestemme. Og takler ikke å få en beskjed og at jeg forteller han hva han skal gjøre. Men jeg er den voksne og sånn er det bare. Det er hektiske dager med skole jobb og greier (til vanlig, nå er det jo sommer ferie) sånn at jeg trenger å veilede han gjennom dagen. 
han får ofte lov til å bestemme selv men det er faktisk visse ting han ikke kan bestemme og det skal alltid bli diskusjoner av alt. Jeg blir mentalt sliten. 

jeg føler at han er så utakbemmelig og uansett hva jeg gjør for han er han aldri fornøyd. 
Hadde en venninne som nevnte at jeg gjør for mye for han. Og begynner å tenkte på at kanskje det er det som er problemet. At han har blitt bortkjemt hvor han er vant til at mamma gir alt av seg selv for han. Han spiser meg opp levende. Han bare tar og tar og tar. Og jeg holder på å bli gal. 

Er det noen her som har det på samme måte. 😩

 

Anonymkode: db4ff...469

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Hvor gammel er han? Eldstejenta mi er også sånn trassig, og hun er 4 år. Vi har to til.

Det eneste som funker er å bli streng, nærmest sint. I kontrollerte former. Jeg står ikke og har en diskusjon med en unge om håndvask etter dobesøk (nr2). Det skal vaskes. Om jeg så må lempe ungen over vasken og gjøre det sjøl. Stikkordet her er kontrollert da. Du skal ikke gi ungen varige men eller traumer.

Anonymkode: ebf7b...315

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det høres jo ut som at du "kaver" mye med ham, lar ham dra i strikken liksom. Han får (negativ) oppmerksomhet og slipper å ta tak i ting, for du gir jo korreks/gjør det for ham hvis han gjør noe han ikke skal. Du nevner f.eks at du lar ham avlyse vennebesøk.. lett å bare si til muttern at jeg ikke gidder ha besøk likevel.. hun må ordne det, jeg får bestemme, jeg merker ikke noe til konsekvensen (at vennen min blir lei seg/lei av å bli avlyst). Det er lov å sette ned foten. En avtale er en avtale. Vennen får komme, de får finne ut av det og så får han tenke seg godt om neste gang om han vil ha besøk eller ikke. Dette måtte vi løse sjøl når vi var små, det greier han også.

På bussen blir du sint. Forståelig, men sinnet ditt er jo en maskert bekymring, du ber ham sitte fordi du er redd for ham, når han ikke hører og det går utover ham selv så ville det kanskje vært formålstjenlig å ikke hisse seg opp men å høre med gutten hvordan han synes det gikk og at han kanskje kan sitte sammen med mamma neste gang?:)

Hvordan er forholdet mellom dere to ellers? Gjør dere ting sammen som er bare lystbetont, når hører han etter, når opplever du at han er den fine gutten din? Hvordan kan du bake inn hygge/trivsel i de vanskelige eller kjedelige tingene? Har du prøvd tilnærminger som "nå gjør du x lekse, så baker vi noen kjeks/brød/boller og så smører mamma en til deg mens du gjør y lekse så ser vi på det sammen", eller små bestikkelser som får ham til å føle at han blir belønnet for å høre etter?

Anonymkode: c11db...ce8

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

På bussen når du ba han sitte og han ikke ville, så kunne du sagt og stått for at da blir det ingen bytur og dere tar første buss hjem. Samme med paraplyen. Du ga beskjed. Han hører ikke, da blir det ingen McDonald's.  Han skal høre når du ber han og ikke kverulere på hvorfor. Samme med frokost. Han fikk beskjed om å spise og skal gjøre det uten innvendinger. Spiser han ikke så kan jo du bare si at du ikke kommer til å dra noe sted, der er ikke noe besøk, spill, ingenting før frokosten er spist. Velkommen til en kjedelig dag. Det er selvsagt ikke noe som skjer etter leggetid heller. Kjøkkenet er stengt. 1 vannglass på nattbordet. Du har stengt for dagen etter sengetid. 

Jeg skal ikke skryte på meg å ha alt på stell selv, for de prøver jo å klatre i hierarkiet og kuppe makten her også. 

Anonymkode: 73745...bad

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg skal ikke skryte på meg å ha alt på stell selv, for de prøver jo å klatre i hierarkiet og kuppe makten her også. 

Anonymkode: 73745...bad

😆😆 Morsom beskrivelse.

Kjenner meg igjen TS, men her går det litt i perioder. Også er det viktig å huske på å gi ros når han faktisk gjør noe du syntes er positivt!:) Ellers har jeg ikke noen superråd, føler det går i perioder og at man bare må holde ut litt og puste med magen. Innbiller meg også at om jeg blir stressa og irritert merker ungen det (8-åring) og girer opp ENDA mer🤷‍♀️

Anonymkode: 6c3be...dd2

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det høres jo utrolig slitsomt ut, er det spesielt nå i sommerferien eller er det til vanlig og? Hvordan er tilbakemeldingen fra skolen, sliter han med beskjeder der og diskusjoner med voksne der og?

Anonymkode: e1513...da3

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jeg har en slik gutt og jeg har selv også adhd, men han er mer lik sin fR som kverulerer på det meste. 

Vi er separert da. 

Var på tusenfryd i dag og han lo i ett øyeblikk og gråt og fall 9 det neste. Ville ikke ta noen turer. Bare bade og vinne premier. Og ha min tlf. 

Vi diskuterer hele tiden og når vi kom hjem var jeg så gåen at jeg egentlig bare ville grine. Så ville han ha en bestemt episode i en bestemt serie som ikke finnes i norge og så diskuterer vi det. Helt tom for energi nå.

Anonymkode: 99ef0...b86

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Sånn som den paraply episoden hadde jeg sagt at da blir du våt og kald og det blir ubehagelig for deg. Kanskje blir du syk også, og latt han gå i regnet og ta konsekvensen av det valget selv. Så hadde vi snakket om det senere og hvorfor du hadde villet at han skulle under paraplyen. 

Anonymkode: 7a83c...553

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Barn kan bli utakknemlige om du hele tiden står på pinne. Venninnen din ser nok dette tydeligere enn deg om du lever slik hver dag. Hvor gammel sånn ca er barnet ditt? 

Om det blir diskusjoner av alt er det ofte fordi grensene ikke er tydelige nok. ikke gå inn i diskusjoner. Da vet barnet at det er en sjanse for at de kan få viljen sin. Men grenser må jo forklares også. I situasjoner der gutten din ikke forstår hvorfor han må gjøre som du ber om, be ham om å se på deg når du forklarer så du vet han har fått det med seg. 

Gi ham kveldsmat rett før han legger seg. Så du vet han er mett. Minn ham på at han må spise godt for det blir ikke spising etter leggetid. Drikkingen løser du ved at han har en full drikkeflaske ved sengen. Sitt en stund ved sengen og les bok eller prat. Kan hende gutten din ligger med mye tanker og følelser som han trenger å prate om. Da er det fint å ta det på sengen! Noen ganger kan man også ta opp vanskelige ting som har skjedd. Ifh frokost, ikke alle er sultne på morgenen. Rydd bort frokosten og gå videre med dagen. 

Han ble furten etter du sa han skulle gå under paraplyen en eneste gang eller maste du på ham om dette? Velg kampene dine! At han blir våt om han ikke går under paraplyen går helt fint. La ham lære av valgene han tar. Det er sånn barn skaffer erfaringer. Er du noe overbeskyttende?  Ikke gi ham oppmerksomhet på furtingen. Ok du er ikke sulten likevel, ok men da spiser jeg. 

Har han tid med faren sin? Virker som om gutten er frustrert og at det kan ligge andre følelser bak alle disse kveruleringene og humøret som går i bølgedaler. Har dere en rolig og strukturert hverdag? Mitt søsken med adhd sliter om det blir for mye styr rundt ting. Han trenger kontroll. Og er sta som f. 

Anonymkode: 7c5c8...08c

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
11 hours ago, AnonymBruker said:

Begynner nesten å lure på om barnet mitt har ADHD. Jeg er konstant helt utslitt. Helt fra vi våkner og til vi legger oss er det bare mas, diskusjoner  og kverulering. Han er aldri fornøyd med noen ting og jeg begynner å lure på hva som er galt. 

Eksempel: 

Vi står opp på morningen og han nekter å spise frokost. Når jeg forklarer at det er lurt han spiser frokost før vi drar ut, blir han furten og sur og nekter å kommunisere med meg på en stund. Når vi skal komme oss ut må jeg gi samme beskjed 100 ganger om at han skal kle på seg og hva han skal ha på seg. Han hører aldri etter når jeg snakker til han. Jeg kan for eksempel si til han: her legger jeg buksen din, genser og sokker, og når du er ferdig påkledd kan du ta på deg skoene. Han surrer rundt og etter noen minutter spør han «hva skal jeg ha på meg?» «hvor er klærne?» jeg viser han igjen og han skal begynne å kle på seg. Hvis det er sånn at han skal skifte tøy, tar han på seg genseren oppå t-Skjorten som han egentlig skulle ta av for så å ta på den andre. Alt dette skjer fordi han ikke konsentrerer seg nå han får en beskjed. 
 

Når han har vært på do, prøver han å komme seg unna å vaske hender. Så blir det en evig diskusjon om han vasket hendene eller ikke. 
Han kan si til meg at han vil invitere en venn på besøk for så å si samme dagen at han ikke vil at vennen hans skal komme likevel. Og det er greit når det er en gang men jeg prøver å forklare han at man kan ikke bare gjøre sånt når man har laget en avtale. 
Han har sånne humør svingninger hele tiden. 
Når det er lekse tid er det bare klaging og sutring og at han ikke gidder å gjøre lekser. 

I dag skulle vi til sentrum å spille bowling med vennen hans og når vi går på bussen skal han absolutt stå når jeg sier at han må sitte. Bussen bremser og han fyker fremover og da blir jeg sint fordi han ikke satte seg ned når han fikk beskjed om det. Så blir det dårlig stemning og han er langsint. 
Etter bowlingen skulle vi gå til McDonald’s og det regnet mye ute. Jeg sier til han at han må gå under paraplyen min sånn at han ikke blir våt, og da blir han sur fordi «han har lyst til å bli klissvåt» Dette resulterte i at han ble så furten at han ikke ville spise mat selvom han var sulten, bare for å være vrang. 
 

på kvelden er det ikke noe fred å få. Han nekter å legge seg når det er leggetid. Han skal konstant si at han er sulten, at han er tørst. Står opp 4-5 ganger for å drikke vann. I går var han oppe til kl 23. etter en lang dag i sentrum med han og 2 venner av han var jeg sliten og ønsket å ha 1 time for meg selv før jeg legger meg. 
Jeg merker at han ønsker veldig å bestemme. Og takler ikke å få en beskjed og at jeg forteller han hva han skal gjøre. Men jeg er den voksne og sånn er det bare. Det er hektiske dager med skole jobb og greier (til vanlig, nå er det jo sommer ferie) sånn at jeg trenger å veilede han gjennom dagen. 
han får ofte lov til å bestemme selv men det er faktisk visse ting han ikke kan bestemme og det skal alltid bli diskusjoner av alt. Jeg blir mentalt sliten. 

jeg føler at han er så utakbemmelig og uansett hva jeg gjør for han er han aldri fornøyd. 
Hadde en venninne som nevnte at jeg gjør for mye for han. Og begynner å tenkte på at kanskje det er det som er problemet. At han har blitt bortkjemt hvor han er vant til at mamma gir alt av seg selv for han. Han spiser meg opp levende. Han bare tar og tar og tar. Og jeg holder på å bli gal. 

Er det noen her som har det på samme måte. 😩

 

Anonymkode: db4ff...469

Det er jo ingen konsekvenser……😨

skjønner ikke du at du må sette hardt mot hardt og ikke fire. Det er du som er voksen. 
en uke her og han hadde fåttsmake på hva en bestemt mamma gjør. Sånt tull og trassing hadde ALDRI blitt akseptert. 
ikke mat; knekkebrød og vann

stå på bussen; dra strake veien hjem 

ikke legge seg; her Har du føkka det opp for lenge, men ett glass vann er Max tull hos oss. Jeg er ikke en servitør i ungenes liv. 

 

Anonymkode: 34c59...f3d

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Du må akseptere dine egne grenser og tørre stå i dem. Det nytter ikke bli sint på gutten for at du velger fire på grensene dine. Jobben hans er å mase, pirke og finne ut hvor grensen faktisk går. Din jobb er å stå i grensene du mener er viktige. 

Det er hardt i starten, men så går det seg til. 

Anonymkode: 1f26f...cf2

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du må akseptere dine egne grenser og tørre stå i dem. Det nytter ikke bli sint på gutten for at du velger fire på grensene dine. Jobben hans er å mase, pirke og finne ut hvor grensen faktisk går. Din jobb er å stå i grensene du mener er viktige. 

Det er hardt i starten, men så går det seg til. 

Anonymkode: 1f26f...cf2

Ups

*Du må RESPEKTERE dine egne grenser. 

Anonymkode: 1f26f...cf2

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er jo ingen konsekvenser……😨

skjønner ikke du at du må sette hardt mot hardt og ikke fire. Det er du som er voksen. 
en uke her og han hadde fåttsmake på hva en bestemt mamma gjør. Sånt tull og trassing hadde ALDRI blitt akseptert. 
ikke mat; knekkebrød og vann

stå på bussen; dra strake veien hjem 

ikke legge seg; her Har du føkka det opp for lenge, men ett glass vann er Max tull hos oss. Jeg er ikke en servitør i ungenes liv. 

 

Anonymkode: 34c59...f3d

Det er mye i dette ja. 
Men så har disse ungene noen innmari slitsomme faser der man må dytte på konsekvenser hele tiden for å holde ting på stell. Og jeg syns selv de periodene er slitsomme. Men må jo til fordet. 

Her har de flaske med vann ved senga, så den unnskyldningen om vann har jeg aldri hørt. De få gangene de har prøvd seg på "jeg må tisse/bæsje!" etter leggetid så minner jeg om det før senga og ber de sette seg på do. Da blir det raskt slutt på den unnskyldningen også. Bare en historie til-periodene løses med 15 min tidligere leggetid for å ha tid til en historie til, og allikevel er barnet i seng til rett tid. De kan prøve så mye de vil, heldigvis er vi smartere. Så kvelden har vi bunnet for lenge siden, tok det ved rota med en gang de prøvde seg på trenering. Heldigvis. De får kveldsmat, så ingen spør om mat rett etterpå her. 

Men ja, pokker så slitsomt i de fasene man må ta slikt. Vi har to med to år mellom, så når den ene er "opplært" så starter den andre. Har mast om håndvask i 5 år nå 😛 Først den ene da det ble bleieslutt og gå på do selv, og da hun var inne i rutinen så slutta neste med bleie og på'n igjen. Heldigvis lærer nr to endel kjappere enn nr en, men allikevel. Føles jo som å ha gjort det samme en evighet.

Så, om man synes 1 bare er som 10, så prøv to 😛 

Prøver forøvrig å lære mine å gjøre selv så snart de kan klare liksom.
hjelper mye på maset når jeg bare kan svare at "ja vil du det så ordner du det selv - jeg vet du kan". Ikke alltid det var så viktig allikevel da gitt. Mine er 3 og 5 nå. 

Anonymkode: a6e96...3eb

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

På bussen når du ba han sitte og han ikke ville, så kunne du sagt og stått for at da blir det ingen bytur og dere tar første buss hjem. Samme med paraplyen. Du ga beskjed. Han hører ikke, da blir det ingen McDonald's.  Han skal høre når du ber han og ikke kverulere på hvorfor. Samme med frokost. Han fikk beskjed om å spise og skal gjøre det uten innvendinger. Spiser han ikke så kan jo du bare si at du ikke kommer til å dra noe sted, der er ikke noe besøk, spill, ingenting før frokosten er spist. Velkommen til en kjedelig dag. Det er selvsagt ikke noe som skjer etter leggetid heller. Kjøkkenet er stengt. 1 vannglass på nattbordet. Du har stengt for dagen etter sengetid. 

Jeg skal ikke skryte på meg å ha alt på stell selv, for de prøver jo å klatre i hierarkiet og kuppe makten her også. 

Anonymkode: 73745...bad

🙌🏼

Anonymkode: 63b22...ff5

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Noen kamper kan du la gå. Det med paraplyen er en ikke-sak. Er han gammel nok til venbebesøk er han gammel nok til å tåle å bli våt. En ypperlig måte å lære på faktisk. 

 

Anonymkode: 02f95...bc6

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tatja

Du har muligens bare en utrolig viljesterk gutt, men jeg må innrømme at han har nøyaktig samme oppførsel som mitt barn på 11, med ADHD. 

Det som fungerer her, er å forberede henne på hva som skal skje, og hva jeg forventer av henne i ulike situasjoner. Noen ganger også en beskrivelse av evt konsekvenser, hvis oppførselen blir dårlig. Dette må gjentas flere ganger før f.eks. et besøk på Tusenfryd. 

Når hun vet hva jeg forventer, er det utrolig hva hun klarer! Og så er det viktig å gi ros, de vokser på det! Øyekontakt er også en viktig ting.

Du gjør mye bra allerede, og dette vil bli bedre. Har ikke lest alle kommentarer, men er nok mange meninger om din måte å oppdra barnet ditt på. Din sønn ville muligens hatt disse utfordringene uansett, barn har sine faser. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonymus Notarius

Vil råde deg til å ta færre kamper, men stå i de kampene du tar. Jeg hadde f.eks. ikke giddet å krangle om at han skulle spise frokost (ikke alle er sultne om morgenen) eller gå under paraplyen i regnet (ingen dauer av å bli våte, kanskje han lærer at det er dumt). Gidder heller ikke detaljstyre hva ungene skal ha på seg, så lenge de er sånn tålelig rene og ser OK ut.

Når det gjelder f.eks. vennebesøk og leggetid bør du derimot være streng. Ikke avlys ting for ham (null følelsesmessige konsekvenser for ham selv) og ikke la ham gå frem og tilbake hele kvelden. Gi ham mat og drikke før leggetid og la ham ha en drikkeflaske ved senga. Etter lesing/prating på senga er det leggetid, punktum.

Hva sier skolen om oppførselen hans?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Kjenner følelsen jeg har ei jente på 10 år som er sånn skal kverulere og diskutere samt krangle om hver minste lille ting, jeg står på mitt når hun får beskjeder men det fjør situasjonen bare enda verre men jeg gir meg ikke. 
Har vurdert å ta å sjekke hun for adhd for er så sliten selv. 

Anonymkode: f16a7...ca6

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det høres ut som et helt normalt barn med sterke meninger. Jeg har flere barn, og flere av disse episodene høres kjent ut. River meg i håret daglig. Velg dine kamper og la dem erfare selv. Spiser du ikke blir du sulten, går du uten paraply blir du våt osv. Det tåler de. Her er eneste service ved leggetid dyne over, en klem, en lydbok og en flaske vann.

Anonymkode: 9097b...08e

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 2021-7-29 den 21.46):

Hvor gammel er han? Eldstejenta mi er også sånn trassig, og hun er 4 år. Vi har to til.

Det eneste som funker er å bli streng, nærmest sint. I kontrollerte former. Jeg står ikke og har en diskusjon med en unge om håndvask etter dobesøk (nr2). Det skal vaskes. Om jeg så må lempe ungen over vasken og gjøre det sjøl. Stikkordet her er kontrollert da. Du skal ikke gi ungen varige men eller traumer.

Anonymkode: ebf7b...315

Enig! Har en lik en på 5, og her er det samme opplegget som fungerer. Jeg måtte virkelig hente fram tigeren i meg med henne. Hun trenger en sjef, eller så sklir ting bare helt ut. Prøvde meg først på sånn pedagogisk korrekt mekling, men det trigger henne bare. Klare beskjeder, klare rammer, klare konsekvenser. Så heller romslighet og frihet når stemninga er god. Vil si hun er et ganske behagelig barn å være rundt nå i en alder av 5, men det kunne gått en helt annen retning.  

Enig med venninna di, ts. Her høres det ut som han er på god vei til å bli bortskjemt. Viser han ikke takknemlighet og ikke klarer å oppføre seg når du gir helt åpenbart godt begrunnede beskjeder, så får han sitte hjemme og stirre i veggen neste gang det blir invitert på bowling. 

Ikke hør på "det-ligger-følelser-bak-folket"! Han trenger en voksen, ikke en liksom-psykolog. 

Mulig han er litt på den virrige siden, men om han ikke respekterer deg, vil han heller ikke høre på beskjedene dine. Så vanskelig å si hvor skoen trykker. 

Tenker følelsene hans styre alt for mye av showet, og om han hadde fått klarere idé om grenser, så hadde han muligens hatt et noe mer jevnere humør. 

Anonymkode: 4cc6f...5c3

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...