Hva er det med dere barnløse...

[Trebarnsmor]

tror barna på Nannyhjelpen i går hadde nok snop ihvertfall..og det uten å grine seg til det engang....

←

Nannyhjelpen GIDD jeg ikke å se på engang.Jeg er så imot premieopplegg at halve kunne vært nok.Tusse-program.

Og foressten, å jobbe med barn er noe annet enn å oppdra barn.Når du jobber med barn så kan du gå hjem, puste ut, sove godt om natten og lade opp batteriene til en ny dag.

Som forelder har du konstant,24 timer med et så stort ansvar at det blir noe annet.Våkne om natten med en unge som sprutoppkaster og må vaske gulvet kl.3 om natta feks.Har aldri vært borti noe annet som har fått meg mere sliten, enn når mine har testet meg.Eller når de setter seg på bakbeina.De er søren meg noen sterke små ja .Men det hører jo til oppgaven det.

Så har jeg sett foreldre som virkelig sliter.

Så klart, alle kan han meninger.Noen foreldre er absolutt dårlige.Og mange barnløse blir sikkert mye flinkere en mange andre, når de får barn.

Endret 13. september 2005 av Trebarnsmor

[Eliza Doalot]

Jeg er foreløpig barnløs, men uansett det kunne jeg aldri tenkt meg å belære noen som helst om barneopdragelse. Det er i mine øyne opp til hver enkelt foreldre hvordan de vil opdra sine barn.

Når det er sagt, så betyr ikke det at jeg ikke har meninger om hvordan jeg ønsker å opdra mine barn når den tid kommer. Og det er ikke sjelden jeg ser foreldre opdra barna sine på en måte som jeg ikke kan tenke meg å opdra mine.

Nei, selvfølgelig vet jeg ikke hva jeg snakker om. Jeg har aldri hatt omsorg for et barn 24/7, aldri følt det ansvaret på kroppen. Men det skal da ikke ta fra meg retten til å ha visjoner og ønsker for hvordan min barneopdragelse skal være. Heller ikke ta fra meg retten til å mene noe om hva jeg tror fungerer, og hva jeg mener er rett.

Det kan hende at mine meninger er blåøyde og urealistiske, men inntil det motsatte er bevist forbeholder jeg meg retten til å tro på dem.

[:-) anna]

Jeg mener naturligvis ikke at barn skal få sjokoladepålegg og godterier når de måtte ønske det. Og bare så det er sagt så får mine barn knapt sjokoladepålegg i helgene.

Og jeg tror ikke at barnløse ikke kommer til å bli strålende foreldre når de blir barn. Klart de blir det. Men poenget mitt er at de er ikke strålende foreldre før de faktisk får de barna. For det å få barn er så monumentalt at det endrer ens verdensbilde.

Og jeg mener ikke at alle barnløse belærer... om det virket sånn så beklager jeg det, for det var ikke det jeg mente.

Jeg er bare så lei av kommentarer om "rampete" barn, når man bare kjenner et lite snev av historien. Og at folk som ikke har barn selv tror at det jo "bare" er å være konsekvent f.eks.

Ser man et barn som får raserianfall på butikken så er det lett å tenke at barnet er rampete/en "drittunge"/prøver å grine seg til å få viljen sin. Men min erfaring er at når man har fått barn selv så tenker man litt større.

Man vet av erfaring at barnets oppførsel mest sannsynlig skyldes flere ting en et sug etter godteri. Det kan handle om å være sliten etter dagen, om å være sulten, om å teste grenser. Og i mange tilfeller er det en kombinasjon av disse.

Og ikke minst vet man at alle barn har et par slikte raptuser i løpet av barndommen. Og det må man kanskje erfare selv for å skjønne.

[Gjest Gjest]

Jeg er bare så lei av kommentarer om "rampete" barn, når man bare kjenner et lite snev av historien. Og at folk som ikke har barn selv tror at det jo "bare" er å være konsekvent f.eks.

←

Jeg har nettopp kommentert en liten jævelunge - selv om jeg er barnløs. Hadde besøk av en 4-åring som hoppet på coverne til CDene samtidig som han rakk tunge til meg. Jeg kommenterte at foreldrene ikke gjorde en ting og at jeg ikke har tenkt å la mine barn oppføre seg slik når jeg ser på! Jeg vil jo håpe at de ikke gjør slike ting når jeg ikke ser på også.

OK så vet jeg ikke hvordan det er å ha barn, men noen idealer må man få lov til å ha!

[Gjest gjest1]

hva det er med oss barnløse?

nei, si det?

vi er nok håpløse bedrevitere alle sammen, det er slikt som alle med barn har vokst av seg. 

←

På samme måte som alle med barn kan fortelle oss barnløse nøyaktig hvordan ting blir når vi får barn. ...bare vent til du får barn, DA ser du...

Overgeneralisering er gøy dere

[Gjest Gjest]

Jeg opplever ikke barnløse som beskrevet i hovedinnlegget her.

De barnløse jeg kjenner kunne jeg ikke vært foruten. De stiller opp og hjelper med barnepass o.l, forguder barna mine og vice versa. "Skjemmer bort" barna innimellom, fungerer som gode tanter og onkler. Har tid til barna og syns det er gøy istedet for stress å passe dem.

TUSEN TAKK for at dere finnes!!!!

[Gjest Gjest]

Og jeg tror ikke at barnløse ikke kommer til å bli strålende foreldre når de blir barn. Klart de blir det. Men poenget mitt er at de er ikke strålende foreldre før de faktisk får de barna. For det å få barn er så monumentalt at det endrer ens verdensbilde.

Jeg er bare så lei av kommentarer om "rampete" barn, når man bare kjenner et lite snev av historien. Og at folk som ikke har barn selv tror at det jo "bare" er å være konsekvent f.eks.

Ser man et barn som får raserianfall på butikken så er det lett å tenke at barnet er rampete/en "drittunge"/prøver å grine seg til å få viljen sin. Men min erfaring er at når man har fått barn selv så tenker man litt større.

←

Her klare jeg ikke helt å være enig med deg, tror jeg. Jeg er selv barnløs, men tror jeg har en viss forståelse for at barneoppdragelse er vanskelig, at man ikke ser resulatene med en gang og at man selvsagt skal være forsiktig med å kommentere uansett om man har barn selv eller ei.

Men jeg mener virkelig det må være greit å legge merke til, og gjerne påpeke eller bemerke, unger som er gjennomgående bøllete og/eller slemme og "asosialt destruktive", særlig når foreldrene virker fraværende. Jeg har vært i sammenhenger (ikke jobb - jeg har aldri jobbet med barn) hvor en vilt fremmed unge, etter å ha løpt brølende rundt i et selskapslokale i timesvis, løp rett bort og prøvde å velte meg; et voksent og ukjent menneske. Slo og sparket gjorde han også, både meg og tilstedeværende barn. Foreldrene var det umulig å finne ut hvem var inntil de skulle gå langt senere på kvelden (det var sikkert alkohol innblandet, men trolig ikke mye og i hvert fall ikke mer enn at de kunne fulgt med på sønnen sin og gitt han litt oppmerksomhet og irettesettelse).

Tross alt, selv om jeg ikke har barn - det må da være greit å legge merke til sånt??

Nå kjenner jeg selvsagt ikke bakgrunnen for ditt innlegg, eller ungen det er snakk om. Jeg skal derfor ikke påstå at du kritiserer den barnløse kritikeren på feil grunnlag. Men det blir for feigt om ikke andre enn foreldrene selv skal kunne ha innvendinger til oppdragelsen, eller at ens meninger skal overses bare fordi man ikke har barn. Da bør man i det minste høre på argumentene før man avfeier dem.

[Gjest sexysadie]

mange av oss barnløse er nok skikkelig håpløse sånn sett, jeg skal vel innrømme at jeg er det selv på de punkter som anna beskriver til tider. Men når man har en venninne med en totalt håpløs sønn som vet at han får viljen sin bare han maser lenge nok på henne så er det vanskelig å holde kjeften. Særlig når barnet har respekt for alle andre enn sin mor og er snill, kjekk og grei og hører etter alle andre. Da er det noe galt med oppdragelsen. Da vet ikke mor best lenger.

[Gjest Gjest]

Jeg er også barnløs, og vet at noen unger er vanskeligere enn andre. Men når jeg ser på nanny-hjelpen og ser at de gir ungene kaffe! Ja, da mener jeg seriøst at jeg kunne ha gjort det bedre.

[Gjest Gjest]

Særlig når barnet har respekt for alle andre enn sin mor og er snill, kjekk og grei og hører etter alle andre. Da er det noe galt med oppdragelsen. Da vet ikke mor best lenger.

←

[Trebarnsmor]

Særlig når barnet har respekt for alle andre enn sin mor og er snill, kjekk og grei og hører etter alle andre. Da er det noe galt med oppdragelsen. Da vet ikke mor best lenger.

←

Slike uttaleleser vitner om at du ikke helt vet hva du snakker om...Det er slett ikke uvanlig at barn er høflige og "snille" hos andre, men tar seg ut på sin egen mor...trenger ikke å ha det minste å gjøre med feil oppdragelse...

←

[Gjest Sexy Sadie uinnlogget]

Slike uttaleleser vitner om at du ikke helt vet hva du snakker om...Det er slett ikke uvanlig at barn er høflige og "snille" hos andre, men tar seg ut på sin egen mor...trenger ikke å ha det minste å gjøre med feil oppdragelse...

←

Ikke det?

Å kalle sin mor for ei skitkjerring i påhør av andre og mor ikke gjør noe med det er vel ikke akkurat oppdragelse....

[Trebarnsmor]

Ikke det?

Å kalle sin mor for ei skitkjerring i påhør av andre og mor ikke gjør noe med det er vel ikke akkurat oppdragelse....

←

Nei, jeg hadde klikket og dratt hjem kjapt.

[Lillesøster]

Tatt i betraktning overskriften bør denne tråden ligge på skråblikk og generaliseringer.

[Gjest Gjest]

du har et poeng.

SS

[Furstina]

Tråden flyttad till Skråblikk og Generaliseringar

/Furstina moderator

[Gjest Violetta]

Jeg synes denne tråden har tatt en merkelig vending, fra å handle om foreldre eller barnløse til å handle om "snille" kontra uoppdragne barn.

Jeg er av den oppfatning at "snille" og "slemme" barn er en myte. Barn er barn, og det vi ofte ser er at de reagerer på ting som hverken foreldre eller noen rundt dem har registrert. Noen ganger fordi det faktisk er vanskelig for barn å uttrykke seg, de har ikke så stort ordforråd og følelser kan derfor virke voldsomme.

Jeg er nemlig en av dem som har stått i kassen med en toåring som lå på gulvet og skrek av sine lungers fulle kraft. Det var komplett umulig å få kontakt, og jeg ga opp varene jeg hadde samlet og gikk hjem, bærende på en hylende unge. Jeg vet at de bak meg i køen trodde hun skrek fordi hun ikke fikk noe i butikken, men jeg vet sannheten, for jeg kjenner barnet mitt.

Hun var tidlig ute med språk. Hun snakket godt, var høy for alderen og hadde derfor lett for å bli tatt for større og mer moden enn hun var. Derfor ble kravene til henne ofte større enn hun hadde mulighet til å følge opp, blant annet i barnehagen. Dette diskuterte jeg ofte med de ansatte, ikke alle forsto hva jeg mente.

Men det resulterte altså ofte i disse raseribygene, og om jeg da skulle få kjøpt mat var jeg nødt til å kjøpe noe til henne for at jeg skulle få henne og varer med meg hjem.

Jeg sier ikke at dette gjelder alle, eller mange i det hele tatt. Jeg sier det for å belyse at det kan være mange bakenforliggende grunner til at et barn gråter/skriker/sutrer. Og det er dette man har lett for å glemme når man ikke har (små) barn selv. Til og med jeg har lett for å tenke "bortskjemte drittunge" om et barn som står bak meg i køen sutrer, men hva vet jeg om hva som har skjedd før de kom i butikken, og hvilken rett har jeg til å mene noe som helst?

[Gjest Gjest]

Jeg bryr meg ikke akkurat så veldig mye om andres barneoppdragelse eller andres barn generellt, men hjemme hos meg er det mine regler som gjelder. Har enda ikke møtt noen barn, bikkjer eller katter som har hatt nevneverdige problemer med dette. Foreldre og hundeeiere derimot...

Jeg sier også i fra om jeg ser barn som plager andre barn, dyr eller driver hærverk.

Jeg føler faktisk et ansvar for å gripe inn hvis jeg som voksen ser eller opplever noe "ikke helt bra" som involverer barn og ser heller ikke noe galt i det. Foreldre kan ikke være tilstede hele tiden, og mange barn og unge har bare godt av innblanding fra andre voksenpersoner også. Det er en del av sosialiseringen og er med på å vise barn og unge hva som er akseptert i samfunnet.

[Martha Stewart]

Jeg bryr meg ikke akkurat så veldig mye om andres barneoppdragelse eller andres barn generellt, men hjemme hos meg er det mine regler som gjelder.  Har enda ikke møtt noen barn, bikkjer eller katter som har hatt nevneverdige problemer med dette.  Foreldre og hundeeiere derimot...

Jeg sier også i fra om jeg ser barn som plager andre barn, dyr eller driver hærverk.

Jeg føler faktisk et ansvar for å gripe inn hvis jeg som voksen ser eller opplever noe "ikke helt bra" som involverer barn og ser heller ikke noe galt i det.  Foreldre kan ikke være tilstede hele tiden, og mange barn og unge har bare godt av innblanding fra andre voksenpersoner også.  Det er en del av sosialiseringen og er med på å vise barn og unge hva som er akseptert i samfunnet.

←

Helt enig! Jeg hadde en gang besøk av en venninne med sin treåring. Han skulle styre stereoanlegget mitt, for det var han vant til hjemme. Da jeg ville forsiktig gripe inn så han ikke skulle ødelegge noe, ble moren kjempeirritert fordi sønnen ikke bare fikk holde på! Makan!

Min erfaring er motsatt av det hovedinnlegger beskriver, nemlig at mange foreldre er besserwissere ift oppdragelse. Jeg har i årevis blitt tutet ørene full om "fasiten" om barn og livet med barn (lenge før jeg har fått barn selv). F.eks hater jeg kommentaren Det vil du oppleve når du får barn eller liknende. Og ja, jeg har selv mine klare meninger om barneoppdragelse (bl.a om Nannyhjelpen), men jeg har aldri fortalt mine venninner med barn hvordan de skal oppdra sine egne.

[Wonderwoman]

Det finnes bedrevitere på alle bauger og kanter.

Det faktum gjenstår likevel at man vet ikke hvordan det er å ha barn før man får barn selv!!!!

Man kan tro og mene og synse om alt mulig, men du VET ikke hvordan det er

Noen som er uenig?