Om min mening teller, så..

[AliceNextDoor]

Det ser unektelig helt utrolig idyllisk ut.

[Kvinnenavn]

Tenk litt på det og kjenn etter ☺️

[AliceNextDoor]

Så satt jeg her da. Med støttebandasje rundt ankel, foten høyt, smågodt i pose for sutretime foran tv og kg, og åpenbart sykemelding. Jeg er allikevel veldig takknemlig for at det gikk så fort hos legevakten, er ikke så veldig god på sykehus og legevakter og sånt. Jeg vil bare vekk derfra.
Men ja, hadde et lite fall tidligere idag da jeg skled på våt brostein. Må ha sett utrolig sjarmerende ut med meg med ene benet opp i luften mens jeg flakset med armene og falt ned på den andre foten som var bøyd under meg. I skjørt.
Må ha ny telefon i samme sammenheng også, noen rådet meg til å ta bilde av kneet, det var kjempehovent. Men kamera hadde fått et par streker over objektivet siden glasset der var knust.

Begynner dere nå å skjønne hvor ustrukturert og klumsete jeg kan være? Er?

[AliceNextDoor]

Humper rundt på en fot mens jeg rygger og vasker, Lar youtube styre musikken i dag, men falt litt for denne her.

[Turkis Sau]

strapaziert skrev (5 timer siden):

Humper rundt på en fot mens jeg rygger og vasker, Lar youtube styre musikken i dag, men falt litt for denne her.

Likte den. God helg da, håper den blir fin!

[AliceNextDoor]

Turkis Sau skrev (13 timer siden):

Likte den. God helg da, håper den blir fin!

Ikke helt min sjanger, men denne var fengende! Helgen blir nok veldig bra, ønsker deg også en god helg!

 

[AliceNextDoor]

Jeg er litt døgnvill. Skal ikke så mange dagene til uten struktur før jeg er fullstendig ute og kjører. Snudd døgnet og det er nå for så vidt greit nok, men jeg har også greid å rote litt til med måltidene, og det er ikke greit nok. Veldig takknemlig for levering fra butikk, det hjelper veldig på for foten min har fått seg en solid setback. Det å bære er ikke helt min sterkeste side akkurat nå.
På den positive side, jeg har vært veldig sosial og faktisk hatt sent besøk her. Nei, ikke noe spennende, bare hyggelig besøk av venninne med etterlengtet prat og film. Jeg nyter hvert øyeblikk med dialog med andre. Jeg er som en plante som endelig får regn, og strekker meg etter lyset for å fange mer av det.
Nei, det har ikke vært greit her på en stund.

[AliceNextDoor]

Foten er bedre, jeg er litt lystigere, ute er det begynt å bli kaldt.
Jeg snakket idag med min nærmeste sjef om temaet flytting og ny jobb. Får helt fine anbefalinger og gjerne hjelp videre, men jeg kommer også til å få et bedre tilbud fra nåværende arbeidssted. Det er jo absolutt en tanke og smigrende. Og uventet. Med såpass med fravær og deres visshet om min problematikk så kunne jeg virkelig ikke sett noe sånt for meg. Så nå er jeg spent på hva det er.
Allikevel har jeg forelsket meg veldig i tanken om nytt sted og landelige forhold. Kan hende det kan kombineres? Kan hende jeg må ta noen valg som betyr enten kompromiss eller avstå fra noe? Tiden vil vise, men neppe lang tid.

Hatt besøk av venner idag også. Hr. E tvers over var helt bestyrtet da han møtte selskapet mitt på veg ut fra meg, det er tydelig at også han observerer meg slik jeg observerer de andre i bygget. Ikke så rart, det handler vel om å bry seg. Han smilte i alle fall, og hilste.
Besøk var kjempehyggelig, det er rett og slett utrolig befriende å kjenne at (dette kommer til å høres helt idiotisk teit ut) jeg fremdeles kan være sosial også på egen hjemmebane. Jeg føler meg så mye mindre ødelagt enn jeg gjorde for kun få måneder siden. Jeg føler meg ikke lengre som en 90 år gammel peppermø, jeg føler at jeg nærmer meg noe som en gang var meg igjen.
Ikke skrevet så mye her de siste dagene, magien har lagt seg litt. Det samme har interessen for enkelte av delene av forumet. Det er mye gjentagende mas og fjas, men jeg finner interessante ting her og der og tar meg selv i å smuglese en del igjen. Og det er greit, jeg føler ikke noe stress ved det.

Jeg har det greit. Tenk.

[etnavn]

Har lest igjennom dagboka di nå, smugtittet inn av det vinduet som du har åpnet for verden gjennom å skrive her. Du skildrer noe som kanskje er helt utrolig viktig, et tema som det ikke finnes mye tilgjengelig litteratur om, og ihvertfall ikke på norsk - og du gjør det så innmari godt også. Du skildrer tiden etter det vonde forholdet. Alle tankene, tilstanden av kaos. Følelsen av udugelighet, av mindereverdighet, av det å bygge seg selv opp igjen gradvis og forsiktig, med ett skritt av gangen, i tiden etterpå.

Den vanskeligste tiden, spør du meg. 

Jeg liker noen av formuleringene dine utrolig godt. Bare tittelen innledningsvis; "om min mening teller, så.." Dyktig, smart, gjennomtenkt. Og kanskje mest av alt; ekte. Du fanger essensen av dette vakuumet man befinner seg i i denne perioden på en så utrolig ærlig måte, på en måte man kun evner å skildre om man står midt oppi det - og som regel ikke engang da. 

"Det jeg har overlevd hadde tatt livet av deg." Kanskje yndlingssetningen min så langt.

[Ruskemor]

Lenge siden jeg har tittet innom, livet skjer eller noe sånt...

Den kjempe lange teksten du skrev var bare utrolig å lese. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si.. følte jeg fikk et innblikk i en spennende roman. 

Tror det er en av grunnene til at jeg fenges så godt av det du skriver. Det er så virkelighetsfjernt fra mitt eget liv, så det føles ut som å dukke inn i en bok å få et avbrekk fra virkeligheten. Så innser jeg at det er din virkelighet, og det gjør meg litt trist.

 

Jeg går igjennom perioder der jeg henger mye på KG. Elsker at jeg kan bestemme selv hvor anonym jeg kan være her. Det er deilig å være meg selv eller være den jeg føler jeg egentlig er et sted. Så må jeg ha pause for det blir litt mye av det gode.

 

Skulle egentlig bare si hei, og at jeg er glad du har det greit!

[AliceNextDoor]

etnavn skrev (På 24.8.2021 den 8.41):

Har lest igjennom dagboka di nå, smugtittet inn av det vinduet som du har åpnet for verden gjennom å skrive her. Du skildrer noe som kanskje er helt utrolig viktig, et tema som det ikke finnes mye tilgjengelig litteratur om, og ihvertfall ikke på norsk - og du gjør det så innmari godt også. Du skildrer tiden etter det vonde forholdet. Alle tankene, tilstanden av kaos. Følelsen av udugelighet, av mindereverdighet, av det å bygge seg selv opp igjen gradvis og forsiktig, med ett skritt av gangen, i tiden etterpå.

Den vanskeligste tiden, spør du meg. 

Jeg liker noen av formuleringene dine utrolig godt. Bare tittelen innledningsvis; "om min mening teller, så.." Dyktig, smart, gjennomtenkt. Og kanskje mest av alt; ekte. Du fanger essensen av dette vakuumet man befinner seg i i denne perioden på en så utrolig ærlig måte, på en måte man kun evner å skildre om man står midt oppi det - og som regel ikke engang da. 

"Det jeg har overlevd hadde tatt livet av deg." Kanskje yndlingssetningen min så langt.

Tusen takk for fine ord
 

Jeg har fortalt at da jeg endelig anmeldte så ble saken henlagt. Jeg satt der meg tidenes hakeslipp fordi jeg hadde en helt annen forventning basert på andre saker av lignende karakter. Men det slo meg fort at det gjelder ikke alle, heller ikke min.
En etterforsker som forklarte meg etter henleggelsen om situasjonen rundt ord mot ord og knyttet det praktisk til min sak, han spurte meg etterhvert om jeg hadde noe behov for videre oppfølging eller vern og om jeg tenkte på å anke. ALt jeg greide å svare var et tørt "om min mening teller, så har jeg behov for både hjelp og støtte".


Mine egne oppfattelser og ord er det eneste jeg sitter "håndfast" med igjen som jeg kan bearbeide og forstå ut fra. Det har blitt mye tankekjør, og jeg sier helt klart at heldigvis har jeg greid å holde hodet over og ikke druknet helt bort i ren skrekk og sorg. Så kan man såklart diskutere rusen vs situasjonen, men jeg skal ikke gå inn på noe rettferdiggjøring av det her og nå. Jeg sier bare at det er en sammenheng.

Jeg har lagt merke til at det er ikke mye som skildrer det å sitte igjen i det du kaller vakumet, spm jeg synes er et godt forklarende begrep, som så mange kvinner gjør. Og for all del, en del menn også. Jeg har faktisk lett for å finne et grunnlag for å plassere mine egne tanker, men nei. Fra moderne tid er det særs lite som handler om temaet. Derfor synes jeg det er viktig at vi fjerne tabuet og snakker om det, det er ikke offeret som skal skamme seg - men det er det vi gjør.

[AliceNextDoor]

Ruskemor skrev (På 24.8.2021 den 12.32):

Lenge siden jeg har tittet innom, livet skjer eller noe sånt...

Den kjempe lange teksten du skrev var bare utrolig å lese. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si.. følte jeg fikk et innblikk i en spennende roman. 

Tror det er en av grunnene til at jeg fenges så godt av det du skriver. Det er så virkelighetsfjernt fra mitt eget liv, så det føles ut som å dukke inn i en bok å få et avbrekk fra virkeligheten. Så innser jeg at det er din virkelighet, og det gjør meg litt trist.

 

Jeg går igjennom perioder der jeg henger mye på KG. Elsker at jeg kan bestemme selv hvor anonym jeg kan være her. Det er deilig å være meg selv eller være den jeg føler jeg egentlig er et sted. Så må jeg ha pause for det blir litt mye av det gode.

 

Skulle egentlig bare si hei, og at jeg er glad du har det greit!

Livet er en dans du lærer mens musikken spiller Det skal jo skje.

Du kan si det sånn, det er sånne øyeblikk når jeg er på det dypeste og vanskeligste med mine følelser at jeg også føler det hele er så voldsomt at jeg ønsker at det hadde vært en roman. Problemet er at jeg er hovedpersonen, og det er virkelig. Alternativet hadde vært mye bedre. Jeg tror nok jeg har havnet i et av de ekstreme variablene av et slikt forhold, men om du ser deg litt rundt så nærmest garanterer jeg at en av de du kjenner godt har det litt eller veldig slik jeg har hatt det. Disse forholdene finnes overalt, og de er merkelig usynlige. Det er kanskje en av de tingene jeg har vært mest bitter på, noen må jo ha sett - men ingen sa noe. Her må alle bli flinkere, for det kommer til å skje med flere jenter hele tiden. Jeg er ikke den siste.

Jeg har mistet litt av magien ved kg, som sagt, men det er et fint sted fremdeles. Jeg merker meg at det er en del slike gjengangstema og jeg merker meg enkeltes behov for å oppsøke de samme temaene igjen; og det er helt ok fordi det er veldig menneskelig. Men det tekker ikke meg helt, har funnet glede i noen temaer her og stor nytte i denne dagboken. Og det er jo kjempebra, det er mer enn jeg hadde for noen måneder siden
Så er det utrolig givende å få kontakt og høre fra andre her, slik som nå. Det er jeg takknemlig for.

Hei til deg og, jeg har det stadig bedre!

[Kvinnenavn]

❤️

[AliceNextDoor]

Så var vi der igjen. "Noen" har skjært opp alle dekkene på bilen min, risset inn ting som "Hore" og "Bitch" og andre mindre begavede ting på dører og panser, og knust baklykter pluss ene frontlykten på bilen. Begge speilene er knekt av og taket pluss panseret har noen gått på.
Politiet har nettopp vært og sikret spor, de sa det var sannsynligvis en pågripelse på gang ganske snart.
Det er ikke akkurat noe supervanskelig å anta hvem gjerningsmannen er, men jeg sitter i etterpåklokskapen og tenker det hadde vært lurt med et dashbord-kamera.
Ikke tror jeg på tilfeldigheter heller, dette kommer rett etter at jeg har hatt nattbesøk. Besøket mitt tilhører delvis vår gamle felles omgangskrets, uten at jeg skal legge skylden på noen her og nå. Det er egentlig akkurat nå likegyldig, selv om det fremsetter andre spørsmål.
Men jeg er klar til å flytte. Hemmelig adresse er ikke særlig hemmelig, til syvende og sist. Avstand er visst eneste som hjelper.
Jeg er ikke redd, egentlig. Jeg er bare skikkelig forbannet. Og lei meg.

[Ruskemor]

Fy flate! Håper det går bra med deg! Det må være vanvittig ekkelt å oppleve sånt, og nei jeg tror ikke  på tilfeldigheter jeg heller.

 

Jeg tror du har helt rett i at det skjer i mange hjem, flere enn man aner. Har ofte tenkt på det når jeg går tur i nabolaget. Hva skjer egentlig på innsiden av de fire veggene. Hvor mange er det egentlig som trenger hjelp...

 

 

[AliceNextDoor]

Ruskemor skrev (1 time siden):

Fy flate! Håper det går bra med deg! Det må være vanvittig ekkelt å oppleve sånt, og nei jeg tror ikke  på tilfeldigheter jeg heller.

 

Jeg tror du har helt rett i at det skjer i mange hjem, flere enn man aner. Har ofte tenkt på det når jeg går tur i nabolaget. Hva skjer egentlig på innsiden av de fire veggene. Hvor mange er det egentlig som trenger hjelp...

 

 

Hadde det vært noen måneder siden så hadde jeg nok sittet i sofaen og skreket stille. Men jeg er helt klart blitt tøffere, nå er jeg rett og slett bare sint. Han er så forbannet patetisk, han som faktisk er sammen med en tidligere(?) prostituert!!!

Jeg tenker ofte akkurat det samme som deg når jeg ute og går. Ofte når jeg møter mennesker jeg ikke kjenner også. Det skulle vært påbudt med familieveiledning...

[Ruskemor]

strapaziert skrev (54 minutter siden):

Hadde det vært noen måneder siden så hadde jeg nok sittet i sofaen og skreket stille. Men jeg er helt klart blitt tøffere, nå er jeg rett og slett bare sint. Han er så forbannet patetisk, han som faktisk er sammen med en tidligere(?) prostituert!!!

Jeg tenker ofte akkurat det samme som deg når jeg ute og går. Ofte når jeg møter mennesker jeg ikke kjenner også. Det skulle vært påbudt med familieveiledning...

OMG! hva sier man til noe sånt... Jeg håper virkelig det går bra med deg.

Faktisk! Utfordringen er at det er så lett å anta at alt er bra. Og hvis man spør så gir man seg gjerne hvis noen sier det går bra.

 

[AliceNextDoor]

Ruskemor skrev (20 minutter siden):

OMG! hva sier man til noe sånt... Jeg håper virkelig det går bra med deg.

Faktisk! Utfordringen er at det er så lett å anta at alt er bra. Og hvis man spør så gir man seg gjerne hvis noen sier det går bra.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg har gått i hele kveld og kokt. Nå har det vært en etterforsker inne her og spurt om jeg trenger noe støtte i form av ytterligere tiltak enn det jeg har, men som jeg sier så nytter det jo ikke. Han har besøksforbud, det har han nå brutt. Det kommer i tillegg til resten i anmeldelsen, og der blir det forøvrig tatt ut påtale fordi han har brutt vilkår satt av politiadvokat. Så i prinsippet hadde jeg ikke trengt å anmelde. Blitt rådet å ta kontakt med advokat, det skal jeg. For nå er jeg forbi denne innestengelsen og beskyttelsen, nå er jeg direkte forbannet. Jeg vil bli ferdig med hele fyren, hans adferd er som om han skulle eie meg. Sannheten når jeg ser på den med uredde øyne er vel at han ganske enkelt er redd for hva jeg kan fortelle om hans ulovlige syssler. Jeg hadde aldri tenkt på å gjøre det; nå skal jeg. Han kan brenne i sine egne ruiner.

Og den bilen min da. Den blir vel helst kondemnert nå, tviler på at det er lønnsomt å reparere den når den kostet meg rett under 50.000. Jeg som endelig hadde funnet noe jeg likte.

Det artige. Jeg vet jo hvem mange av de han brukte selge til er. Det er en del "vanlige" mennesker der. Også ansatte i politiet og slikt. Han var på nippet til å havne inne i en stor sak for litt siden når noen andre dørvakter fra Vestlandet hadde drevet storstilt salg på nettet av stereoider. Og kundene bor bak mange vanlige vegger rundtom hele landet. Spørs om han i etterpåklokskapen vil synes det var noe særlig ide å provosere frem det som skjer nå.
Men jeg orker ikke tenke mer på han i kveld. Nå vil jeg gjøre noe moro. Eller avslappende. Og så fryder jeg meg over at jeg faktisk ikke har ofret en tanke på å gjemme meg i noe rus i dag! Jeg drikker rett og slett akkurat nå en Coca-Cola Lemon uten noe rom og fanteri.

[AliceNextDoor]

Det har vært en særdeles begivenhetsrik dag. Men vi begynner nærme oss et slags resultat, tror jeg. Jeg orker ikke gå gjennom alt med den slimålen jeg har av en ex, det får vente litt. Jeg er utmattet. Det håper jeg man kan forstå.
Bilen blir i alle fall kondemnert og jeg har fått smake igjen på dette med forsikring og billig bil. Det er ikke bare lett. Men null stress, det er dokumentert skadeverk og jeg skal avsløre at årsaken til at han har gått på bilen er fordi han ... TISSET på den! Helt seriøst, han har altså stått på bilen, ikke særlig diskre fra passerende trafikk og tisset på den. Det geniale med det er at han da har etterlatt biologisk spor han aldri kan diskutere seg vekk fra. For det skylder jeg han en takk.
Men nok om det.
Jeg har en liten bit til som skal ryddes opp i, og det handler om hvordan han kunne vite at jeg hadde en mann her. Den eneste som visste det var mannen som var på besøk og Hr. E. Jeg tror ikke noen ting på tilfeldigheter. Det skal jeg og besøket snakke om i morgen, uansett om han vil eller ei. Sier som i reklamen. Jeg er ikke sint, jeg er bare veldig skuffet.
Ellers har jeg det bra. Jeg er sint på KG fordi de behandler enkelte brukere dårlig. Det trodde jeg ikke at jeg skulle bli så fort, eller i det hele. Men jeg har jo hørt ryktene om hvordan forumet drives.

Aber. Morgen is ein neuer Tag.

[AliceNextDoor]

Dagen idag. Eller, i går heter det vel nå. Den ble i alle fall ikke benyttet til de helt store sprellene. Jeg har sett tv, jeg har stelt litt planter og jeg har stelt meg selv litt. Det har gått litt i diverse fjas med KG og deres sære handliger mot andre brukere, og det har dernest ført til at jeg har blitt kjent med en annen bruker. Det var litt stas faktisk.
Så har jeg hatt en alvorsprat med en mann jeg har blitt mer kjent med, som jeg så vidt har nevnt her. Den alvorspraten var fruktbar, og den handlet om tillit. Jeg skal komme nærmere inn på denne herren, straks jeg vet litt mer om hva jeg kan forvente. Og vil. Ja, jeg er skikkelig kryptisk..
Ellers er alt ved det normale. Altså, rolig normale. Jeg har det bra.

Oh. Neste uke kommer en megler og skal titte på leiligheten min. Jeg vil vite hva jeg har å sikte videre med.