Tanker i tilfeldig rekkefølge…

[Sally-Go-Round]

Kjære dagbok.

Her er jeg. Litt eldre, litt rundere i ansiktet, litt gråere i håret. Mye har skjedd på fem år. Jeg har giftet med en fantastisk mann. Sist jeg skrev (ikke her, et annet sted) lengtet jeg sånn etter en å elske. Nå har jeg det. Ikke bare det. Vi har to barn. To nydelige jenter. Ei på to år og ei på halvt år. De holder oss opptatt. Det skal være sikkert og visst! L. på 2 år er så klok og så følsom. Hun får med seg alt. Føler alt. E. på et halvt år er hissig på en god måte og så lett å glede. Vi er en ganske så vanlig familie. Vi bor i et hus, i en gate hvor det er andre småbarnsfamilier. Vi snakker om barna våres. Det er det vi kan. Det høres ut som klaging kanskje, men det er ment positivt. Jeg liker small-talken, jeg liker gata, jeg liker livet mitt. Det er mye jeg undrer meg over. Det kommer her. Tanker i tilfeldig rekkefølge. 

[Sally-Go-Round]

12.7

Det er sommer og lyst. Jeg har lyst til å være en sånn småbarnsmor som holder det gående til langt på kveld og som står opp, rister av seg av søvnen og er en blidfis hele dagen. Det skjer ikke! Jeg går og er trøtt hele dagen. Irriterer meg over at jeg ikke tør å drikke Cola Zero da E. gulpet ekstra mye den dagen jeg gjorde det. Mannen himler med øynene og forsøker å minne meg på at hun gulper masse hele tiden. Jeg mener det var Cola’n sin feil den dagen. Det får bli min sannhet. Anyways, klokka er 21.30 og jeg ligger i senga. Jeg kan få tre timer sammenhengene om jeg sovner fort. Jeg vil si at jeg nyter sommerkvelden på min måte.

God natt!

[Sally-Go-Round]

13.7

I dag har jeg kjørt bil. Jeg kjører stadig bil. Det er en ålreit måte å få E. til å sove på. Da kan hun sove godt og lenge. Jeg kan høre på musikk og la tankene vandre. Det er en form for frihet i det. I dag kjørte jeg bil fra hytta til Gol og tilbake. Det tok halvannen time. Det er et veistykke som vekker minner. Jeg ser for meg at jeg sitter i bilen til pappa. Vi er på vei til hytta bare vi to. Han lar meg spille cd-er i bilen og på hytta. Han lar meg bestemme hva vi skal spise på hytta. Vi går turer sammen på dagen og leser bok på kvelden. Jeg kjenner på en form for sorg for den tiden kommer ikke tilbake. Så ser jeg i speilet på min fine datter og da fylles jeg av glede. Og der våknet hun, og tankene går til om vi rekker frem til hytta i tide. Ah småbarnslivet! 

[Sally-Go-Round]

14.7

Småbarnslivet - Det er så mye jeg liker ved småbarnslivet. For det første så liker jeg å være med barna mine. Jeg liker å tilbringe tid på lekeplasser, strender, kafeer. Jeg liker å være på hytta med storfamilien. Så det er ting ved det jeg misliker, som det at det er lite tid til egenpleie. I kveld tok jeg en dusj og innså mens jeg så i speilet at jeg fortsatt har gravidmage. Jeg trodde ærlig talt jeg var i bedre form, at kroppen så annerledes ut. Jeg måtte le, er det så lenge siden jeg har sett nøye etter? Er det isen jeg har unnet meg på kveldstid etter barna har lagt seg? Hva med alle trilleturer? Jeg er ikke i tvil om at jeg får i meg tilstrekkelig næring. Jeg ammer jo så det er viktig, men sukkerinntaket må fortsatt ned. Dermed basta!

Endret 14. juli 2021 av Sally-Go-Round
La til ord

[Sally-Go-Round]

15.7

I dag var vi på stranda med barna for første gang noen sinne. Vi var med flere. Det var riktig så koselig. Og bra strand. Langgrunt og passe liten. E. digget å være der. Det var så mye å følge med på. Hun kunne nok bare blitt sittende der i vogna hele dagen med litt påfyll av mat. Verre var det med L. Eller hun koste seg lenge. Men brukte seg opp og ble riktig så sliten. Jeg burde sett det. Hun blir alltid så «klengete» når hun er sliten. Det er «mamma, mamma, mamma». Tydelig tegn egentlig. Istedenfor å legge til rette for hvile svarte jeg surt at hun fikk slutte å mase. Jeg fikk dårlig samvittighet rett etterpå. Jeg innså det med en gang. Jeg burde møtt henne på det hun trengte. Heldigvis fikk hun seg en blund i bilen etterpå og hun våknet fornøyd. Ferie med små barn er mange gledelige stunder, men også prøvelser. Vi har sikkert lært noe til neste gang. Det er lov å håpe.

[Sally-Go-Round]

17.7

E. har sovnet, men jeg blir bare liggende på rommet. Det har vært en sånn dag. Det måtte jo komme. Det har vært en veldig fin ferieuke. «Haha» tenkte jeg, «ingen sak å ha ferie med små barn», men det var da, i dag har jeg tenkt det motsatte. Eller i retning av. L. har vært frustrert og det er forståelig. Hver dag er annerledes fra hva hun kjenner til. Hun savner barnehagen, savner det kjente. Jeg også liker best hverdagen. Det er hyggelig med litt ferie, men så er det godt å komme tilbake til hverdagen. Vi er på hytta igjen et par dager. Tenkte det kunne være fint å møte storfamilien. I morgen er en ny dag. Det blir sikkert fint. 
 

Im gonna close my eyes
And count to ten
I'm gonna close my eyes
And when I open them again
Everything will make sense to me then

 

Tina Dico synger ofte meg i øret. Det hjelper innimellom å telle til ti. 1…2…3… Jeg skal stå opp snart. 

Endret 17. juli 2021 av Sally-Go-Round
La til ord

[Sally-Go-Round]

20.7

Kjære dagbok. I dag har vært en fin dag. 
Vi har vært hjemme. Hjemme er best. 

…Jeg har tenkt mye på innholdet i denne dagboken. Hvor mye kan jeg utlevere om meg uten at jeg blir gjenkjent? Kan jeg være oppriktig nok med meg selv på en overfladisk, ikke gjenkjennelig måte? Så langt har fokuset vært overfladisk, men jeg har lyst til å skrive mer detaljert. Hvis jeg får tid. Haha. Nå lo jeg høyt for meg selv. Ok, greia er at jeg hadde en gang en brevvenn. Det tok altfor mye tid, men jeg likte å skrive en litt lengre tekst hvor jeg gikk i dybden.  Fortalte mer om meg selv. Hm, noe å tenke på der altså. Derav tittelen. Burde byttet den. Angrer, høres så svulstig ut. 

Ellers? Jeg har tatt vaksinen siden sist. Woop, party in The U-S-A! Jeg har kjøpt en ny kjole og den er sååå fin. Kjøpt på nett. Min store, våte drøm er en time alene på kjøpesenter. Tenk å prøve kjolen før jeg kjøper’n. Eller middag ute på restaurant med mannen.
 

Men seriøst, det har vært fin dag. Over og ut!

[Sally-Go-Round]

23.7

Det har åpnet seg opp en mulighet for litt avlasting. Mannen spurte svigers om de ville ha L. på overnatting og de svarte ja. Hadde de vært hjemme hos seg selv hadde jeg ikke nølt en gang, men det at de er på hytta kompliserer det litt. Det er lenger reisevei, hvilket betyr at reising bør skje i sovetiden til L. For sjåføren sin del er det optimalt med en dag imellom for å slippe å kjøre to dager på rad. L. vil dermed vært lenger borte. Med fare for å høre hysterisk ut, så må jeg bare si at det ikke handler om det. L. er trygg på svigers og koser seg med dem. Det er det at hun alt har vært mye på hytta og kjeder seg mye mer der enn hjemme. Så avlastningen vil vært mest for meg og mannens skyld, ikke hennes. Eller. Det høres jo ille ut, uten at det medfører riktighet. Hun er i godt selskap og får mye godt å spise på. Likevel får jeg litt dårlig samvittighet ved tanken. Ah, dilemma!

I dag har vi vært på kjøpesenter og på Mc’ern for første gang med jentene. McFlurry’n var så god som jeg husket den. Jeg tok både Non-Stop og Oreo. Crazy, jeg veit! Ikke så fan av ny skje i tre, men venner seg vel til den. En ting jeg igjen ble påminnet å være takknemlig for var valget å amme. Alle utfordringene som har vært har gjort det aktuelt å gi seg, men så, det å kunne dra frem puppen på handikap-doen, det gjør det verdt det. Fra sur baby til blid baby på null tid! Digg!
 

Og med det tar jeg kveld. Brus og snop venter. 

[Sally-Go-Round]

30.7

Ferien er nesten over. To dager igjen. Tiden har gått fort. Det gjør vel gjerne det med små barn. L. dro på på hytta sammen med besteforeldrene og hadde det så fint. Jeg skjønner ikke hva jeg bekymret meg for. 

Det blir på mange måter godt med hverdag igjen. Jeg skal nyte resten av permisjonen til det fulle. Jeg er inne i en periode hvor jeg eksperimenter med alternativ søtning som moden banan og honning. Jeg skal fortsette å lage div med det. Banan-muffins nailer jeg. Banan-lapper ikke fullt så mye. Jeg skal prøve igjen med tykkere røre. Jeg skal også eksperimentere med å lage vegansk snacks. Kanskje kan jeg finne noe som er relativt sunt og godt. Det blir aldri som M-sjokolade, men det er verdt forsøket for å finne ut. Den som intet våger osv. Ellers skal jeg prøve å forsone meg med at det er slik jeg ser ut akkurat nå. To graviditeter har satt sine spor. Det å finne tilbake tar tid. Jeg må huske å være glad i meg selv uansett. Være et godt forbilde. Så, nå har jeg skrevet det her. Jeg kan gå tilbake, lese det igjen, minne meg selv på. Husk å vær glad i deg selv!

Nå venter jeg bare på at L. skal sovne. Jeg sitter inne hos henne da vi er på nytt sted. Jeg lener meg tilbake, ser for meg det gode selskap som venter. Sov nå, vesla jenta mi. Sov nå. 

[Sally-Go-Round]

01.08

Siste feriedag nærmer seg slutten. Vi overlevde! Nei da, man skal visst være forsiktig med å klage når man har valgt å få barn. Det fine er at dette er min personlige dagbok og da kan jeg klage så mye jeg vil. Woho!

Vi har hatt en fin dag. Woho! Vi startet med å ta det rolig inne. L. har oppdaget gleden i å snurre rundt. Jeg kom til å tenke på henne som en stresset hund uten mål og mening. Men tanken rakk bare å streife meg før hun i svimmelhet snublet borti noe og var opprørt i tårer. Det er sånn dagene går. Hun elsker å herje, hater å få vondt. Det er høyt mellom himmel og hav. Det blir godt for henne å komme i barnehagen igjen. Vi har øvd med henne på navnene til de voksne. Hun er så søt i hennes forsøk på å uttale riktig.

På ettermiddagen prøvde vi å rydde samtidig som vi underholdt barna. Det gikk sånn passe. Soverommet er totalt kaos. Bagen er på en måte tømt. …På gulvet. Nå skjønner jeg plutselig hvorfor mamma og pappa stresset med det å pakke ut etter å ha kommet fra ferie. Det er bare å få det gjort! Vel, det får bli på dagtid. Kanskje E. kan godta å sove inne. Det hadde jo vært fint. 

Ellers? Jeg gleder meg til å gå i gang med tredje sesong av Atypical i kveld. Det er virkelig er herlig serie med hjertevarme og humor. Må bare komme meg ut av soverommet. Jeg tror E. sover. Så, snakkes!
 

[Sally-Go-Round]

04.08

E. vil ikke sove. Jeg skulle ønske det var tittelen på boken jeg for tiden leser, men nei, det er fokusområdet i livet mitt; hvordan få E. til å sove. Det er en fase. L. hadde også en sånn fase. Vi bodde i Oslo da. Jeg ble nødt til å trille turer i marka på skikkelig ujevnt underlag. Jeg fikk en del blikk. Jeg så sikkert litt sliten ut. I begynnelsen hadde jeg dårlig samvittighet ovenfor L. Det så ikke så digg ut, den ristingen, men jammen sovnet hun. På null tid. Ingen gråt, bare øynene som gikk mer og mer igjen. Det ble redningen rett og slett. Med E. har det fungert å vippe kraftig, så flytte henne over i babynestet. Håper det fungerer lenge. Vet ikke hva vi gjør dersom vi skal på besøk eller kafe. Det kan bli gøy! Husker med L. hadde jeg en sånn kafe-tur med venninner. Hun nektet å sove. Det var det lengste hun hadde vært våken noen sinne. Jeg husker at jeg kom hjem, leverte henne til mannen og sa at han fikk ta henne ut dagen. Hun var så trøtt at han kom seg ikke ut på trilletur en gang. Hun sov i vogna i gangen. Jeg dro tilbake på kjøpesenteret hvor jeg hadde vært på kafe. Gikk i butikker. Spiste sjokolade. Minnet meg selv på at det å ha barn ikke alltid er rosenrødt. Nå er det igjen en sånn fase. Alt går bra. Alt går over.

[Sally-Go-Round]

05.08

Sov, for helvete. Det er litt det jeg føler og ikke minst er det en humoristisk bok jeg kjøpte til min søster da hun ventet barn. Den inneholder fine illustrasjoner og små dikt/ vers til småbarnsforeldre som trenger trøst. Oversatt av Erlend Loe. Trenger jeg si mer? For eksempel er dette verset med:

Kattene døser med ungene.
Lammet med mor, mild og grå.
Du ligger så deilig i sengen, min venn.
Sov, for helvete. Nå.

Da min søster sa hun var gravid første gangen var jeg 19-20 år og totalt uinteressert. Jeg var fristet til å spørre om det var planlagt, men lot være. Hun virket lykkelig nok. Det tok litt tid før jeg kom dit at jeg selv ville ha barn. Det kom plutselig samtidig med at jeg traff mannen. Det ga plutselig mening. Nå er jeg tobarnsmor, ligger for øyeblikket og venter på at E. skal sovne.

Jeg forestiller meg ofte hvordan det hadde vært om jeg ikke traff mannen. Det er ikke fordi jeg har det fælt. Det er vel bare en nysgjerrighet jeg har. En undring om hvordan livet hadde vært. Jeg tror det er vanlig å undre seg. Jeg kommer frem til at jeg har det veldig bra i det livet jeg lever. Det kommer dager som ikke handler om søvn. Det er fint å tenke på. 

[Sally-Go-Round]

16.08

Kjære dagbok. Alt er vel. I det store og det hele. E. sover bedre, hvilket er bra. Det er fortsatt tidlig opp (kl 05), så det trengs en boks Pepsi Max for at undertegnede skal fungere optimalt. Fokuset er imidlertid flyttet fra søvn til mulig forstoppelse. Det har gått et par dager nå uten avføring. Humøret er heldigvis på topp. Forhåpentligvis kommer det noe i morgen. Vi har tilfeldigvis time hos helsesykepleier også. Hun har sikkert et par tips i ermet.

Ellers synes jeg tiden løper ifra meg. Jeg blir nesten litt trist når jeg ser på E. Hun har vokst så fort. Jeg får en følelse av å ikke være nok med E. Hvilket er litt ironisk, jeg er jo med henne hele dagen, men likevel, det er en følelse av ikke å kjenne henne like godt som jeg gjorde med L. på samme tidspunkt. Det er vel det at tiden går fortere med to. Så var situasjonen annerledes da L. var så liten. Mannen reiste mye med jobben. Vi var «alene» i Oslo. Det var mye bare vi to. Da kunne det kjennes som tiden gikk sakte. Spesielt da L. kun fikk til å sove i vogn på grusvei. Savner ikke akkurat det. Det var da og nå er nå. Det skal være greit å kjenne på en liten sorg over tiden som går, men så må en også glede seg over livet som er og hvor enestående det er. Amen. Takk for nå. 

[Sally-Go-Round]

26.08

Kjære dagbok. Jeg er visst ikke like flink til å skrive lenger. Det kan være både positivt og negativt det. La meg starte med å si at det går bra, i det store og det hele. L. er blitt forkjølet. Ventet på det. Hun har vært frisk i hele sommer. Det var på tide med en god forkjølelse. Det er snørr på alle klærne mine. Digg! Det ser ut som hun ikke er så hardt rammet heldigvis. Hun har god allmenntilstand og ingen tid å miste. Hun er blitt så flink til å leke med forskjellige ting. Flink med rollelek og med plastelina. Bonus er at det er fint for E. å følge med på. Vi er tilbake til å være opptatt av søvn igjen når det gjelder E. Nå er det «6 month sleep regression», som det heter så fint. Det er skrevet mye om det og konklusjonen er hold ut, det går over. Og det er jeg glad for! Tingen er at hun våkner plutselig på natta og er lys våken. Hun holder det gående en time før hun sovner igjen. Det er bra irriterende. Prøver å legge en hånd på henne samtidig som jeg sover videre, men hånden blir liggende i en rar positur og jeg får ikke sove. Jaja, det går over. Bare å legge seg tidlig. Ellers? Jeg prøver å være bevisst på hva jeg spiser på hverdagene og jeg må si at jeg er fornøyd med hvor mett jeg føler meg. Å kutt ut brus er et større prosjekt som jeg ikke begynner med mens jeg er i underskudd av søvn. En ting av gangen. Vi har planer til helgen. Gleder meg til å ta på ordentlig tøy (ikke treningstights mao) og nyte god mat på restaurant. Herregud, når var sist jeg spiste ute? Et år kanskje? Sykt! La oss bare håpe vi holder oss friske. Oh no, der skrev jeg det. Dette kan jo ikke gå bra! Ønsk meg lykke til 🤞

[Sally-Go-Round]

31.08

Kjære Gud, takk for at du lot meg gå frisk ut lørdagen. Jeg trengte en kveld på byen. Det var veldig bra! Først italiensk pizza, så et glass på puben i nærheten. Våknet forkjølet søndag. Siden har det gått rett vest. Kan ikke huske sist jeg var så syk faktisk. Det er liksom alt på en gang. Hodepine, tett nese, vondt i halsen. På en måte kunne jeg tenke meg å teste positivt for Covid. Da kan jeg si «Jeg hadde det. Det var tøft, men jeg overlevde». L. var også og testet seg i dag. Hun er på vei til å bli bedre, men hoster en del fortsatt. Stakkars liten. Det var fælt å sitte i bilen og vente med henne. La henne se test-stedet. Menneskene i frakk og visir. Jeg prøvde å forklare med enkle ord, men jeg merket at hun ikke hang med. Heldigvis var damen som tok testen flink med L. Hun var rolig og tok seg tid med oss, til tross for lang kø. Hun tok ikke pinnen så langt inn i nesen på L. Det var visst ikke nødvendig ved barn. L. fikk en leke etterpå. Så totalt sett ble hun ikke skremt, kanskje mer gira på å dra dit igjen. Hvem skulle tro?!

Ellers? Det er ikke lenge til dåp. Jeg føler at jeg burde planlegge mer, men samtidig så tror jeg at vi har alt under kontroll. Så det er jo bra. …Og her slutter jeg fordi jeg er helt tom. Vi snakkes!

[Sally-Go-Round]

07.09

Her er jeg igjen. Ikke helt frisk og rask, men nesten. Sammenlignet med sist uke er jeg i toppform. Covid-prøven var negativ. Det er en god, gammeldags forkjølelse. Forkjølelsen nådde sitt peak på onsdag. Da var jeg skikkelig dårlig. Torsdag og fredag noe bedre. Lørdag og søndag var jeg fortsatt forkjølet og alene med barna. Mannen var avgårde på jobb. Det var tøft å være redusert selv og skulle se til to stykker, men jeg kom på at jeg hadde noen triks på lur. L. elsker å holde på med klistremerker. Vi kjøpte et par remser som hun holdt lenge på med. Så bakte vi muffins. Det hjalp på en måte å ha det travelt. Jeg glemte å synes synd på meg selv. 

Til helgen er det dåp. Det blir fint å se igjen storfamilien. Vise frem E. som er så skjønn og så god. Det blir spennende å se hvordan hun takler tiden i kirken. Hun er jo så rastløs for tiden. Vil det som skjer være underholdning nok? Vi har bestilt catering, biff stroganoff. Enkelt og greit. Kaker er vi flere om. Jeg skal bake to. Jeg er spent på hvor mye som går. Trenger virkelig ikke rester. Det har jeg ikke godt av. Jeg som er så svak for kake spiser jo så lenge det er. Uff! Får sende med folk hjem. Huske på det. Nå kom jeg på en annen ting jeg skulle. Lage ha-med-liste. Vi snakkes. Ønsk oss lykke til! 

Endret 7. september 2021 av Sally-Go-Round
Komma-feil

[Sally-Go-Round]

18.9

Allerede slutten av september. Fy som tiden flyr! Dåpen gikk fint. Travelt, men sånn er det å være vertinne. E. klarte seg godt. Hun fikk til å sove i vogna i lokalet.  Ikke verst bare det. L. ble langt mer sliten. Vi glemte å la henne sove midt på dagen. På et tidspunkt sa hun tydelig «hjem». Jeg bekreftet henne på at jeg også ville det. Jeg også ble sliten. Mentalt. Jeg brukte mye energi på å tenke på kjolevalg og hvorvidt jeg så feit ut eller ikke i kjolen jeg valgte. Jeg må virkelig ta tak!

Nå er vi på fjellet med svigers. Mannen er av gårde igjen på jobb. Fem dager «alene» med jentene. Oh joy! Det er liksom ikke nok med litt støtte. Jentene vil til meg. Det er jeg som skal skifte bleie. Skifte klær. Det er meg L. venter på når jeg er i dusjen. Når jeg går i et annet rom følger hun etter. Så konklusjonen er egentlig at vi kunne likeså godt vært hjemme. Det er hyggelig med selskapet da, og det å slippe å vaske opp.

Nå er et stk barn lagt. Tidlig I know. Det tar på for E. å være på hytta. Hun blir tydelig mett på inntrykk. Så er det en igjen før undertegnede kan finne sofaen, sjokolade og et eller annet meningsløst på TV. Vi snakkes!

[Sally-Go-Round]

23.09

Hallo. Her er jeg igjen. Forkjøla - igjen. Det skulle ikke vært lov. Testet meg i går og det var første gang det faktisk gikk helt greit. Jeg kunne kjøre med en gang. Måtte ikke tørke tårene og ta et par minutter. Testen var negativ selvfølgelig. 

Hva er nytt, spør du? Jo, E. sover sin andre natt på eget rom. Juhu! Det var på tide. Hun har strengt tatt vært klar i et par uker. Hun har ikke virket sulten på melk. Hvis hun har våknet har det holdt med smokk. Jeg har ikke vært klar. Ikke før nå. Nå sover hun i etasjen under. Hvis hun våkner på natta må jeg gå hele veien ned til henne. Ja, huff, hele veien ned. Det var mannen som tok første natt og det gikk veldig bra. Hun våknet tidlig (04), men med litt hjelp fant hun søvnen igjen og sov til 05.30. I natt er det min tur til å ta meg av henne. Forhåpentligvis holder det å gi henne smokken og la henne finne søvnen selv. 

Ellers? Det er snart helg. Det blir en rolig helg hjemme. Det blir fint. Vi burde sikkert rydde og vaske litt, men om vi gjør det gjenstår å se. Mannen og jeg lager sikkert noe ekstra godt på lørdagskvelden. Det blir fint det.

Hm, trodde jeg var mer inspirert til å skrive mer, men jeg gir meg her. TV-en kaller!

[Sally-Go-Round]

08.10

I dag er det fem år siden jeg traff deg, mannen. Det var på Tinder. Det er mange som har negative erfaringer med Tinder. Jeg har bare positive erfaringer. Jeg datet i to år før jeg traff deg, så jeg vil si at jeg rakk å få litt erfaring. Skulle selvfølgelig til å ta en pause da du dukket opp innenfor min radius. Vi spøker med at det må være skjebnen. Ingen av oss tror på sånt egentlig, men jeg er nok bittelitt mer åndelig enn deg. Jeg husker kvelden vi møttes godt. Jeg husker hva jeg hadde på meg og hvilke sko. Det var noen Nike-sneakers jeg virkelig elsket. De ble slitte og måtte kastes. Jeg går stadig på Ebay og leter etter samme modell, men ingen hell så langt. Jeg husker du kom til utestedet og vi klemte utenfor. Jeg husker hvor vi satt inne i lokalet. Hva vi snakket om. Ikke i detalj naturlig nok, men bruddstykker. Ingen av oss er super-utadvente, men i selskap sammen går praten. Jeg så på klokka stadig vekk den kvelde, jeg syntes klokka gikk altfor fort. Jeg måtte rekke siste buss hjem. Du trengte ikke å tenke på det, du skulle gå hjem. Du ville treffe meg igjen etter daten. Hvilken flaks! «The rest is history…» I kveld ligger vi utstrakt i sofaen, slitne etter å ha lagt to små som ikke ville legge seg. Det er fint det og. Jeg elsker å være deg uansett. Uansett sted og tilstand. Måtte fremtiden bli like bra!  

[Sally-Go-Round]

19.10

Kjære dagbok. Jeg har en hemmelighet. Er du klar? Jeg har søkt på en jobb (!) Skuffet? Ikke den mest juicy hemmeligheten, jeg er enig, men foreløpig forblir det en hemmelighet. Jeg har jo en jobb. En bra jobb. Det er en jobb med gode karrieremuligheter. Jeg kan få etterutdanning dekket. Kompetansen, det faglige miljøet er supert. Så, mange gode grunner til å bli, men og det er stort men, jeg trives ikke. Verken med arbeidsoppgavene, presset eller miljøet. Det er en stor arbeidsplass, jeg føler meg ikke del av det sosiale miljøet på jobben. Jeg blir ikke riktig godt kjent med noen. Det er dessuten lite tid til sosial mingling, alle jobber ræva av seg. Jobben jeg har søkt på er utad en helt annen type jobb. Det er en jobb hvor det er mindre prestisje, mindre miljø. Jeg kjenner at jeg blir gira av tanken. Så hva holder meg tilbake? Jeg tror at grunnen til at jeg vegrer meg er andres reaksjon. «Ofrer du den jobben du har for den jobben?» Det burde ikke bety noe. Jeg vet jo det! Men likevel… Og så er den tanken om at gresset ikke sikkert er grønnere på den andre siden. Hva om jeg angrer meg? Nå er det ikke sikkert jeg får jobben. Jeg kommer meg nok på intervju, men det kan være andre gode kandidater. Uansett, frem til jeg vet noe mer, så holder jeg det for meg selv. 

Ellers? E. sover på eget rom og det går veldig bra. Vi har vært heldige sånn sett. Begge jentene har vært trygge på eget rom fra dag en. Vi er også friske alle mann. Det er nesten ikke til å tro. Til helgen skal vi bort på besøk. Det er fint å vite at det med stor sannsynlighet kommer til å skje. Ingen Covid skal ødelegge. Eller hvem vet, men sannsynligheten er liten. I dag var snøen innom. Litt tidlig, jeg har trivdes godt med sånn 5-10 grader. Vi er ute og går hver dag, E. og jeg. Det er fint. Jeg liker meg så godt i permisjon. Jeg gruer meg til jobb. Uff, jeg må virkelig tenke meg godt om. 

Vi snakkes!