Tanker i tilfeldig rekkefølge…

[Sally-Go-Round]

24.10

Kjære dagbok. Denne helgen har vi hatt en ubuden gjest på besøk. Omgangssyken. Gud hjelpe oss alle! Det startet med L. på torsdag. Så fikk jeg det i går, mannen i dag. Vi har virkelig vært nede for telling. Først nå føler jeg meg litt bedre og ser for meg at i morgen kan bli en ok dag. L. er også tilnærmet frisk. Det måtte jo skje. Vi hadde masse planer denne helgen. Mannen sa det han, «hva er sannsynligheten for at L. blir syk?». Konklusjonen er at vi må slutte å legge planer. Kun være spontane. Ringe på samme dag, hive oss rundt. Neida, neida! 

Ellers? Jeg har tenkt mye på jobbmuligheten og tanken gjør meg glad. Det er kanskje tegn nok på at jeg bør takke ja hvis jeg får den. Søknadsfristen er på torsdag. Kanskje jeg hører noe på fredag. Time will tell!

Vi skrives!

[Sally-Go-Round]

09.11

Kjære dagbok. Det er allerede november. Kjent som en kjip og mørk måned. Så langt må jeg si meg fornøyd. Det har vært varmere enn jeg har forventet (i dag + 8 grader) og det var vært god utnytting av dagslyset. Så det er bra!

Hva er nytt spør du? Jeg har siden sist vært på jobbintervju og konklusjonen er at jeg er videre til runde to. Et nytt intervju venter og da mer dyptgående spørsmål og case (!). Har aldri vært borti case. Kjenner jeg gruer meg litt. Samtidig krysser jeg fingrene for at jeg har kunnskap som skal hjelpe meg…

Jeg har bestandig vært flink til å forestille meg. Etter én date med mannen hadde jeg allerede forestilt meg et helt liv med ham. Nå tenker jeg så mye på den nye jobben at tanken på å gå tilbake til jobben jeg har er helt fjern. Jeg prøver å riste forventningene av meg, være her og nå uten tanke til, men det er fader meg vanskelig! Hjernen vil ha happy ending. I neste uke vet jeg mer. Frem til det er tiden fylt opp med E. Hun er blitt så stor. Sover mindre, krever mer. Jeg ville ha lenger permisjon denne gangen for å få med meg mer av utviklingen. Nå kjenner jeg på at jeg begynner å bli noe lei. Ikke 100 %, men kanskje 30 %. Det var definitivt mer tid til kos tidligere. Nå er det å finne nye aktiviteter hele tiden. E. hater å kjede seg. Da kommer klagingen. Litt må hun tåle og det utsettes hun for, men ellers er det fra tur i bæresele til tur på butikken, til tur i vogn og masse lek hjemme… Så etter jul er jeg nok klar for ny jobb. Haha! Vi snakkes!

Endret 9. november 2021 av Sally-Go-Round

[Sally-Go-Round]

12.11

Kjære dagbok. Det er fredag kveld og jeg trøstespiser. Før jeg fikk barn hadde jeg bestemte meninger om hvordan jeg skulle bli som mor. En av de tingene jeg sa til meg selv var at jeg ikke skulle bli en sånn mor som kjeftet for hver minste ting. I dag har jeg kjeftet. Masse. Uten skjellig grunn. Jeg føler meg så dum. Jeg vet jo at det er unødvendig i ni av ti tilfeller. Heldigvis vet barna at jeg ikke mener det, at jeg elsker dem. Og jeg vet hva jeg trenger for å komme ovenpå. To dager til alene med barna er ikke optimalt, men ta det med ro, det kommer til å gå bra. I morgen våkner jeg med ny mot og frem til lunsj er det sikkert hyggelig stemning. Haha. Og jeg har faktisk vært smart og bestilt mat hjem, så det blir ikke behov for noe storhandel. Vi har all verdens tid til lek og moro. Kanskje det blir en tur på biblioteket. Bare ved å skrive her er jeg i bedre humør. Godt! Nå skal jeg se en romantisk julefilm og legge meg senest 21.30. Jeg skal fortelle alt om hvordan det gikk. Hej då! 

[Sally-Go-Round]

24.11

Kjære dagbok. Her er jeg igjen. Ble du bekymret nå? Ta det med ro. Sammenbruddet kom ikke. Vi overlevde og plutselig var mannen hjemme igjen. 

November, som er kjent for å være en kjip og grå måned, har vært overraskende ålreit. Det har vært mye mildvær, mye sol, så vi har kunnet gå mye tur i bæresele, E og jeg. Det har vært fint. 

Er det noe nytt, spør du? Jo, jeg fikk den jobben da og takket ja. Burde kanskje innledet med det, men gøy med en overraskelse midt i også?! En gang på nyåret begynner jeg - med stor motivasjon og stor arbeidslyst. Først skal jeg kose meg med permisjon i desember måned. Ta det helt med ro, la julestemningen komme snikende. Kalender ligger klar til meg og eldste. Blir jeg noen gang for gammel for sjokolade-kalender? Jeg vet ikke. 

Vi snakkes igjen da!