Konfrontere «venninne» eller ikke?

[AnonymBruker]

Har ei venninne jeg elsker å finne på ting med og vi har kjent hverandre siden barneskolen. Av en eller annen rar grunn føler jeg at hun avviser meg, men jeg klarer ikke å sette fingeren på hvorfor. Jeg og hun fikk tilbake kontakten for 2 år siden, og siden har jeg vært veldig glad for å få henne tilbake i livet mitt igjen da hun er så søt og snill. Men jeg har lagt merke til at det er bare jeg 90% av gangene som inviterer, ordner og fikser og hun inviterer aldri. Har invitert henne og den nye kjæresten til oss på middag men det kunne hun ikke fordi hun var bortreist. Invitere henne på gåtur for to uker siden men det kunne hun ikke fordi hun var borte. Hun sier hun har lyst å finne på noe men det skjer aldri! Hun svarer nesten aldri på snap om jeg sender, inviterer aldri og behandler meg ikke som en venn egentlig men uttad gir hun uttrykk for dette. Har bare latt det gå og tenkt at det ordner deg men jeg blir faktisk veldig såret og lei meg😢Min mor er lagt inn på sykehjem og har blitt syk, og dette vet hun. Jeg har lite familie og dette vet hun.. Hun har ikke vært støttende til meg i det hele tatt, og det såret meg. Jeg har invitert henne til dåpen men er det lurt når hun avviser meg.
 

Jeg har barn og det har ikke hun, og jeg vet at dette har vært et ønske for henne lenge. Har begynt å tro at det kan være pga dette, men det tror jeg da ikke. Jeg har god økonomi og det har ikke hun, men jeg kan ikke se for meg at dette er grunnen. Jeg må visst være er grusomt menneske som er skikkelig tilbakestående siden hun ikke ønsker å ta iniativ. 
 

Sendte henne melding idag og spurte henne om hun ville bli med å finne på noe i helgen.. Hun har sett meldingen men ikke svar. Kan jeg nå en gang for alle spørre henne om hun har noe imot meg siden hun aldri tar kontakt og mest sannsynlig ikke har tid nå heller? Føler hun fortjener å gi meg en forklaring fordi dette sårer meg veldig mye. Er i mammaperm og ønsker å finne på noe med venner, men hun tar aldri så å si kontakt og jeg blir helt fortvilt fordi hun sier hun ønsker å finne på ting osv men det blir aldri noe av. 
 

Hva tenker dere? Skal jeg bare la det gå å bli såret i stillhet, eller skal jeg konfrontere henne?

Anonymkode: 56e6b...f93

[AnonymBruker]

Glemte å fortelle at hun legger ut bilder med andre venninner, så jeg vet at hun er sosial med andre. Men med meg har hun ikke tid til. 

Anonymkode: 56e6b...f93

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 56e6b...f93

[AnonymBruker]

Virker ikke som at du er like viktig for henne, som hun er for deg. Jeg har hatt sånne venner, å de merker det knapt nok om du ikke sender melding osv, kun hvis de trenger noe eller ikke har andre ting å gjøre. 

Anonymkode: a2b1d...5b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Virker ikke som at du er like viktig for henne, som hun er for deg. Jeg har hatt sånne venner, å de merker det knapt nok om du ikke sender melding osv, kun hvis de trenger noe eller ikke har andre ting å gjøre. 

Anonymkode: a2b1d...5b7

Ja, hun er slik🥲

Men skal jeg fortsette å sende invitasjoner å bli såret gang på gang, eller burde jeg kanskje spørre henne? Hun virker ikke til å bry seg overhode..

Anonymkode: 56e6b...f93

[AnonymBruker]

Ts her 

Hun er veldig snill og grei, men føler at hun ikke er tøff nok til å si ifra til meg at hun ikke ønsker å være med meg. Hun er litt usikker på seg selv så hun hadde nok aldri turret å sagt ifra uansett. Men jeg begynner å bli veldig lei meg av å bli såret, avvist og oversett gang på gang på gang!! Skjønner ikke at hun kan behandle meg slik jeg..

Anonymkode: 56e6b...f93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, hun er slik🥲

Men skal jeg fortsette å sende invitasjoner å bli såret gang på gang, eller burde jeg kanskje spørre henne? Hun virker ikke til å bry seg overhode..

Anonymkode: 56e6b...f93

Bare slutt å invitere og by på deg selv, du blir bare såret. Om hun skulle spørre senere hvorfor du har trukket deg unna så sier du det at du ikke orker å hele tiden være den som tar initiativ når hun aldri har tid. 

Anonymkode: a2b1d...5b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bare slutt å invitere og by på deg selv, du blir bare såret. Om hun skulle spørre senere hvorfor du har trukket deg unna så sier du det at du ikke orker å hele tiden være den som tar initiativ når hun aldri har tid. 

Anonymkode: a2b1d...5b7

Men jeg ønsker å spørre henne.. Er ikke dette lurt?

Anonymkode: 56e6b...f93

[AnonymBruker]

La det gå, hun har gitt deg mange hint. Hun skylder deg ingen forklaring.

Anonymkode: 261e6...e2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

La det gå, hun har gitt deg mange hint. Hun skylder deg ingen forklaring.

Anonymkode: 261e6...e2c

Kunne glatt å latt det gå, men hun er en barndomsvenninne som jeg har kjent i over 35 år.. Er liksom ikke bare bare å legge bort et så langt vennskap med mange minner. 
 

Føler jeg skulle ønsket å få vite hva som er grunnen.. 

Anonymkode: 56e6b...f93

[SnartMammaLykke]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

La det gå, hun har gitt deg mange hint. Hun skylder deg ingen forklaring.

Anonymkode: 261e6...e2c

Uenig! 

 

[Hippogriff]

Med venner er mitt utgangspunkt å være glad for det jeg får heller enn å analysere hva jeg ikke får.

Er du sikker på at du ikke overanalyserer dette?

Det kan virke som at du ønsker å tilbringe mer tid med henne enn det hun ønsker med deg. Er det noe å la seg såre av? Sånt kan ha så mange årsaker. Folk er travle, ikke så sosiale, har begrenset tid og energi, ønsker å prioritere annerledes… Mange ulike forklaringer, der mange av dem har veldig lite med deg å gjøre egentlig.

 

 

[AnonymBruker]

Jeg ville kanskje ikke vært konfronterende hvertfall. 
Man kan selvfølgelig spørre, men jeg tror kanskje jeg ville latt det tale for seg selv hvis du føler at hun trekker seg vekk  og ikke bryr seg. 
Det virker ikke som hun bryr seg overhodet skriver du èn plass. Føler du da at det vil hjelpe om du konfronterer henne?  

jeg reagerer litt på at du skriver at din mor er syk og du har lite familie ig at dette vet hun. Det kan høres litt ut som at du føler at venninnen skal ha/føle et ansvar for deg. Kan det være at du har gitt utrykk for dette også? For det tror jeg at jeg hadde fått litt rare vibber av hvis det var meg. 
 

Jeg reagerer også litt på at du skriver at du føler hun skylder deg en forklaring. 
For det er en innstilling som også kanskje gir meg følelsen av at du har litt høye forventninger til venner og at de på en måte har et ansvar ovenfor deg. Jeg har vært borti dette selv, og det gjør gjerne slik at en trekker seg vekk. 
 

 

Anonymkode: 8b400...652

[AnonymBruker]

Hun har ikke like lyst til å være sammen med deg som det du har med henne. Det er en ærlig sak, og det er litt sosialt uintelligent å skulle konfrontere henne med det. Det er du som er treg som ikke skjønner det. 

Finn heller noen som har lyst til å være sammen med deg, det å være vennlig og interessert betyr ikke nødvendigvis at man er veldig nære, det er vanlig høflighet. 

Anonymkode: 21f14...8aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hun har ikke like lyst til å være sammen med deg som det du har med henne. Det er en ærlig sak, og det er litt sosialt uintelligent å skulle konfrontere henne med det. Det er du som er treg som ikke skjønner det. 

Finn heller noen som har lyst til å være sammen med deg, det å være vennlig og interessert betyr ikke nødvendigvis at man er veldig nære, det er vanlig høflighet. 

Anonymkode: 21f14...8aa

Ja, det er nok sant. 
 

Men vondt gjør det. 

Anonymkode: 56e6b...f93

[AnonymBruker]

Men hvorfor skriver hun at hun ønsker å finne på ting sammens om hun ikke mener det?

Anonymkode: 56e6b...f93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ts her 

Hun er veldig snill og grei, men føler at hun ikke er tøff nok til å si ifra til meg at hun ikke ønsker å være med meg. Hun er litt usikker på seg selv så hun hadde nok aldri turret å sagt ifra uansett. Men jeg begynner å bli veldig lei meg av å bli såret, avvist og oversett gang på gang på gang!! Skjønner ikke at hun kan behandle meg slik jeg..

Anonymkode: 56e6b...f93

Det er ikke sikkert hun aktivt ikke ønsker det, men:

Som du sier har hun mange venner.

Hun sliter med ufrivillig barnløshet (?), og er kanskje i tillegg ikke så knyttet til deg som visa versa.

Sier hun «vi må finne på noe» uten at det er respons på invitasjon fra deg? Ment som høflig avvisning eller konversasjon?

Ja, det er kjipt - men hun har jo ikke et ansvar for deg. 

Anonymkode: 1e0a2...fd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kunne glatt å latt det gå, men hun er en barndomsvenninne som jeg har kjent i over 35 år.. Er liksom ikke bare bare å legge bort et så langt vennskap med mange minner. 
 

Føler jeg skulle ønsket å få vite hva som er grunnen.. 

Anonymkode: 56e6b...f93

Ja, spør henne gjerne, så får du fred i sjelen. Men da må du også være klar til å ta i mot et svar som du egentlig ikke ønsker å få . 

Anonymkode: 72364...1db

[AnonymBruker]

Ts her. Da fikk jeg melding og hun har uke tid i helgen og hun brukte 4 timer på å svare. 
 

Jeg bør vel ta hintet..  

Anonymkode: 56e6b...f93

[AnonymBruker]

Jeg synes du fint kan spørre. 

Feks sånn... 

Jeg opplever at du har veldig liten tid til å treffe meg. Og det synes jeg er veldig leit, da jeg ønsker å finne på noe med deg. Vi har en lang historie sammen, som jeg håpte skulle bli lengre. Er det sånn å forstå at du egentlig ikke har så lyst til det, så respekterer jeg det. Det hadde vært fint om du kan gi meg en tilbakemelding. 

Anonymkode: 8e05f...5d8