Hva er det med dere barnløse...

[Martha Stewart]

Det finnes bedrevitere på alle bauger og kanter.

Det faktum gjenstår likevel at man vet ikke hvordan det er å ha barn før man får barn selv!!!!

Man kan tro og mene og synse om alt mulig, men du VET ikke hvordan det er   

Noen som er uenig?

←

Selvsagt kan man ikke VITE det nei. Men om man selv har barn, så kan man ikke VITE fullt og helt hvordan det er å ha ANDRES barn!

Likevel synes jeg ikke man skal undervurdere det faktum at folk kan ha erfaring med barn selv om man ikke er mor/far selv. F.eks har lærere en pedagogisk utdanning som mange foreldre ikke har, som kan oppveie noe av manglende erfaring med egne barn. Selv har jeg vært au pair i tre familier for tilsammen fire barn, så jeg vil ikke si at jeg er helt uerfaren heller. Man kan lære mye av å passe barn + observere foreldrene til disse barna i samspill med dem.

[Wonderwoman]

Helt klart, man kan ha mye og lang erfaring med barn, men man vet ikke hvordan det er å være foreldrene deres....

Man aner ikke hvordan det er å være mamma før man faktisk er det. (Og det kvalifiserer IKKE automatisk til å være ekspert i barneoppdragelse altså...)

Jeg har selvfølgelig også vært barnløs, og man skjønner ikke hva det innebærer før man får egne barn, om man så har studert barn og familier til man blir blå i ansiktet... (Det har jeg forresten også gjort..)

Man kan ha gode hensikter og de siste teorier for hånden, men PANG så er visst ikke ting sånn som i boka...

Hilsen kverulanten

[Gjest Bønna i fra nord]

Foreldre som gir ungene sine godteri og leker hver dag gjør jo barna en stor bjørnetjeneste... for da lærer ikke barna å sette pris på ting. De blir bortskjemte og tror at alt kommer til dem bare de knipser. En 9-åring i familien min er enebarn og er fryktelig bortskjemt. Hun tar for gitt at hun er verdens midtpunkt, og er rett og slett ufordragelig med en forferdelig oppførsel. Trenger jeg å si at hun ikke har noen venner?

Tror barn trenger grenser sånn at de vet hva de har å holde seg til. Da føler de trygghet og de lærer også å respektere foreldrene. Barn burde ha godterier og leker som belønning på lørdag når de har vært flinke hele uka, og ikke som belønning for at de slutter å gråte/ mase i butikken.

Men hva vet vel jeg.......jeg har jo ikke barn.

[Gjest Gjest]

Dert skal jeg fortelle deg, og andre som måtte lure på det samme:

Vi kvinner som ikke har barn (valgfritt eller ikke) er rett og slett smartere enn dere fødemaskiner. Vi er mer rasjonelle og ikke styrt av så mye østrogen-kaos som dere overvektige og dvaske kvinner med barn er og vi har heller ikke latt oss forfalle. Vi satser på karriere og sparer oss til barne-skriket til vi blir 40. Da er vi så modne og voksne at det å oppdra barn blir for oss mer en lek enn det var for fødemaskinene i 20-årene.

[Gjest Violetta]

Dert skal jeg fortelle deg, og andre som måtte lure på det samme:

Vi kvinner som ikke har barn (valgfritt eller ikke) er rett og slett smartere enn dere fødemaskiner. Vi er mer rasjonelle og ikke styrt av så mye østrogen-kaos som dere overvektige og dvaske kvinner med barn er og vi har heller ikke latt oss forfalle. Vi satser på karriere og sparer oss til barne-skriket til vi blir 40. Da er vi så modne og voksne at det å oppdra barn blir for oss mer en lek enn det var for fødemaskinene i 20-årene.

←

[Wonderwoman]

[Gjest GreenSky]

Er barnløs, men har yngre søsken, så jeg vet en del om barneoppdragelse. Har også kommet med råd til venner med barn som ble tatt godt i mot. Det er altså mulig.

[Potetoline]

Syns at det skulle vært et krav at de som jobber i barnehagen burde hatt barn... For som det ble sagt, man kan virkelig ikke sette seg inn i det før man selv har fått barn. Ei barnløs i barnehagen vår går etter "hundeoppdragelse-metoden".

[Potetoline]

Dert skal jeg fortelle deg, og andre som måtte lure på det samme:

Vi kvinner som ikke har barn (valgfritt eller ikke) er rett og slett smartere enn dere fødemaskiner. Vi er mer rasjonelle og ikke styrt av så mye østrogen-kaos som dere overvektige og dvaske kvinner med barn er og vi har heller ikke latt oss forfalle. Vi satser på karriere og sparer oss til barne-skriket til vi blir 40. Da er vi så modne og voksne at det å oppdra barn blir for oss mer en lek enn det var for fødemaskinene i 20-årene.

←

Hva kan man si annet enn....

[Gjest MrsL]

Syns at det skulle vært et krav at de som jobber i barnehagen burde hatt barn... For som det ble sagt, man kan virkelig ikke sette seg inn i det før man selv har fått barn. Ei barnløs i barnehagen vår går etter "hundeoppdragelse-metoden".

←

Unnskyld meg, men drar ikke du alle barnløse over en kam her nå? Akkurat som foreldre blir dratt over en kam. Hva er det barnløse pedagoger ikke kan i jobben sin? Å jobbe i barnehage med barn i større grupper er ikke det samme som å oppdra to barn på hjemmebane. Og en barnehage drives ikke etter samme prinsipp som et hjem gjør.

[Usikker]

Å ha barn eller ikke, uansett så har vi da lov å ha en mening.

Det er hvertfall min mening.

Alle har vi selv vært barn hvertfall - vi drar med oss både gode og dårlige erfaringer og opplevelser fra egen barndom. Noe er vi helt sikre på at vi ikke skal videreføre - og andre ting vidreføres ubevisst.

Hvis alt må være selv-opplevd for å få lov til å ha uttalelsesrett, ja da skjønner ikke jeg hvordan vi alle kan vite hvordan det er å være statsminister, konge, værdame, lærer, butikkansatt - ja, for ikke å glemme, hvordan DU/JEG bør gå kledd/oppføre oss....... osv.

[Gjest Violetta]

Jeg er for så vidt enig med deg usikker, men det er lett å være skråsikker på alt man skal og ikke skal gjøre før man får barn. Jeg visste nemlig akkurat hvordan det skulle bli og hva jeg skulle og ikke skulle gjøre.

At verden ble en annen etter jeg ble mamma kan i hvert fall jeg skrive under på...

[Gjest Hippopotamus]

Jeg tror problemet med foreldre som mener de vet alt om hvordan andres barn skal oppdras, er større enn problemet med barnløse som tror de vet det.

[Kafka]

Hvorfor er det egentlig så mange barnløse som tror de vet bedre enn de som har barn hvordan barn skal oppdras og behandles.

Og ikke minst tror det er så innmari enkelt å oppdra barn.

Her om dagen opplevde jeg å høre en bekjent sitte å belære et selskap av venner om en annen felles venns barn. Han fortalte med sterke ord om hvor håpløs eldstemann var og nøyaktig hva foreldrene hadde gjort feil.

(Vedkommende har for øvrig tidligere kommet med de bevingede ordene "Å oppdra barn er igrunn som å dressere en hund")

Jeg blir altså skikkelig provosert.

Og prøver man å hinte om at man kanskje må gå noen mil i skoene selv før man blir selverklært verdensmester... ja da er det suring om at man må da kunne ha en mening selv om man ikke har barn selv.

Ja... man kan ha en mening....

Men ikke tro at man vet hva det innebærer. 

Jeg er helt sikker på at det er umulig å sette seg inn i hvordan det er å bli mor før man har opplevd det. For så spesielt er det faktisk.

←

Hvorfor skulle noe slikt gjøre en irritert egentlig? Jeg tror jeg kan forstå hva du mener, og det finnes nok 'slike' du beskriver her, men hvorfor skulle det plage deg overhodet? Le heller av det og tenk som så at, jaja, hehe - vi får se den dag du får barn selv

Når jeg leste dette, ble jeg minnet på Franklin P. Jones,

"Honest criticism is hard to take, particularly from a relative, a friend, an acquaintance, or a stranger".

Kansje det er det at det lett oppfattes som et 'personlig' angrep, som gjør det slik?

[Gjest Fruktfat]

SKJÆRER alle over en kam. SKJÆRER.

[Gjest Gjest]

Syns at det skulle vært et krav at de som jobber i barnehagen burde hatt barn... For som det ble sagt, man kan virkelig ikke sette seg inn i det før man selv har fått barn. Ei barnløs i barnehagen vår går etter "hundeoppdragelse-metoden".

←

Jeg synes det skulle vært et krav om at foreldre hadde tilbringet en uke "på jobb" i en barnehage jeg. Da tenker jeg det hadde blitt slutt på kritikken fra alle de som tror de er "verdensmestere".

[Eliza Doalot]

Jeg har ikke barn, jeg er ikke utdannet innenfor barn/oppvekst. Jeg har faktisk ikke noe erfaring med barn overhodet, annet enn det jeg "får inn" gjennom familie, venner osv.

Det betyr selvfølgelig at jeg ikke har noen forutsetninger til å si hvordan det er å ha barn, ei heller hvordan jeg faktisk kommer til å takle det å få barn og det å opdra barn.

Men betyr det at jeg ikke har lov til å ha noen meninger om hvordan jeg ØNSKER å opdra barna mine?

Kan jeg ikke ha noen meninger om hva jeg ønsker at mine barn skal lære, og om hvordan jeg tror de best kan lære det?

Kan jeg ikke ha meninger om rett og galt, både når det glelder barnas opførsel og foreldrenes opdragelse. rett og slett basert på min generelle, sosiale kompetanse?

Det kan godt hende at mine meninger om opdragelse er riv ruskende gale. Det vil tiden vise. Inntil da forbeholder jeg meg å få ha illusjonene mine i fred.

[MunichMachine]

Jeg er ufrivillig barnløs (les: Einstein), men har hatt gleden å "være til" for en rekke barn. Det har gitt meg mange gode minner og egne meninger for hvordan jeg ville gått fram selv på mange områder. Men overfor barneforeldre og mennesker med årelang erfaring, holder selv ikke mine erfaringer som basis for dypere innlegg i opphetede debatter.

Det er helt klart at finnes "besserwissere" på begge sider. Men det finnes jo overalt ellers også, så hvorfor denne "stigmatiseringen" og generalisering. Det er greit med et sukk, eller oppgitthet over noen, men å dra en gruppe ut for å få utløp er vel litt drøyt mener nå jeg da.

Nei, for mitt vedkommende gir jeg ikke meg selv den "luksusen", jeg har for mye respekt for barneforeldre som som regel forsøker etter beste evne. Man kan rett og slett ikke forlange mer. Og det er mer annet å ta tak i "der ute"

Jeg ønsker alle barneforeldre i denne tråden en fortsatt god dag

[Gjest jessi]

jeg var en av disse "barnløse" i mange år. Nå har jeg fått 2 deilige gutter, og livet er ikke det samme som den engang var....

Da jeg var barnløs tenkte jeg ofte: når jeg blir mamma, skal jeg IKKE gjøre sånn og sånn med mine barn!! Jeg hadde klare meninger om barneoppdragelse, og følte mange ganger at jeg hadde like god peiling som de som hadde barn. Desverre har jeg måtte svelge noen kameler etter at jeg selv ble mor, det er jaggu meg ikke så enkelt å oppdra barn som man tror d kan bli!!

Jeg hadde som sakt mange teorier om det, NÅ har jeg nesten ingen

Ingen vet hvilken liten personlighet man får i hus når barna kommer, og det som funker på andre barn, funker kansje ikke på ditt??

Men å ha noen ideer om barneoppdragelse, det er jeg for. For min egen del kan jeg bare innrømme at jeg hadde veldig lite peiling på hva det å få barn innebar på godt og vont. Jeg er ingen verdensmester, og har ingen planer om å bli det heller.

Men det aner meg at jeg har litt mere peiling nå, enn da jeg var barnløs, selv om jeg ikke helt liker å innrømme det . Uansett, vi har alle startet barnløs, og gjort oss opp meninger om dette med barn, og foreldre som barn får man i alle varianter og kategorier. Takk for meg

[Gjest Gjest]

Syns at det skulle vært et krav at de som jobber i barnehagen burde hatt barn... For som det ble sagt, man kan virkelig ikke sette seg inn i det før man selv har fått barn. Ei barnløs i barnehagen vår går etter "hundeoppdragelse-metoden".

:O Jeg håper du klager. Man skal ikke finne seg i sånn når man betaler i dyre dommer for en tjeneste.

Ellers så er jeg enig i at man burde ha egne barn for å kunne jobbe i barnehage. Man kan være så mye "pedagog"(Ikke det at barnehagene har overflod av det akkurat. mange plasser tror jeg de drar inn det første og beste rasket fra gata) man vil, men det er IKKE det samme som å ha egne barn. Derfor har jeg og lært å ta de fleste tilbakemeldingene fra barnehagen med en stooor klype salt.