Tenåring som "hater" meg.

[AnonymBruker]

Nei men altså. Min 9 åring må ta mer ansvar for seg selv enn din tenåring. Han kommer sjeldent for sent, men når det skjer så vet han at det er fordi han har glemt av tiden eller feilberegnet. Jeg har ansvar for opplæring og tilrettelegging (opplæring i bruk av alarmer, huske på nok strøm på mobilen osv).

Dette skjønner jeg at er veldig vanskelig for dere. Tror du at dere kan snu, sette ned foten for den dårlige oppførsel hans? Hvis ikke, så bør dere søke hjelp. Det finnes lavterskel tilbud i endel kommuner, et familiestøtte-tilbud som kan gi veiledning og støtte. 

Det høres veldig ugreit ut for dere alle. Spesielt det du sier om broren. Ta tak, så vil det kanskje være kun en fase. 

Anonymkode: 7ecf6...8a3

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (37 minutter siden):

Dere som mener at det er normalt.. Er dere opprinnelige norske? 

Normalt er det å være sint på foreldrene sine, men at de har baller til å si stygge ting er ikke normalt. 

Han virker veldig utakknemlig og bruker deg som syndebukken for alt det «vonde». 

Min tips er kommunikasjon, klare grenser og ingen belønning for dårlig oppførsel.

Jeg kan heller ikke skjønne dem som mener dette er normalt. Har en sønn selv, han har aldri oppført seg på den måten mot meg. Blitt frustrert og sint, ja - men ikke sagt stygge ting for å såre med vilje. 
 

Men som flere her nevner, å hive seg i bilen for å kjøre han etter slik oppførsel, hadde jeg aldri gjort. Det blir som å belønne han, og jeg tror han føler at han har en slags «makt» over deg/dere, siden dere tydeligvis ikke setter grenser. Å være voldelig mot lillebroren sin, er ikke greit å det hele tatt.

Anonymkode: 08d5a...d57

[AnonymBruker]

Rus? Mobbing? 

Anonymkode: a5325...13e

[AnonymBruker]

Du og far må sette klare grenser. Sammen. Nå!

Anonymkode: a5325...13e

[AnonymBruker]

Huff, nå føler jeg meg som en mislykket mor. Han mener vi er for strenge, og jeg ser jo at de andre kompisene får lov til mye. Vet ikke om de behandler sine foreldre på samme måte, men det tviler jeg på. Føler jeg er sur 90 % av dagen, og når jeg hører han komme hjem, eller opp trappen hjemme så får jeg vondt i magen. Fordi jeg gruer meg sånn til all kranglingen.

 

Hvilke konsekvenser bør det få da, om det å ta fra han mobil osv ikke hjelper i lengden?

Anonymkode: 177f6...190

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Huff, nå føler jeg meg som en mislykket mor. Han mener vi er for strenge, og jeg ser jo at de andre kompisene får lov til mye. Vet ikke om de behandler sine foreldre på samme måte, men det tviler jeg på. Føler jeg er sur 90 % av dagen, og når jeg hører han komme hjem, eller opp trappen hjemme så får jeg vondt i magen. Fordi jeg gruer meg sånn til all kranglingen.

 

Hvilke konsekvenser bør det få da, om det å ta fra han mobil osv ikke hjelper i lengden?

Anonymkode: 177f6...190

Ts.

Anonymkode: 177f6...190

[AnonymBruker]

Du og mannen må bli enige om at dere ikke finner dere i dette, og enige om hvordan dere vil reagere. Så tar dere et familiemøte, og presenterer dette for gutten. Dårlig oppførsel mot broren bør det bli nulltoleranse for. Men hvordan var han før? Mistenker dere rus eller mobbing?

Anonymkode: a5325...13e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Huff, nå føler jeg meg som en mislykket mor. Han mener vi er for strenge, og jeg ser jo at de andre kompisene får lov til mye. Vet ikke om de behandler sine foreldre på samme måte, men det tviler jeg på. Føler jeg er sur 90 % av dagen, og når jeg hører han komme hjem, eller opp trappen hjemme så får jeg vondt i magen. Fordi jeg gruer meg sånn til all kranglingen.

 

Hvilke konsekvenser bør det få da, om det å ta fra han mobil osv ikke hjelper i lengden?

Anonymkode: 177f6...190

Jeg synes ikke du skal føle deg mislykket, selv om jeg forstår at det blir sånn. Jeg har ikke tenåringer ennå, og er det noe jeg har lært, så er det at det er enkelt å si noe klokt og belærende om andres situasjon, når man ikke står i den selv. 

Jeg heier fremdeles på å sjekke om det er et støttetilbud i kommunen, og så har jeg sansen for å tankene og følelsene tilnærmingen til Hedvig Montgomery gjennom bøker og podcast. Hun ufarliggjør og narurliggjør så mangt, og gir meg en trygghet som mor, som igjen gir handlekraft. 

Masse lykke til! Vi alle havner i de dype daler av og til, jeg er helt sikker på at min mor følte seg håpløs som mamma i lange perioder i min oppvekst også pga mye krangling - i dag er jeg sånn helt vanlig oppegående, og vi har et veldig godt forhold. 

Anonymkode: 7ecf6...8a3

[AnonymBruker]

Ts her.

Han har alltid vært dårlig på å passe tiden, men aldri vært uhøflig eller stygg i munnen mot oss før. Heller ikke mot broren.

Han har mange venner, men de er en "sunn" gjeng som ikke har startet med festing enda, så rus eller mobbing tror vi ikke det er.

Det startet med at han synes vi har for mange regler her hjemme. Han vil helst spise hva han vil og når han vil (om kl er 23:30 på kvelden på en hverdag,  så synes han det er helt greit å snu opp ned på kjøkkenet for å lage seg et herremåltid). Det samme gjelder leggetid osv. Han vil sitte oppe med telefonen om natta for det gjør "alle de andre". Han vil ikke være med oss på turer og blir sur om han må være med på ting. Da vi laget regler for dette, da startet trassen fra hans side. Da med å kalle oss urettferdig og slem og mye verre ord.

Anonymkode: 177f6...190

[AnonymBruker]

Hva slags konsekvenser får han da?

Anonymkode: a5325...13e

[AnonymBruker]

Som sagt, så har konsekvensene til nå vært å ta mobil og playstation fra han. Det har ikke hjulpet noe særlig, ikke i lengden.

 

Ts

Anonymkode: 177f6...190

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Som sagt, så har konsekvensene til nå vært å ta mobil og playstation fra han. Det har ikke hjulpet noe særlig, ikke i lengden.

 

Ts

Anonymkode: 177f6...190

Han kommer ikke tidsnok ut av rommet og til middag osv. Han vil spise, gjøre lekser og dusje når det passer han. Null respekt for klokkeslett og rutiner. 

Når vi er ferdig å rydde kjøkken, så er det lite morsomt at han kommer for å lage seg noe eget. 

Ts

Anonymkode: 177f6...190

[AnonymBruker]

Hvor gammel er han da?

Anonymkode: a5325...13e

[AnonymBruker]

Vi har en 2.klassing (7 åring) som tar både buss til og fra skolen hver dag, han klarer å følge tiden selv , og har aldri opplevd at han ikke har rukket bussen!

Så hvis din er ungdom så må jeg si det er bekymringsverdig at han hverken kan klokken eller klarer å rekke en buss 🥶

Anonymkode: bbc16...93e

[tom1986]

Han høres ut som en bortskjemt drittunge. Du/dere har vel ikke satt tydelige grenser i oppveksten.

[Tatja]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar.

Dere har helt rett, ser bjørnetjenesten jeg bidrar med her. Men han er/har ikke vært sånn hele tiden. Det startet med puberteten for ca 1 år siden. 

Faren er mye strengere og tar fra han mobil og playstation når han går for langt. Det fører til at han ikke vil snakke eller se på oss i lang tid. Og han mener vi behandler han som en unge, mens alle de andre kompisene får spille og spise så mye og så lenge de vil.

Før var han en rolig og høflig kar, nå har han sinneanfall 3-4 ganger om dagen og det går mest ut over meg og broren. Han ber om unnskyldning (vet ikke om han mener det). Men det at han skammer seg over meg, det mener han virkelig. Han vil ikke sees sammen med oss lengre. 

 

Har prøvd å forklare han at om han behandler oss bra, så vil vi behandle han på samme måte. Gjensidig respekt rett og slett. Men alt dette er glemt etter 1 minutt. Han har kommet så mye for sent, at lærerne har ringt oss flere ganger. Derfor har jeg hjulpet han med å rekke ting. Han klarer ikke pakke eller planlegge ting selv. Skikkelig slitsomt. 

Anonymkode: 177f6...190

ADHD? Mitt barn med den diagnosen, er jo prikk lik! 

[AnonymBruker]

Han vil leve som en voksen altså. Han kan jo få frihet under ansvar.

F.eks at han må spise middag med dere,men kan lage seg kvelds selv på kjøkkenet, da spise senest 21. Lager han mat, må han rydde opp etter seg. Ellers må han spise brødskiver. 

Han kan velge sengetid selv, men han må komme seg opp på morgenen selv til avtalt tidspunkt. Kommer han seg ikke opp, er han ikke moden for å styre sengetid. Han kan slappe av med telefon på kvelden, men alle skjermer skal være av til fast tidspunkt. Senere på sommerferie enn skoleåret.

Bli med ham å utforske hva han nå er klar for. Lær ham at det er en toveis gate: frihet OG ansvar. Tips ham at å pakke gjør man kvelden før.

Og så må du beholde noen faste ting, hvor det ikke spiller noen rolle hva andre gjør.

Og til sist: å ikke legge rammer jevnlig, bare innimellom glefse til å beslaglegge telefon og playstation er ikke særlig pedagogisk.  Det må være siste utvei, ikke første. Fordi det skader relasjonen litt.

 

Anonymkode: a0e03...ba2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar.

Dere har helt rett, ser bjørnetjenesten jeg bidrar med her. Men han er/har ikke vært sånn hele tiden. Det startet med puberteten for ca 1 år siden. 

Faren er mye strengere og tar fra han mobil og playstation når han går for langt. Det fører til at han ikke vil snakke eller se på oss i lang tid. Og han mener vi behandler han som en unge, mens alle de andre kompisene får spille og spise så mye og så lenge de vil.

Før var han en rolig og høflig kar, nå har han sinneanfall 3-4 ganger om dagen og det går mest ut over meg og broren. Han ber om unnskyldning (vet ikke om han mener det). Men det at han skammer seg over meg, det mener han virkelig. Han vil ikke sees sammen med oss lengre. 

 

Har prøvd å forklare han at om han behandler oss bra, så vil vi behandle han på samme måte. Gjensidig respekt rett og slett. Men alt dette er glemt etter 1 minutt. Han har kommet så mye for sent, at lærerne har ringt oss flere ganger. Derfor har jeg hjulpet han med å rekke ting. Han klarer ikke pakke eller planlegge ting selv. Skikkelig slitsomt. 

Anonymkode: 177f6...190

Hvordan tror du han lærer det? 

Jeg har vært mye sint på mine foreldre da jeg var tenåring, men ikke en eneste gang har jeg skreket noe stygt til dem. Da hadde det blitt månelyst. 

Jeg mener at man skal ha forståelse for at tenårene kan være vanskelig, å se gjennom fingrene på noen utbrudd og forstå at ikke alt er så enkelt. Men jeg hadde uten unntak aldri på noen måte akseptert at ungene kalte meg opp eller behandlet meg på denne måten. Jeg viser mine barn respekt og jeg forventer det samme tilbake! 

Og hvis han ikke vil bli behandlet som et barn så er det på tide at han slutter å oppfører seg som et! Han er 15 år! 

La han prøve og feile på ting som ikke har store konsekvenser. 

 

Anonymkode: f7f5b...51e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Vi har en 2.klassing (7 åring) som tar både buss til og fra skolen hver dag, han klarer å følge tiden selv , og har aldri opplevd at han ikke har rukket bussen!

Så hvis din er ungdom så må jeg si det er bekymringsverdig at han hverken kan klokken eller klarer å rekke en buss 🥶

Anonymkode: bbc16...93e

 Mitt barn tar også buss til og fra skolen, gjort det fra han var 7 år. Aldri vært forsinket. Vi må være superforeldre du og jeg.. 

Ærlig talt, sånne kommentarer er meningsløse. Det eneste du gjorde nå var å føle deg litt bedre på andres bekostning. 

 

Anonymkode: f7f5b...51e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

 Mitt barn tar også buss til og fra skolen, gjort det fra han var 7 år. Aldri vært forsinket. Vi må være superforeldre du og jeg.. 

Ærlig talt, sånne kommentarer er meningsløse. Det eneste du gjorde nå var å føle deg litt bedre på andres bekostning. 

 

 

Anonymkode: f7f5b...51e

Tenker at TS trenger å lese at det er fullt mulig at barn har ansvar for klokken og bussen selv om de er små… 

blir ikke lett når barna blir «belønnet» med  å bli kjørt fordi de ikke rekker bussen 

Anonymkode: bbc16...93e