Gå til innhold

Engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Noen erfaringer?

Anonymkode: 96b61...081

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hei. Har erfaring ja, men hva lurer du egt på? Har du diagnosen selv?

Anonymkode: 15dae...37f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Man er engstelig, man er unnvikende, og det er en personlighetsforstyrrelse.

Jeg er nervøs for absolutt alt hele tiden, helt uten grunn. Jeg sier ja til ting, som jeg ikke møter opp til. Jeg unngår egentlig alt, selv om jeg ønsker å gjøre det.. Skjønn det den som kan. Jeg har virkelig lyst til å passe en hund, men så kommer det noen som trenger hundepass, og da bare dropper jeg å svare. Jeg ønsker å gå til psykolog, men når timen min er sitter jeg heller hjemme å venter på at de skal ringe å lure på hvor jeg er, for så å si at jeg visste ikke at det var nå timen var.

Det er skikkelig dritt egentlig.

Anonymkode: b3fe8...166

  • Liker 10
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei. Har erfaring ja, men hva lurer du egt på? Har du diagnosen selv?

Anonymkode: 15dae...37f

Ja, jeg har diagnosen selv. Er en del info om diagnosen, men hjelper liksom ikke meg. DPS avsluttet behandlingen min fordi jeg var for mye borte. Trodde kanskje koronatiden ble sett på som et unntak siden de er ekstra strenge, men det var ikke tilfellet. 

Anonymkode: 96b61...081

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man er engstelig, man er unnvikende, og det er en personlighetsforstyrrelse.

Jeg er nervøs for absolutt alt hele tiden, helt uten grunn. Jeg sier ja til ting, som jeg ikke møter opp til. Jeg unngår egentlig alt, selv om jeg ønsker å gjøre det.. Skjønn det den som kan. Jeg har virkelig lyst til å passe en hund, men så kommer det noen som trenger hundepass, og da bare dropper jeg å svare. Jeg ønsker å gå til psykolog, men når timen min er sitter jeg heller hjemme å venter på at de skal ringe å lure på hvor jeg er, for så å si at jeg visste ikke at det var nå timen var.

Det er skikkelig dritt egentlig.

Anonymkode: b3fe8...166

Kjenner veldig igjen dette ❤️

Anonymkode: 96b61...081

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kjenner veldig igjen dette ❤️

Anonymkode: 96b61...081

Leit å høre at du også har det sånn. Jeg vet ikke hva som må til for å bli bedre. Det eneste psykologer sier at jeg må øve meg på situasjoner, men så unngår jeg bare situasjonene.

Det er dumt dps avsluttet deg. Har du noen annen hjelp i hverdag? Noen å snakke med?

Anonymkode: b3fe8...166

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Leit å høre at du også har det sånn. Jeg vet ikke hva som må til for å bli bedre. Det eneste psykologer sier at jeg må øve meg på situasjoner, men så unngår jeg bare situasjonene.

Det er dumt dps avsluttet deg. Har du noen annen hjelp i hverdag? Noen å snakke med?

Anonymkode: b3fe8...166

Psykologen min sa det samme, men ikke lett. Det er mye lettere å unngå dem, føles tryggere. Nei, har ikke det nå. Sikkert mange å prate med, men ingen som forstår. Jeg prater gjerne med mannen min, men han forstår ikke. Jeg kan ofte bli konfrontert med «hvorfor sier du unnskyld hele tiden» «slutt å si at du beklager for småting» «Du sier du alltid skal gjøre noe med det, men gjør ikke det» Disse tingene er vanskelig… Så alle har enkle svar, men er ikke så lett dessverre..

Anonymkode: 96b61...081

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Psykologen min sa det samme, men ikke lett. Det er mye lettere å unngå dem, føles tryggere. Nei, har ikke det nå. Sikkert mange å prate med, men ingen som forstår. Jeg prater gjerne med mannen min, men han forstår ikke. Jeg kan ofte bli konfrontert med «hvorfor sier du unnskyld hele tiden» «slutt å si at du beklager for småting» «Du sier du alltid skal gjøre noe med det, men gjør ikke det» Disse tingene er vanskelig… Så alle har enkle svar, men er ikke så lett dessverre..

Anonymkode: 96b61...081

Psykologene har gitt meg opp, og har heller foreslått at jeg begynner hos noe som kalles avdeling for psykisk helse, som drives av kommunen. Da får du en slags «støttekontakt» som du kan snakke med jevnlig. De kan komme hjem til deg, eller dere kan gå en tur ute, eller bare snakke på kontoret som hos psykologen. Kanskje dette er noe du kan prøve å søke deg inn hos? Det er enklest å få hjelp av fastlegen til å søke.

Nå vet ikke jeg om dette er er tilbud som er i alle kommuner, men det kan jo være det er der du bor☺️

Anonymkode: b3fe8...166

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Man er engstelig, man er unnvikende, og det er en personlighetsforstyrrelse.

Jeg er nervøs for absolutt alt hele tiden, helt uten grunn. Jeg sier ja til ting, som jeg ikke møter opp til. Jeg unngår egentlig alt, selv om jeg ønsker å gjøre det.. Skjønn det den som kan. Jeg har virkelig lyst til å passe en hund, men så kommer det noen som trenger hundepass, og da bare dropper jeg å svare. Jeg ønsker å gå til psykolog, men når timen min er sitter jeg heller hjemme å venter på at de skal ringe å lure på hvor jeg er, for så å si at jeg visste ikke at det var nå timen var.

Det er skikkelig dritt egentlig.

Anonymkode: b3fe8...166

Det der har jeg gjort mange ganger!

 

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Psykologen min sa det samme, men ikke lett. Det er mye lettere å unngå dem, føles tryggere. Nei, har ikke det nå. Sikkert mange å prate med, men ingen som forstår. Jeg prater gjerne med mannen min, men han forstår ikke. Jeg kan ofte bli konfrontert med «hvorfor sier du unnskyld hele tiden» «slutt å si at du beklager for småting» «Du sier du alltid skal gjøre noe med det, men gjør ikke det» Disse tingene er vanskelig… Så alle har enkle svar, men er ikke så lett dessverre..

Anonymkode: 96b61...081

Dette også. 

Å gå i behandling har vært ekstremt  vanskelig, men jeg har gjort. Og jo lenger jeg gjør det jo vanskeligere blir det. Nå gjør jeg ikke annet enn å beklage, og verste av alt er at jeg ikke får noen tilfredsstillelse etterpå. Jeg beklager, behandler sier alt er ok og ingenting å beklage. Alt er helt fint. Så går det litt tid og jeg får lyst til å beklage igjen de samme tingene. Hvorfor blir jeg ikke ferdig med det? Alt var ok. Ingenting er bedre enn det. Men så er jeg like lei meg da. Hva om hun hadde sagt: "du har rett, dette er ikke ok i det hele tatt, du er skikkelig ille." Det vil jeg jo ikke. Det ville vært grusomt. Så hvorfor I h**** kan jeg ikke bare være fornøyd når hun sier at alt er fint og ingenting galt har skjedd??? 

Anonymkode: 87b26...bb6

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har også diagnosen. Fikk beskjed om å gå i gruppeterapi privat, men det er ganske dyrt. Er i en bedre periode nå, men gruer meg til jeg går rett i kjelleren igjen. Vanskelig å forklare folk hva diagnosen går ut på, det er liksom ikke bare å fjerne selvforakten ved å si fine ting til seg selv i speilet.

Anonymkode: 80722...538

  • Liker 3
Skrevet

Bli med i gruppa da, man lærer masse om seg selv der.

AnonymBruker
Skrevet

Bra at dere ikke har fått en alvorligere diagnose da!  Unnvikende er en lettere personlighetsforstyrrelse.

Anonymkode: 4762a...247

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Bra at dere ikke har fått en alvorligere diagnose da!  Unnvikende er en lettere personlighetsforstyrrelse.

Anonymkode: 4762a...247

Den er kanskje lettere, men vanskelig å arbeide seg bort fra.

Anonymkode: b3fe8...166

  • Liker 9
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Bra at dere ikke har fått en alvorligere diagnose da!  Unnvikende er en lettere personlighetsforstyrrelse.

Anonymkode: 4762a...247

Jadajada. Bare småtteri. Ringer på en lederstilling med en gang 🙄.

Anonymkode: 87b26...bb6

  • Liker 12
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Bra at dere ikke har fått en alvorligere diagnose da!  Unnvikende er en lettere personlighetsforstyrrelse.

Anonymkode: 4762a...247

Selv om den er en lettere personlighetsforstyrrelse så kan den være svært hemmende for den det gjelder. Jeg har både lett og alvorlig PF, men felles for begge diagnoser er at det går betydelig ut over ens personlige fungering i livet på ulike plan, og det er krevende å jobbe seg ut av. Det er vanskelig, men absolutt mulig. Har jeg fått høre. ;)

Endret av Purple_Pixiedust
  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Bra at dere ikke har fått en alvorligere diagnose da!  Unnvikende er en lettere personlighetsforstyrrelse.

Anonymkode: 4762a...247

Konkurrerer man om hvem som har den vaskeligste personlighetsforstyrrelsen nå?

Anonymkode: 9f6dc...339

  • Liker 22
AnonymBruker
Skrevet
Purple_Pixiedust skrev (1 minutt siden):

Selv om den er en lettere personlighetsforstyrrelse så kan den være svært hemmende for den det gjelder. Jeg har både lett og alvorlig PF, men felles for begge diagnoser er at det går betydelig ut over ens personlige fungering i livet på ulike plan, og det er krevende å jobbe seg ut av. Det er mulig, men absolutt mulig. Har jeg fått høre. ;)

Mulig, men absolutt mulig? Det var da veldig..  mulig. 

Ting trenger ikke ha et navn for min del, men vanskelighetene er der likevel. 

 

Anonymkode: 87b26...bb6

  • Liker 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Konkurrerer man om hvem som har den vaskeligste personlighetsforstyrrelsen nå?

Anonymkode: 9f6dc...339

Det er en trend her på KG å bagatellisere andres lidelse og fremheve sin egen. Da som oftest ved å si at "hvis du har familie, venner, jobb, barn, hvis du ler hos psykologen, da er du ikke særlig syk. Vi som har ekte/hardcore (sett inn diagnose) har ikke noe av dette". 

Endret av Purple_Pixiedust
  • Liker 13
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mulig, men absolutt mulig? Det var da veldig..  mulig. 

Ting trenger ikke ha et navn for min del, men vanskelighetene er der likevel. 

 

Anonymkode: 87b26...bb6

Hehe, jeg skrev feil. Rettet det opp i stad. :)

Selvsagt er vanskelighetene der uansett hvilket navn det har. 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Man er engstelig, man er unnvikende, og det er en personlighetsforstyrrelse.

Jeg er nervøs for absolutt alt hele tiden, helt uten grunn. Jeg sier ja til ting, som jeg ikke møter opp til. Jeg unngår egentlig alt, selv om jeg ønsker å gjøre det.. Skjønn det den som kan. Jeg har virkelig lyst til å passe en hund, men så kommer det noen som trenger hundepass, og da bare dropper jeg å svare. Jeg ønsker å gå til psykolog, men når timen min er sitter jeg heller hjemme å venter på at de skal ringe å lure på hvor jeg er, for så å si at jeg visste ikke at det var nå timen var.

Det er skikkelig dritt egentlig.

Anonymkode: b3fe8...166

Hva skjer om du prøver å bare tvinge deg til det likevel? Jeg hdde det sånn for mange år siden før det var snakk om at dette var en diagnose eller hadde et navn. Jeg begynte i det små og gjorde ting som jeg tidligere bare hadde ønsket eller tenkt på, men ikke klart.  Var ganske jævlig først, som om en del av meg stakk av, disosjason eller hva det heter, men så ble jeg mer vant til det. Men det tok jo tid. Jeg trodde jeg var feig og lat, men så oppdaget jeg at flere har hatt det sånn og at det har et navn.

Anonymkode: be50c...5f7

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...