Hekt eller kjærlighet?

[M.G]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

I dag ser jeg på ham som en forvokst guttunge. Umoden. Jeg har hatt det før, i alt for mange år - og vil absolutt ikke ha det igjen! Lekenhet, ja, men ikke umodenhet. 

Merkelig hvordan følelsene svinger. Men glad jeg holder ut! 

Anonymkode: e0217...b3f

Er det ikke godt når du greier å se han med disse øynene? 
Grunnen til at du greier det er jo fordi du har viljestyrke nok til å ikke ta kontakt, og dermed får den distansen du behøver til å få et bilde som ikke er så preget av følelser. 
 

Og umodne menn det er ikke særlig attraktivt, enig med deg i det. 
 

Jeg har ikke fått melding i dag, og føler meg helt tom. Skikkelig trist, og uengasjert i det og de jeg har rundt meg her hjemme. 
 

[AnonymBruker]

Takk M.G, det var smart sagt: distanse for å se uten så mye følelser. 

Men jeg våknet midt i en drøm om at han plutselig kom på besøk og kysset meg. Det føltes veldig godt... Føles litt som "rykk tilbake til start"... 

 

M. G.: Har du ingen småting du kan gjøre i dag? Vanne blomster, gå ut med søpla, gå til postkassen, håndarbeide, eller ei strand å dra til - gjerne med ei venninne? Noen dager er det helt greit å bare være trist tenker jeg. Men bare en dag eller to, så må man ta seg i nakken og starte veien på å gå videre. 

Anonymkode: e0217...b3f

[AnonymBruker]

Har nesten samme utfordring i mitt forhold. Jeg planlegger og setter av tid til å møtes, han vil ikke for han vil heller gjøre andre ting, som å vaske gulvet. Guud så slitsomt, den ene dagen elsker jeg han og den andre dagen er jeg bare irritert og lei og har lyst å gi opp. Så vi er visst flere som har det sånn ☹️

Anonymkode: 00d02...ea3

[TheAliass]

AnonymBruker skrev (På 2021-7-14 den 22.45):

Hvordan vet man forskjellen? 

Forholdet fungerer ikke, vi kommuniserer mye. Meninger og følelser blir det fort klinsj om. Sta som esler begge to 😝 Men vi savner hverandre så inderlig. Og vi har det så utrolig fint sammen. 95% av tiden i alle fall. 

Etter et år orker jeg egentlig ikke mer. De 5% koster for mye. Jeg har prøvd å gjøre det slutt nå to ganger, men det er alltid en "siste" kommentar som bare "må" formidles 🙄 Fra begges side. 

Blokkert på face, og sms/tlf, men klarer ikke på Snap. Og sms kan jeg lese selv om de er blokkert 🙄

Dette er sååååå vondt! Ingen av oss vil. Men jeg skjønner vel egentlig at det ikke er liv laga. Eller? 

 

Dame, 45

Anonymkode: e0217...b3f

Har dere vært sammen et år? Vårt første år sammen var totalt kaos, av og på, kommunikasjonsproblemer, krangling, diskusjoner, osv.. Av en eller annen grunn klarte ingen av oss å gi den andre opp, og fortsatte kampen for å være sammen. Vi hadde det nemlig så utrolig bra når alt var bra, og klarte ikke være fra hverandre over lengre tid. Nå, 3 år etter, er vi ikke fra hverandre, men samboere. Vi "sliter" fortsatt med tidvise krangler, som ødelegger en dag eller to, (jeg er litt lang-snurt, dessverre..) Men, vi ordner alltid opp igjen, og legger ting bak oss. Etter mange vurderinger iløpet av disse årene, velger jeg å fokusere på det positive. 350 dager i året har vi det helt supert. Og selv om de andre 15 dagene er helt jævlig og nesten tar fra meg alt håp, så har jeg bestemt meg for at de dagene med surmuling fra den ene eller andre skal jeg klare takle, også i årene framover. 

[M.G]

TheAliass skrev (3 timer siden):

Har dere vært sammen et år? Vårt første år sammen var totalt kaos, av og på, kommunikasjonsproblemer, krangling, diskusjoner, osv.. Av en eller annen grunn klarte ingen av oss å gi den andre opp, og fortsatte kampen for å være sammen. Vi hadde det nemlig så utrolig bra når alt var bra, og klarte ikke være fra hverandre over lengre tid. Nå, 3 år etter, er vi ikke fra hverandre, men samboere. Vi "sliter" fortsatt med tidvise krangler, som ødelegger en dag eller to, (jeg er litt lang-snurt, dessverre..) Men, vi ordner alltid opp igjen, og legger ting bak oss. Etter mange vurderinger iløpet av disse årene, velger jeg å fokusere på det positive. 350 dager i året har vi det helt supert. Og selv om de andre 15 dagene er helt jævlig og nesten tar fra meg alt håp, så har jeg bestemt meg for at de dagene med surmuling fra den ene eller andre skal jeg klare takle, også i årene framover. 

Dette var et innlegg som ga håp 💕 Vi har det akkurat sånn. Av og på, blir enige om å kutte kontakten og greier det i en halv dag. Har det kjempefint, en ny misforståelse og litt av igjen. Fartsdumper kaller han det 😊 Er redd, som nevnt lengre oppe i tråden her, at han har fått nok nå. Men har fortsatt veldig mye kontakt hver eneste dag, og jeg greier ikke helt å se at det vil ta slutt. 
 

Så det var godt å lese at det er flere som har litt startvansker det første året, selv om jeg ikke unner deg å ha gått gjennom en sånn periode. For det er jo unektelig ganske slitsomt og vondt når det stormer som verst. 

[TheAliass]

M.G skrev (9 timer siden):

Så det var godt å lese at det er flere som har litt startvansker det første året, selv om jeg ikke unner deg å ha gått gjennom en sånn periode. For det er jo unektelig ganske slitsomt og vondt når det stormer som verst. 

Ja, det er slitsomt og vondt, det er helt sikkert! Men, jeg er glad for at vi kjempa oss gjennom den første stormen, er så mye lettere nå og stå i de stormene som kommer. 

[AnonymBruker]

Takk for innspill TheAliass! 

Det gjør ikke vondt i dag. Bra! Jeg har faktisk et eget liv! 😁

Anonymkode: e0217...b3f