Konfrontere «venninne» eller ikke?

[AnonymBruker]

On 6/24/2021 at 6:17 PM, AnonymBruker said:

Kunne glatt å latt det gå, men hun er en barndomsvenninne som jeg har kjent i over 35 år.. Er liksom ikke bare bare å legge bort et så langt vennskap med mange minner. 
 

Føler jeg skulle ønsket å få vite hva som er grunnen.. 

Anonymkode: 56e6b...f93

Av erfaring, ikke spør. Jeg spurte ei venninne i 2012 og det påvirker meg/felles venner fortsatt.

Anonymkode: 3a563...ebc

[AnonymBruker]

Ut fra det du skriver kunne jeg vært venninnen din om historien stemte, noe den ikke gjør. Problematikken er derimot helt lik.

Jeg er konfliktsky og en people-pleaser som dessverre er alt for dårlig til å stå opp for meg selv og si nei. Har nå rotet meg bort i et menneske som virkelig bare tapper meg for energi, og som jeg synes er fryktelig slitsom å være med. Vedkommende har aldri gjort noe galt, og er veldig hyggelig, dermed kan jeg i hvertfall ikke forklare noe om hvorfor jeg aldri kan bli med på ting og hvorfor jeg stadig bort avlyser, samt aldri tar initiativ. Det er rett og slett fordi personligheten til vedkommende på ingen måte appellerer til meg. Det er ingens feil, og det ville vært ekstremt sårende for hen å høre det. Ikke minst råttent av meg å fortelle hen det. Da er det faktisk bedre å være avvisende på en «fin» måte. 
 

Selv føler jeg meg «kvalt» rundt vedkommende, men dessverre har hen en helt annen oppfatning av situasjonen. Jeg regnes som en bestevenn og jeg på min side kan ikke fatte og begripe hvordan hen opplever vår relasjon på den måten. Hen har få andre venner og svært lite nettverk, så mulig det er grunnen.

Anonymkode: 4ce5b...453

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ut fra det du skriver kunne jeg vært venninnen din om historien stemte, noe den ikke gjør. Problematikken er derimot helt lik.

Jeg er konfliktsky og en people-pleaser som dessverre er alt for dårlig til å stå opp for meg selv og si nei. Har nå rotet meg bort i et menneske som virkelig bare tapper meg for energi, og som jeg synes er fryktelig slitsom å være med. Vedkommende har aldri gjort noe galt, og er veldig hyggelig, dermed kan jeg i hvertfall ikke forklare noe om hvorfor jeg aldri kan bli med på ting og hvorfor jeg stadig bort avlyser, samt aldri tar initiativ. Det er rett og slett fordi personligheten til vedkommende på ingen måte appellerer til meg. Det er ingens feil, og det ville vært ekstremt sårende for hen å høre det. Ikke minst råttent av meg å fortelle hen det. Da er det faktisk bedre å være avvisende på en «fin» måte. 
 

Selv føler jeg meg «kvalt» rundt vedkommende, men dessverre har hen en helt annen oppfatning av situasjonen. Jeg regnes som en bestevenn og jeg på min side kan ikke fatte og begripe hvordan hen opplever vår relasjon på den måten. Hen har få andre venner og svært lite nettverk, så mulig det er grunnen.

Anonymkode: 4ce5b...453

herlighet det er visst flere av oss😔sliter med lignende. men vedkommende er til tider spydig og nedlatende i tillegg. har konfrontert flere ganger, men ingen nytte. bruker også din strategi..😔

Anonymkode: a3919...b5b

[AnonymBruker]

Ikke konfronter. Det vil bare gjøre alt verre og føre til større avstand. Godta at dere ikke er like close lenger. Kanskje går dere mot å være mer bekjente. Dere mistet kontakten en gang. Det var nok en grunn til det. Dere har fortsatt alle minnene sammen selv om dere kanskje har vokst fra hverandre. 

Tenker at du nå får la det være opp til henne å ta kontakt. Så får du være glad for det du evt får. Og legg fokuset ditt på å finne nye venner. I feks barselbmgrupper eller mødre til vennene til barna dine. Jeg fant noen av mine beste venner gjennom barna. 

 

Anonymkode: aaf13...8b9

[Smascha]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg synes du fint kan spørre. 

Feks sånn... 

Jeg opplever at du har veldig liten tid til å treffe meg. Og det synes jeg er veldig leit, da jeg ønsker å finne på noe med deg. Vi har en lang historie sammen, som jeg håpte skulle bli lengre. Er det sånn å forstå at du egentlig ikke har så lyst til det, så respekterer jeg det. Det hadde vært fint om du kan gi meg en tilbakemelding. 

Anonymkode: 8e05f...5d8

Dette var veldig fint skrive. Eg hadde nok sendt noko slikt i din situasjon, TS. 

[Handful]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Av erfaring, ikke spør. Jeg spurte ei venninne i 2012 og det påvirker meg/felles venner fortsatt.

Anonymkode: 3a563...ebc

Hva skjedde? 😔

[Fiffig]

Uff, blei konfrontert av ei en gang da jeg prøvde å bare la relasjonen fade vekk. Jeg lot være å svare ærlig, som ville vært noe sånt som: "Jeg synes du er en slitsom person som insisterer veldig og ikke tar hint". Jeg tror ikke vedkommende ville tatt det noe godt - hun er stadig psykisk nede, og jeg tviler på at sannheta hadde løfta henne opp psykisk heller. Så da fortsetter jeg med gode unnskyldninger hver gang hun foreslår noe, men hun har naturligvis tatt hintet etter hvert når jeg aldri kan. 

Å stadig være "opptatt" er ofte en taktikk for å unngå å si en ubehagelig sannhet. En ting er å gjøre det slutt med en kjæreste, da må man være ærlig til en viss grad, men hvis sannheta er veldig sårende, er den virkelig til det beste? Altså; du risikerer å få høre far et menneske som ikke liker deg så godt hva hun synes er like likandes med deg? Vil det gjøre det mindre såra? Jeg tror ikke det. Jeg synes heller ikke man skal behandle alle relasjoner som om man kan avkreve dem svar på hvorfor eller hvorfor ikke de investerer tid i oss. Det kan til og med hende at svaret ligger i noe av oppførselen din her.